Hva kjennetegner en virkelig regjering?

DE FORENTE NASJONER har nå 151 medlemsland. Du bor sannsynligvis i et av disse landene, for De forente nasjoners medlemsland har over fire milliarder innbyggere — praktisk talt hele verdens befolkning! Ethvert av disse landene har en eller annen styreform. Vet du hvilken styreform som er den vanligste?

Det er republikken. Egypt, Kina, Sovjetunionen og USA er noen av de mer enn 100 nasjoner i De forente nasjoner som er republikker. Ifølge Gyldendals store konversasjonsleksikon er en republikk «en ikke-monarkisk styreform eller stat. . . . Oftest er statssjefen i en moderne republikk en valgt president». I motsetning til hva noen kanskje tror, er ingen nasjon i dag et virkelig demokrati, som er «en styreform hvor all makt ligger hos folket, som også utøver myndighet direkte». — Webster’s Third New International Dictionary.

Er disse styreformene — disse republikkene — virkelige for deg? ’Naturligvis,’ svarer du kanskje. Men hvorfor er de det? Er det ikke først og fremst fordi lederne i disse landene er virkelige mennesker? Bresjnev, Carter og Sadat er navn vi er blitt svært godt kjent med. De steder hvor disse menn har sitt regjeringssete — Moskva, Washington og Kairo — er dessuten virkelige steder. Deres avgjørelser berører ikke bare innbyggerne i deres eget land, men de berører folk over hele jorden.

KONGERIKER

Kongedømmet er en annen vanlig styreform. Ifølge The World Almanac er 15 av De forente nasjoners medlemsland kongeriker. Et kongerike har en styreform hvor en konge er hersker. Noen av kongerikene som er tilsluttet De forente nasjoner, er Danmark, Jordan, Lesotho, Marokko, Nepal, Norge, Saudi-Arabia og Sverige.

Riktignok er noen konger eller dronninger i dag bare toppfigurer, slik for eksempel tilfellet er her i landet og i to av våre naboland, Danmark og Sverige. Monarkene i slike land utøver liten, om i det hele tatt noen, virkelig makt. Men i noen land forholder det seg ikke slik. Herskerne i Jordan, Marokko og Saudi-Arabia er kong Hussein, kong Hassan og kong Khalid. De har virkelig myndighet, selv om kong Khalid i det siste ikke har kunnet gjøre så mye på grunn av en alvorlig sykdom.

Er de kongeriker som tilhører De forente nasjoner, virkelige for deg? ’Ja,’ sier du kanskje. Hvorfor er de det? Grunnen er ikke bare at kongene er virkelige personer. Grunnen er også at de har virkelige undersåtter — jordanere, marokkanere og nordmenn. Disse undersåttene blir styrt av et sett lover. The World Book Encyclopedia sier: «Ethvert samfunn — fra en familie til en nasjon — har regler for oppførsel som de enkelte må la seg lede av.» Disse lovene, sammen med landets språk, skikker og kultur, skiller ofte ett folk ut fra et annet.

ET ANNET KONGERIKE

De kongeriker som tilhører De forente nasjoner, er ikke de eneste kongeriker. Det mest betydningsfulle av alle kongeriker er ikke å finne blant verdens nasjoner. Hva er det som gjør dette riket så betydningsfullt?

Det er ikke antallet av dets undersåtter, selv om det er ganske stort. Sammenligner vi dette kongeriket med de 151 medlemslandene i De forente nasjoner, har det nå flere undersåtter enn 42 av disse medlemslandene har hver for seg. Ja, det har over 2 100 000 lojale undersåtter! Men da disse undersåttene og vennene deres kom sammen verden over i fjor for å minnes det deres konge har gjort for dem, utgjorde de et antall av til sammen 5 095 831. Det er et betydelig antall! Bare 77 av De forente nasjoners medlemsland — omkring halvparten av det totale antall medlemsnasjoner — har hver for seg flere innbyggere.

Mange av verdens riker har gode utdanningssystemer. Men dette kongerike har et utdanningssystem som er bedre. Den viktigste læreboken har en større utbredelse og er utgitt på flere språk enn noen annen bok i verden. Og flere av de bøker som trykkes for å hjelpe folk til å forstå Bibelen, hører med blant verdens ti mest utbredte bøker. Dessuten trykker og distribuerer dette rikets undersåtter hvert år flere hundre millioner bøker, brosjyrer og blad som blir benyttet som læremidler. De har fem undervisningstimer hver uke i over 40 000 klasser over hele jorden. I disse timene studerer de regjeringens lover og oppmuntrer hverandre til å vise troskap mot den.

Hvilket kongerike er dette?

Bibelen sier i en gammel profeti om den som skulle bli hersker i dette riket: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike.» — Jes. 9: 6, 7.

Du gjenkjenner kanskje ovenstående som en profeti om Jesus Kristus. Før han ble født, sa engelen Gabriel til hans mor, Maria: «Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge . . . det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 32, 33) Da Jesus ble voksen, vigde han sitt liv til å fremme denne regjerings interesser.

Ved en anledning uttalte Jesus: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» (Luk. 4: 43) Jesus lærte også sine etterfølgere å be om denne regjeringen: «Vår Far i himmelen! La ditt navn bli helliget; la ditt kongedømme komme; la din vilje skje, som i himmelen så også på jorden!» — Matt. 6: 9, 10, LB.

Tror du at Guds kongedømme er en virkelig regjering?

Jesus Kristus omtalte den som en regjering som skulle ha lojale undersåtter. Da den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus spurte Jesus om han var konge, svarte han: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» — Joh. 18: 36.

Kort tid før Jesus døde, sa han til jødenes religiøse ledere: «Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» (Matt. 26: 64) Hva mente Jesus med dette?

Han siktet til Daniels profeti om «en menneskesønn» som skulle komme. Han ble ført fram for «den gamle av dager», Jehova Gud. «Han fikk herredømme, ære og rike,» sier profetien, og «folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham». (Dan. 7: 13, 14) Dette viser at den oppstandne Jesus Kristus skulle herske i himmelen, og at hele jorden vil være det område han har myndighet over som konge.

Men fordi Guds kongedømme eller rike er himmelsk, og fordi dets hersker, Jesus Kristus, nå er usynlig, er det mange som ikke anser det for å være en virkelig regjering. Likevel finnes det gode grunner for å tro at det er det, slik vi nå har sett.

KJENNETEGN PÅ EN VIRKELIG REGJERING

Som nevnt er et viktig bevis for at en regjering er virkelig, det forhold at den har undersåtter. «En tallrik befolkning er til heder for kongen,» sier Bibelen. (Ordsp. 14: 28) En virkelig regjering har også lover som blir håndhevet. Dessuten har den et eller annet utdanningssystem. Har Guds rike slike kjennetegn på en virkelig regjering?

Ja, vi har sett at det har det. Et samfunn som består av mer enn to millioner mennesker jorden over, har godtatt Bibelens lover som sin grunnlov, som sine leveregler. Disse menneskene har antatt den store Lovgivers navn og kaller seg Jehovas vitner. (Jes. 33: 22; 43: 12) Jehovas kristne vitner over hele jorden adlyder lojalt Guds rikes lover.

Selv om Rikets undersåtter bor i mange land, snakker forskjellige språk og har ulik kulturell bakgrunn, er de forent på en vidunderlig måte. Med «rene lepper» snakker de det forenende språk som Bibelens sannhet utgjør. (Sef. 3: 9) De er lydige mot sin konges befalinger. De tar ikke del i denne verdens politiske anliggender eller konflikter. (Joh. 17: 16; 18: 36) På denne måte adlyder de også sin Konges bud om å «elske hverandre». Derved kan andre se at de er hans disipler. — Joh. 13: 34, 35; 1. Joh. 4: 20, 21.

Når vi tenker over alt det som kjennetegner en virkelig regjering, forstår vi tydelig at Guds rike har alle kjennemerker på en slik regjering. Det er viktig at vi ikke bare anerkjenner dette faktum, men at vi også aktivt støtter denne himmelske regjering.