Søk Guds gode vilje nå
«For den som finner [visdom], vil visselig finne liv og får god vilje fra Jehova.» — Ordspr. 8: 35, NW.
1, 2. a) Hvorfor søker millioner av mennesker forgjeves etter helse og liv? b) Hvilket spørsmål bør de som ønsker å oppnå det gode, tenke over?
HVA søker du? Søker du det som vil gi deg god helse, lykke, tilfredshet, trygghet og et langt liv? Millioner av mennesker på jorden ønsker inderlig å oppnå disse velsignelser, men har ikke vært i stand til å få del i dem, for de søker dem på det gale sted. Mange søker materiell velstand og økonomisk framgang, men oppdager at slike ting er høyst usikre, og at en ikke kan kjøpe helse og liv for penger. Andre søker fornøyelser og andre måter å tilfredsstille sine lyster på, ofte på bekostning av sine moralnormer og sin selvrespekt. Noen streber etter å oppnå makt og innflytelse, mens andre rett og slett søker rettferdighet og likestilling. Noen føler seg svært desillusjonert på grunn av det de ser omkring seg, og forsøker å få i stand en forandring ved å gjøre opprør og gripe til voldshandlinger, mens andre forsøker å flykte fra det hele ved å sløve sinnet ved et overdrevent alkoholforbruk og svekke hjernen med narkotika.
2 Men vil noe av dette bringe virkelig lykke og liv? Tyder alle de uløste problemer som splitter menneskene i vår tid, på at det er noe håp for framtiden? Gir de uløste stridsspørsmål som blir mer kompliserte og forvirrende for hver dag, og som får menn og kvinner til å trettes og strides og til å hate og ødelegge hverandre, noe løfte om at du skal oppnå det du søker? Gir en verden hvor griskhet og hat øker, hvor forbrytelser, vold, umoral, narkotikamisbruk, lovovertredelser og alle former for ondskap florerer, deg noe håp om at du skal oppnå de gode ting du så inderlig ønsker? Hvis ikke den gjør det, vil du kanskje være interessert i følgende visdomsord fra Ordspråkene: «Den som søker hva godt er, søker det som er til behag [vil fortsette å søke god vilje, NW]; men den som higer etter ondt, over ham kommer det onde.» (Ordspr. 11: 27) Hvis du søker det som er godt, bør du tenke over følgende spørsmål, som mer enn noe annet vil ha en dyptgående innvirkning på din framtid, ja, på hele menneskehetens framtid, nemlig: Søker du Guds gode vilje?
3. Hvorfor er tiden nå inne til å søke Guds gode vilje?
3 Hvorfor er dette et så viktig spørsmål? Hvorfor må vi særlig i denne tiden bestemme oss for å søke Guds gode vilje? Fordi Guds Ord, Bibelen, tydelig viser at vi har nådd fram til den tid i menneskenes historie som i Bibelen blir kalt de «siste dager», tiden «til å kunngjøre året med god vilje fra Jehovas side og hevnens dag fra vår Guds side». — 2 Tim. 3: 1—5; Es. 61: 2, NW.
4. Hvordan har Gud gitt til kjenne at han ønsker å vise menneskene god vilje?
4 Gud har alltid vist sin gode vilje overfor dem som har trodd på ham, og som har verdsatt hans godhet og kjærlige omsorg. Han har aldri avvist dem som virkelig har søkt hans gunst. Mange trofaste menn har i århundrenes løp søkt hans rettferdighet og sannhet og således oppnådd hans gunst og velsignelse. De har aldri angret på det, for, som det sies i Ordspråkene: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» (Ordspr. 10: 22, NW) Jehova har selv alltid vist menneskene kjærlig omsorg og god vilje. Det største bevis for denne kjærlige omsorg for menneskeverdenen som Jehova hittil har tilveiebrakt, er det at han sendte sin Sønn, Jesus, til jorden, for dette viste at Gud ønsker å utøse sine velsignelser over de mennesker på jorden som ønsker å ta imot dem, og gi dem liv, slik Jesus sa: For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16; 1 Joh. 4: 9, 10.
5, 6. a) Hvordan framgår det av Bibelens profetier at Gud viser menneskene god vilje? b) Når kom fredsfyrsten som en oppfyllelse av Bibelens profetier?
5 I århundrer hadde de inspirerte profetier i de hebraiske skrifter talt om Guds interesse for jorden og menneskene på den. Profetiene går helt tilbake til Edens hage, til tiden like etter at det første menneskepar, Adam og Eva, ble ulydige og falt. Denne første profetien forutsa at det skulle komme en «ætt» som ville hate «slangen», Guds store motstander, Satan, og at denne ætten til slutt skulle «knuse» ’slangens’ hode og derved utrydde menneskehetens største fiende, han som i sin ondskap hadde ført den menneskelige familie ut i synd og død. Senere profetier omtaler Guds løfte om en konge som var større enn David, Abrahams ætt, som skal velsigne alle folkeslag med en rettferdig og fredelig regjering, en konge som skal styre med visdom og forståelse, og hvis herredømme skal være et evig herredømme, som alle folk skal søke til for å oppnå rettferdighet og fred, et rike som skal gjøre ende på alle krigførende, politiske riker og regjeringer og stå fast evinnelig og utøve et rettferdig styre. — 1 Mos. 3: 15; 22: 17, 18; Es. 2: 2—4; 11: 1—5; Dan. 2: 44; 7: 13, 14.
6 Nå kom det neste skritt i Guds hensikt, som gikk ut på å utøse velsignelser over de mennesker som gjorde seg fortjent til det, og vise dem god vilje. På hvilken dramatisk måte kom ikke hans kjærlige interesse for menneskeheten til uttrykk ved omstendighetene omkring de mirakuløse begivenheter som inntraff i år 2 f. Kr. i den romerske provinsen Judea! Tiden var nå inne til at den lovte messianske konge, fredsfyrsten, som skal styre med rett og rettferdighet, skulle komme. Profeten Esaias hadde flere hundre år tidligere forutsagt dette: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» — Es. 9: 6, 7.
7, 8. a) Under hvilke omstendigheter kom engelen med sin kunngjøring, og hvilket løfte om velsignelser inneholdt den? b) Hvordan viste hyrdene at de var interessert i og verdsatte Guds gode vilje?
7 Det at den messianske fredsfyrsten, som det hadde vært profetert om i århundrer, nå skulle komme, ville sannelig være et godt budskap for alle som ønsket å oppnå Guds gode vilje og lengtet etter fred og rettferdighet. Til og med Guds engler tok del i den glederike kunngjøringen av den enestående fødsel som fant sted i byen Betlehem. Noen hyrder som voktet sin hjord ute på marken, fikk det privilegium å se den fryktinngytende åpenbaring av engler som nå fulgte. Til gagn for dem som søker Guds gode vilje, har bibelskribenten Lukas gjengitt dette synet for oss: «Engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: ’Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje.’» — Luk. 2: 8—14, vers 14 fra NW.
8 Disse ydmyke hyrder viste seg å være mennesker som var interessert i Guds gode vilje, for de dro straks til Betlehem for å se det barn hvis fødsel tilskyndte til og med engler til å si: ’Ære til Gud i himmelen,’ og hvis fødsel ga løfte om at det skulle bli ’fred på jorden blant mennesker av god vilje’. Hvilken stor gunst hadde ikke Gud vist dem ved å la dem få den spesielle kunngjøringen av denne viktige og usedvanlige begivenhet i menneskenes historie gjennom overmenneskelige, himmelske åndeskapninger og ikke gjennom slike elektroniske meddelelsesmidler som radio og fjernsyn, som menneskene senere oppfant! Fordi Gud hadde god vilje overfor dem, hadde han gjennom sine engler latt dem få være øyenvitner til det han gjorde til gagn for menneskene ved å sende den lovte Messias eller Kristus, Herren, kong Davids kongelige etterkommer, ettersom hans mor, Maria, var en av Davids etterkommere. Fylt av takknemlighet over den gode vilje Gud hadde vist dem, vendte hyrdene tilbake «og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem». — Luk. 2: 20.
9. Hva vil det si å bli et av Guds «mennesker av god vilje»?
9 Som det framgår av den spesielle gunst som disse trofaste, judeiske hyrder ble vist, er Guds «mennesker av god vilje» som får hans fred, de som Gud viser sin gunst og gode vilje. Denne tanken kommer også til uttrykk i forskjellige bibeloversettelser i deres gjengivelse av de ordene som den himmelske hærskare av engler uttalte ved Jesu fødsel. American Standard Version oversetter Lukas 2: 14 slik: «Ære til Gud i det høye, og på jorden fred blant mennesker som han har velbehag i.» Dr. Moffatts oversettelse lyder: «Ære til Gud i høye himmel, og fred på jorden for mennesker som han begunstiger.» The New English Bible sier: «Ære til Gud i høyeste himmel, og på jorden hans fred for mennesker som hans gunst hviler over.» Det er således tydelig at Guds fred er for dem som har søkt Guds gode vilje og oppnådd hans velbehag.
10. a) Hvordan gjorde Jesus det kjent at det var mulig for mange å oppnå Guds gode vilje? b) Hvordan ble det vist at Guds gode vilje ikke omfattet alle mennesker?
10 Da Jesus Kristus utførte sin tjeneste på jorden, gjorde han oppmerksom på den kjensgjerning at Guds gode vilje da var tilgjengelig for dem blant jødene som ønsket å oppnå den. Det at han var nærværende blant dem, betydde at Gud spesielt viste dem god vilje, og hvis de tok imot hans gode vilje, ville det bli til evig gagn for dem. I synagogen i byen Nasaret, den byen hvor Jesus hadde virket som tømmermann inntil han ble 30 år gammel, fikk han en gang utlevert profeten Esaias’ bok. Fra denne boken leste han følgende fra kapittel 61, versene 1 og 2: «[Jehovas] Ånd er over meg, fordi [Jehova] har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra [Jehova] [året med god vilje fra Jehovas side, NW] og en hevnens dag fra vår Gud. Da Jesus hadde lest denne profetien, henvendte han seg til sine tilhørere og sa: «I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.» (Luk. 4: 17—21) De som tar imot det gode budskap som Jesus forkynte, kan således vente å få del i vidunderlige velsignelser. Det er ikke vanskelig å se den store kontrasten mellom «året med god vilje» og «hevnens dag fra vår Gud». Guds gode vilje omfatter tydeligvis ikke alle mennesker. Hvis den gjorde det, ville det ikke være behov for noen «hevnens dag».
Et eksempel for vår tid
11. Forklar hvorfor jødene på Jesu tid fikk nyte godt av et ’år med god vilje fra Jehovas side’.
11 I det første århundre fikk profetien om «året med god vilje» etterfulgt av den ødeleggende «hevnens dag» en forbilledlig oppfyllelse i Jerusalem i forbindelse med en rekke begivenheter som er av interesse for oss i dag. Kunngjøringen av «året med god vilje» som Jesus begynte, ble senere, etter pinsedagen, fortsatt av hans trofaste, salvede etterfølgere. Den omfattet forkynnelsen av et godt budskap som konsentrerte seg om det lovte rike ved Guds utnevnte Messias, og ble gjort offentlig kjent gjennom den forkynnelsesvirksomhet som ble utført av dem som Gud hadde salvet med sin hellige ånd. Dette budskapet holdt fram for alle jødene i Judea nettopp de velsignelser som de av deres forfedre som hadde vist tro på de løfter som profetene hadde skrevet ned, hadde ventet på i århundrer. Frelsens og livets Hovedformidler var blant dem! Dette var i sannhet deres ’år med god vilje fra Jehovas side’.
12. Hvorfor skulle ikke deres ’år med god vilje’ vare evig?
12 Men ville de dra nytte av det? Ville dette «året med god vilje» vare evig og dets muligheter for velsignelser alltid være tilgjengelige for det jødiske folk, slik at de kunne dra nytte av dette året hvis og når de ønsket det? Nei, det som senere inntraff, viste at dette ikke var tilfelle. Akkurat som et vanlig år er en bestemt, avgrenset periode med en begynnelse og en slutt, var også deres ’år med god vilje’ en periode som ikke ville vare evig. De som virkelig ønsket å oppnå Guds gode vilje og nyte godt av den og de velsignelser den ville medføre, måtte handle raskt og besluttsomt før den endte, før «hevnens dag fra vår Gud» kom over dem.
13. Hva forutsa Jesus i sin profeti angående avslutningen på «året med god vilje» i det første århundre?
13 Jesu profeti om hvordan det ville gå med dem som forkastet Guds gode vilje, hadde også inneholdt en advarsel om at tiden var begrenset. Jesus hadde gitt en beskrivelse av de begivenheter som skulle gå forut for ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e. .: «Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.» Med denne advarsel i tankene ville de jøder i Judea som hadde et oppriktig ønske om å oppnå Guds gode vilje, være svært interessert i den veiledning som fulgte: «Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; for dette er gjengjeldelsens dager, for at alt det som skrevet er, skal bli oppfylt.» For å vise akkurat hvor begrenset dette «året med god vilje» ville være for dette folket, føyde Jesus advarende til: «Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.» — Luk. 21: 20—22, 32.
14. a) Valgte jødene å ta imot Guds gode vilje? b) Hva kunne de ikke unngå, og hvorfor ikke?
14 Dette «året med god vilje fra Jehovas side» endte 37 år senere, innenfor den jødiske generasjons levetid, nøyaktig som Jesus hadde forutsagt, og ble straks etterfulgt av den ødeleggende «hevnens dag», som rammet jødene og da særlig Jerusalem. I år 66 e. Kr. kom de romerske hærer og omringet byen, akkurat som Jesus hadde advart om. Da de romerske hærer trakk seg tilbake for en tid, hadde de som søkte Guds gode vilje, fortsatt anledning til å gi akt på Jesu advarsel om å «fly til fjells». Dette gjorde de, og de gjorde det i stor hast. I år 70 e. Kr. kom den romerske general Titus igjen med sine hærer, denne gangen for å føre en forferdelig ødeleggelse over både folket og byen. Over en million jøder ble drept, og 97 000 ble tatt til fange og gjort til slaver som ble spredt ut over hele Romerriket. Akkurat som Gud i 607 f. Kr. hadde gjort bruk av den ugudelige, babyloniske hersker Nebukadnesars militære styrker for å straffe det folk som hadde forkastet ham, gjorde han i år 70 e. Kr. bruk av romerske militære styrker under ledelse av general Titus for på sin ødeleggende «hevnens dag» å straffe det folk som hadde valgt å forkaste «året med god vilje». Disse offerne, som hadde forfulgt Jesus og hans trofaste etterfølgere og voldt deres død, og som hadde vendt det døve øre til Jesu og hans lydige disiplers advarsel om å flykte for livet og unngå den nær forestående katastrofe, ble tvunget til å merke de harde virkningene av «hevnens dag» fra Gud; dette var noe de ikke kunne unngå.
15. Hva førte det til for en levning av troende at den tok imot Guds gode vilje?
15 Gud hadde gjort sin gode vilje kjent for hele denne nasjonen gjennom sin Sønn og hans disipler, men bare noen få hadde tatt imot den og vist sin tro på den ved å være lydige. Bare en levning søkte å oppnå den fred som er blant Guds mennesker av god vilje, og disse ble Jesu disipler, som offentlig viste hvilken beslutning de hadde tatt, ved å bli døpt som Jesu etterfølgere. Disse «mennesker av god vilje» unnslapp Jerusalems ødeleggelse og det slaveri som de som overlevde ødeleggelsen, kom i, fordi de ga akt på advarselen og handlet i samsvar med de befalinger Jesus hadde gitt.
Hva vi kan lære av dette i dag
16, 17. a) Hvem kan lære noe av det som skjedde med det jødiske folk? b) Hvilke åndelige velsignelser medfører «året med god vilje»? c) Hvorfor er det fortsatt anledning til å søke Guds gode vilje?
16 Alle som lever på jorden i dag, kan lære mye av dette. De «vanskelige tider» som alle nasjoner og familier på jorden nå opplever, viser tydelig at vi lever i den tid som kalles de «siste dager», tiden for «avslutningen på tingenes ordning». (2 Tim. 3: 1—5; Matt. 24: 3, NW) Denne begrensede tidsperioden er, trass i at den er full av tiltagende lidelser og vanskeligheter for menneskene, også en glederik tid for dem som elsker Gud. I den profetien av Esaias som Jesus leste på sabbatsdagen i Nasaret, beskrev Esaias de åndelige velsignelser som mange skulle få del i før «hevnens dag fra vår Gud». Blant disse var det å ’forkynne et godt budskap for de saktmodige og forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, og utrope frihet for de fangne og åpne øynene på de blinde’, og alt dette skulle skje samtidig med kunngjøringen av året med god vilje fra Jehovas side.
17 Dette betyr at vi lever i en tid da det ennå ikke er for sent å oppnå Guds gode vilje, i tiden før «hevnens dag fra vår Gud» kommer over dem som ikke har søkt Guds gode vilje. Denne «hevnens dag» vil bli til virkelighet i den kommende store trengsel som kulminerer i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», «Harmageddon», når Gud gir uttrykk for sin vrede overfor alle dem som har forkastet hans gode vilje og satt seg opp imot ham, hans rike og hans rettferdighet. — Es. 61: 1, 2; Åpb. 16: 14, 16.
18. Hvilket valg står menneskene overfor i dag?
18 Det spørsmål vi står overfor, er: Vil vi være forstandige og benytte oss av den anledning vi nå har til å søke Guds gode vilje og la ham få vise oss sin gunst og gi oss liv? Eller vil vi i likhet med dem av Jerusalems innbyggere i det første århundre som manglet tro, ignorere advarselen og forkaste veiledningen og derved besegle vår egen skjebne og dø en evig død på «hevnens dag fra vår Gud»?
19. Nevn noen av de ting som viser at Jesu profeti får sin oppfyllelse enda en gang.
19 Ifølge Guds tidstabell, som vi blir gjort kjent med gjennom Bibelens profetier, og som blir bekreftet av begivenhetene i det 20. århundre, avmerker året 1914 e. Kr. begynnelsen til «endens tid» for denne onde tingenes ordning. Siden det året har tiden unektelig vært preget av en stadig forverring i menneskenes anliggender. Verden har vært hjemsøkt av to store kriger og en mengde mindre kriger, hvorav noen fortsatt blir utkjempet, og andre truer med å bryte ut når som helst. Det at selviskheten, hatet, kriminaliteten, umoralen og alle former for ugudelighet stadig øker, viser tydelig at de fleste mennesker ikke har søkt Guds gode vilje, og de har heller ikke gitt ham noen grunn til at han skulle vise dem sin gode vilje. Enda en gang får Jesu profeti i Matteus, kapittel 24, hvor han gir en detaljert beskrivelse av de nedverdigende forhold blant menneskene i denne tid, sin oppfyllelse. Denne gangen får profetien imidlertid ikke bare sin anvendelse på Judea, men på begivenheter som berører folk av alle nasjoner på jorden. Jesus forutsa blant annet at «folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike», at det skulle være matmangel og «jordskjelv både her og der», og at Guds trofaste tjenere skulle bli forfulgt. «[Mange skal] ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» (Matt. 24: 7—13) Intet fornuftig menneske vil benekte at disse ordene har fått sin oppfyllelse nettopp i vår generasjon.
20. a) Hvem har nå anledning til å nyte godt av «året med god vilje»? b) Hvilken kunngjøring skulle finne sted i dette «året»? c) Særlig for hvem er forkynnelsen av Riket et ’godt budskap’?
20 Vi lever i en tid da vi mer enn noen gang har behov for Guds gode vilje. Det var heldigvis ikke bare et begrenset samfunn av kjødelige israelitter som skulle få nyte godt av «året med god vilje fra Jehovas side». Det skulle komme hele den menneskelige familie på jorden til gode. Hvordan det? Jesus forklarer dette i neste vers i sin profeti angående vår tid: «Og dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Jesus er ikke her hos oss nå for å forkynne det gode budskap på jorden. I lydighet mot dette påbudet har imidlertid Jehovas kristne vitner forkynt dette gode budskap om Riket over hele jorden siden dette Riket ble født i 1914, og dette har de gjort med stadig større effektivitet. De har trofast kunngjort for alle som elsker rettferdighet, og som ønsker en fullkommen og fredelig regjering på jorden, at Guds rike med Guds opphøyde Sønn, Jesus Kristus, på den himmelske trone, det Riket som menneskene har bedt om og lengtet etter i så lang tid, ble opprettet av Gud i 1914. Denne kunngjøringen er et ’godt budskap’ for dem som søker Guds gode vilje, for det gode budskap innebærer muligheten for å oppnå Guds gunst og gode vilje og evige velsignelser under denne fullkomne regjering. Det er et ’godt budskap’ for Guds «mennesker av god vilje», for det betyr at Guds konge, som er innsatt på tronen, snart vil vende sin oppmerksomhet mot jorden for å gjennomføre de omfattende forandringer som er nødvendige for at de lykkelige og fredelige forhold som Gud opprinnelig innførte på jorden, kan bli gjenopprettet. — Dan. 2: 44; Sef. 3: 8; Sl. 37: 10, 11.
21. Hva vil det nå være forstandig å gjøre, og hvorfor?
21 Hvilken storslått anledning har ikke de som nå gir akt på advarselen og velger å søke Guds gode vilje i den tiden som er igjen av «året med god vilje fra Jehovas side»! Er det ikke forstandig å velge det som en vil ha størst gagn av? Er det ikke forstandig å søke å oppnå framtidige goder fra en pålitelig og sikker kilde? Hør hva visdommen sier til oss i et av ordspråkene i Bibelen: For den som finner meg, vil visselig finne liv og får god vilje fra Jehova. Men den som ikke finner meg, skader seg selv; alle de som hater meg, elsker døden.» (Ordspr. 8: 35, 36, vers 35 fra NW) Er det ikke å legge praktisk visdom for dagen å beskytte sitt liv? Er det ikke forstandig å forberede og sørge for sin framtid? De som forkaster guddommelig visdom og velger å følge en lovløs handlemåte, hater visdommen og «elsker døden».
22, 23. a) Hvilket eksempel fra fortiden viser hvilket valg de som ønsker å oppnå Guds gunst, står overfor? b) Hvorfor er det viktig at vi ikke utsetter det å søke Guds gode vilje?
22 Det valget vi står overfor i dag, minner om det valg som israelittene sto overfor i Moabs ørken, like før de skulle gå over Jordan-elven og inn i det land som var blitt lovt deres forfader, Abraham. Ved denne anledning talte Moses til Israels barn og kom med følgende advarsel: «Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot eder: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham!» — 5 Mos. 30: 19, 20.
23 Vi som lever nå, står også overfor et valg. Hvis vi ønsker å leve, vil vi lytte til Jehovas røst og ta de skritt som vil sikre oss hans gunst. Hvis vi ønsker å oppnå det som er godt, vil vi gjøre noe for å få Guds gode vilje, slik Ordspråkene 11: 27 sier: «Den som søker hva godt er, søker det som er til behag [vil fortsette å søke god vilje, NW]; men den som higer etter ondt, over ham kommer det onde.» Vi befinner oss heldigvis fortsatt i «året med god vilje fra Jehovas side». Vi har fortsatt anledning til å søke og oppnå hans evige gunst og gode vilje. Visdommen tilsier oss at vi ikke bør nøle med å gjøre det eller utsette det. Nå er tiden inne til å treffe en avgjørelse, for vi vil ikke alltid ha anledning til å søke Guds gode vilje. Gjør derfor noe nå og velg livet. Søk Guds gode vilje, og du vil oppnå evig liv på jorden og for bestandig kunne glede deg over Guds «fred blant mennesker av god vilje».
[Bilde på side 491]
Ved Jesu fødsel forkynte englene for de ydmyke hyrder: ’Fred på jorden blant mennesker av god vilje.’ Søker du Guds gode vilje nå i de «siste dager»?