Verdsett den hellige tjenestes skatt

«Det er Jehova, din Gud, du skal tilbe, og det er ham alene du skal yte hellig tjeneste.» — Matt. 4: 10, NW.

1—4. a) For hvilke saker har mange sett det som en stor ære å bringe personlige offer, og hvordan er slike mennesker blitt betraktet? b) Hvilken situasjon står menneskeheten ikke desto mindre fortsatt overfor?

I ÅRHUNDRENES løp har menn og kvinner sett det som en stor ære å kunne tjene en sak som de har ansett for å være verdifull og edel.

² Millioner i vår tid ser på det å tjene den politiske stat som noe som er av største betydning. Mange mener at de som har dødd i krig for sitt land, har brakt «det største offer».

³ Andre ser ut over sitt lands grenser og vier sitt liv til å tjene hele menneskeheten, uten hensyn til nasjonalitet eller rase. De bruker sine evner og midler og ofrer sin helse og sine krefter for å kunne utrette noe godt for menneskeheten, kanskje ved å finne et botemiddel mot farlige sykdommer eller ved å hjelpe de fattige og undertrykte. Folk har lovprist slike menn og kvinner som «filantroper». De har ønsket å minnes de mest fremtredende blant dem ved å reise monumenter og ved å gi offentlige bygninger og store gater navn etter dem.

⁴ Men til tross for alle de tjenester som er blitt ytet, er det ikke noe land på jorden i dag som ikke har store problemer. Mange land er sterkt plaget av kriminalitet og korrupsjon, og den ene krisetilstanden avløser den andre. Menneskeheten som et hele er fortsatt syk og døende. — Matt. 9: 36; Rom. 8: 22.

 5. Hvilken tjeneste er Kristi Jesu sanne disipler interessert i, og hva kan de være overbevist om?

⁵ Sanne kristne bør være sterkt opptatt av det å tjene, for tjeneste er et grunnleggende trekk ved kristendommen. Men den tjeneste vi som Jehovas vitner er interessert i, er langt mer ærefull og verdifull enn noen annen form for tjeneste som mennesker kan ta del i. Den kan komme til å koste oss mye — tid, anstrengelser, offer, ja, til og med livet. Vi vil ikke få ros fra verden når vi utfører denne tjenesten. Det vil ikke bli reist noen monumenter til ære for oss, og ingen gater vil bli oppkalt etter oss. Men til tross for alt dette vet vi én ting: Denne tjeneste er anstrengelsene vel verd. Ja, vi vet og er overbevist om at vi kan delta i den mest opphøyde tjeneste, i den tjeneste som vil bringe de største og mest varige goder, ja, universelle goder. Denne tjeneste er tjenesten for vår store Skaper, Jehova Gud. Det er virkelig en hellig tjeneste. I likhet med «kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn» er denne tjeneste en vidunderlig skatt. — 2 Kor. 4: 6—10, 16—18.

Hvorfor overlegen?

 6. Nevn en grunn til at denne ’hellige tjeneste’ er alle andre former for tjeneste overlegen.

⁶ Hva er grunnen til at vi bør verdsette denne ’hellige tjeneste’ som noe som er alle andre former for tjeneste overlegen? Den vil for det første hjelpe mennesker av alle raser og nasjonaliteter til å få del i det som menneskeheten har lengtet etter gjennom hele historien, men aldri har oppnådd — en verden hvor det hersker fullkommen fred, og hvor sult, fattigdom, sykdom og undertrykkelse er borte. Den vil også hjelpe dem til å få se noe som de fleste ikke engang har våget å håpe på — at selve døden blir fjernet. — Rom. 8: 18—21; Heb. 2: 15.

7—9. a) Hvordan viste Guds Sønn at han satte denne ’hellige tjeneste’ høyere enn alle andre former for tjeneste? b) Hva er den viktigste grunnen til at vi bør verdsette denne tjeneste så høyt?

⁷ Ikke noe menneskelig styre, ingen filantropisk eller humanitær organisasjon kan få i stand noe slikt. Alt dette er uløselig knyttet til Gud og hans hensikt. Det er derfor Guds Sønn, Jesus Kristus, nektet å la seg velge til konge i sitt hjemland av begeistrede folkemengder som satte pris på de humanitære goder han kunne bringe. (Joh. 6: 15, 25—27) Det er også derfor han avslo et tilbud om å få herredømme over alle denne verdens riker, for han som kom med dette tilbudet, ønsket overhodet ikke å ta Gud i betraktning. Den pris Jesus måtte betale for å få et slikt herredømme, var å utføre en tilbedelseshandling, en handling som ikke var rettet mot Gud, men mot ham som framsatte tilbudet. Jesus svarte: «Gå bort, Satan! For det er skrevet: ’Det er Jehova, din Gud, du skal tilbe, og det er ham alene du skal yte hellig tjeneste.’» — Matt. 4: 8—10, NW.

⁸ Dette viser hva som er den viktigste grunnen til at vi bør verdsette denne ’hellige tjeneste’ så høyt — at vi utfører den for Jehova Gud. Folk som er underlagt et monarki, ser det som en stor ære å få en stilling hvor de kan si: «Jeg er i Hans Majestets tjeneste.» Hvor mye bedre vil det ikke være å kunne si: «Jeg tjener himmelens og jordens Skaper, den Høyeste, hele universets Overherre»!

⁹ I tillegg til den tilfredshet vi oppnår ved å vite at den ’hellige tjeneste’ vi yter, er til gagn for menneskeheten, har vi den tilfredshet det gir å vite at den bringer ære til den høyeste Guds navn. I betraktning av den store kjærlighet han har vist og kommer til å vise, fortjener han mer enn noen annen at vi tjener ham med verdsettelse. Vi skylder ham livet og alt det vi har og gleder oss over. — Sl. 104: 1, 14, 15, 24.

10. Hvilken enestående lønn får de som yter Gud «hellig tjeneste»?

¹⁰ Gud verdsetter vår tjeneste, og han har derfor lovt oss — ikke monumenter som med tiden forfaller — men liv, liv i en rettferdig, ny ordning, hvor det hersker fred og lykke, og hvor alle er sunne og friske. Han har lovt at en talløs, stor skare mennesker av alle folkeslag skal få overleve en stor trengsel som hurtig nærmer seg, og komme inn i en ny ordning, som han skaper. Apostelen Johannes fikk det privilegium å se dem som får overleve, i et profetisk syn, og han skrev om dem i Åpenbaringen 7: 14, 15: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham [yter ham hellig tjeneste, NW] dag og natt i hans tempel.»

11, 12. a) Hvem i vår tid hevder at de yter «hellig tjeneste»? b) Hvilke forhold gir oss grunn til å tvile på deres påstand?

¹¹ Hvordan kan vi være sikker på at vi yter en «hellig tjeneste» som har Guds godkjennelse? Nesten en milliard mennesker er nå tilsluttet kristenhetens kirkesamfunn. De mener at de tjener Bibelens Gud. Millioner av omskårne jøder støtter sine synagoger og rabbinere og mener at de tilber Gud på den rette måte. Milliarder tilber sine guder som medlemmer av ikke-kristne religionssamfunn.

¹² Men når vi ser på forholdene på det religiøse område i vår tid og på den moralske tilstand i det ene landet etter det andre, må vi spørre oss selv om ikke disse menneskene tar feil. Er det noe som viser at de har renset seg ved troen på «Lammets blod» og som et uttrykk for denne sin tro er blitt Lammets disipler? Har de holdt seg atskilt fra verden og uplettet av kjønnslig umoral, løgn og tyveri? Hjelper de personlig andre til å forstå Guds Ord? Ja, hjelper de nye disipler til å yte den allmektige Gud, Jehova, «hellig tjeneste»? — Joh. 15: 27 til 16: 3, vers 2 fra NW; Ap. gj. 24: 13, 14, NW.

13, 14. Hvorfor er det så viktig å vite hva virkelig «hellig tjeneste» består i, og hva som ikke hører med til denne tjeneste?

¹³ Vi trenger å vite det rette svar på disse spørsmålene, for hvis disse religiøse menneskene har tatt feil, kan deres kurs bare føre til skuffelse. Utfallet vil snart vise seg.

¹⁴ I den vanskelige tiden som kommer, vil ikke Jesus Kristus begunstige og beskytte noen som ikke yter Gud virkelig «hellig tjeneste», slik han gjorde. Han sa: «Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» (Matt. 7: 22, 23) De har ikke utført en virkelig «hellig tjeneste». De som utfører en feilaktig form for tjeneste, kan ikke vente å få overleve den kommende store trengsel, som går forut for Guds nye, rettferdige ordning.

Hva «hellig tjeneste» innebærer

15, 16. Vis forskjellen mellom det greske ordet for å ’yte hellig tjeneste’ (la·treuʹo) og det ordet som blir gjengitt med «å tjene» (di·a·ko·neʹo).

¹⁵ Bibelen hjelper oss til å avgjøre hva det innebærer å yte en slik «hellig tjeneste» som fører til Guds godkjennelse og beskyttelse. Det greske ordet som er brukt i beretningen om hvordan Jesus viste fra seg fristeren, er verbet la·treuʹo. (Matt. 4: 10, NW) Det er et helt annet ord enn det greske ordet di·a·ko·neʹo, som er gjengitt med «å tjene» i mange oversettelser. Hva er forskjellen?

¹⁶ Selv om begge ordene har med tjeneste å gjøre, blir di·a·ko·neʹo vanligvis brukt om en tjeneste av personlig karakter, om den tjeneste ett menneske yter andre mennesker. (Luk. 12: 37) Men slik ordet la·treuʹo blir brukt i Bibelen, sikter det utelukkende til den tjeneste som blir ytet Gud, bortsett fra i noen få tilfelle, hvor det blir brukt om en tjeneste som blir ytet dem som blir betraktet som guder, falske guder. — Ap. gj. 7: 42; Rom. 1: 25.

17, 18. a) Hva sier apostelen Paulus om «hellig tjeneste» som ble ytet i før-kristen tid? b) Må de kristnes ’hellige tjeneste’ utføres på et bestemt sted eller av en spesiell gruppe i menigheten?

¹⁷ Bibelen viser at det ikke var først da Kristus Jesus var på jorden og kristendommen ble grunnlagt, at mennesker begynte å yte den sanne Gud «hellig tjeneste». Apostelen Paulus viser dette når han i Hebreerne 8: 5 (NW) skriver at prestene i Israel ytet «hellig tjeneste som en forbilledlig framstilling og en skygge av de himmelske ting» når de tjente i tabernaklet og frambar offer for Gud. — Heb. 9: 1, 6; 10: 2; 13: 10, NW.

¹⁸ Må så de kristnes ’hellige tjeneste’ utføres på et bestemt sted eller bestemte steder eller av en spesiell klasse eller gruppe, slik det var i det gamle Israel? Nei, for ikke engang blant israelittene var det bare dem som var utnevnt til å tjene i tabernaklet, som skulle utføre «hellig tjeneste». Hele Israels folk hadde det privilegium å gjøre det. Det var en plikt. — 2 Mos. 3: 12; Ap. gj. 7: 6, 7; Rom. 9: 4, NW.

19, 20. Hvordan kunne Paulus si at Israels 12 stammer på hans tid ’ivrig ytet Gud hellig tjeneste natt og dag’?

¹⁹ Da apostelen Paulus ble ført fram for kong Agrippa, sa han at ikke bare Levi stamme med dets aronittiske presteskap, men alle de ’tolv stammer’ av det kjødelige Israel fremdeles håpet på å vinne fram til oppfyllelsen av det løftet Gud hadde gitt deres fedre. Og hvordan viste de at de hadde et slikt håp? I Apostlenes gjerninger 26: 7 (NW) sa Paulus at de gjorde det «ved ivrig å yte [Gud] hellig tjeneste natt og dag». Hvordan utførte de denne tjeneste?

²⁰ Profetinnen Anna var en av dem. I Lukas 2: 37 (NW) leser vi at hun «aldri var borte fra [hvor?] templet, hvor hun natt og dag ytet hellig tjeneste [hvordan?] med fasteperioder og påkallelser». Hun deltok regelmessig i den offentlige tjeneste som ble utført i templet. Ikke alle jødene bodde i Jerusalem. Alle kunne derfor ikke være så ofte i templet. Men jødene i hele Israel kunne ’tjene dag og natt’ — og det var også, som Paulus sa, mange av dem som gjorde det — ved å være nidkjære for lovpakten og dens vedtekter, ved å betale en tiendedel av avlingen sin til tjenesten i templet, ved å frambære offer, ved å framsi bønner morgen og aften og ved regelmessig å være til stede i synagogene, hvor Guds Ord ble drøftet.a

21, 22. Hvorfor er den ’hellige tjeneste’ i vår tid ikke knyttet til en lovpakt og dens offer?

²¹ Er den ’hellige tjeneste’ for Gud i vår tid knyttet til en slik lovpakt og dens offer? Nei, for som apostelen sa, var alt dette bare «en forbilledlig framstilling og en skygge» av større ting som skulle komme. (Heb. 8: 5, NW) Og i Hebreerne 9: 9, 10 sa han at de offer som ble frambåret i tabernaklet, var «kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk». — Jevnfør Filippenserne 3: 3, NW.

²² Tiden «til å sette alt i rette skikk» kom med Kristus Jesus. Han var den virkelighet som svarte til lovens «skygge». (Heb. 10: 1—4) Som Guds Lam bar han «seg selv fram som et ulastelig offer for Gud». Han ga sitt liv som et fullkomment offer, et offer som det ikke er nødvendig å frambære flere ganger. Og som apostelen sier i Hebreerne 9: 14, er det Kristi utgytte blod som på grunn av vår tro kan rense vår «samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud» eller, som New World Translation uttrykker det, til å «yte den levende Gud hellig tjeneste».

Forbildet for de kristnes ’hellige tjeneste’

23. Hva var grunnen til at den ’hellige tjeneste’ som mange jøder ytet natt og dag, ikke førte til at de ble beskyttet av Gud da Jerusalem falt?

²³ Den tjeneste som så mange av jødene på Paulus’ tid ytet natt og dag, førte ikke til at de oppnådde Guds beskyttelse og fikk overleve den voldsomme trengsel som kom over Jerusalem i det første århundre, en trengsel som var blitt forutsagt av Guds Sønn. Hvorfor ikke? Paulus sa om dem: «De er brennende for Gud. Men det er en iver uten kunnskap.» (Rom. 10: 2, UO) De innså ikke at Kristus Jesus oppfylte Bibelens profetier, og at Gud nå ved ham fastsatte normen for all framtidig «hellig tjeneste» som skulle ytes Ham. De innså ikke at hjertet må være med for at en skal kunne behage Gud. Deres hjerte reagerte ikke positivt på Guds ledelse og veiledning. (5 Mos. 10: 12—14, 16; Matt. 15: 8) Dette fikk alvorlige følger for dem. Hvis vi ønsker at det skal gå oss annerledes, må vi lære alt vi kan om Guds Sønn, nå, slik at vår tjeneste for Gud kan være antagelig.

24, 25. a) På hvilke forskjellige måter viste Kristus Jesus hva det vil si å yte «hellig tjeneste»? b) På hvilke måter viste han at han hadde medfølelse med menneskene?

²⁴ Jesus Kristus sa om sitt komme til jorden: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 18: 37) Han vitnet for sannheten ved frimodig å forkynne sannheten. I de siste tre og et halvt år av sitt liv forkynte han det gode budskap om Guds rike overalt i Israel. Men det var ikke nok for ham å snakke om sannheten. Han måtte leve i samsvar med den. Han måtte bevise at Guds Ord er sant, ved å gjøre alt det som Guds Ord hadde forutsagt om ham, og leve et liv som ville gjøre det mulig for mennesker å kjenne og forstå hans Far og hans Fars veier og normer. (Joh. 1: 14, 18) Han ga nøye akt på hele sin ferd, slik at den ikke førte vanære over Guds navn, som han alltid bestrebet seg på å hellige over alt annet. — Matt. 6: 9.

²⁵ I likhet med sin Far hadde Jesus dyp medfølelse med menneskene. Bibelen sier at «da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde». (Matt. 9: 36) Han trøstet dem med det gode budskap om Riket. Og han nøyde seg ikke med å snakke eller holde taler. Han gjorde også gode gjerninger til gagn for folket. Etter at han hadde talt til en stor skare som hadde kommet for å høre ham, sa han: «Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å ete; og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien.» Så sørget han på mirakuløst vis for at de fikk mat. (Mark. 8: 2, 3) Da en spedalsk sa med overbevisning at Jesus kunne helbrede ham ’hvis han bare ville’, sa Jesus: «Jeg vil» og helbredet ham straks. — Mark. 1: 40, 41.

26. Hva var i første rekke Jesu motiv for å lindre folkets lidelser?

²⁶ Hvorfor gjorde Jesus slike gjerninger for å lindre folkets lidelser? Var det bare fordi han var opptatt i humanitært eller filantropisk arbeid? Nei, han ga folk disse fysiske og materielle godene for at de skulle få et sikkert grunnlag for å tro at det gode budskap virkelig kom fra Gud. Ikke bare hans ord, men også hans gjerninger skulle tjene som et vitnesbyrd om at han virkelig var Guds representant. Hvorfor skulle folket godta ham som Messias, hvis han ikke ved sine gjerninger viste at han hadde de samme egenskaper som den Gud som han ønsket å gjøre folket kjent med? — Joh. 10: 37, 38.

27. Hva må vi nå være fast besluttet på hvis vi virkelig betrakter den ’hellige tjeneste’ som et stort privilegium?

²⁷ Vi må følge hans eksempel for at vår tjeneste for Gud skal kunne være antagelig. Måtte vi, i betraktning av de store velsignelser vi kan oppnå ved å bruke vårt liv på denne måten, være standhaftige og fortsette i full forvissning om at Gud vil støtte oss under de vanskeligheter og den motstand som kan komme. Og måtte Gud høre vår bønn når vi i likhet med Sakarias ber om at han må «fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham [yte ham hellig tjeneste, NW] uten frykt i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager». — Luk. 1: 74, 75.

[Fotnote]