tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, for at de skal være ett, liksom vi er ett, jeg i dem, og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, liksom du har elsket meg.» — Joh. 17: 20—23.

13. Hvorfor har ikke kristenheten i den tiden som er gått siden Jesus ba denne bønnen, kunnet framvise denne enhet?

¹³ Ikke på noe tidspunkt i hele historien fram til nå har kristenheten vært i besittelse av og kunnet framvise den enhet som er en oppfyllelse av Jesu bønn for sin «lille hjord». Hvorfor har den ikke det? Fordi det ikke var for de over tusen sektene i kristenheten Jesus ba. Han ba ikke for slike mennesker som faller fra sannheten, eller som følger menn som fører forvendt tale for å lokke disipler etter seg og bort fra Kristus. Han ba om at det fortsatt måtte herske enhet i hans lille hjord etter hvert som flere åndelige får ble ført inn i folden under deres hyrde Kristus.

14. Hva var det Jesus sa i sin bønn om enhet som viser hvorfor han ba om nettopp dette?

¹⁴ Grunnen til at han ba om dette, var at han etter sin oppstandelse fra de døde skulle vende tilbake til himmelen og derfor måtte overlate det til utnevnte underhyrder å dra omsorg for sine får, når han ikke lenger selv var nærværende på en synlig måte. Han sa derfor i sin bønn: «Jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn [av respekt for ditt eget navn, NW] som du har gitt meg, for at de må være ett, liksom vi! . . . Men nå kommer jeg til deg, og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.» — Joh. 17: 11, 13, 18.

15. a) Hvem var det Jesus henvendte seg til da han brukte uttrykket «hellige Fader»? b) Hva viser det at Jesus brukte sin Fars navn, med hensyn til den lille hjord, og hvilken bønn av Jesus er blitt oppfylt på denne lille hjord?

¹⁵ Legg merke til uttrykket «hellige Fader». Jesus henvendte seg ikke ved dette til en religiøs potentat i Vatikanstaten i Roma, som på en blasfemisk måte blir kalt «hellige far». Jesus henvendte seg til ham som Peter kalte «Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader». (1 Pet. 1: 3) Jesus ba til denne hellige Fader om at han måtte bevare den lille hjord av får av respekt for sitt eget navn, det navn som Jesus hadde åpenbart for de menneskene som den hellige Fader hadde gitt ham ut av verden, den lille hjord av disipler. Jesu Kristi hellige Faders navn er Jehova. Som en bekreftelse på dette sies det i Salme 2: 7, 11, 12 med tanke på den hellige Fader og hans Sønn: «Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: [Jehova] sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Tjen [Jehova] med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede opptennes.» (Se også Ap. gj. 4: 24—30, NW) Den lille hjord som Jesus Kristus åpenbarte sin hellige Faders navn for, må derfor være de kristne vitner for Jehova. (Es. 43: 10—12, AS; Yg; Da; NW) Av respekt for sitt eget navn Jehova har den hellige Fader våket over dem helt fram til vår tid, og han har ført dem inn til den enhet som Jesus Kristus ba om. Det er i dem vi i vår tid kan se en framvisning av enhet i en splittet verden.

Ulykker — et tidens tegn

● De ti årene fra 1950 til 1960 er blitt kalt ulykkenes tiårsperiode i De forente stater. Som følge av slike ulykker som orkaner, oversvømmelser, tornadoer, branner og lignende, ble 29 000 hus ødelagt og 600 000 hus skadd, noe som førte til at 1 600 000 mennesker ble hjemløse. Det er ikke noe å undres over at Røde Kors i De forente stater sa at denne tiårsperioden hadde vært den verste i hele nasjonens historie med hensyn til ulykker.