Atskilt fra verden

«Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre. Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet meg før eder.» — Joh. 15: 17, 18.

 1. Hva har Jehova i lang tid beredt, og med tanke på hvem?

I SIN interessante profeti om ’tegnet på avslutningen på tingenes ordning’ nevner Jesus de «veene» som menneskene verden over nå føler virkningene av. Han knytter så dette sammen med at han får herlighet som konge i himmelen, og med et atskillelsesarbeid som skulle utføres blant nasjonene. Ydmyke, får-lignende mennesker tar imot den innbydelse han kommer med: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» (Matt. 24: 3—8, NW; 25: 31—34, 46) Siden den trofaste Abels tid har Jehova Gud beredt dette rikes område for den verden av mennesker han vil gjenløse. — Luk. 11: 50, 51; 2 Pet. 3: 13.

 2. a) Hva kreves det av en som ønsker å ’arve riket’? b) Hvorfor kan du vente å møte motstand?

² Ønsker du å bli en del av den rettferdige verden som blir belønnet med evig liv i Rikets jordiske område? Hvis du gjør det, må du ta til deg kunnskap om Jehova og om hans Sønn og vise tro på Kristi dyrebare blod, som ble utgytt som et offer. (Joh. 17: 3, NW; 1 Pet. 1: 18—21) Når du gjør det, vil du imidlertid møte motstand og til og med bli gjenstand for bittert hat fra en annen verden — menneskeverdenen utenfor den kristne menighet. Denne verden hater Kristus fordi han «vitner om den at dens gjerninger er onde». Kristus sa til sine disipler: «Men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» (Joh. 7: 7; 15: 19) Det er denne verden som snart skal bli ødelagt i den ’store trengsel’. Den vil aldri bli gjenskapt. — 2 Pet. 3: 5—7; Matt. 24: 21, 22; Nah. 1: 9.

 3. Hvorfor kan de kristne ikke være venner med verden?

³ Denne onde verden og dens tingenes ordning står under Guds erkefiendes, Satan Djevelens, kontroll. (2 Kor. 4: 3, 4; 1 Joh 5: 19, LB) Vi bør derfor ikke ønske å bli venner med den. Det ville være å gjøre seg skyldig i ekteskapsbrudd av det alvorligste slaget, nemlig åndelig ekteskapsbrudd. «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) Saken er klar. De kristne kan ikke være en del av den nåværende onde verden.

Hvem har sannheten?

 4. Hvordan blir sanne kristne skilt ut fra verden.

⁴ I bønn til sin Far sa Jesus med tanke på sine sanne etterfølgere: «Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde [den onde, LB].» De må derfor fortsette å leve i den gudløse verden av mennesker, men de må unngå å bli en del av den. De må være lik Jesus, som sa: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» Men hvordan foregår denne atskillelsen? Jesus viste det i en bønn til Jehova: «Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet. Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden, og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.» Det er sannheten som helliger og bevirker at de kristne blir atskilt fra verden. — Joh. 17: 15—19.

 5. a) Bare hvor kan en finne sannheten i vår tid? b) Hvordan skiller Jehovas vitner seg ut fra alle andre organisasjoner på jorden i vår tid?

⁵ Men hvor kan en i vår tid finne sannheten? Du vil ikke finne den i de babyloniske sektene i kristenheten eller i den hedenske verden med deres motstridende læresetninger, men du vil finne den i Guds inspirerte Ord, Bibelen, og i den usekteriske organisasjon som i vår tid underviser ut fra Guds Ord. Denne organisasjon er Jehovas vitners teokratiske samfunn, hvis 26 524 menigheter finnes spredt omkring i 206 land. En bemerkelsesverdig ting i forbindelse med dette samfunn av forkynnere er at dets medlemmer, trass i at de forkynner på 160 forskjellige språk, er helt enige i lærespørsmål, er forent i det samme arbeid og i den samme hensikt og har det samme mål i sin gledebringende tjeneste for Jehova, nemlig å oppnå evig liv. — Sef. 3: 9; Sak. 8: 23.

 6. a) Hvorfor er Jehovas vitner i konflikt med verden? b) Hvilke løfter har verden ikke maktet å oppfylle, og hvorfor?

⁶ I de forløpne 100 år har Jehovas kristne vitner bestrebet seg på å holde seg nøye til Bibelen som Guds inspirerte Ord, og dette har ført til at de har kommet i konflikt med presteskapet og nasjonene. Nasjonene har gjort seg til talsmenn for mange menneskelagde tiltak som etter deres oppfatning ville være til velsignelse for denne verden. De har kunngjort at verden skulle bli trygget for demokratiet, at menneskene skulle få del i de fire friheter, at de kunne se lyst på framtiden, at de skulle komme til å leve sammen i fred og harmoni, og lignende. Men kan den nåværende, korrupte verden virkelig vente å få del i noen velsignelser? Bibelen viser tydelig at den ikke kan det.

 7. Hvis forutsigelse gikk i oppfyllelse i 1914?

⁷ I slutten av 1870-årene henledet Selskapet Vakttårnets første president oppmerksomheten på året 1914 som et år Bibelens profetier pekte fram mot. Men skulle dette året avmerke begynnelsen til en æra med velsignelser for verden? Det var det verdens ledere hadde håpet på, helt fram til det «siste år med normale forhold» i menneskenes historie nemlig 1913. I 1914 brøt i stedet den første verdenskrig ut. New York-avisen The World sa i forbindelse med dette i nummeret for 30. august 1914: «En usedvanlig profeti er blitt oppfylt i og med det redselsfulle krigsutbruddet i Europa. I et kvart århundre har nå [Jehovas vitner] forkynt for verden at den vredens dag som er forutsagt i Bibelen, skulle begynne i 1914, og dette har de gjort både gjennom predikanter og gjennom aviser og skrifter. . . . Og i 1914 kommer så krigen, den krig alle fryktet, men som ingen virkelig trodde at det ville bli noe av.» Hvis forutsigelser viste seg å være sanne — verdens lederes eller Jehovas vitners?

 8. Hvem holdt fram sannheten angående Folkeforbundet? Forklar.

⁸ Da krigen endte, frambrakte en hardt rystet verden Folkeforbundet, og styret for Kristi kirkers fellesråd i Amerika ga i en erklæring som ble vedtatt den 12. desember 1918, sin støtte til det foreslåtte forbund og kalte det «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Det het videre i erklæringen at kirken kan «gi en verdifull støtte ved å tilføre det nye internasjonale organ noe av Guds rikes profetiske herlighet».a Jehovas vitner avslørte imidlertid Folkeforbundet og viste hva det egentlig var, nemlig «ødeleggelsens vederstyggelighet», som både Daniel og Jesus hadde profetert om. (Dan. 9: 27; 11: 31; 12: 11; Matt. 24: 15; Åpb. 13: 14—18) I løpet av 1930-årene gikk Folkeforbundet i oppløsning, og 1940-årene ble kjennetegnet, ikke av ’profetisk herlighet’, men av den mest ødeleggende krig i menneskenes historie. Hvem hadde holdt fram sannheten — presteskapet eller Jehovas vitner?

 9. Hva er De forente nasjoner blitt hyllet som, men hvor finner en sannheten om denne organisasjonen?

⁹ Før den annen verdenskrig endte, ble Folkeforbundet gjenopplivet under et nytt navn, De forente nasjoner, hvis formål var å «forene våre krefter for å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet». Religiøse og politiske ledere har hyllet FN som menneskenes siste håp om fred. Men har organisasjonen vært i stand til å innfri denne forhåpningen? Alvorlige konflikter i Midt-Østen og Det fjerne østen, i Europa, i Afrika og i Amerika viser at menneskene ikke på noen måte har oppnådd den fred og sikkerhet som de hadde håpet på. Jehovas vitner henleder oppmerksomheten på Bibelens profetier, som omtaler Folkeforbundet og De forente nasjoner som et «dyr» som skulle synke ned i glemselens mørke, for så å gjenoppstå og «fare bort til undergang». (Åpb. 17: 8) Hvem har fortalt sannheten angående De forente nasjoner — verdens ledere eller Jehovas vitner?

10. a) Hvilke skrytende påstander er blitt framsatt i forbindelse med det materialistiske samfunn? b) Hva viser kjensgjerningene, og hvem har holdt fram sannheten angående materialismen?

¹⁰ I over 50 år har Jehovas vitner gjennom bladet Vakttårnet til stadighet advart mot de farer som er forbundet med et materialistisk samfunn. Vitenskapen og teknologien skryter av de framskritt som er blitt gjort på det materielle område, men de har i virkeligheten i et halvt århundre vært i ferd med å ødelegge jorden. (Åpb. 11: 18) Egoistiske, materialistiske mennesker har ødelagt den fruktbare jorden, forurenset luften og jordsmonnet, elvene og havet og redusert naturrikdommene. I noen land er det slik at noen få er meget, meget rike, mens mange er meget, meget fattige. På grunn av den store befolkningstilveksten jorden over står mange nasjoner nå i fare for å bli rammet av hungersnød, og eksperter har forutsagt at det vil inntreffe en katastrofe i midten av 1970-årene. Denne ødeleggelsen av jorden er ikke i samsvar med de løfter som politikerne har gitt om en lys framtid med stor materiell velstand, men den er i samsvar med de profetier Jehova har kommet med om menneskenes egenrådige handlemåte nå i de «siste dager». (Mark. 13: 8; 2 Tim. 3: 1, 2; Åpb. 6: 5—8) Hvem har holdt fram sannheten angående materialismen — verdens propagandister eller Jehovas vitner?

11, 12. a) Hvorfor har Gud oppfordret folk til å gå ut fra Babylon den store? b) Hvordan betrakter prestene Bibelens sannhet? c) Hva skjer nå med babylonisk religion som en oppfyllelse av Bibelens profetier?

¹¹ I mange tiår har Jehovas vitner henledet oppmerksomheten på profetier i Bibelen som viser at den falske religions verdensrike, Babylon den store, nærmer seg sin ende. Bibelen kommer med følgende advarsel: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» De babyloniske, sekteriske religionssamfunns synder har nådd like til Gud i himmelen, og Babylon den store skal snart bli fullstendig ødelagt. (Åpb. 18: 4—8) Kristenhetens prester har til og med forkastet Bibelen, kristendommens grunnleggende lærebok. En rundspørring som nylig ble foretatt blant 7400 prester i De forente stater, viste at de som hevder at de ikke tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord, var i stort flertall — 82 prosent av de metodistiske, 89 prosent av de episkopale, 81 prosent av de presbyterianske og 57 prosent av de baptistiske og lutherske prestene som ble spurt, anerkjente ikke Bibelen som Guds Ord. Prestene er i sannhet «blinde veiledere for blinde». — Matt. 15: 14.

¹² I årenes løp har oppriktige mennesker både i «kristne» og «hedenske» land flyktet fra falsk religion og begynt å utøve sann tilbedelse sammen med Jehovas vitner. Og nå, ved begynnelsen av 1970-årene, står vi overfor en forunderlig situasjon. Tradisjonelle religiøse organisasjoner er i ferd med å gå i oppløsning, ettersom til og med mange prester forlater sine stillinger. Det er som om Babylon den stores folk, som hun i så lang tid har utnyttet i sin kommersielle griskhet, nå er i ferd med å bli ledet bort fra henne. Hvem har forkynt sannheten angående babylonisk religion — presteskapet eller Jehovas vitner?

13. Hva er det som viser at mange mennesker fremdeles elsker sannheten?

¹³ Samtidig som Satans organisasjon er i ferd med å gå i oppløsning, erfarer Jehovas organisasjon en enestående framgang under Jehovas beskyttelse og ledelse. De som symboliserer sin innvielse til Jehova ved å bli døpt i vann, øker hurtig i antall fra år til år — 82 842 i tjenesteåret 1968, 120 905 i 1969 og 164 193 i 1970. Ettersom over 1 500 000 forkynnere tar del i felttjenesten hver måned, arbeider Jehovas vitners organisasjon, som utgir litteratur, under høytrykk for å dekke etterspørselen etter bibelske hjelpemidler. I 1967 ble det ved trykkeriet i Brooklyn trykt i alt 8 252 860 bibler og innbundne bøker, i 1968 var tallet oppe i 12 130 996, og i 1969 var det oppe i 24 038 531. Og i 1970 ble det trykt 26 232 766 bibler og bøker. Produksjonen av blad har økt i samme tempo, og mot slutten av 1969 gikk Selskapet Vakttårnet til det skritt å kjøpe et helt fabrikkompleks, noe som førte til at grunnflaten i trykkeriet ble nesten fordoblet. Behovet for sannhet og sann, bibelsk undervisning blant dem som søker rettferdighet, er økende. Jehovas vitner er meget glade for at de har sannheten, og for at de kan dele den med andre. «Salig er det folk hvis Gud [Jehova] er.» — Sl. 144: 15.

De holder seg atskilt fra verden

14. Hvordan har sannheten ført til at de kristne er blitt atskilt fra verden?

¹⁴ Sannheten fører til at de kristne blir atskilt fra verden. De tar ikke del i demonstrasjoner, og de lar seg ikke på annen måte opphisse til å gi uttrykk for politiske meninger. Hvis Jesus hadde ønsket å ta del i politikk, kunne han ha samlet en hær av tilhengere på kort tid. Den natten han ble arrestert, tillot han imidlertid ikke engang at hans få disipler kjempet for å beskytte ham. Hvorfor ikke? Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Joh. 18: 10, 11, 36) Den materialistiske filosofi som er så framherskende i dag, går ut på at en skal ’ete, drikke og være glad’, uten å tenke på morgendagen. Men som Jesus viste i sin lignelse om «en rik mann» i Lukas 12: 16—21, vil en slik person ikke unngå å bli rammet av ulykken. «Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.»

15. Hvorfor er det langt bedre å søke omgangsfeller innen Guds organisasjon enn blant verdslige mennesker?

¹⁵ Selv om verden bare har kort tid igjen, behøver vi ikke å ha unødvendig omgang med verdslige mennesker. Vi trenger ikke å ha fortrolig omgang med slike mennesker ved å komme sammen med dem på firmafester, gjøre utflukter sammen eller være med på idrettslag. (1 Kor. 15: 33) Verdslige mennesker lar seg ikke lede av Guds prinsipper, og onde hensikter kan ligge skjult under et pent ytre. Hvis du vandrer i ulastelighet for Jehova ved å unngå verdslige omgangsfeller, vil du oppdage at han ikke holder noen gode ting tilbake fra deg. De som omhyggelig unngår dem som bor i «ugudelighets telt», blir i sannhet storlig velsignet. «[Jehova] . . . Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love deg. . . . For én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen.» — Sl. 84: 4, 5, 11—13.

16. a) Hva bør foreldre beskytte sine barn mot? b) Hvilket forstandig råd blir gitt i 2 Mosebok 23: 2?

¹⁶ Grådige materialister henvender seg ofte til ungdommen, som er lett å påvirke. Dere foreldre, styrk deres barn. Sørg for at de unngår dårlig innflytelse på skolen ved at de unnlater å delta i dansefester og selskaper og ha stevnemøter. I vår tid, da det blir lagt så stor vekt på det sanselige, florerer umoral, fryktelige kjønnssykdommer, tyveri, narkotikamisbruk og opprør mot samfunnet som aldri før. I sin framsynthet ga Jehova Israel følgende befaling: «Du skal ikke følge mengden i det som ondt er.» (2 Mos. 23: 2) Dette gjelder også de unge i vår tid. Mengden vil med sin dårlige tenkemåte bare lede dem bort fra Jehovas opphøyde prinsipper. Når en pøbelflokk finner på et eller annet galt, er det i mange tilfelle nybegynneren eller en nysgjerrig tilskuer det går ut over. Av hensyn til ens mentale, moralske og fysiske ve og vel er det forstandig å holde seg langt borte fra «mengden».

17. a) Hvordan bør vi betrakte spørsmålet om utdannelse? b) Hvordan kan vi holde oss i sannheten?

¹⁷ Alle karrierer i denne verden vil snart få en ende. Hvorfor skulle da ungdommer i vår tid være interessert i å skaffe seg en «høyere utdannelse» med tanke på en framtid som aldri vil komme? Forholdene ved universitetene blir mer og mer kaotiske. Den utdannelse som er nødvendig for å kunne leve et gagnlig liv, kan den som er flittig, få uten å skaffe seg en slik høyere utdannelse. Gjennom sin organisasjon skaffer dessuten Jehova til veie den ’høyeste utdannelse’, en utdannelse som gjør en i stand til å oppnå gode resultater i heltidstjenesten, en tjeneste som en vil kunne være opptatt i i all evighet. (Sl. 71: 5, 17; 61: 9) Både unge og eldre bør unngå lesestoff, TV-programmer og filmer som legger hovedvekten på en verdslig innstilling. Hvor mye forstandigere er det ikke i stedet for å se hvor langt en kan gå når det gjelder å etterligne verdens handlemåte og samtidig holde seg i sannheten, å se hvor langt bort fra verdens interesser og handlemåte en kan komme! — 2 Kor. 6: 17; Rom. 12: 2.

18. Hvordan kan vi unngå å bli påvirket av det jag og mas som preger vår tid?

¹⁸ Det jag og mas som livet nå i det 20. århundre medfører, skaper også problemer. Hvis en ikke er på vakt, kan slike ting begynne å fortrenge de teokratiske interesser fra ens liv. Dette har skjedd med enkelte, som ikke har forstått betydningen av å være på vakt. Det finnes imidlertid en motgift. Den består i å ofre personlig studium av Bibelen, møtene og tjenesten for Jehova mer enn vanlig oppmerksomhet. Ved å være opptatt med teokratiske gjøremål vil du kunne fortrenge unødvendige materielle interesser fra ditt liv, og det vil bringe deg mange velsignelser. Unnlat ikke å frambære offer, det beste du har, for Gud. «Prøv meg på denne måte, sier [Jehova], hærskarenes Gud’, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!» (Mal. 3: 10) Jehova holder alltid de løfter han har gitt. — Es. 55: 11.

19. Hvordan kan vi overvinne personlige problemer?

¹⁹ Hold deg nær til det Jehova tilveiebringer. Sett din lit til ham av hele ditt hjerte. (Ordspr. 3: 5) Etterlign den tro som andre nidkjære vitner både i fortiden og i vår tid har vist. (Heb. 6: 11, 12) Hvis det oppstår problemer som kan virke uoverkommelige, bør du drøfte dem med modne tjenere i menigheten og følge de kjærlige råd de gir. (Heb. 13: 7, 17) Når du blir utsatt for prøvelser eller føler deg svak, bør du oftere enn ellers vende deg til Jehova i bønn og be om hans hjelp, for han er en kilde til styrke og kan hjelpe deg til å overvinne et hvilket som helst problem. (Es. 40: 29, 31; Sl. 59: 17, 18) Paulus kommer med følgende oppfordring: «Vær alltid glade, be uavlatelig, takk for alt! . . . avhold eder fra allslags ondt!» — 1 Tess. 5: 16—22.

De velsignelser det bringer å holde seg atskilt fra verden

20. Hvordan er i virkeligheten verdens stilling i dag, men hva er det som frigjør de kristne?

²⁰ Kan en si at verden er «lykkelig»? Er en som ligger i dødskamp, lykkelig? Det er den situasjon denne verden er i. Den lar seg ikke helbrede. Denne verden er ferdig både i politisk, kommersiell, religiøs og moralsk henseende. På undervisningssektoren rår det full forvirring. Prisene på de nødvendige ting til livets opphold stiger. Demonstrasjoner og raseopptøyer øker forvirringen. Mange nasjoner står på randen av anarki. Du trenger imidlertid ikke å bli delaktig i verdens bekymringer, i dens frykt eller i dens tungsinn. Du kan tilegne deg nøyaktig kunnskap om betydningen av det som skjer i verden, og når du handler i samsvar med denne kunnskap, vil du få del i en frihet som bringer stor tilfredshet. Jesus kom med følgende løfte: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. — Joh. 8: 31, 32.

21, 22. a) Hvorfor er det på høy tid at alle som elsker sannheten, blir Jesu disipler? b) Hvilken forskjell er det mellom de lykkelige Guds slaver og verdslig religion? c) Hvorfor går disse opp til Jehovas hus?

²¹ Hvordan blir en så en fri disippel? Det blir en ved å lytte til og studere sammen med dem som allerede er Jesu disipler, og som utfører Jesu befaling: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem . . . og lærer dem.» Den oppstandne Jesus leder dette arbeidet helt «inntil avslutningen på tingenes ordning». Det vil snart være for sent å bli en døpt disippel. (Matt. 28: 19, 20, NW) «Nå er en velbehagelig tid, se, nå er frelsens dag!» (2 Kor. 6: 2) Tiden er nå inne for mennesker verden over som elsker rettferdighet, til å lære sannheten å kjenne og komme i et godkjent forhold til Gud som innvigde tjenere for ham. Ettersom oppfyllelsen av Jesu profeti om «veene» nærmer seg sin avslutning, er tiden inne til i hast å flykte fra denne dødsdømte verden og dens tingenes ordning. — Matt. 24: 15—22.

²² Alle som søker en plass i det gjenløste samfunn av mennesker, slutter seg derved til det lykkeligste folk på jorden, nemlig Jehovas vitner. De er de eneste menneskene som med sikkerhet vet hvilken retning de går i. (Rom. 5: 1—5; 8: 19—21) De er lykkelige slaver for den lykkelige Gud. (Matt. 5: 3—12; 1 Tim. 1: 11, NW) Hvilken kontrast utgjør de ikke til Babylon den stores formalistiske, hyklerske sekter! Når en kommer til Rikets sal for Jehovas vitner, vil en ikke finne at det hersker en kald atmosfære der, at det blir utført seremonier som det er pinlig å overvære, at avgudsbilder eller symboler blir tilbedt, at skapninger blir opphøyd, at det er noen presteklasse, at kollektbøsser blir sendt rundt, eller at en er bundet av trosbekjennelser eller tradisjoner. (Mark. 7: 3—8) Rikets sal er et sted hvor det rår glede, et sted hvor glade mennesker kommer sammen. Disse menneskene har et strålende håp, og når andre oppsøker dem for å bli kjent med det håp de har, ønsker de dem med glede velkommen. David uttrykker på en treffende måte den innstilling de har: «Jeg gleder meg ved dem som sier til meg: Vi vil gå til [Jehovas] hus.» I det teokratiske samfunn av Jehovas vitner vil en finne en forfriskende «fred» og «ro [frihet fra bekymring, NW]». — Sl. 122: 1, 7; Es. 2: 2—4.

23. Hvilken glede erfarer nå de som er blitt skilt ut fra verden?

²³ Etter hvert som denne onde verden blir enda mer ond og de rettferdiges håp blir klarere, blir kløften mellom denne døende verden og dem som Jehova har gjenløst og skilt ut fra verden, dypere. De sistnevnte håper å få tilhøre den verden av mennesker som aldri skal forgå. De gir med glede akt på Jehovas råd: «På de ugudeliges sti må du ikke komme . . . Sky den, . . . vik fra den.» Når de gjør det, hva finner de da? Jo, at «de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag». (Ordspr. 4: 14—18) Hvilken glede er det ikke å få en stadig klarere forståelse av Jehova og av hans enestående hensikter i forbindelse med Riket, som blir virkeliggjort gjennom hans Sønn, Kristus Jesus!

24. Hvilken vei har de gjenløste funnet, og med hvilket resultat?

²⁴ En verden av mennesker — Satans rike — med dens vanhellige tingenes ordning står nå overfor sin tilintetgjørelse. Advarselen er tydelig for alle: Gå ut fra den! Skill lag med den! Finn og hold fast på din plass blant de gjenløste mennesker som har funnet «den hellige vei». Disse jubler over at Jehova gjennom Kristus nå hersker på det himmelske Sions berg i Rikets makt. De skal «komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode: fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly». — Es. 35: 8—10.

[Fotnote]