Følg vårt store forbilde

FOLK lar seg ofte påvirke av det andre sier og gjør. Det eksempel et familieoverhode, en religiøs leder eller en kjent nasjonal skikkelse setter, berører enkeltpersoner, enten han setter et godt eller et dårlig eksempel. Er din egen holdning og livsførsel blitt påvirket av dem som du har sett hen til som ditt forbilde?

Når noen har fulgt religiøse og politiske lederes dårlige eksempel, har det ført til tragiske resultater. For ikke så lenge siden fikk Jim Jones over 900 av sine religiøse etterfølgere til å begå selvmord i Jonestown i Guyana. Tidligere i dette århundre led hele verden da Adolf Hitler og hans partifeller styrtet verden ut i et ragnarokk. Mange terrorhandlinger verden over i dag er iverksatt av menn som forsøker å skape blest om sin sak. Det økende antall mennesker som søker å oppnå herostratisk berømmelse, kan minne oss om denne bibelske forutsigelse: «Onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og farer vill.» — 2. Tim. 3: 13.

Tendensen når det gjelder onde mennesker og deres mål i dag, går i den retning — «fra vondt til verre». Men hvem er først og fremst ansvarlig for at tingenes tilstand er som den er? Det er bare Bibelen som kan gi oss et pålitelig svar på dette spørsmålet. Legg merke til at i 2. Timoteus 3: 13, som vi nettopp siterte, sa apostelen Paulus at onde mennesker ikke bare fører andre vill, men at de også «farer vill». Hvem er det i bunn og grunn som får dem til å fare vill? Den samme apostelen sa at det var «denne verdens gud» som i første rekke var ansvarlig for å blinde så mange. (2. Kor. 4: 4) Og hvem er dette? Det er Satan Djevelen, som har brukt sine evner til å bedra i mange hundre år, helt fra han villedet de første to mennesker, noe som førte til at menneskeheten falt i synd. Den gang brukte han slangen som sitt synlige redskap. (1. Mos. 3: 1—7) Siden den gang har Djevelen brukt en rekke enkeltpersoner og organisasjoner, innbefattet det verdensomfattende, falske religiøse riket Babylon den store. Og det kan sies at «hele verden er i den ondes vold». — Åp. 17: 1—5; 1. Joh. 5: 19, LB.

Nå i vår tid vet Djevelen at tiden hans er kort. Dette øker og forsterker de farer som omgir oss. Som enkeltpersoner må vi forvisse oss om at vi ikke går i hans snare, for han «forfører hele verden». Etter at apostelen Johannes har fortalt om sitt syn av en krig i himmelen, sier han: «Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.» Vi befinner oss nå helt på slutten av den korte tiden da hans virkeområde er begrenset til jordens nærhet. Dette er bakgrunnen for alt det bedrag og alle de vanskeligheter som finnes. Det er også grunnen til at onde mennesker fører vill og farer vill under innflytelse av Guds hovedmotstander, Satan Djevelen. — Åp. 12: 7—12.

Vårt store forbilde

Det finnes en Leder som «denne verdens gud» aldri har hatt og aldri vil få kontroll og innflytelse over. For 1900 år siden satte denne Leder et eksempel som har påvirket hans etterfølgere på en gagnlig måte, slik at de har kunnet redde livet. Kort tid etter at han var blitt døpt i Jordan-elven og var blitt salvet med den hellige ånd, hadde han en konfrontasjon med Djevelen. Les den bibelske beretningen om dette i Matteus 4: 1—11. Hvem er det som ifølge denne beretningen motstår Djevelens utspekulerte forsøk på å få ham til å slutte å tjene og tilbe Gud? Det er ingen andre enn Jesus Kristus, Den Høyeste Guds, Jehovas, Sønn!

Jesus lot seg ikke bli påvirket av Djevelens fristelser. Nei, han motstod hvert utfall Djevelen gjorde. Ved at Jesus brukte Skriftene på en virkningsfull måte, skjøv han hver av Satans fristelser til side. Ettersom Djevelens onde forsøk slo feil, ble han besluttet på å ’hogge Jesus i hælen’ ved å forårsake hans død. — 1. Mos. 3: 15.

Det er ikke noe tvil om at Jesus Kristus var annerledes enn syndige, menneskelige ledere. Han viet hele sitt liv til å gjøre sin Fars vilje, ikke sin egen. (Joh. 5: 30) Mens han forkynte om Guds rike og gjorde kjent sin Fars navn og hensikter, var han villig til å bli hånt, spottet og forfulgt. (Matt. 26: 67, 68; Joh. 15: 20, 21; Rom. 15: 3) Til slutt led han en vanærende død på en torturpel. (Fil. 2: 8, NW) Jesus Kristus var virkelig det store forbilde for alle dem som ønsker å behage den himmelske Far, Jehova. — Hebr. 12: 1, 2.

«Ikke av denne verden»

Da Jesus stod for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus, gjorde han det klart at hans rike ikke er «av denne verden». (Joh. 18: 36, 37) Jesu etterfølgere kjemper følgelig ikke med bokstavelige våpen og gjør ikke opprør mot den bestående ordning. Nei, de holder seg nøytrale til verdslige konflikter. Grunnen til dette er at de heller «ikke er av verden», i likhet med sitt store forbilde. (Joh. 15: 19; 17: 14, 16) For at det skal kunne sies at det deres Mester lærte og gjorde, innvirker på dem, må de unngå verdens ånd og ikke blande seg opp i dens anliggender. — 1. Joh. 2: 15—17.

Dette er ikke lett, og disiplene kan ikke gjøre dette av egen kraft. Det er derfor passende at Jesus bad til Gud på deres vegne og sa: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem og fri dem fra den onde.» (Joh. 17: 15, LB) Jesus visste at han skulle forlate den jordiske skueplass, og at hans etterfølgere ville ha behov for himmelsk omsorg og beskyttelse. Dessuten trengte de til enhver tid å være på vakt mot Motstanderen. — Jak. 4: 7, 8.

Fordi Jesus Kristus gav avkall på sitt kjødelige legeme da han døde en offerdød, kunne han ikke lenger være sammen med sine sanne etterfølgere. Men han ville fortsatt kunne påvirke og lede deres skritt. Dette gjorde han fra sin opphøyde stilling ved Guds høyre hånd. (Hebr. 10: 12, 13) Dessuten ville de bli hjulpet av den hellige ånd. — Joh. 14: 25, 26.

Hvor oppmuntrende er ikke alt dette for sanne kristne i dag! Uansett hvilke forhold vi lever under, og hvilke prøvelser vi måtte møte, vil vi, når vi følger vårt store forbilde, aldri bli ført vill av onde mennesker, svindlere eller av Satan selv. I stedet vil vi legge tro for dagen og stole på at vi vil bli støttet av Jehova Gud og av hans Sønn, som lovte: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» — Matt. 28: 20.