i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!» De lød da Gamaliel «og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og så lot de dem gå». Det burde være flere menn som Gamaliel i dag som kunne ha rådet de religiøse lederne og herskerne med hensyn til hvilken handlemåte de bør følge. — Ap. gj. 5: 35—40.

41. Hvordan betraktet apostlene det at de var blitt hudstrøket og truet?

⁴¹ Hudstrykingen førte ikke til at apostlene forandret sin handlemåte. De var blitt slått tidligere. De hadde vært i fengsel tidligere. De var blitt truet tidligere. De ble støttet av en usynlig makt som herskerne ikke kjente til. Det var Jehova Gud, hans Sønn, Kristus Jesus, en hærskare av engler og den hellige ånd som Gud sendte for å styrke sine tjenere på jorden. Disse trofaste kristne menneskene gikk derfor «bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; og de holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme [fra hus til hus, NW] og å forkynne evangeliet om Kristus». Har du en slik tro? Ville du lytte til en engel fra Jehova og gjøre det apostlene gjorde? Sanne kristne vil gjøre det! — Ap. gj. 5: 41, 42.

42. Hvordan viste apostlene frimodighet i sin forkynnelse av det gode budskap etter at de med glede hadde lyttet til engelen?

⁴² For en stor glede apostlene fikk oppleve fordi de lyttet til engelen! De dro ut til andre områder og utvidet således sin tjeneste, til herliggjørelse av Jehovas navn og ord. De styrket Guds menighet, som stadig vokste. Til sist dro disse apostlene sammen med mange andre trofaste, prøvde etterfølgere ut til områder hvor det ikke bare bodde jøder, men også hedninger. Disse mennesker av alle stammer og tunger og folk fikk anledning til å høre sannheten og «dette livs ord» som Jesus hadde forkynt for sine etterfølgere. Da apostelen Paulus skrev til korintierne, viste han hvor stor interesse han hadde for «dette livs ord» da han på en enestående måte framholdt sine beviser for de dødes oppstandelse. — 1 Kor. 15: 1—57.

43, 44. Hvilken oppmuntring blir gitt til vår tids kristne vitner for Jehova, og hva vil de fortsette å be om?

⁴³ Kristne mennesker ønsker nå å etterligne disse apostlene, som gjorde det Guds engel bød dem å gjøre. Jehovas folk innen hans organisasjon blir i dag over hele jorden ledet av hans engler i sin forkynnelse av det ’evige gode budskap’. Fatt derfor mot. Ta del i forkynnelsesarbeidet. Gjør det med frimodighet og med tro på Guds Ord. «For han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier.» (Sl. 91: 11) Som bevis for dette stiller Paulus følgende spørsmål: «Er de ikke alle ånder til offentlig tjeneste, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?» (Heb. 1: 14, NW) Hans spørsmål må besvares med et ja.

⁴⁴ Er du interessert i å arve denne frelse gjennom Kristus Jesus? Peter og Johannes var det. De sa: «Det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» (Ap. gj. 4: 12) Hvis du har den tro på Kristus Jesus som en kristen må ha, vil du for å kunne overleve denne tingenes ordning som snart skal forsvinne, fortsette å be til Gud om at du må bli «fylt med den hellige ånd» slik at du kan ’tale Guds ord med frimodighet’. — Ap. gj. 4: 31, NW.

Demonisme i Efesos

• En av de eldste inskripsjoner som er funnet i Efesos, er et slags spådomsvarsel fra fugler som var innhogd på en marmorblokk. «Hvis fuglen flyr fra høyre til venstre, betyr det ulykke enten den flyr opp eller setter seg slik at en ikke kan se den,» og så videre. — The Bible Was Right av Hugh J. Schonfield, kapittel 37, «Magiens arnested». Se Apostlenes gjerninger 19: 18, 19 (NW) hvor det fortelles at Efesos var kjent for sine «magiske kunster».