Del 1

Hvem er «Ordet» ifølge Johannes?

 1, 2. Hvem blir først presentert for oss i Johannes’ beretning om Jesu Kristi liv og hva er det derfor rimelig at leserne ønsker å få vite?

«I BEGYNNELSEN var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Slik lyder de to første versene i apostelen Johannes’ beretning om Jesu Kristi liv ifølge den vanlige norske bibeloversettelse og «Ungdomsoversettelsen» av de kristne greske skrifter.

² På denne måten blir allerede i begynnelsen av Johannes’ beretning en som kalles «Ordet» presentert for oss. Etter en slik plutselig presentasjon er det rimelig at leseren ønsker å få vite hvem eller hva Ordet er. Ja, helt siden det andre århundre har det i virkeligheten vært stor diskusjon om hvem Ordet er, og spesielt siden det fjerde århundre har de som representerer mindretallet i denne diskusjonen, vært utsatt for stor religiøs forfølgelse.

 3. Hvilket språk skrev Johannes sin beretning på og hvorfor har vi vanskeligheter med å forstå hans åpningsord?

³ Apostelen Johannes skrev sin beretning på det første århundres fellesgreske språk, som var et internasjonalt språk på den tiden. De som Johannes skrev til, kunne tale og lese gresk. De visste derfor hva han mente med sine åpningsord, eller de kunne i det minste få vite det ved å lese resten av Johannes’ beretning. Men når disse åpningsordene skal oversettes til andre språk, som for eksempel norsk, melder det seg vanskeligheter med hensyn til å få oversatt dem rett slik at de gjengir den nøyaktige mening.

 4. Har alle moderne oversettelser av Bibelen den samme ordlyd som de gamle anerkjente oversettelser, og hvilke eksempler viser hvorvidt det er så?

⁴ Nå vil kanskje en bibelleser som benytter en vanlig anerkjent oversettelse, innvende: «Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å si hvem Ordet er. Bibelen sier at Ordet er Gud, og Gud er Gud.» Til dette vil vi bemerke at ikke alle nyere, moderne bibeloversettelser som er foretatt av gresk-kyndige, har den ordlyden. La oss se på noen eksempler. The New English Bible, som ble utgitt i mars 1961, sier: «Og det Gud var, det var også Ordet.» Det greske ordet som er oversatt med «Ordet», er lógos, og det er grunnen til at dr. James Moffatts New Translation of the Bible (1922) sier: «Logos var guddommelig.» The Complete Bible — An American Translation (Smith-Goodspeed) sier: «Ordet var guddommelig.» Den samme ordlyd har også Hugh J. Schonfields The Authentic New Testament. Her følger noen eksempler på hvordan tyske oversettere har gjengitt disse ordene: Boehmer: «Det var fast forbundet med Gud, ja, det var selv av guddommelig natur.»a Stage: «Ordet var selv av guddommelig natur.»b Menge: «Og Gud (= av guddommelig natur) var Ordet.»c Pfaefflin: «Og var av guddommelig viktighet.»d Thimme: «Og Gud av natur var Ordet.»e

 5. Hvilken gjengivelse er den mest omstridte, som vist ved to eksempler, og hvorfor kan gjengivelsen i professor Torreys oversettelse sidestilles med den ovenfor nevnte?

⁵ Men følgende gjengivelse av Johannes 1: 1, 2 er likevel den mest omstridte: «Ordet var i begynnelsen, og Ordet var hos Gud; og Ordet var en gud. Dette Ordet var i begynnelsen hos Gud.» Denne gjengivelsen finnes i The New Testament in An Improved Version, som ble utgitt i London i 1808.f [Lyder Bruns oversettelse har denne ordlyd: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var av guddomsart. Det var i begynnelsen hos Gud.»] En lignende ordlyd har også en oversettelse som er foretatt av en tidligere romersk-katolsk prest: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Det var hos Gud i begynnelsen. Alt ble til gjennom Ordet, og uten det er ikke noe av det skapte blitt til.» (Joh. 1: 1—3)g Denne gjengivelsen med dens meget omstridte uttrykk «en gud» kan sidestilles med gjengivelsen i The Four Gospels — A New Translation, som er oversatt av professor Charles Cutler Torrey. I utgaven av 1947 av denne oversettelsen heter det: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var gud. Da han i begynnelsen var hos Gud, ble alle ting skapt gjennom ham; uten ham ble ingen skapt ting til.» (Joh. 1: 1—3) Legg merke til at det som Ordet sies å være, blir stavet med liten forbokstav, nemlig «gud».

 6. Hvilke forskjellige uttrykk blir vi stilt overfor i de oversettelser som er sitert ovenfor, og hvis identitet vil vi nå bringe på det rene?

⁶ I de oversettelser som er nevnt ovenfor, finner vi altså uttrykkene «Gud», «guddommelig», «Gud av natur», «gud» og «en gud». De som tror at det finnes en treenig Gud, en treenighet, er sterkt imot oversettelsen «en gud». De hevder blant annet at det betyr å tro på polyteisme. De kaller det også for unitarisme eller arianisme. Treenighetslæren blir lært av kristenheten i Europa, Amerika og Australia, hvor mesteparten av Vakttårnets vel fire millioner lesere befinner seg. Lesere av dette bladet i andre deler av verden, i Asia og Afrika, kommer i kontakt med treenighetslæren gjennom kristenhetens misjonærer. I betraktning av dette er det derfor klart at vi ikke bare må bringe på det rene hvem Ordet eller Logos er, men også hvem Gud selv er.

 7, 8. Hva sier kristenheten at Gud er, men hvilke vanskeligheter oppstår når vi anvender den samme benevnelsen for Gud i Johannes 1: 1, 2?

⁷ Kristenheten mener at dens mest fundamentale læresetning er læren om treenigheten. Med benevnelsen treenighet mener den en treenig Gud eller en tre-i-én-Gud. Det betyr en Gud i tre personer, nemlig «Gud Fader, Gud Sønn og Gud den Hellige Ånd». Ettersom det ikke sies å være tre Guder, men «en Gud i tre personer», må benevnelsen Gud bety treenigheten, og treenigheten og Gud må være ensbetydende benevnelser. La oss med dette i tankene sitere Johannes 1: 1, 2 og bruke den samme benevnelsen for Gud:

⁸ «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos treenigheten, og Ordet var treenigheten. Han var i begynnelsen hos treenigheten.» Men hvordan kunne det være slik? Hvis Ordet selv var en person og var hos treenigheten, da måtte det være fire personer. Men de som tror på treenigheten, hevder at Ordet er den annen person i treenigheten, nemlig «Gud Sønn».h Men om han nå var det, hvordan kunne da Johannes si at Ordet som Gud Sønn var treenigheten som besto av tre personer? Hvordan kan én person være tre personer?

 9. Hvilke vanskeligheter oppstår hvis man hevder at «Gud betyr «Gud Fader»?

⁹ Om vi nå går ut fra det som treenighetslærens tilhengere sier, nemlig at Gud i Johannes 1: 1 bare betyr den første person i treenigheten, «Gud Fader», og at Ordet således var hos Gud Fader i begynnelsen, hvordan kan det så på bakgrunn av denne definisjonen av Gud sies at Ordet, som de hevder er «Gud Sønn», er «Gud Fader»? Og hvor kommer deres «Gud den Hellige Ånd» inn i bildet? Hvis Gud er en treenighet, var så ikke Ordet hos «Gud den Hellige Ånd» så vel som hos «Gud Fader» i begynnelsen?

10. Hvilke vanskeligheter melder seg hvis man sier at «Gud betyr de to andre personene i treenigheten, og hvilken såkalt forklaring løser ikke problemet?

¹⁰ Sett nå at treenighetslærens tilhengere ville si at Gud i Johannes 1: 1, 2 er de to andre personene i treenigheten, slik at Ordet altså var hos Gud Fader og Gud den Hellige Ånd i begynnelsen. Men da melder den vanskelighet seg at i og med at Ordet var Gud, måtte det også være Gud Fader og Gud den Hellige Ånd, de to andre personene i treenigheten. Ordet eller «Gud Sønn», den annen person i treenigheten, ville således også bli den første og den tredje person i treenigheten. Det løser ikke problemet å si at Ordet var det samme som Gud Fader og likeverdig med Gud Fader, men likevel ikke var Gud Fader. Hvis dette var tilfelle, måtte det bety at Ordet var det samme som Gud den Hellige Ånd og likeverdig med Gud den Hellige Ånd, men likevel ikke var Gud den Hellige Ånd.

11, 12. Hvor stor del av Gud er Ordet ifølge treenighetslæren, og hvilket spørsmål må vi stille angående Guds personlighet?

¹¹ Og likevel kan treenighetslærens tilhengere hevde at Gud i Johannes 1: 1, 2 er bare én Gud og ikke tre Guder! Betyr det at Ordet bare er én tredjedel av Gud?

¹² Ettersom det er i strid med regnereglene å si at 1 Gud (Fader) + 1 Gud (Sønn) + 1 Gud (den Hellige Ånd) = 1 Gud, må vi regne slik: 1/3 Gud (Fader) + 1/3 Gud (Sønn) + 1/3 Gud (den Hellige Ånd) = 3/3 Gud eller 1 Gud. Vi ville også måtte trekke den slutning at benevnelsen «Gud» i Johannes 1: 1, 2 har forskjellige betydninger, eller at «Gud» forandrer sin personlighet i en og samme setning. Gjør han det?

13, 14. a) Hvilken virkning har treenighetslæren hva angår meningen i Johannes 1: 1, 2? b) Var Johannes forvirret med hensyn til hvem Ordet og Gud var?

¹³ Føler nå leserne av Vakttårnet seg forvirret? Det gjør de sikkert! Alle forsøk på å forstå treenighetslæren fører til forvirring. Treenighetslæren tåkelegger meningen i Johannes 1: 1, 2; den gjør det ikke enkelt og lett å forstå dette skriftstedet.

¹⁴ Apostelen Johannes var så visst ikke begrepsforvirret da han for 1900 år siden skrev disse ordene på fellesgresk for kristne lesere overalt på jorden. Da Johannes begynte sin beretning om Jesu Kristi liv, var han ikke forvirret med hensyn til hvem Ordet eller Logos var, og hvem Gud var.

15. Hvem må vi la hjelpe oss til å få klarhet i hvem disse personene var, og hvilke skrifter vil hjelpe oss til å få en mer omfattende forklaring på dette?

¹⁵ Vi må derfor la apostelen Johannes selv forklare oss hvem Ordet var, og hvem Gud var. Det er det Johannes gjør i resten av sin beretning om Jesu Kristi liv og i sine andre inspirerte skrifter. Foruten det såkalte Johannes’ evangelium skrev han også tre brev og Åpenbaringen eller Apokalypsen. Mange mener at Johannes først skrev Åpenbaringen, så sine tre brev og til slutt sitt evangelium. G. Ernest Wright sier i sin bok Biblical Archaeology (1957), side 238: «Johannes’ evangelium blir vanligvis satt i forbindelse med Efesos i Lilleasia, og blir av de fleste lærde datert til omkring år 90 e. Kr.» I denne artikkelen vil vi gå ut fra at Johannes’ evangelium ble skrevet i året 98. For å få en nærmere forklaring på forskjellige ting i Johannes’ evangelium kan vi derfor gå til hans første skrifter, nemlig Åpenbaringen og hans tre brev.

16. Med hvilket mål for øye går vi i gang med vår undersøkelse, og hvorfor?

¹⁶ Det er dette vi nå skal gjøre. Vi gjør det med ønsket om å komme til den samme konklusjon som apostelen Johannes med hensyn til hvem Ordet eller Logos var. Hvis vi gjør det, vil vi kunne oppnå å få leve lykkelig i all evighet i Guds rettferdige, nye verden som nå er så nær. Ettersom Johannes satt inne med førstehånds kjennskap til det han skrev om, hadde han de beste forutsetninger for å komme til en absolutt riktig konklusjon. Han ønsket at vi, hans lesere, skulle komme til en riktig konklusjon. For å hjelpe oss til det opplyser han oss ærlig og sannferdig om kjensgjerningene i sine fem skrifter. Når vi godtar Johannes’ vitnesbyrd som sant, går vi derfor i gang med vår undersøkelse med et rett mål for øye, noe som vil føre til evige velsignelser for oss.

Hva så med 1 Johannes 5: 7 i Dy og KJ?

17. Hvilke spørsmål vil treenighetslærens tilhengere stille hvis de ikke er godt underrettet, og hva må sies om det skriftstedet de peker på?

¹⁷ Hvis ikke treenighetslærens tilhengere er godt underrettet, vil de spørre: Gjør ikke Johannes selv seg til talsmann for en treenighet, at tre er én? De vil peke på 1 Johannes 5: 7 i sin bibel hvor det står: «For det er tre som vitner i himmelen, Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett.» Det er slik 1 Johannes 5: 7 lyder i den engelske, katolske oversettelsen Douay Version, og en lignende ordlyd har også den autoriserte engelske oversettelse, King James Version. Men ordene «i himmelen, Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett» mangler i de eldste greske manuskripter. De fleste moderne oversettelser utelater derfor disse ordene, og det gjør også den vanlige norske oversettelsen. Disse ordene blir satt i klammer i en oversettelse som er utgitt av Roman Catholic Episcopal Committee of the Confraternity of Christian Doctrine. Den har også følgende fotnote: «Den hellige stol forbeholder seg retten til å treffe en endelig bestemmelse vedrørende opprinnelsen til den nåværende gjengivelse.»

18. Hvilken innrømmelse kommer kardinal Maius med angående 1 Johannes 5: 7 i sin utgave av Det vatikanske manuskript nr. 1209?

¹⁸ Det som etter manges mening er det eldste greske manuskript av de kristne skrifter, er Det vatikanske manuskript nr. 1209, skrevet i første halvdel av det fjerde århundre. I vår kopi av dette greske manuskriptet, som er utgitt av kardinal Angelus Maius i 1859, har han tatt med de greske ordene i manuskriptet, men satt inn et tegn som henviser til en fotnote til dette verset ved slutten av det foregående vers. Denne fotnoten er på latin og lyder slik oversatt til norsk:

Herfra har den eldste vatikanske kodeks, som vi gjengir i denne utgaven, følgende ordlyd: «For det er tre som vitner, ånden, vannet og blodet, og disse tre er ett. Hvis vitnesbyrdet» og så videre. Her mangler altså Johannes’ berømte vitnesbyrd om de tre guddommelige personer, et faktum som kritikere lenge har vært oppmerksom på.i

19. Hva sier dr. E. J. Goodspeed i forbindelse med 1 Johannes 5: 7, og hva kan vi ikke bygge på i vår videre undersøkelse av hvem Ordet og Gud er?

¹⁹ Bibeloversetteren dr. Edgar J. Goodspeed sier følgende i forbindelse med 1 Johannes 5: 7: «Dette verset finnes ikke på gresk i noe manuskript av det nye testamente eller i andre skrifter før det 13. århundre. Det forekommer ikke i noe gresk manuskript av 1 Johannes før det 15. århundre, da det forekommer i ett håndskrift; et manuskript fra det 16. århundre inneholder også dette verset. Dette er de eneste greske manuskripter av det nye testamente hvor dette verset overhodet er blitt funnet. Men det forekommer ikke i noe eldre gresk manuskript, blir ikke brukt av noen eldre gresk, kristen skribent og finnes ikke i noen av de østlige oversettelser. . . . Det blir ikke anerkjent av gresk-kyndige vitenskapsmenn og utgivere av det nye testamente på gresk.»j I vår undersøkelse av Johannes’ skrifter for å bringe på det rene hvem Ordet og Gud er, kan vi derfor ikke bygge på den uekte teksten i 1 Johannes 5: 7.

Født som menneske på jorden

20, 21. a) Når forlot Ordet sin himmelske bolig, og hvilke spørsmål oppstår angående hvordan han gjorde det? b) Hvordan sier Johannes at Ordet gjorde dette, og hva betyr det?

²⁰ Det kom en tid da Ordet eller Logos forlot sin himmelske bolig hos Gud, som han hadde vært hos i begynnelsen. Det skjedde da han kom ned til jorden og gikk omkring blant menneskene. I Johannes 1: 10, 11 sies det: «Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» Da Ordet kom ned til jorden, gjorde han da det samme som himmelske engler hadde gjort, nemlig fortsette å være en ånd, men bare ta på seg et synlig menneskelegeme og benytte det mens han var blant menneskene? Eller ble han en blanding av det som er ånd, og det som er kjød? I stedet for å komme med gjetninger vil vi la Johannes forklare oss det:

²¹ «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far full av nåde og sannhet.» Andre bibeloversettelser sier også at Ordet «ble kjød». (RS; AT; Ro; New English) Dette er noe helt annet enn å si at han ikledde seg kjød ved en materialisasjon eller inkarnasjon. Det betyr at han ble det menneskene var — kjøtt og blod — slik at han kunne bli en av oss mennesker. Selv om vi ransaker Johannes’ skrifter aldri så mye, vil vi ikke finne en eneste uttalelse om at Ordet ble et gudmenneske, det vil si en kombinasjon av Gud og menneske.

22. Hva kalte Ordet seg selv da han var på jorden, og hva betyr det derfor at han ble kjød?

²² Betegnelsen gudmenneske er oppfunnet av treenighetslærens tilhengere og finnes ikke i Bibelen. Da Ordet var på jorden, kalte han seg «Menneskesønnen», og det er noe ganske annet enn et gudmenneske. Da han for første gang møtte jøden Natanael, sa han til ham: «I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.» (Joh. 1: 52) Til den jødiske fariseeren Nikodemus sa Jesus: «Liksom Moses opphøyde slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen opphøyes, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» (Joh. 3: 14, 15) I Johannes’ skrifter blir betegnelsen «Menneskesønnen» anvendt på Ordet 16, ganger. Dette viser at det var ved å bli født som menneske på jorden at Ordet «ble kjød». Det at han ble kjød, betyr intet mindre enn at han opphørte å være en åndeskapning.

23, 24. Hvordan kunne Ordet bli oppfattet av menneskenes sanser ved å bli kjød, og med hvilke ord forteller Johannes om det han erfarte ved å være sammen med Ordet?

²³ Ved å bli kjød ble Ordet, som tidligere hadde vært en usynlig ånd, synlig, hørbar og følbar for menneskene på jorden. Kjødelige mennesker kunne derfor ha direkte kontakt med ham. Apostelen Johannes forteller oss om det han erfarte ved å være sammen med Ordet da han var i kjødet, for å la oss få del i de velsignelser han hadde. Han sier:

²⁴ «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender følte på — om livets Ord — og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss — det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, for at I kan ha samfunn med oss; men vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus.» — 1 Joh. 1: 1—3.

25, 26. a) Hvordan omtaler Johannes Jesu fosterfar? b) Hvordan omtaler Johannes Jesu menneskelige mor etter at han var blitt overdratt omsorgen for henne?

²⁵ Johannes omtaler Menneskesønnens mor, men han nevner henne aldri ved navn. Han omtaler aldri hennes førstefødte som «Marias sønn». I begynnelsen av sin beretning nevner Johannes hans fosterfar ved navn, for der sier Filip til Natanael: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!» (Joh. 1: 46) Ved en senere anledning, da Jesus hadde bespist 5000 menn på mirakuløst vis med fem brød og to fisker, sa de jødene som ønsket å reise tvil om Jesu herkomst: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner?» (Joh. 6: 42) Johannes omtaler andre kvinner ved deres navn Maria, men han omtaler aldri Jesu mor ved navn. Han omtaler henne aldri som «Maria» eller «mor», men alltid som «kvinne».

²⁶ Da Jesus skulle til å dø som en forbryter på pelen på Golgata, og hans jordiske mor og hans elskede disippel sto hos ham, sa han de ordene som ifølge beretningen var hans siste til henne: «Kvinne! se, det er din sønn; deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.» (Joh. 19: 25—27) Hvor lenge Johannes tok seg av Maria, Jesu mor, forteller han oss ikke, men han prøver aldri å herliggjøre eller forgude henne på grunn av at hun var Jesu mor, og han nevner henne heller aldri ved navn.

27, 28. Hvis mor hevder treenighetslærens tilhengere at Maria ble, og hvilke spørsmål kan man da stille?

²⁷ Treenighetslærens tilhengere hevder imidlertid at Maria ble Guds mor da «Ordet ble kjød». Men ettersom de sier at Gud er en treenighet, kunne ikke den jødiske jomfru Maria bli «Guds mor», men bare mor til en tredjedel av Gud. Hun ble mor til bare én person av Gud, den person som kommer som nummer to i formularen «Gud Fader, Gud Sønn og Gud den Hellige Ånd». Maria var derfor bare mor til «Gud Sønn»; hun var ikke mor til «Gud Fader» og heller ikke til «Gud den Hellige Ånd».

²⁸ Men hvis nå katolikker og andre fremdeles insisterer på at Maria var «Guds mor», da kan vi ikke la være å spørre: Hvem var Guds far? Hvis Gud hadde en mor, hvem var så hans far? Igjen ser vi hvor fornuftstridig treenighetslæren er.

29. Hvordan beskriver Johannes Herren Gud i Åpenbaringen 4: 8, 11, og hvilket spørsmål oppstår med hensyn til muligheten for at han kunne være i Marias morsliv?

²⁹ I et syn så apostelen Johannes at noen himmelske skapninger sa til Gud som satt på tronen: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer!», mens noen andre sa: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt.» (Åpb. 4: 8, 11) Bibelen sier rett ut at himlenes himler ikke rommer Herren Gud den allmektige, og at kong Salomos veldige tempel i Jerusalem ikke kunne romme den eneste Herre Gud den allmektige. Hvordan kunne så en mikroskopisk ting som eggcellen i Marias morsliv romme Gud, slik at hun kunne bli «Guds mor»? La oss være varsomme med hva vi lærer, slik at vi ikke forringer Gud.

Hans fødested

30, 31. a) Hvilket spørsmål oppsto blant jødene angående hvem denne Jesus var som tilsynelatende kom fra Nasaret i Galilea? b) Hvordan kom menneskemassene med en hentydning til hvor Jesus var født, da han gjorde sitt triumfinntog i Jerusalem?

³⁰ Det oppsto uenighet blant jødene om hvor Jesus, som kom fra Nasaret i Galilea, var født. Jødene i sin alminnelighet visste ikke at Jesus var født i Betlehem. Johannes forteller: «Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? Det ble da splid iblant folket for hans skyld.» (Joh. 7: 41—43) Men da Jesus gjorde sitt triumfinntog i Jerusalem om våren i året 33, var det mange av jødene som hyllet ham som den lovte Konge, sønn av kong David fra Betlehem. Johannes 12: 12—15 forteller oss:

³¹ «Den følgende dag, da meget folk som var kommet sammen til høytiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem, tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! Men Jesus fant et ungt asen og satte seg på det, således som skrevet er [i Sakarias 9: 9]: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.» — Se Salme 118: 25, 26.

32. a) Hvordan viste Natanael at Jesus var av kongelig avstamning? b) Hvordan viser Jesus i Åpenbaringen at han var av kongelig avstamning, og hvordan er hans rike sammenlignet med hans forfaders?

³² Men tre år før dette, da Jesus begynte sin offentlige forkynnelsesvirksomhet i Israels land, forsto Natanael Jesu forhold til kong David, og sa til ham: «Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!» (Joh. 1: 50) Og i det syn som ble gitt apostelen Johannes, blir Jesu kongelige avstamning understreket flere ganger. Jesus sier selv i Åpenbaringen 3: 7: «Dette sier den Hellige, den Sanndrue, han som har Davids nøkkel.» I Åpenbaringen 5: 5 sier en av de eldste om Jesus: «Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret.» Og i Åpenbaringen 22: 16 leser vi: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Selv om Jesus omtalte seg selv som «Jesus fra Nasaret» da han var på jorden, ble han i virkeligheten født i kong Davids hjemby Betlehem, og vokste bare opp i Nasaret. (Joh. 18: 5—7; 19: 19) Det var der Josef, hans fosterfar, kom til å bli betraktet som hans far. Hans forfader David hadde et jordisk rike, men Jesu himmelske rike er noe langt større og mer velsignelsesrikt for hele menneskeheten.

33, 34. a) Hvordan argumenterer prester når de hevder at Johannes 1: 14 viser at Ordet var en inkarnasjon? b) Hva framgår av Peters bruk av det omtalte ordet og bruken av det andre steder?

³³ Den som var Ordet eller Logos, var altså bare en kort tid blant menneskene, mindre enn 35 år regnet fra hans unnfangelse i morslivet til den jødiske jomfruen som var en etterkommer av kong David. Derfor blir Johannes 1: 14 ifølge An American Translation gjengitt på denne måten: «Ordet ble kjøtt og blod og levde en tid iblant oss.» Prester som tror at Ordet var en inkarnasjon og et gudmenneske, peker på at det greske verbet som er oversatt med «levde en tid», kommer fra et rotord som betyr «bo i telt» eller «holde til». Det er på denne måten dr. Robert Young gjengir dette uttrykket i sin oversettelse: «Og Ordet ble kjød og holdt til iblant oss.» Ettersom de som bare lever en kort tid på et sted, holder til i telt, hevder slike prester at Jesus var en åndeskapning og bare holdt til i et kjødelig legeme, at han altså var en inkarnasjon, et gudmenneske. Men apostelen Peter brukte et lignende uttrykk om seg selv da han sa: «For jeg ser det som rett å vekke dere med slike påminnelser så lenge jeg bor i legemets telt, fordi jeg vet at det snart skal legges bort.» (2 Pet. 1: 13, 14, UO) Det er klart at Peter ikke mener at han var en inkarnasjon, selv om han brukte slike ord om seg selv. Det Peter mente, var at han skulle holde til en tid på jorden som en kjødelig skapning.

³⁴ Det samme greske ordet som blir brukt i Johannes 1: 14, blir også brukt om andre personer som ikke er inkarnasjoner, for eksempel i Åpenbaringen 12: 12 og 13: 6. Derfor kan man ikke bruke Johannes 1: 14 til støtte for teorien om at Ordet var en inkarnasjon.

Ettersom da de «små barn» har del i blod og kjøtt, fikk også han på lignende måte del i de samme ting, for at han ved sin død kunne tilintetgjøre den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen, og for at han kunne utfri alle dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele sitt liv. — Heb. 2: 14, 15, NW.

[Fotnoter]

BIBLIA SAGRADA, en oversettelse fra den opprinnelige hebraiske, arameiske og greske tekst ved hjelp av den franske utgaven av oversettelsen av benediktinermunkene fra Maredsous (Belgia), utgitt av Catholic Bible Center i São Paolo, annen utgave, 1960, sier det samme som ovenfor, nemlig: «Cap. 1: 1. O Verbo: a palavra substancial e eterna do Pai, que constitui a segunda pessoa da Santissima Trindade.»