Hvem skal bli oppreist fra de døde?
«At de døde står opp, det har også Moses gitt til kjenne.» — Luk. 20: 37.
1. a) Hvem var den lovte profet som skulle være større enn Moses? b) Hvordan forholder det seg med Moses og den større profet angående spørsmålet om oppstandelsen?
PROFETEN Moses som levde for 3500 år siden, var et forbilde på en enda større profet som skulle bli oppreist av Moses’ eget folk. Det var dette den høyeste Gud fortalte Moses. (5 Mos. 18: 17—19) For 1900 år siden eller i det første århundre av vår tidsregning ble denne lovte profet som skulle være større enn Moses, identifisert som en mann som gjorde større mirakler enn Moses gjorde, en mann som kom i den samme Guds navn som Moses gjorde, en mann av Moses’ eget folk som het Jesus Kristus. Mange mennesker som hørte ham tale, sa: «Dette er i sannhet profeten.» (Joh. 7: 40) Både i templet i Jerusalem og framfor det religiøse høye råd ble det kunngjort at han var denne profet. (Ap. gj. 3: 22—26; 7: 37, 38, 52) Når Moses derfor ga til kjenne noe så vidunderlig som en oppstandelse av de døde, det at de døde skal bli oppreist, er det rimelig at også Jesus Kristus som den profet som er lik Moses, men større enn han, ville tale mye om en oppstadelse av de døde. Ja, han talte også mye om den. Han ble i virkeligheten selv oppreist fra de døde.
2, 3. Hvorfor refset Jesus i Matteus 11: 20—24 Korasin, Betsaida og Kapernaum?
2 Ved en anledning i år 31 talte denne profeten som er større enn Moses, om folk fra gammel tid og innbyggerne av gamle byer og sa noe angående deres framtid. Han talte om byene Tyrus, Sidon og Sodoma. Angående dette leser vi:
3 «Da begynte han å refes de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg: Ve deg, Korasin! ve deg, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg i sekk og aske. Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder. Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyd like til himmelen! like til dødsriket [gresk: hades] skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag. Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.» — Matt. 11: 20—24; Luk. 10: 11—15
4, 5. a) Mente Jesus med disse ordene at innbyggerne i de hedenske byene Tyrus og Sidon ikke vil få noen oppstandelse? b) Hva viser Esekiel 32: 21—30 angående innbyggerne i Tyrus og Sidon?
4 Nå oppstår følgende spørsmål: Skal menneskene fra disse gamle byer få en oppstandelse fra de døde? Skal vi forstå det slik at Jesus mente at det slett ikke ville gå innbyggerne i de hedenske byene Tyrus og Sidon tålelig på dommens dag fordi de var hedninger, og av den grunn overhodet ikke kommer til å få noen oppstandelse? Men sett nå at innbyggerne i Tyrus og Sidon skal bli oppreist, og at det skal gå dem tåleligere på dommens dag enn de jødiske byene Korasin og Betsaida. Ettersom de jødiske innbyggerne i Korasin og Betsaida vil ha mindre gunstige utsikter på dommens dag, betyr så dette at de ikke vil få noen anledning i det hele tatt, og at de derfor ikke kommer til å få noen oppstandelse?
5 Skal vi med andre ord forstå Jesu ord slik at hverken innbyggerne i de jødiske byene Korasin og Betsaida eller innbyggerne i de hedenske byene Tyrus og Sidon vil få noen oppstandelse? Nei! Det sies tvert imot rett ut i Esekiel 32: 21—30 at de hedenske innbyggerne i Sidon er i sheol eller hades og ikke i Gehenna. De vil derfor komme til å få en oppstandelse når døden og hades på dommens dag gir tilbake de døde som er i dem. (Åpb. 20: 11—15) Byen Tyrus var en koloni som hørte inn under Sidon. De døde innbyggerne fra denne byen er også i hades.
6. Hvorfor er det rimelig at menneskene i Tyrus og Sidon får liv igjen ved en oppstandelse?
6 Det er bare rimelig at menneskene i Tyrus og Sidon nå befinner seg i sheol eller hades, og at de skal få liv igjen ved en oppstandelse. Hvorfor? Fordi Jesus tydelig viste at de ikke hadde kommet i den tilstand i religiøs henseende at det var umulig for dem å omvende seg og nyte godt av Guds rettferdighet. De hadde ennå ikke fått høre et fullstendig vitnesbyrd om Jehova Gud og hans rike som skal bringe frelse. Hvis de hadde hatt samme anledning som byene Korasin og Betsaida, ville de «for lenge siden [ha] omvendt seg i sekk og aske». De har ikke kommet i den tilstand i religiøs henseende som beskrives i Hebreerne 6: 4—6, hvor det sies at «det er umulig at de . . . atter kan fornyes til omvendelse».
7. Hva vil innbyggerne i Tyrus og Sidon få anledning til når de får en oppstandelse?
7 Når innbyggerne i Sidon og Tyrus blir oppreist på dommens dag, vil de få anledning til å få høre et fullstendig vitnesbyrd om Guds rike ved Jesus Kristus. De vil da kunne vise oppriktig anger og omvende seg «i sekk og aske» så å si. De har imidlertid ikke noe håp om å oppnå liv i Guds himmelske rike, men de har håp om å oppnå evig liv her på jorden som overalt skal bli forvandlet til et paradis.
8. Hvor lenge eksisterte Sodoma, og hvorfor skal vi ikke trekke den slutning at hverken innbyggerne i Kapernaum eller i Sodoma vil få noen oppstandelse?
8 Hva skal vi så si om innbyggerne i fortidens Sodoma som sammen med nabobyen Gomorra ikke eksisterte lenger enn til Gud lot det regne ild og svovel ned fra himmelen og således ødela Sodoma og de nærliggende byer? Skal vi trekke den slutning at det på dommens dag overhodet ikke vil være tålelig for Sodoma, og at det derfor på dommens dag heller ikke vil være tålelig for byen Kapernaum som hadde større ansvar, og at derfor hverken innbyggerne i Kapernaum eller i Sodoma vil få noen oppstandelse? Nei! Hvorfor ikke? Fordi Jesus sidestilte Sodoma med Tyrus og Sidon.
9. a) Hvordan kan vi vite hvorvidt innbyggerne i Sodoma var i en slik tilstand at de ikke kunne omvende seg? b) Hva sier Esekiel 16: 46—61 angående Sodoma?
9 Jesus viste at i likhet med Tyrus og Sidon var Sodoma, enda så fordervet den var, ikke i en slik tilstand at den ikke kunne omvende seg. Det var derfor Jesus sa at hvis de kraftige gjerninger han gjorde i Kapernaum, var blitt gjort i Sodoma, ville den ha «blitt stående» til Jesu tid. Og i den forbindelse sa Jesus at Kapernaum, som i åndelig forstand var blitt opphøyd like til himmelen, skulle bli nedstøtt til hades og ikke til Gehenna. Himmelen står her som et uttrykk for høyde og hades eller sheol står som et uttrykk for dybde, og ved å bruke en slik kontrast mente Jesus at Kapernaum skulle få erfare den dypeste fornedrelse. Trass i at denne byen i høy grad ble begunstiget av Jesus eksisterer hverken den eller Sodoma i dag. Men hvis Sodoma hadde hatt en slik anledning som den Kapernaum hadde, ville det ha vært 10 eller flere rettferdige mennesker i den, og den ville ha fortsatt å eksistere i 1900 år til, like til Jesu tid og enda noen år. Det er derfor håp om at Sodomas døde innbyggere kan bli åndelig helbredet. (1 Mos. 18: 22—32) I Esekiel 16: 46—61 tales det håpefullt om mennesker som kan sammenlignes med innbyggerne i fortidens Sodoma.
10. Hva sa Jesus angående Sodoma og Gomorra da han sendte ut sine disipler for å forkynne, og hvorfor sa han det?
10 Da Jesus sendte ut sine disipler for at de skulle forkynne Guds rike for «de fortapte får av Israels hus», sa han til dem: «Om noen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter! Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.» (Matt. 10: 14, 15; Luk. 10: 10—12) Hvorfor skulle det det? Fordi det ikke ble avlagt et slikt vitnesbyrd om Guds rike i Sodoma og Gomorra.
11. I hvilken utstrekning ble det forkynt i Sodoma, sammenlignet med det vitnesbyrd som ble avlagt i Kapernaum?
11 Det er sant at Abrahams nevø Lot bosatte seg i Sodoma, men han hadde ikke Rikets budskap og kunne derfor ikke forkynne dette budskapet for innbyggerne der. Lots to døtre ble til og med forlovet med to menn fra Sodoma og skulle gifte seg med dem. Det er også sant at to av Jehova Guds engler besøkte Sodoma, men de oppholdt seg bare der natten over for å foreta en førstehånds inspeksjon av byen, og ikke for å forkynne om Guds rike. Det som hendte englene den kvelden, viste tydelig hvor dypt mennene i Sodoma hadde sunket. Det ble imidlertid ikke forkynt noe budskap om anger, omvendelse og evig frelse i Sodoma. Det var bare Lots framtidige svigersønner som ble advart om den kommende katastrofe. Det er tydelig at Sodoma ikke fikk høre et slikt vitnesbyrd om Riket som byen Kapernaum fikk høre på Jesu og apostlenes tid. — 1 Mos. 13: 12, 13; 19: 1—29.
Et profetisk forbilde
12, 13. a) Hva var innbyggerne i Sodoma i sin alminnelighet underlagt, men hvilken by var i en verre tilstand åndelig sett enn de var? b) Hvilke spørsmål oppstår angående Sodomas ødeleggelse i forbindelse med 2 Peter 2: 6—10?
12 Jehova Guds engler fant ikke så mange som 10 rettferdige menn i Sodoma, og for den saks skyld heller ikke 10 rettferdige kvinner. Innbyggerne i Sodoma var kana’anitter, og de var derfor underlagt den forbannelse som patriarken Noah uttalte over deres forfader Kana’an. (1 Mos. 9: 20—25; 10: 19) Men relativt sett var byen Kapernaum på Jesu tid i en verre tilstand åndelig sett og mer straffskyldig enn Sodoma. Var da ødeleggelsen av Sodomas innbyggere ved ild og svovel som falt ned fra himmelen, en evig ødeleggelse? Eller var den et forbilde på den evige ødeleggelse som blir de mennesker til del som bryter prinsipper av samme art, men i en mer daddelverdig målestokk? Hva sier 2 Peter 2: 6—10 om dette? Vi leser:
13 «[Så sant Gud] la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden, og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd — for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte — så sant vet Herren [Jehova, NW] å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, aller mest dem som går etter kjød i uren lyst og forakter herredømme.»
14. Hvordan var Lots utfrielse begrenset, og i hvilken henseende tjente Sodomas ødeleggelse som et forbilde?
14 Lot ble utfridd fra Sodomas ødeleggelse, men han er ennå ikke blitt endelig frelst til evig liv under Guds rike. For å oppnå dette må han få en oppstandelse. Legg merke til at det i 2 Peter 2: 6 sies at ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra bare var et «forbilde», noe som var til veiledning for gudfryktige kristne med hensyn til hvordan det skulle gå dem hvis de fortsatte å være trofaste mot Jehova Gud, og hvordan det med sikkerhet skulle gå dem hvis de fulgte en handlemåte i likhet med innbyggerne i Sodoma og Gomorra.
15. a) Sier Peter at innbyggerne i Sodoma og Gomorra ble ødelagt for evig? b) Hvem skal ifølge 2 Peter 2: 12, 13 bli ødelagt for evig, og hvorfor?
15 Var innbyggerne i Sodoma verre enn de øvrige kana’anittene? Nei, det var de ikke ifølge 3 Mosebok 18: 21—28. Og Peter sier ikke at innbyggerne i Sodoma og Gomorra ble ødelagt for evig. De innvigde kristne som har fart vill, og som er i den stilling at de er mer ansvarlige enn innbyggerne i Sodoma og Gomorra, ja, mer ansvarlige enn de vantro i Kapernaum, skal imidlertid bli ødelagt for evig. I 2 Peter 2: 12, 13 sies det derfor om de innvigde, døpte kristne som blir fordervet: «Men disse, liksom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå — de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart og få urettferdighets lønn.» De kommer til å bli ødelagt i likhet med dyr.
16, 17. Hvordan skal ordene i Judas 7 leses i samsvar med det som står i 2 Peter 2: 6 angående Sodoma og Gomorra?
16 Sodoma og Gomorra ble utslettet for bestandig som byer, og de ble ikke stående som byer fram til Jesu tid. Men hvordan er det med disse byenes innbyggere som ble ødelagt? Vi må ha i tankene hva den kristne apostelen Peter sa ovenfor, når vi nå leser følgende: «Likedan er Sodoma og Gomorra og byene deromkring, etter at de på samme måte som de førnevnte hadde bedrevet grov utukt og gått etter kjød for å bruke det på unaturlig vis, også satt til et advarende eksempel for oss, ved å ha fått over seg en evig ilds straffedom.» — Jud. 7, NW.
17 Sodomas og Gomorras innbyggere ble således gjort til et «advarende eksempel», for de fikk ikke anledning til fortsatt å eksistere fram til Jesu Kristi, Peters, Judas’ og de andre disiplenes tid. Det er ikke så å forstå at menneskene i Sodoma og Gomorra ble fordømt til Gehenna og ble kastet i «sjøen som brenner med ild og svovel», men de ble gjort til et advarende eksempel for troløse kristne («de ugudelige») som skal bli straffet med ’evig ild’ eller evig ødeleggelse. — Åpb. 20: 14, 15; 21: 8; 2 Pet. 2: 6.
18. Hvordan får kristne som blir «de ugudelige», en mye strengere straff enn innbyggerne i Sodoma og Gomorra?
18 Dommen over Sodomas og Gomorras innbyggere ble fullbyrdet direkte av Guds engel ved ild som var blandet med svovel, og følgen av dette var at de ikke eksisterte om lag 2000 år senere, nemlig på Jesu, Peters og Judas’ tid. De hadde derfor ikke en slik anledning som innbyggerne i den jødiske byen Kapernaum hadde på Jesu tid. Innvigde kristne som ikke fortsetter å være trofaste, men etterligner disse menneskene fra fortiden, vil imidlertid få en «mye strengere» straff, nemlig en evig ødeleggelse symbolisert ved en ’evig ild’. — Heb. 10: 29, NW.
19. a) Hva var det Peter og Judas derfor advarte de kristne mot? b) Hvilke ’begynnelsesgrunner i læren om Kristus’ mister de troløse kristne sin verdsettelse av ifølge Hebreerne 6: 1—8?
19 Både Peter og Judas advarte i sine brev de kristne mot å utsette seg for å bli rammet av «Gehennas dom» og således bli dømt til evig ødeleggelse. Dette ville bety at de ikke ville komme til å få en oppstandelse etter sin død. Skribenten som skrev til de hebreere som var blitt kristne, gir oss ytterligere opplysninger om hvorfor en troløs kristen blir dømt til ødeleggelse uten å ha noe håp om å få en oppstandelse. I Hebreerne 6: 1—8 (NW) blir det forklart at de kristne som nekter å «trenge fram mot modenhet», mister sin verdsettelse av selv de grunnleggende læresetninger, «begynnelsesgrunnene i læren om Kristus», for eksempel «anger fra døde gjerninger, og tro på Gud, læren om dåp og håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom». Dette er en viktig grunn for oss til å «trenge fram mot modenhet». Hvorfor?
20. Hvorfor bør de kristne ifølge Hebreerne 6: 4—8 «trenge fram mot modenhet»?
20 «For det er umulig at de som en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens [tingenes ordnings, NW] krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham til spott. For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud; men bærer den torner og tistler, da er den udugelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.» — Heb. 6: 4—8.
21. Hvilken synd begår slike kristne til slutt med fullt overlegg, og hvorfor vil det ikke være til noe gagn å gi dem en oppstandelse?
21 Slike kristne som har «fått del i den Hellige Ånd», og som så faller fra, synder med fullt overlegg mot den hellige ånd, og de forherder seg slik at det ikke lenger er mulig for dem å omvende seg. Det var en slik synd mot den hellige ånd Jesus nevnte for de jødene som mot bedre vitende feilaktig bedømte Guds hellige ånds virksomhet gjennom ham. Han sa: «Av denne grunn sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelsen imot ånden skal ikke bli tilgitt. Hvis noen for eksempel sier et ord imot Menneskesønnen, skal det bli ham tilgitt; men hvis noen taler imot den hellige ånd, skal det ikke bli ham tilgitt, hverken i den nåværende tingenes ordning eller i den som skal komme.» (Matt. 12: 31, 32, NW) Det vil derfor ikke tjene noen hensikt eller være til noe gagn å oppreise slike til liv i den tingenes ordning som skal komme under Guds rike.
22. Hvorfor trenger de kristne ifølge Hebreerne 10: 26—31 å komme regelmessig sammen for å oppbygge hverandre?
22 Sanne kristne ønsker å unngå å utsette seg for å bli rammet av «Gehennas dom». De har derfor behov for å komme regelmessig sammen og oppmuntre og oppbygge hverandre i åndelig henseende. Hvorfor? Hebreerne 10: 26—31 (NW) sier: «For hvis vi praktiserer synd med overlegg etter å ha fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilbake for synder, men det er en sikker, fryktelig forventning om dom, og det er en brennende nidkjærhet [fra Guds side] som skal fortære dem som står imot. Enhver som har ringeaktet Mose lov, dør uten medlidenhet på to eller tre personers vitnesbyrd. Hvor mye strengere straff tror dere ikke da den mann må regnes verdig til som har trampet på Guds Sønn, og som har aktet, det paktens blod som han ble helliggjort ved, som av alminnelig verdi, og som har krenket og foraktet den ufortjente godhets ånd? For vi kjenner ham som sa: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde;’ og videre: ’Jehova skal dømme sitt folk.’ Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.»
«Hvor mye strengere»?
23. Hvor mye strengere er den straffen troløse kristne får, enn den de jøder fikk som ringeaktet Mose lov?
23 Jesus Kristus vil ikke dø en gang til for mennesker som er blitt opplyst gjennom en nøyaktig kunnskap om sannheten og er blitt kristne, men som deretter synder med overlegg. De fornekter Guds Sønn, Jesus Kristus, og de betrakter Jesu blod som noe som ikke har mer verdi til å gjenløse og helliggjøre og stadfeste pakter enn et hvilket som helst annet menneskes blod. Når de således forkaster Jesu fullkomne menneskelige offer, hvilket offer har de da tilbake som kan ofres til Gud for å utslette den synd de med overlegg har begått? Ikke noe! Når de dør, blir de derfor dømt til Gehenna, til «ildsjøen» eller «den annen død». Den straffen de får, er således «mye strengere» enn den de israelitter fikk som ble dømt til døden «uten medlidenhet» fordi de ringeaktet den lov som ble gitt ved Moses, som bare var et profetisk bilde på Jesus Kristus.
24. Hvilken oppstandelse så slike kristne først fram til, men hvordan går det med dem når de dør?
24 En kristen som synder med overlegg, vil derfor ikke få noen oppstandelse. Den oppstandelse han først så fram til som en åndsfødt sønn av Gud, var den «første oppstandelse» som de 144 000 Kristi etterfølgere får del i, de som oppnår liv i de usynlige himler som medarvinger med Jesus Kristus, som er både konge og prest. Men den overlagte, utilgivelige synd utsletter all mulighet for å få del i en slik oppstandelse til liv i himmelsk herlighet. Når han dør i kjødet, blir han ødelagt for bestandig; han faller «i den levende Guds hender».
25, 26. a) Hvorfor fikk Judas Iskariot en slik «mye strengere» straff enda han ikke ble født til et himmelsk håp på pinsedagen i år 33? b) Hvorhen kom Judas Iskariot da han døde, og hvorfor?
25 Judas Iskariot var en kristen som falt i den levende Guds hender, og som ble utsatt for den «mye strengere» straff som består i evig ødeleggelse. Judas levde ikke så lenge som til pinsedagen i år 33, og han kunne derfor ikke bli døpt med hellig ånd og født av Gud Faderen til et himmelsk håp. Han var imidlertid blitt utvalgt som en av Jesu Kristi apostler, og hadde ved hjelp av den hellige ånd fått tildelt spesiell makt da han ble sendt ut i forkynnergjerningen sammen med de 11 andre apostlene. (Matt. 10: 1—8) Men Judas forrådte sin frelser Jesus Kristus, noe som ikke ga ham evig frelse, men 30 sølvpenger fra hans Herres morderiske fiender.
26 Judas Iskariot gjorde en avtale med dem som Jesus sa vant seg tilhengere som de gjorde til Gehennas barn, to ganger verre enn de selv var, og som selv var hjemfalt til «Gehennas dom». (Matt. 23: 15, 33, NW) Judas forkastet «Guds lam» som ble ofret. Han hadde derfor ikke noe offer som kunne ofres for hans overlagte synd. Den logiske følge er derfor at han ble «ødeleggelsens sønn». Da han begikk selvmord, kom han til Gehenna. Han kommer ikke til å få noen oppstandelse, ikke engang i kjødet her på jorden. — Joh. 6: 70, 71; 17: 12, NW.
27—29. a) Hvem er den andre «ødeleggelsens sønn» som Paulus taler om? b) Hva sier Paulus om ham i 2 Tessalonikerne 2: 3—12?
27 Det er en annen «ødeleggelsens sønn» foruten Judas, som apostelen Paulus taler om. Det er ikke en enkeltperson i likhet med Judas, men det er en klasse mennesker som hevder at de er kristne, og som har stått fram på skueplassen siden pinsedagen i år 33, og særlig etter Jesu Kristi 12 trofaste apostlers død. Denne klassen som kalles «ødeleggelsens sønn», består av religiøse ledere som hevder at de er kristne, men som har forlatt de sanne kristne læresetninger som Bibelen holder fram, og som bryter Guds lov, enda de fortsatt gir seg ut for å være Guds Sønns, Jesu Kristi, etterfølgere. De har organisert seg som et religiøst presteskap innen kristenheten, som i vår tid er den ledende del av Babylon den store (den falske religions verdensrike). I 2 Tessalonikerne 2: 3—12 (NW) advarer Paulus oss om denne «ødeleggelsens sønn»:
28 «La ingen forføre dere på noen måte, for den kommer ikke med mindre frafallet først kommer og lovløshetens menneske blir åpenbart, ødeleggelsens sønn. Han står stadig imot og opphøyer seg over alt som kalles ’gud’ eller er gjenstand for ærefrykt, så han setter seg ned i Gudens tempel og framstiller seg selv offentlig som en gud. Husker dere ikke at jeg pleide å fortelle dere disse tingene mens jeg ennå var hos dere? Og derfor vet dere nå hva det er som virker som en tilbakeholdende kraft, så han først skal åpenbares når hans tid er inne.
29 «Ja, denne lovløshetens hemmelighet er allerede virksom, men bare inntil den som akkurat nå virker som en tilbakeholdende kraft, er ryddet av veien. Da skal i sannhet den lovløse bli åpenbart, som Herren Jesus skal fjerne med sin munns ånde og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær. Men den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet med alle kraftige gjerninger og alle løgnens tegn og undere og med all urettferdighetens bedrag overfor dem som går fortapt, som en gjengjeldelse fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Det er grunnen til at Gud lar virksom villfarelse komme til dem, så de kan komme til å tro løgnen, for at de alle skal kunne bli dømt fordi de ikke trodde sannheten, men fant behag i urettferdighet.»
30. Hva er det som tydelig viser hvem «ødeleggelsens sønn» begår «lovløshet» mot og inntil når ble han holdt tilbake?
30 Den lovløsheten som blir begått av dette sammensatte «lovløshetens menneske» eller «syndens menneske» (vanlig norsk overs.; KJ; AS; Dy), er mot den høyeste Gud. Dette framgår tydelig av den kjensgjerning at den lovløse forsøker å opphøye seg over alt som vekker ærefrykt som en gud. Han forsøker til og med å ta den sanne Guds plass i hans åndelige tempel. Den lovløse ønsker selv å bli gjenstand for tilbedelse og ærefrykt og skyver Guds Ord, Bibelen, til side til fordel for religiøse tradisjoner og hedenske læresetninger. Han er full av religiøst bedrag og er et villig redskap i hendene på Satan Djevelen, den første løgner. Den lovløse ble holdt tilbake inntil de 12 trofaste apostler døde. Etter deres død trengte han seg lettere fram og økte sin makt over dem som hevder de er kristne.
31. a) Hvorfor er «ødeleggelsens sønn» en passende betegnelse på ham? b) Hvorfor er det ikke så merkelig at kristenhetens presteskap motstår Rikets budskap?
31 Herren Jesus skal imidlertid under sitt nærvær i sitt himmelske rike fjerne den lovløse og gjøre ham til intet. Han skal fullstendig ødelegge ham, og av den grunn kalles denne lovløse for «ødeleggelsens sønn». De mennesker som i løpet av de siste 1900 år har utgjort dette «lovløshetens menneske», får en ugunstig dom og kommer til Gehenna ved sin død. De vil ikke få noen oppstandelse, like lite som den andre «ødeleggelsens sønn», Judas Iskariot, vil få det. De elsker ikke sannheten som fører til frelse. Derfor tror de løgnen og fortsetter å spre villfarelse. Det er derfor ikke så merkelig at kristenhetens presteskap motstår budskapet om Guds messianske rike og forfølger dem som forkynner dette budskapet. Når Babylon den store blir ødelagt for bestandig, vil «Gehennas dom» også bli fullbyrdet over dette «lovløshetens menneske».
«Den onde slave»
32. Hvilken annen gruppe som hevder at de er kristne, og som er billedlig omtalt i Jesu lignelse om tjenerne i Matteus 24: 45—51, blir dømt til ødeleggelse?
32 En annen gruppe som hevder at de er kristne, og som vil få samme straff som «lovløshetens menneske», er den gruppen Jesus profetisk omtalte som «den onde tjener» eller «den onde slave» (NW). (Matt. 24: 48—51; Luk. 12: 45, 46) Denne gruppen består av døpte og innvigde kristne som er blitt født av Guds ånd til et himmelsk håp, og som har vært knyttet til den trofaste kristne menighet som Jesus omtalte som «den tro og kloke tjener» eller «den tro og kloke slave» (NW). (Matt. 24: 45—47) De som tilhører «den onde slave»-klassen, blir imidlertid opprørske og forsøker å lede Herrens anliggender i samsvar med sin egen vilje, og tjener seg selv i samsvar med sine kjødelige lyster og farer ille med dem som tilhører «den tro og kloke slave»-klassen.
33. a) Hvorfor er denne «onde slave»-klassen mer daddelverdig enn de hyklerne som befinner seg utenfor Herrens hus? b) Hvilke andre klasser som er billedlig omtalt i Jesu lignelser, er denne slaven identisk med?
33 Herren Jesus Kristus griper «den onde slave» mens denne er fullt opptatt med sin onde gjerning. Han straffer ham «med største strenghet» (NW) og kaster ham ut av huset og ut blant de religiøse hyklerne hvor denne «onde slave»-klassen hører hjemme. De som tilhører denne «onde slave»-klassen, er endog mer daddelverdige enn de hyklerne som befinner seg utenfor huset, for de har tilhørt Herrens virkelige husfolk og har vært betrodd hans verdifulle åndelige interesser. De har også gjort seg skyldig i forræderi mot sine trofaste kristne brødre, akkurat som Judas Iskariot forrådte Herren Jesus Kristus. De kommer ikke til å få noen oppstandelse, akkurat som Judas heller ikke kommer til å få det. Den «dårlige og late tjener» som fikk en talent av sin Herre, slik det blir framstilt i Jesu lignelse i Matteus 25: 15, 16, 22—30, og den «dårlige tjener» som unnlot å kjøpslå med det pundet han fikk av sin Herre, slik det blir beskrevet av Jesus i Lukas 19: 13, 20—27, er også identisk med eller innbefattet i «den onde slave»-klasse. Ifølge Bibelen har slike mennesker ikke noe håp om å få en oppstandelse til himmelsk liv.