Hvem har sannheten?
«La meg få vandre i din sannhet; lær meg Gud, for du er min frelser.» — Sal. 25: 5.
1. Hva står ordet «sannhet» for, og hvorfor kan det sies at Jehova er sannhetens grunnvoll?
ORDET «sannhet» er blitt definert som det som er i samsvar med kjensgjerningene, med virkeligheten. Det står for det som er rett og riktig og ekte. Kilden til sannheten eller sannhetens grunnvoll er universets allmektige Skaper, Jehova Gud. Han kjenner sannheten om enhver side av sitt skaperverk. Han vet hva som er rett, og hva som er galt, hva som er godt, og hva som er ondt. Han kjenner sannheten om det som har hendt, og årsaken til det, og han kjenner også betydningen av verdensforholdene i vår tid. Han kjenner dessuten sannheten om framtiden, ettersom han allerede har bestemt hva den skal bringe. — Jes. 14: 24.
2. Hvordan beskriver Bibelen Jehovas sannferdighet?
2 Det er derfor salmisten omtaler Skaperen som «Jehova, sannhetens Gud». (Sal. 31: 6, NW) Når Gud taler, er det han sier, alltid pålitelig: «Ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Den veiledning han gir angående menneskenes oppførsel, er alltid rett: «Alle dine bud er sannhet.» (Sal. 119: 151) Når han lover noe, kan vi stole på det: «Av alt det gode [Jehova] hadde sagt . . . var det ingen ting som slo feil. Alt ble oppfylt.» (Jos. 21: 45) Bibelen sier derfor om Gud: «Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.» — Åp. 15: 3.
Å VANDRE I SANNHETEN
3, 4. a) Hvordan kan vi vandre i sannheten? b) Hvorfor ønsker Jehova at menneskene skal vandre i sannheten?
3 Det er logisk at sannhetens Gud ønsker at menneskene, som han har skapt, skal vandre i sannheten. Hvordan kan vi så gjøre det? Ved å ta til oss nøyaktig kunnskap om hvem Gud er, og hva hans hensikter er, og så lære hva han ønsker at vi skal gjøre, og deretter handle i samsvar med det. (Joh. 17: 3, NW; 1. Joh. 2: 3, 4) Dette betyr i virkeligheten at sannheten blir en levemåte. Bibelen kaller den derfor «veien». — Apg. 9: 2.
4 En av grunnene til at Gud ønsker at menneskene skal vandre i sannheten, er at det bringer ære og glede til ham som Skaperen når de gjenspeiler hans gode egenskaper. (Jevnfør 1. Mosebok 1: 26, 27; Ordspråkene 23: 24, 25.) Ettersom Gud har skapt menneskene, vet han dessuten hva som er best for dem. De som følger hans veiledning, kan derfor oppnå de største velsignelser, ja, evige velsignelser, og dessuten være til evig gagn for andre. (Jes. 48: 17) Det er også slik at de som vandrer i sannheten, kan få det privilegium å bli knyttet til det folk Gud bruker for å opplyse sannhetssøkende mennesker om sine hensikter, for som Bibelen sier, «gjør [Jehova] ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene». — Am. 3: 7.
5. Hvilken annen viktig grunn har vi til å vandre i sannheten?
5 Det er også en annen viktig grunn til å vandre i sannheten. Den som gjør det, viser seg å være en som støtter Jehovas universelle herredømme som det rettmessige overherredømme. Det var rettmessigheten ved dette overherredømmet som ble dratt i tvil av den åndeskapningen som ble en opprører, nemlig Satan Djevelen. (1. Mos. 3: 1—4; Åp. 12: 9) Denne åndeskapningen påsto også at Gud ikke kunne skape noen som ville bevare sin trofasthet overfor ham og hans sannheter. (Job 1: 6—12) Den som står fast for sannheten uansett hvilket press han blir utsatt for, viser derfor at det finnes ulastelige mennesker som ikke vil gå på akkord med det som er rett. (Ordsp. 27: 11, EN) Den som ikke vandrer i sannheten, følger imidlertid ikke bare en gal handlemåte. Enten han er klar over det eller ikke, gjør han felles sak med Satan, «løgnens far», «denne verdens gud», som «har blindet de vantros sinn». — Joh. 8: 44; 2. Kor. 4: 4.
6. Hvordan vil sannheten bli grunnfestet over hele jorden? Les Ordspråkene 12: 19.
6 Sannhetens Gud har imidlertid satt en grense for hvor lenge han vil tillate usannhet og dens onde frukter. (Ordsp. 12: 19; Fork. 3: 1) Når tiden er utløpt, har Gud til hensikt å fjerne denne sataniske ordning sammen med dem som støtter den og foretrekker den. (Dan. 2: 44; Åp. 19: 17—21) «Enhver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli revet opp med rot,» forutsa Jesus. (Matt. 15: 13) Dette vil bane veien for Guds nye ordning, ’hvor rettferdighet skal bo’. (2. Pet. 3: 13) Det betyr et jordisk samfunn basert på sannhet, en jord hvor det bare bor sannhetselskende mennesker.
7. Hvilken holdning bør vi innta hvis vi elsker sannheten?
7 Hvis vi elsker det som er rett, og ønsker å leve i Guds nye ordning, må vi derfor vandre i sannheten. Vi bør innta den samme holdning som salmisten, som ba: «[Jehova], vis meg dine veier, og lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet; lær meg, Gud.» (Sal. 25: 4, 5) Vi bør også gi akt på profeten Samuels veiledning til det gamle Israel: «Følg ikke gagnløse guder som verken kan hjelpe eller frelse, . . . Ha bare age for [Jehova] og tjen ham trofast og helhjertet.» — 1. Sam. 12: 21, 24.
FORBILDER FOR OSS SOM LEVER NÅ
8, 9. a) Hvordan høstet Israel gagn av å vandre i sannheten, i motsetning til de omkringboende folkeslagene? b) Hva skjedde med Israels folk når de unnlot å fortsette å vandre i sannheten?
8 Vi har mange eksempler på hvordan Gud handlet med mennesker i fortiden. Av disse kan vi lære hvordan Gud handler med dem som vandrer i sannheten, og med dem som ikke gjør det. (1. Kor. 10: 11; Rom. 15: 4) Et slikt forbilde eller eksempel har vi i det gamle Israel. Israelittene var begunstiget fordi de hadde fått Guds lover. Så lenge de vandret i hans sannheter, ble de rikelig velsignet. De falt for eksempel ikke som offer for fiendenasjoner. (5. Mos. 28: 7) Jorden ga rike avlinger, og deres hjorder vokste. (5. Mos. 11: 8—15) Deres samfunn var så velordnet og så høyt utviklet at det ikke var behov for fengsler. (2. Mos. 22: 1—15) Epidemiske sykdommer som de ugudelige nasjonene ble hjemsøkt av, rammet ikke dem. (5. Mos. 7: 15) Og Jehova lovte dem at hvis de fortsatte å vandre i sannheten, skulle de være ’velsignet framfor alle andre folk’. (5. Mos. 7: 14) Legg på den annen side merke til hvilken nedverdigende tilstand de omkringboende kanaaneiske folkeslagene befant seg i, slik Henry H. Halley viser i sin bibelhåndbok:
«Kanaaneerne tilba ved å gjøre seg skyldige i umoral under religiøse seremonier i nærvær av sine guder, og der etter myrdet de sine førstefødte barn og frambar dem som et offer til disse gudene.
Det ser ut til at Kanaans land i stor utstrekning var blitt et slags Sodoma og Gomorra som omfattet hele nasjonen . . . Hadde en sivilisasjon som bar preg av slike motbydelige ting og en slik brutalitet, lenger noen rett til å eksistere? . . .
Arkeologer som graver i ruinene av de kanaaneiske byer, forundrer seg over at Gud ikke ødela dem tidligere enn han gjorde.» — Bible Handbook (1955, side 157).
9 Israel fortsatte imidlertid ikke å vandre i sannheten. Resultatet ble at Gud ikke lenger støttet nasjonen. Det er grunnen til at Jesus sa til israelittene en gang da han var i templet: «Så hør: Huset deres blir forlatt!» (Matt. 23: 38) Han sa også: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 43) De skulle ikke lenger være Guds begunstigede folk, hans vitner.
10. Hvordan ble en ny åndelig nasjon til i det første første århundre?
10 I det første århundre av vår tidsregning frambrakte Gud en ny nasjon, en åndelig nasjon. Det var den kristne menighet, en organisasjon som besto av mennesker av mange forskjellige nasjonaliteter. (Apg. 10: 34, 35; 13: 46) Guds utnevnte talsmann, Jesus, la grunnlaget for denne nasjonen. Han sa: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Joh. 14: 6) Ved det han forkynte, og ved det han utrettet, viste han at han virkelig hadde sannheten, og at Gud støttet ham. (Matt. 3: 16, 17; 15: 30, 31; Apg. 2: 22) De kristne i det første århundre beviste det samme. De viste tydelig at de var Guds kristne vitner. (Apg. 1: 8; 2: 1—4, 43) Angående de sannheter som nå ble gjort kjent gjennom disse kristne, sa apostelen Paulus: «Dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd.» Som en kontrast til det sa han: «Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til.» (1. Kor. 2: 8, 10) Det hadde gått nettopp slik som Jesus hadde sagt: «Du [Gud] har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige.» — Matt. 11: 25.
11, 12. a) Hvordan forutsa Bibelen at det ville finne sted en gjenopprettelse av den sanne tilbedelse i vår tid? b) Hva var hensikten med denne gjenopprettelsen?
11 Ved slutten av det første århundre hadde Gud utrettet noe annet. Han hadde fullført den inspirerte, skriftlige beretning som senere skulle bli brukt som grunnlag for å avgjøre hva som var sannheten. (2. Tim. 3: 16, 17, NTM) I de fullførte Skriftene var det mange profetier, historie skrevet på forhånd. (2. Pet. 1: 21) Disse profetiene viste at etter apostlenes død skulle det komme en tid da mange ville falle fra sannheten. (Apg. 20: 29) De viste også at senere, i «de siste dager», like før enden på denne ordning, ville det finne sted en gjenopprettelse av den sanne tilbedelse. (Jes. 2: 1—4; Mika 3: 12 til 4: 5) Jesus viste at menneskene skulle bli samlet i to grupper: De som gjør godt mot Kristi brødre, som vandrer i sannheten, og de som ikke følger en slik handlemåte. De førstnevnte skulle bli belønnet med «evig liv», mens de andre skulle gå bort til «evig avskjærelse» (NW). — Matt. 25: 31—46; 2. Joh. 4; 3. Joh. 3, 4, EN.
12 Innsamlingen av medlemmene av den kristne menighet og reorganiseringen av menigheten i nyere tid skulle tjene flere hensikter. Hele menigheten ville blant annet få den samme veiledning fra Gud: «Han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier,» sier profetien i Jesaja 2: 3. (Se også Mika 4: 2.) Ved å vandre i sannheten ville disse tjenerne for Gud vise at de anerkjente hans universelle herredømme som det rettmessige herredømme, og bringe ære til Gud og behage ham, samtidig som de selv ville få del i mange velsignelser. (Ordsp. 12: 22) Gud ville på sin side bruke dem som sine vitner i vår tid og gjøre dem skikket til å bringe ut hans budskap til vår generasjon.
13. Har Jehova på noe tidspunkt brukt mer enn én organisasjon på jorden?
13 Ville Gud benytte mer enn én organisasjon for å utbre sine sannheter nå i de «siste dager»? For å besvare dette spørsmålet kan vi spørre: Har Gud noen gang brukt mer enn én organisasjon i en domsperiode? Hvordan var det på Noahs tid? Fantes det da noen båter med folk i som ble beskyttet av Gud og bevart gjennom vannflommen, eller var det bare Noahs ark som ble bevart? Det var bare arken og de som var i den, som ble beskyttet. (1. Pet. 3: 20) Fantes det to kristne organisasjoner i det første århundre? Nei, Gud handlet bare med én. Det forholder seg på lignende måte i vår tid. Også i vår tid finnes det bare «én Herre, én tro, én dåp». (Ef. 4: 5) At det bare kunne være én menighet, som skulle være forent, framgår klart og tydelig av Paulus’ ord: «Dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere.» — 1. Kor. 1: 10.
«FRUKTENE»
14. Hvordan kan en person avgjøre hvem som har sannheten i vår tid?
14 Hvordan kan vi avgjøre hvem som har sannheten i vår tid, og som således er skikket til å bli benyttet av Gud som hans vitner på jorden? Jesus framholdt et grunnleggende prinsipp som vil være til hjelp for oss i så måte, da han sa: «På fruktene skal dere kjenne dem. . . . Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.» (Matt. 7: 16, 17) Ja, det ville være nødvendig med ’frukter’, med beviser for at de som hevdet at de var Guds folk, hadde Guds mektige, hellige ånd. Og hva slags frukter ville denne Guds kraft frambringe hos Guds tjenere? Guds Ord svarer: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.» — Gal. 5: 22, 23.
15. På hvilken måte er kjærligheten til Gud knyttet til hans navn?
15 Legg spesielt merke til den «frukt» som er nevnt først, nemlig kjærlighet. Én måte Guds sanne tjenere må legge denne egenskapen for dagen på, omtalte Jesus da han sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» (Matt. 22: 37) Kjærligheten til Gud kommer til uttrykk; på en rekke forskjellige måter, blant annet ved kjærlighet til Guds navn. (Hebr. 6: 10; Sal. 69: 37; 119: 132) Ja, de kristne, som blir tatt ut fra denne verden, må være ’et folk som ærer hans navn’. (Apg. 15: 14—18) Hvem er det på jorden i dag som opphøyer Guds navn (Jehova), og som gjør det kjent på jorden? — Jes. 43: 10—12.
16. Hvordan kommer kjærligheten til Gud til uttrykk i forbindelse med Rikets interesser?
16 Å elske Gud vil også bety å tro på og snakke om hans kommende regjering over hele jorden, hans himmelske rike. Jesus lærte oss å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matt. 6: 9, 10) Hvem på jorden i dag har gjort Guds rike til den sentrale lære i sin undervisning og forkynnelse, slik som Jesus gjorde? Hvem er det som besøker folk i deres hjem for å fortelle dem hva Guds rike vil utrette på jorden? Hvem utfører det oppdrag Jesus omtalte da han kom med denne profetien: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme»? — Matt. 24: 14.
17. På hvilken annen måte kommer kjærligheten til Gud til uttrykk?
17 Kjærligheten til Gud kommer til uttrykk på enda en måte — ved lydighet mot alle hans lover. (1. Joh. 5: 3) Når Guds lov og menneskenes lover er i strid med hverandre, gjelder denne bibelske regelen for dem som virkelig har sannheten: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Apg. 5: 29) Det er bare de som gjør det, som vil bli støttet av «Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham». (Apg. 5: 32) Når de kristne i dag adlyder Guds lover, er de for eksempel «ikke av verden». De inntar en nøytral holdning til denne verdens politiske anliggender, akkurat som Jesus og de kristne i det første århundre gjorde. (Luk. 4: 5—8; Joh. 6: 15; 15: 19; 17: 14—16) Hvem er det som i vår tid på den måten holder seg atskilt fra denne verden, fra dens politiske korrupsjon, dens voldshandlinger og dens umoral, og som er villige til endog å bli kastet i fengsel eller lide døden fordi de følger i Jesu fotspor? — 1. Pet. 2: 21; se også Hebreerne, kapittel 13.
18. Nevn noe annet som tydelig særmerker dem som virkelig har sannheten.
18 Det er også en annen side ved denne åndens frukt, ved kjærligheten. Jesus sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 35) Mange andre skriftsteder viser også at en slik kjærlighet tydelig skulle kjennetegne Guds sanne tjenere. Vi leser for eksempel:
«Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud. . . . Vi skal elske hverandre. Vi må ikke ligne Kain; han var av den onde og drepte sin bror.» — 1. Joh. 3: 10—12.
«Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett.» — 1. Joh. 4: 20, 21.
Hvilken internasjonal gruppe mennesker legger en slik kjærlighet for dagen overfor hverandre, ikke bare i ord, men også i gjerninger? Hvilken gruppe mennesker har i løpet av de siste 100 årene avholdt seg fra å delta i krig, fra å drepe sine medtroende i andre nasjoner, samtidig som de ikke har latt rasemessige, nasjonalistiske, kulturelle eller økonomiske fordommer få utgjøre noen splittende faktor seg imellom?
HVEM HAR SANNHETEN I VÅR TID?
19. Hvem har sannheten i vår tid? Begrunn svaret.
19 Hva viser kjensgjerningene med hensyn til denne viktige frukt av Guds ånd, kjærlighet? Hvem holder mål hva det å vise kjærlighet angår? Hvor finner vi en stor skare mennesker av alle slags nasjonaliteter og raser forent i Jehovas navn for å tjene ham trofast og fortelle andre om hans rike? Ja, hvor finner vi et ekte, verdensomfattende brorskap hvor alle er knyttet sammen ved kjærlighet? (Åp. 7: 9, 10; Kol. 3: 14) En religiøs publikasjon (Interpretation) sier i et kapittel med tittelen «Bibelen og vår tids trossamfunn — Jehovas vitner»:
«Med sin organisasjon og sitt vitnearbeid kommer de [Jehovas vitner] like nær det primitive kristne samfunn som noen annen gruppe.
Den måten de holder seg atskilt fra verden på, den nidkjærhet de legger for dagen i sitt vitnearbeid, og den standhaftighet de viser under angrep fra verden, er av det slag som er å finne blant dem som er overbevist om at de er blant de utvalgte, og som uten forbehold har sverget Gud troskap.
Få andre grupper gjør så utstrakt bruk av Bibelen både i sine muntlige og i sine skrevne budskaper som de gjør. Få andre grupper får så mye hjelp fra det vi kaller lekfolket, ved utførelsen av sitt organisasjonsmessige arbeid som de gjør.»
20. Hva bør alle som elsker sannheten, gjøre?
20 Den som på en fordomsfri måte undersøker Guds Ord og sammenligner det med Jehovas vitners lære og de framgangsmåter de benytter, vil bli overbevist om at det virkelig er Guds ånd som leder dem, og at Gud bruker dem som sitt redskap for å kunngjøre sannheten i vår tid. Dette er en påstand som alle som elsker sannheten, blir oppfordret til å undersøke, slik at de kan finne ut om Jehovas vitner virkelig har sannheten. Når de gjør dette, bør de etterligne de menneskene i det første århundre som lyttet til apostlenes forkynnelse: «De tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.» — Apg. 17: 11.