Spørsmål fra leserne
● Viste ikke Jesus mangel på respekt for sin mor da han sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne? Min time er ennå ikke kommet.? — C. B., USA.
Jesus sa dette på et tidlig tidspunkt i sin tjeneste, da han var til stede i bryllupet i Kana. Beretningen lyder: «Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne: Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne? Min time er ennå ikke kommet. Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier eder, det skal I gjøre.» — Joh. 2: 3—5.
La oss først se på Kristi bruk av ordet «kvinne» I moderne tale ville det virke respektløst å tiltale sin mor som «kvinne». Men som oversetteren E. J. Goodspeed påpeker, er det greske ordet som blir brukt i Johannes 2: 4, «hverken så avvisende som [det moderne ordet ’kvinne’] eller så kjærlig som» ordet «mor». Det kan ha en rekke forskjellige meningsnyanser, og slik som det blir brukt i dette tilfellet, innebærer det en viss grad av respekt eller hengivenhet. — Greek-English Lexicon av Liddell og Scott.
Både engler og den oppstandne Jesus brukte dette ordet da de henvendte seg til Maria Magdalena da hun sto og gråt ved Jesu grav, og vi kan være helt sikker på at de ikke talte hardt eller på en lite respektfull måte til henne. (Joh. 20: 13, 15) Og da Kristus hang på pelen, brukte han det samme ordet da han viste omtanke for sin mor og ga Johannes, den apostel han elsket, i oppdrag å ta seg av henne. (Joh. 19: 26; se også Johannes 4: 21; Matteus 15: 28.) Jesus behandlet følgelig ikke sin mor respektløst da han brukte dette ordet i Kana. Vi kan være forvisset om at han husket at en sønn ifølge skriftene var forpliktet til å hedre sin mor, slik han senere understreket overfor de skriftlærde og fariseerne. — Matt. 15: 4.
Uttrykket: «Hva har jeg med deg å gjøre?» er en gammel spørsmålsform som ofte er brukt i Bibelen. (2 Sam. 16: 10; 1 Kong. 17: 18; 2 Kong. 3: 13; Mark. 1: 24; 5: 7) Det kan oversettes bokstavelig: «Hva har vi [eller jeg] og du til felles?» og er en avvisende formulering. Hvor avvisende det lyder, avhenger naturligvis av tonefallet. Uttrykket innebærer at en kommer med innvendinger mot noe som blir foreslått. — Jevnfør Esras 4: 3 (NW; også UGT) og Matteus 27: 19.
Da Jesus brukte dette uttrykket, var han allerede Kristus og den som Gud hadde utpekt til å være konge. Han var ikke et barn som bodde hjemme hos sin mor og var underlagt hennes myndighet. Nå fikk han sine instrukser fra Gud, som hadde sendt ham. (1 Kor. 11: 3) Da hans mor begynte å fortelle ham hva han skulle gjøre, kom han derfor med innvendinger. Når det gjaldt hans tjeneste og de mirakler han skulle utføre, lot han seg ikke dirigere av venner eller slektninger. (Joh. 11: 6—16) Kristi svar viste at når tiden var inne til at han skulle gå til handling i en bestemt situasjon, ville han gjøre det. Han visste når det rette tidspunkt var inne, og trengte ikke å bli påskyndt av noen til å gjøre det.
Maria betraktet tydeligvis ikke Jesu ord som en skarp irettesettelse, men forsto den tonen han brukte. Hun overlot viselig saken til ham. Det kan tilføyes at «på gresk ble den strenghet som kunne ligge i spørsmålet, svekket og ikke forsterket ved bruken av ordet [kvinne], som et uttrykk som gjenspeilte hengivenhet eller respekt». — Problems of New Testament Translation, side 100.