ingen «permisjons»-regler for misjonærer, og vi hadde bare fått billetter for én vei. Etter fem år fikk jeg anledning til å overvære et annet konvent i London, og da var jeg hjemme i to uker. Etter denne korte ferien var jeg så i India i femten år uten å reise hjem, men nå hadde jeg mange venner i India og det var mange hjem hvor jeg var velkommen, og Jesu ord i Matteus 19: 29 hadde vist seg å være sanne. I virkeligheten føler jeg meg nå fullstendig «hjemme» i India, og jeg tror jeg ville føle det som om jeg var i et fremmed land hvis jeg skulle vende tilbake til England for godt.

Erfaringen viser at det virkelig ikke spiller noen rolle hvor man tjener. Hele verden er nå forholdsvis liten. I alle land finnes det nå mennesker som tilhører den nye verdens samfunn, og de er like elskelige i det ene landet som i det andre. Man venner seg snart til forholdene i fremmede land. Det kommer bare an på om man bestemmer seg til å gjøre det, og så må man be om at Jehovas ånd må hjelpe en til å komme over vanskelighetene. Mitt råd er: Ta alltid imot det oppdrag du får fra Jehovas organisasjon, og bestem deg med glede til å gjøre det beste ut av det.

— F. E. Skinner

Spørsmål fra leserne

• Hva er grunnene til at datoen for Adams skapelse er blitt forandret, først fra 4028 f. Kr. til 4026 f. Kr., og så til 4025 f. Kr. i boken «New Heavens and a New Earth» [«Nye himler og en ny jord»] som kom ut ganske nylig?

Fordi Bibelens kronologi er omfattet med så stor interesse, skal vi her gi en litt grundigere redegjørelse for dette emne enn vi egentlig behøver for å besvare dette spørsmålet.

Bibelens kronologi er et interessant studium som hjelper oss til å tidfeste Bibelens profetiske og historiske begivenheter. Det finnes problemer i forbindelse med Bibelens kronologi som bare lar seg løse når tiden er inne til at Jehovas angjeldende profetier skal oppfylles, eller når kunnskapen på det bibelske område tiltar; når nye arkeologiske oppdagelser blir gjort eller når det kommer bedre bibeloversettelser med en klarere gjengivelse av grunnspråkets beretninger. Her må vi også innrømme at Bibelen fremdeles byr på enkelte vanskelige kronologiske problemer av underordnet betydning som ikke er blitt løst hittil. Selskapet Vakttårnet har imidlertid i det store og hele prøvd å holde dem som er knyttet til det, underrettet om de nyeste opplysninger angående Bibelens kronologi som er i overensstemmelse med de historiske og profetiske begivenheter Bibelen beretter om.

For å kunne sette opp en pålitelig bibelkronologi er det nødvendig å få fastslått bestemte absolutte datoer. Absolutte datoer er utgangspunkter som faller sammen med sikre datoer i den verdslige historie; og som man kan bruke til å bestemme en rekke bibelske datoer ved å regne framover og bakover. For Bibelens greske skrifters vedkommende har vi den absolutte dato 19. august 14 e. Kr.a etter den julianske kalender (eller 17. august etter den gregorianske kalender), da keiser Augustus døde, og ble etterfulgt av keiser Tiberius, Romerrikets neste hersker. Dette er en sikker dato i den romerske historie. Når det i Lukas 3: 1—3 står skrevet: «I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering,» vet vi derfor med bestemthet at Johannes’ tjeneste, som her blir omtalt, må ha begynt våren 29. e. Kr., og dessuten at Jesu tjeneste, som fulgte seks måneder etter Johannes’, må ha begynt høsten 29 e. Kr.

Et annet eksempel på en absolutt dato for de greske skrifters vedkommende, er den 14. nisan 33 e. Kr. den dag Jesus ble pelfestet. Skriften viser tydelig i Johannes 19: 31 at Jesus døde på en dag som for oss er fredag, for om den etterfølgende dag (15. nisan) heter det at den var en ’stor sabbat’. Det vil si at to lovbestemte sabbater tilfeldigvis falt på den samme lørdagen, nemlig 1) den alminnelige ukentlige jødiske sabbatsdag som står omtalt i 2 Mosebok 20: 10, og 2) den 15. nisan, som ifølge moseloven alltid skulle være en hviledag, uansett hvilken ukedag den falt på. (Se 3 Mosebok 23: 6, 7.) Det er flere år mellom hver gang det forekommer en slik dobbeltsabbat, og det er derfor tydelig at Jesus ifølge Bibelens beretninger døde en fredag ettermiddag.

Nøyaktige astronomiske tabeller over de måneformørkelser som har funnet sted helt tilbake til 1207 f. Kr., bekrefter denne absolutte dato. Disse tabellerb viser at en måneformørkelse fant sted fredag den 3. april 33 e. Kr. etter den julianske kalender (eller 1. april etter vår, nåværende gregorianske kalender) klokken 15.06, Greenwich tid. Etter som en måneformørkelse alltid er ensbetydende med fullmåne og det alltid er fullmåne den 14. nisan, bekrefter dette at fredag den 1. april 33 e. Kr. (etter den gregorianske kalender) er den absolutte dato for Jesu pelfestelse.

Vi kan også nevne et tredje eksempel på en absolutt dato for Bibelens greske skrifters vedkommende. Henimot slutten av det nittende århundre oppdaget noen arkeologer en viktig innskrift i Delfi i Hellas. I norsk oversettelse sier den blant annet: «Claudius [romersk keiser 41—54 e. Kr.], pontifex maximus, med forsete over tribunalen for 12. gang [12. år som keiser] . . . hilser delfiernes by . . . som Lucius Junius Gallio, min venn og landshøvdingen i Akaia skrev . . .»c Det 12. år av Claudius’ regjering må ha vært i begynnelsen av 52 e. Kr., for tallet «12.» er et ordenstall og antyder elleve hele år og noen måneder, og når vi regner elleve år og noen måneder utover fra 41 e. Kr. da han begynte å regjere, kommer vi fram til 52 e. Kr. Den ovennevnte Gallio er den romerske dommer som behandlet den anklagen som ble reist mot Paulus i Korint, hovedstaden i Akaia, en romersk provins sør i Hellas. I Bibelen står det: «Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen.» — Ap. gj. 18: 12.

Apostlenes gjerninger gir inntrykk av at Gallio hadde ankommet til Korint ganske kort tid før jødene førte Paulus fram for ham. Dio Cassius beretter at Claudius i et dekret forlangte at nye embetsmenn skulle begi seg av sted fra Roma til sine tildelte provinser innen den første juni,d og Gallio må derfor ha begynt å virke som landshøvding i Korint omkring 1. juli 51 e. Kr. Dermed kan vi gå ut ifra som sikkert at det lakket mot slutten av Paulus’ opphold i Korint sommeren 51 e. Kr. Ved hjelp av denne absolutte dato kan vi bestemme kronologien for hele Paulus’ oppildnende tjeneste og for det meste av Apostlenes gjerninger.

Den viktigste absolutte dato for de hebraiske skrifters vedkommende, altså i tiden før Kristi fødsel, er den 13. oktober 539 f. Kr. etter den julianske kalender (eller 7. oktober etter vår nåværende gregorianske kalender), da perserkongen Kyros inntok Babylon, hovedstaden i den tredje verdensmakt, en begivenhet som står omtalt i Esaias 45: 1. Denne dato kan betraktes som absolutt på grunn av arkeologenes oppdagelse av og dechiffrering