«Etter sin sedvane»

«Han . . . gikk etter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og sto opp for å lese for dem.» — Luk. 4: 16.

 1. Hvilket budskap forkynte døperen Johannes for menneskene i det første århundre?

I DET 15. år av den romerske keiser Tiberius’ regjering kom Guds ord til Johannes, presten Sakarias’ sønn. Han kom rundt i landet omkring elven Jordan og «forkynte omvendelsens dåp til syndenes forlatelse». (Luk. 3: 3) Døperen Johannes fortalte sine tilhørere hva som sto skrevet i Esaias’ bok (40: 3), og sa: «Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!» (Luk. 3: 4) Det var fordi det skulle skje noe vidunderlig. Johannes sa: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 3: 2) Hvilken strålende nyhet var ikke dette for det jødiske folk! De skulle forberede seg til sin konges komme. På en symbolsk måte kunne en derfor si at «hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse». — Luk. 3: 4—6.

 2. a) Hva gjorde mange av dem som hørte Johannes forkynne, og hvem trodde de han kunne være? b) Hva sa Johannes til det?

² Store menneskemengder dro ut i ørkenen fra «Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan» for å se denne profeten som hadde «klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend», og hvis mat var «gresshopper og vill honning». Men for et budskap Johannes forkynte! Mange av hans tilhørere gikk straks til handling da de hørte det. «De ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.» (Matt. 3: 4—6) De var ivrige og forventningsfulle. Når de hørte Johannes tale og la merke til hans oppriktighet, undret de på «om ikke han var Messias». (Luk. 3: 15) Johannes sa: «Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild.» (Luk. 3: 16) Johannes siktet her til Jesus, Guds Sønn, som snart skulle komme til ham for å bli døpt i vann.

 3. Hvilken mirakuløs hendelse fant sted da Jesus var blitt døpt av Johannes?

³ Da døperen Johannes uttalte denne profetien om at jødene skulle bli døpt med hellig ånd og ild, hadde Messias eller Kristus ennå ikke stått fram. Han sto imidlertid fram da tiden var inne til det. «Da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg, og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg velbehag.» (Luk. 3: 21, 22) Jesus var nå om lag 30 år gammel. Folk som kjente ham, holdt ham for å være Josefs sønn. Jesus var imidlertid Guds Sønn! Det var nøyaktig slik som røsten fra himmelen hadde sagt. En engel hadde 31 år tidligere sagt til hans mor, som den gang var jomfru: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.» — Luk. 1: 35.

Jesus bringer ære til Gud

 4. Fortell om hvordan Jesus ble fristet tre ganger av Satan.

⁴ Da Jesus kom opp av elven Jordan etter å ha blitt fullstendig nedsenket i vannet av døperen Johannes, ble han fylt med den hellige ånd. Guds ånd førte ham ut i ørkenen, hvor han var i 40 dager. Der gjorde Djevelen sitt ytterste for å vende Jesus, Guds Sønn, bort fra hans Far i himmelen ved å friste ham tre ganger. Første gang Djevelen fristet Jesus, sa han at ettersom Jesus var Guds Sønn, burde han kunne forvandle en stein til brød og på den måten avbryte sin 40 dager lange faste. Men Jesus svarte forstandig: «Mennesket lever ikke av brød alene.» Deretter forsøkte Djevelen noe annet. Han viste Jesus alle verdens riker i et øyeblikk og sa til ham: «Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; vil nå du falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.» Djevelens annet forsøk på å vende Jesus bort fra sin Far slo således feil. Da Jesus senere sto på templets tinde i Jerusalem, sa Djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, da kast deg ned herfra! . . . Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.» — Luk. 4: 1—12.

Jesu offentlige tjeneste

 5. Hva er det som framgår av det alle de fire evangelistene skrev om Jesus?

⁵ Etter således å ha blitt fristet tre ganger av Djevelen vendte Jesus seierrik tilbake til Galilea. Der begynte han å lære i synagogene, og han ble prist av alle. Med tiden dro han til byen Nasaret. «Han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret, og gikk etter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og sto opp for å lese for dem.» (Luk. 4: 16) Det fremgår ikke bare av det Lukas skrev, men også av det Matteus, Markus og Johannes skrev, at Jesus hele sitt liv hadde for sedvane å besøke synagogene i de forskjellige byene i Palestina. Han forsømte aldri å komme sammen med jødene på sabbatsdagen i synagogen eller i templet i Jerusalem, hverken da han var barn og var sammen med sine foreldre, da han var tømmermann i Nasaret, eller etter at han var blitt døpt i Jordan-elven. Det var der han kunne tilbe Jehova og høre det som var skrevet i Guds sannhetsord.

 6, 7. a) Hvordan beskriver Lukas et av Jesu besøk i synagogen i Nasaret på sabbatsdagen? b) Hvordan reagerte de som var i synagogen ved denne anledningen? c) Hvorfor burde de ha visst at Jesus ikke var et alminnelig menneske?

⁶ På en spesiell sabbatsdag som Lukas forteller om, befant Jesus seg i synagogen i Nasaret. Tjeneren rakte ham Esaiasʼ bokrull, og han åpnet den og leste fra det som i vår bibel er kapittel 61: «Herrens ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. Og han lukket boken og ga den til tjeneren og satte seg, og alle som var i synagogen, hadde sine øyne festet på ham. Han begynte da med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.» (Luk. 4: 18—21) Hvor forundret må ikke alle de som hørte ham, ha blitt da han sa dette! Alle som hørte Esaias’ profeti, trodde at den en gang skulle bli oppfylt. Men de hadde aldri trodd at den skulle oppfylles på denne mannen. Denne Jesus hadde jo bodd i Nasaret helt til han var 30 år gammel, og de fleste av dem som var i synagogen, kjente ham. Nå hørte de ham si: «I dag er dette Skriftens ord oppfylt.» Det må ha fått dem til å tenke. Det var kanskje verdt å høre mer på hva denne mannen hadde å si.

⁷ «Og alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?» (Luk. 4: 22) De jødene fra Nasaret som var der i synagogen, burde ha visst at Jesus ikke var et alminnelig menneske, for ikke langt borte, bare om lag en mil lenger nord, i Kana i Galilea, hadde han utført sitt første mirakel. Jesus var blitt innbudt til et bryllup. Etter en tid var det ikke mer vin igjen, og Jesus sa til mennene: «Fyll karene med vann!» De fylte da seks vannkar til randen. «Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! . . . Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra . . . da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: Hver mann setter først den gode vin fram, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nå. Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.» — Joh. 2: 7—11.

 8. Hvilke andre gjerninger som Jesus hadde gjort, måtte de som var i synagogen, ha hørt om?

⁸ De som var til stede i synagogen i Nasaret, må også ha visst at da Jesus var i Jerusalem for å feire påske, drev han dem som drev handel i templet, ut derfra. «Han . . . drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!» (Joh. 2: 15—17) De måtte ha hørt hva som hadde skjedd med pengevekslerne, for «galileerne . . . hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden». (Joh. 4: 45) De måtte også ha hørt at Jesus snakket om at himlenes rike var kommet nær. (Matt. 4: 17; Mark. 1: 14, 15) De hadde sannsynligvis også hørt om det andre miraklet Jesus utførte i Kana, nemlig at han helbredet en gutt i Kapernaum mens guttens far, en av kongens menn, talte til Jesus i Kana. I den samme time som Jesus sa til faren i Kana: «Din sønn lever!», ble gutten, som var i Kapernaum, frisk igjen. På grunn av dette miraklet trodde denne mannen «og hele hans hus». (Joh. 4: 46—54) Slike nyheter ville spre seg fort og også komme til Nasaret.

 9, 10. Beskriv hva som deretter fant sted i synagogen. Sluttet Jesus å gå i synagogen av den grunn?

⁹ Folk hadde sannsynligvis alle disse hendelsene i tankene mens Jesus på denne sabbatsdagen talte i synagogen, og så hørte de ham si: «I vil visst si til meg dette ordspråk: Lege, leg deg selv! Hva vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!» (Luk. 4: 23) Men Jesus sa til dem: «Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted.» (Luk. 4: 24) Etter at Jesus hadde henvist til det som skjedde på Elias’ og Elisas tid, ble «alle i synagogen . . . fulle av vrede da de hørte dette, og de sto opp og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygd på, for å styrte ham ned. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.» (Luk. 4: 28—30) Trass i at jødene i Nasaret forsøkte å drepe Jesus ved denne anledningen, vendte han tilbake til Nasaret, og om lag et år senere gikk han etter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen. Matteus skriver: «Han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de ble slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? . . . Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus. Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.» (Matt. 13: 54—58) Legg merke til at trass i at menneskene i Nasaret tidligere hadde forsøkt å drepe Jesus, dro han «etter sin sedvane» tilbake til synagogen der og levde således i samsvar med det han hadde forkynt, nemlig «elsk eders fiender». — Matt. 5: 44.

¹⁰ På Jesu tid var synagogen det sted hvor de som tilba Gud, kom sammen hver uke, og det var der de fant Jesus på sabbaten i ferd med å undervise. Når han var i Jerusalem, gikk han til templet og underviste. Jesus talte til store menneskemengder, og disiplene var med ham for å lære. Han nølte ikke med å fortelle de jødiske religiøse ledere sannheten, og han beviste at de var hyklere.

11. Hvor forkynte Jesus foruten i synagogen, og hvordan svarte han ypperstepresten da han spurte ham om hans lære?

¹¹ Jesus forkynte selvfølgelig mange andre steder enn i synagogene. Han underviste store folkemengder i fjellskråningene ved Gennesaret-sjøen og på stranden langs sjøen. Han talte mye med sine disipler på Oljeberget, i private hjem og i templet. Men på sabbatsdagen var Jesus bestandig i «vår Guds hus» og underviste. (Neh. 10: 39) Noe som beviser det, er at da Jesus ble ført fram for ypperstepresten kort tid før han ble hengt på torturpelen, sa han uten å nøle følgende til ypperstepresten, som spurte ham om hans disipler og om hans lære: «Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt. Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem! se, de vet hva jeg har sagt.» — Joh. 18: 19—21.

12. a) Hvordan utfører Jehovas vitner sitt forkynnerarbeid i vår tid? b) Hvordan beskriver en historiker de første kristnes organisasjon?

¹² Disse menneskene visste at i løpet av de tre og et halvt år Jesus forkynte, hadde han for sedvane å komme regelmessig sammen med Guds folk på deres møter og undervise dem ut fra Guds Ord, og det vet også Jehovas vitner i vår tid. Det er grunnen, til at Jehovas vitner regelmessig kommer sammen i sine Rikets saler og forkynner og underviser ut fra Guds Ord, Bibelen, og gjør det til sin sedvane. De har også «talt fritt ut for alle og enhver», og det vet de religiøse ledere i vår tid. Over 1 034 268 Jehovas vitner har for sedvane å gå fra hus til hus hver måned og forkynne det gode budskap om Guds rike. De går fra hus til hus og studerer Bibelen sammen med interesserte mennesker i deres hjem og i sine Rikets saler. Etter at en person har innvigd sitt liv til å gjøre Jehovas vilje og er blitt døpt slik Jesus ble det, må han vise at han er en forkynner for Gud, akkurat som de første kristne. I boken Outline of Historya sies det: «Noe som er helt tydelig, er at den undervisning Jesus fra Nasaret ga, var en profetisk undervisning av det nye slag som begynte med de hebraiske profeter. Den var ikke knyttet til noe presteskap eller til et vigslet tempel eller et alter. Den var ikke forbundet med ritualer og seremonier. Dens offer var ’et sønderbrutt og sønderknust hjerte’. Den eneste organisasjon den var knyttet til, var en organisasjon av forkynnere. Dens viktigste middel var prekenen.»

En god vane for oss

13. Når det gjelder hva satte Jesus et godt eksempel for de kristne i vår tid?

¹³ Helt fra Jesus begynte sin forkynnergjerning om høsten i år 29, etter at han var blitt døpt, forsømte han aldri sin tjeneste, og han forkynte ved å holde prekener både i Guds hus og på andre offentlige steder. Han satte et glimrende eksempel for de kristne i vår tid når det gjelder å følge befalingen om at «vi må ikke forsømme vår Guds hus». (Neh. 10: 39, NW) Vi trenger også å lære og undervise. Det er i Guds hus vi får kunnskap om sannheten ut fra Guds skrevne Ord, og det dyktiggjør oss til å holde bedre prekener når vi går ut for å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler for den sanne kristne tro. — Matt. 28: 19.

14. Hvordan gjør Jehovas vitner i vår tid praktisk bruk av den tiden de tilbringer sammen på menighetsmøter?

¹⁴ Overalt i verden i Jehovas vitners organisasjon blir det organisert skoler, slik at det er en skole i hver menighet. Denne skolen kalles den teokratiske tjenesteskolen. Alle Jehovas vitner, og også andre mennesker som måtte ønske det, har anledning til å være tilmeldt. På denne skolen får en lære hvordan en kan uttrykke seg når en skal undervise. Alle elevene, både menn og kvinner, kommer etter tur opp på plattformen i Rikets sal og framfører en preken som er basert på noen bestemte skriftsteder. Noen ganger kommer to-tre personer opp på plattformen og drøfter et bibelsk spørsmål, akkurat som om de skulle være i et hjem. Slike prekener er basert på Guds Ord, enten de blir framført privat eller for offentligheten. Ved å forkynne på denne måten kan en gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler. Det var ved å forkynne på denne måten at Jesus fikk mennesker til å følge seg. Jehovas vitner i vår tid benytter den samme framgangsmåten for å vende menneskenes hjerter til Skaperen, Jehova Gud.

15, 16. Hva gjør Jehovas vitner etter at de har lært hvordan de skal forkynne og undervise?

¹⁵ Jehovas vitner vet at tro er noe en får ved å høre. Hvis noen skal kunne høre, må det være noen som forkynner. Ved å gjøre det til en vane å komme sammen i Guds hus lærer Jehovas vitner hvordan de skal undervise og forkynne. De blir sendt ut fra sine Rikets saler for å undervise og forkynne. Som apostelen Paulus sa: «Hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt?» (Rom. 10: 10—15) Paulus understreket her det som Jesus sa noen dager før han fór opp til himmelen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem.» — Matt. 28: 19, NW.

¹⁶ Det å være en av Guds kristne forkynnere i vår tid betyr ikke at en er nødt til å stå på en prekestol og forkynne for en forsamling i en eller annen kirkebygning. Det betyr å la sitt lys skinne ved å benytte alle anledninger til å tale om Guds sannhetsord. En kristen lar sitt lys skinne, ikke bare der hvor de kristne vanligvis kommer sammen til møter, i «vår Guds hus», men hvor som helst i verden hvor han framfører en preken for ett menneske eller for en gruppe mennesker. Følger du denne oppfordringen: «La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen»? — Matt. 5: 16.

17. Hva innbyr Jehovas vitner mennesker av alle folkeslag til?

¹⁷ Mennesker av alle folkeslag blir innbudt til å komme sammen med Jehovas vitner i deres Rikets saler og ta del i deres fem bibelstudiemøter, innbefattet den teokratiske tjenesteskolen. Disse lærerike møtene blir holdt hver uke for at de som er til stede på dem, skal kunne oppbygge sitt sinn og ta til seg nøyaktig kunnskap fra Guds Ord. Husk at Jesus aldri forsømte «vår Guds hus». Det var «etter sin sedvane» at han gikk dit for å lære og undervise. Vi gjør også vel i å gjøre det til vår sedvane. Vi må heller ikke «forsømme vår Guds hus». Vi trenger å få kunnskap om sannheten. La oss gå dit hvor vi kan finne den.

[Fotnote]