Himmelske styrker støtter Rikets forkynnere

«En Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa: Gå av sted, og . . . tal . . . for folket!» — Ap. gj. 5: 19, 20.

 1. a) Hva kan tilskynde en til nidkjært å fortsette sitt arbeid? b) Hva har derfor verdens ledere gjort, men hvorfor støtter ikke Gud dem?

DET er oppmuntrende og styrkende å vite at den allmektige Gud og hans usynlige engler støtter en i det en gjør. Vissheten om dette kan gi en person et slikt mot og en slik nidkjærhet at ingen hindringer, hvor store de enn måtte være, kan gjøre ham motløs eller få ham til å slutte i sitt arbeid. Det er derfor forståelig at verdens religiøse og politiske herskere ofte har prøvd å tilskynde sine undersåtter til større virksomhet ved å si at Gud støtter dem. Dette skjer ofte når det er krig, og resultatet er at begge parter hevder at de har den allmektige Guds støtte. Disse menneskene har imidlertid ingen beviser for at himmelske styrker støtter dem i deres virksomhet. Nei, fordi de fremmer sine egne hensikter og nekter å adlyde Guds lover, ’er endog deres bønner en vederstyggelighet’ for Gud: — Ordspr. 28: 9; Jak. 4: 1—3.

 2. a) Hvilke beviser har vi for at Jesus ble støttet av himmelske styrker? b) Hvorfor fikk Jesus en slik hjelp?

² Jesus Kristus, som trofast gjorde Guds vilje og forkynte budskapet om Riket, kunne på den annen side være sikker på at Gud støttet ham. Den siste natten han var her på jorden, sa han til apostelen Peter i Getsemane hage: «Tror du ikke at jeg i denne stund kan be min Fader, og han ville sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matt. 26: 53) Dette var ikke bare noe Jesus sa. Han visste at han ble støttet av himmelske styrker. Bare noen minutter før han talte med Peter i hagen, var det «en engel fra himmelen [som] åpenbarte seg for ham og styrket ham». Og tre og et halvt år tidligere, ved begynnelsen av hans jordiske tjeneste, ’kom engler til ham og tjente ham’. (Luk. 22: 43; Matt. 4: 11) Grunnen til at Jesus fikk en slik hjelp, var at han gjorde Guds vilje. Jehova Gud var sterkt interessert i sin Sønns forkynnelse av Riket og støttet ham.

 3. Hvilke skriftsteder forsikrer oss om at Jehova støtter og beskytter sine tjenere?

³ At Gud virkelig har en andel i sine tjeneres forkynnelsesarbeid, framgår av det apostelen Paulus under inspirasjon skrev om dette arbeidet: «Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. For vi er Guds medarbeidere.» (1 Kor. 3: 5—7, 9) Hvor oppmuntrende er det ikke å vite at Jehova Gud støtter sine tjenere! Hans medarbeidere kan tillitsfullt synge med salmisten: «[Jehova] er med meg, jeg frykter ikke; hva skulle et menneske gjøre meg? Herren er min styrke og lovsang, og han ble meg til frelse.» — Sl. 118: 6, 14.

Støtte fra Jehova

 4. Hvem vil kanskje tvile på at Guds tjenere blir støttet av himmelske styrker, og hvem var det i gammel tid som tydeligvis ikke hadde tenkt på det?

⁴ Tror du virkelig at Jehova Gud støtter sine tjenere og bruker sine engler til å gjøre det? Folk som ikke har kjennskap til Jehovas gjerninger, vil kanskje tvile på at han gjør det. I det tiende århundre før Kristus var det en mann i Israel som tydeligvis ikke hadde tenkt på det. Det var tjeneren til Jehovas profet Elisa.

5, 6. a) Hvorfor ønsket kongen i Syria å fange Elisa? b) Hvordan gikk det til at Elisa og hans tjener ble reddet, trass i at de var omringet av fienden?

⁵ Israelittene var Guds utvalgte folk, og da det ble krig mellom Syria og Israel, åpenbarte derfor Jehova for sin tjener Elisa hvilke militære manøvrer kongen i Syria hadde planer om å foreta. Fordi israelittene på denne måten ble advart gjennom Elisa, klarte de gjentatte ganger å unngå feller som ble lagt for dem. Da kongen i Syria til slutt forsto hvem det var som røpet hans snedig uttenkte krigslist, sendte han en stor hær av sted for å fange Elisa. Bibelens beretning forteller: «De kom der om natten og omringet byen. Og da den Guds manns [Elisas] tjener tidlig om morgenen gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Da sa hans dreng til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre?» — 2 Kong. 6: 14, 15.

⁶ Det så ut som om syrerne skulle klare å fange Elisa. Han og hans tjener var omringet. De hadde ikke noen mulighet til å unnslippe. Eller kanskje de hadde det? Elisa var overbevist om at himmelske styrker ville støtte dem, og han sa til sin tjener: «Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisa ba og sa: [Jehova]! Opplat hans øyne, så han kan se! Og [Jehova] opplot drengens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa.» (2 Kong. 6: 16, 17) Ja, mektige styrker av engler støttet Elisa! De reddet ham og hans tjener ved å slå fiendens hær med blindhet. Salmisten sier med rette: «[Jehovas] engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.» — Sl. 34: 8; 91: 11.

7, 8. a) Hvorfor ble tre israelitter i det gamle Babylon kastet i en brennende ildovn? b) Hvilken beskyttelse fikk de, og fra hvem?

⁷ Dette var imidlertid bare ett av mange tilfelle i fortiden da Jehova Gud gjennom sine himmelske styrker støttet og utfridde sine trofaste tjenere. Tenk for eksempel på de tre israelittene Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som nektet å falle ned og tilbe det store gullbildet som Babylons konge, Nebukadnesar, hadde stilt opp. De ønsket å være trofaste mot Bibelens lov, som sier at det bare er Jehova Gud som skal tilbes. (2 Mos. 20: 3—5; 5 Mos. 6: 5) Kong Nebukadnesar lot derfor disse tre bli kastet i en ildovn som var gjort mange ganger hetere enn vanlig. Ovnen var så opphetet at de sterke mennene som kastet dem i den, ble drept av ildsluen. Men hvordan gikk det med de tre israelittene?

⁸ Da kong Nebukadnesar så inn i ilden, utbrøt han: «Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge! Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn.» Jehova Gud støttet sine trofaste tjenere! Da Nebukadnesar hadde bedt dem om å komme ut og hadde sett at ikke et hår på deres hode var svidd, og at det ikke engang luktet brent av dem, sa han: «Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham.» — Dan. 3: 24—28.

9, 10. a) Hvorfor ble Daniel kastet i løvehulen? b) Hvordan ble han beskyttet der, og av hvem?

⁹ Bare noen få år senere støttet Jehova Gud sin tjener Daniel på samme måte. På dette tidspunkt var Babylon blitt omstyrtet av mederne og perserne, og Daniel var blitt utnevnt til en høy stilling i den nye regjeringen. Hans framgang gjorde imidlertid andre embetsmenn misunnelige, og de ønsket å styrte ham. I sin ondskap fikk de kongen til å vedta en lov som forbød alle å be til noen gud eller noe menneske unntatt kongen i løpet av 30 dager. Daniel kunne ikke holde denne loven. Kongen ble derfor tvunget til å la Daniel bli kastet i løvehulen, ettersom Daniel ikke en eneste dag lot være å tilbe Jehova Gud. — Dan. 6: 1—17.

¹⁰ Den natten fikk kongen ikke sove. Så snart det lysnet om morgenen, skyndte han seg til løvehulen og ropte med sorgfull røst: «Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse deg fra løvene?» Daniel svarte: «Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade.» (Dan. 6: 18—22) Ja, himmelske styrker støttet på en enestående måte Guds trofaste tjenere i gammel tid.

Himmelske styrker støttet de første kristne

11. a) Hvem viste Jehova sin gunst etter at Israels folk var blitt troløst? b) Hvorfor trengte de støtte av ham?

¹¹ I sin tid sluttet Jehova å vise det troløse Israel sin gunst og begynte i stedet å vise sin gunst mot dem som fulgte hans utsendte Sønn, Jesus Kristus. Og akkurat som Guds engler støttet og styrket Jesus og de trofaste israelitter før ham, støttet og styrket de medlemmene av den kristne menighet. Disse trengte virkelig en slik støtte, for det budskap de forkynte om Jesus og om Guds himmelske rike, var i høyeste grad upopulært hos de religiøse ledere i det første århundre.

12. Hvilken motstand møtte Peter og Johannes, og hvordan reagerte de på det?

¹² Kort tid etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde og den hellige ånd var blitt utgytt over 120 av hans etterfølgere på pinsedagen i år 33, ble apostlene Peter og Johannes en kveld arrestert og kastet i fengsel. Dette var første gang de var i fengsel, men de var ikke redde. Dagen etter avla de frimodig et vitnesbyrd for de religiøse ledere som hadde fått dem fengslet. Da de religiøse ledere bød apostlene at de skulle slutte å forkynne, svarte de: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde eder mer enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» For et mot og for en frimodighet de viste! Guds Sønn, Jesus Kristus, hadde befalt dem å forkynne, og de aktet ikke å la noen eller noe hindre dem. Da de religiøse ledere så apostlenes besluttsomhet, truet de dem enda mer og lot dem så gå. — Ap. gj. 4: 1—22; Matt. 28: 19, 20; Ap. gj. 1: 8.

13, 14. a) Hva ba de kristne om da Peter og Johannes var blitt løslatt? b) Hva førte apostlenes frimodige, fryktløse forkynnelse til?

¹³ Peter og Johannes gikk straks til sine kristne brødre og fortalte dem om det som hadde skjedd. Da disse trofaste kristne forkynnerne hørte om denne motstanden mot deres arbeid, løftet de sin røst til Gud og ba: «Herre! hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet.» Da de hadde bedt denne bønnen, «skalv det sted hvor de var samlet, og de ble alle fylt med den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet». Deres bønn ble besvart! Da det på denne måten ble tilkjennegitt at de fikk støtte fra himmelen, ble de fylt av nidkjærhet og fikk frimodighet til å fortsette å forkynne, uansett hvor stor motstanden måtte bli. Bibelens beretning sier at «med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet». — Ap. gj. 4: 23—33.

¹⁴ Det ble oppnådd enestående resultater. «Flere troende ble vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall.» (Ap. gj. 5: 14) Det var mange mennesker i Jerusalem som var interessert i å høre om Jesus Kristus og Guds rike. Det var imidlertid ikke de religiøse ledere. De ble rasende. De var fast besluttet på å stanse forkynnelsesarbeidet. «Da sto ypperstepresten opp og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de ble fulle av nidkjærhet og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.» (Ap. gj. 5: 17, 18) Dette var annen gang Peter og Johannes ble kastet i fengsel, men denne gangen var det flere med dem. De andre apostlene var der også. De ble imidlertid ikke sittende lenge i fengslet.

15. a) Hva er det mulig at apostlene tenkte på da de satt i fengsel? b) Hva ble apostlene overbevist om da engelen viste seg for dem og ga dem forskjellige instrukser?

¹⁵ Om natten ble de på en bemerkelsesverdig måte utfridd, og det bekreftet at Gud støttet dem i forkynnelsesarbeidet. Apostlene kjente de salmene som sa at Gud «skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier», og at hans engel «leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem». (Sl. 91: 11; 34: 8) De visste at Guds tjenere i gammel tid på mirakuløst vis var blitt utfridd ved hjelp av engler. De husket sikkert også Jesu ord: «Jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.» (Matt. 18: 10) Mens de satt i fengslet, tenkte de kanskje på hvordan Guds engler hadde hjulpet Guds tjenere. Likevel må de ha blitt meget overrasket da «en Herrens engel» om natten åpnet «fengslets dører og førte dem ut og sa: Gå av sted, og stå fram og tal i templet alle dette livs ord for folket!» (Ap. gj. 5: 19, 20) Kunne det bli vist tydeligere at Jehova støttet sitt folk i forkynnelsen? Hvor glade, trygge og takknemlige må de ikke ha følt seg! De gjorde det som var rett! Deres motstandere tok feil og kjempet i virkeligheten mot Gud.

16. Hvordan fikk Peter lignende støtte på et senere tidspunkt?

¹⁶ En tid senere, da det igjen ble sterk motstand mot forkynnelsesarbeidet, fikk Guds tjenere enda en gang støtte av himmelske styrker. Kong Herodes Agrippa hadde henrettet apostelen Jakob med sverd, Han sørget også for at Peter ble grepet og kastet i fengsel. Denne gang var Peters liv virkelig i fare. Herodes hadde planer om å føre ham fram for folket og hadde uten tvil til hensikt å henrette ham. (Ap. gj. 12: 1—5) Men samme natt sto en engel fra Jehova ved siden av Peter. Lenkene falt av Peters hender, og han ble ført forbi vaktene og ut i friheten. (Ap. gj. 12: 6—10) Ja, Peter ble på mirakuløst vis utfridd, slik at han kunne fortsette å ta ledelsen i forkynnelsesarbeidet.

17. Hvordan har englene en direkte andel i forkynnelsesarbeidet, slik det framgår av beretningen om Filip og den etiopiske hoffmannen?

¹⁷ Guds engler hadde ikke bare til oppgave å bevare Guds tjenere på jorden. De hadde også en direkte andel i forkynnelsesarbeidet og hjalp de kristne til å komme i kontakt med mennesker som hadde en rett innstilling. Ved en anledning hendte det for eksempel at «en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå opp og gå mot sør, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! . . . Han sto da opp og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann . . . [han] satt på sin vogn og leste profeten Esaias». Filip ble ledet bort til vognen, og da han forklarte sannheten fra Skriften om Jesus Kristus, tok mannen med glede imot den og ble døpt. Hvilket stort privilegium var det ikke for de kristne å få tjene under ledelse av himmelens engler! — Ap. gj. 8: 26—38.

18, 19. Hvilken andel hadde Guds engel i det at budskapet begynte å bli brakt ut til ikke-jøder?

¹⁸ Ved en annen anledning kort tid senere sørget Jehovas engel for at budskapet om Riket ble brakt til uomskårne ikke-israelitter eller ikke-jøder. I tre og et halvt år etter Jesu død, fram til år 36, var det bare jøder og jødiske proselytter som fikk bli en del av den kristne menighet. Det var således bare disse som fikk mulighet til å bli medlemmer av det himmelske rike. Det var imidlertid bare et begrenset antall jøder som benyttet seg av denne storslagne muligheten, og i år 36 var derfor Guds tid inne til at uomskårne mennesker av alle folkeslag skulle få mulighet til å bli arvinger til det himmelske rike.

¹⁹ En engel viste seg for den gudfryktige ikke-jøden Kornelius i et syn. Engelen sa at Kornelius skulle sende bud etter apostelen Peter og få ham til å forkynne for seg, slik at han kunne komme i kontakt med Jehovas kristne menighet. Kornelius adlød befalingen, og da de menn som han hadde utsendt, fant Peter, sa de til ham: «Kornelius . . . fikk det bud av en hellig engel at han skulle hente deg til sitt hus og høre hva du har å si.» (Ap. gj. 10: 1—22) Peter ga akt på den befaling han fikk fra himmelen, og fikk det privilegium å innlemme de første uomskårne ikke-jøder i den kristne menighet.

20. Hvordan fikk apostelen Paulus veiledning av engler i sitt forkynnelsesarbeid?

²⁰ Apostelen Paulus og de som ledsaget ham på hans misjonsreiser, ble også ofte ledet av engler. Bibelens beretning forteller for eksempel følgende om en misjonsreise: «De dro nå gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia; og da de var kommet bort imot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov; så dro de da utenom Mysia og dro ned til Troas. Og et syn viste seg om natten for Paulus: Det sto en mann fra Makedonia og ba ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunne skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.» (Ap. gj. 16: 6—10) Hvor omsorgsfullt ble ikke apostelen Paulus ledet! Hvor tydelig er det ikke at de første kristne fikk hjelp og støtte fra himmelske styrker i sitt forkynnelsesarbeid!

I vår tid

21. Nevn en ting som viser at Jehovas kristne vitner er blitt støttet av himmelske engler i nyere tid.

²¹ Men hvordan er det i vår tid? Får Jehovas vitner støtte og veiledning av himmelske styrker når de adlyder Guds befaling om å forkynne det gode budskap om Riket? Ja, det er det ingen tvil om. Alle forsøk på å stanse deres forkynnelsesarbeid har vært like mislykte som lignende forsøk i det første århundre. For over 30 år siden ropte Adolf Hitler: «Denne berme skal bli utslettet i Tyskland!»a Men trass i at Jehovas vitner ble kastet i konsentrasjonsleirer og ble utsatt for brutal forfølgelse, overlevde de, og i Tyskland finnes det nå mange tusen av dem som er travelt opptatt med å forkynne, mens Hitler og hans parti er borte. Også i mange andre land, for eksempel Portugal, Spania, Cuba, Malawi og Den forente arabiske republikk, er mange Jehovas vitner i de senere år blitt arrestert og kastet i fengsel, men budskapet om Riket blir fremdeles forkynt. Det er tydelig at Jehovas engler har spilt en viktig rolle i denne forbindelse, akkurat som de gjorde i det første århundre.

22. Hvordan viser Bibelen at englene skulle ha en andel i forkynnelsesarbeidet nå i de «siste dager»?

²² Bibelen viser at englene skulle ha en direkte andel i forkynnelsesarbeidet også nå i de «siste dager». En av profetiene sier at Kristus «skal sende ut sine engler», og at «de skal samle hans utvalgte». (Matt. 24: 31) Englene er ikke bare blitt brukt til å samle de «utvalgte», de som blir medlemmer av Kristi himmelske brudeklasse, men de er også med på å skille mennesker av folkeslagene i to grupper, slik Jesus forklarte: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han . . . skille dem [menneskene] fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene.» — Matt. 25: 31—33; se også Åpenbaringen 14: 6—10.

23—25. Nevn opplevelser fra vår tid som viser at englene har en andel i forkynnelsen av Riket.

²³ Finnes det noen beviser for at englene har en andel i forkynnelsen av Riket i vår tid? Tenk over følgende: For noen år siden var det et ungt ektepar som hadde fått noen eksemplarer av Vakttårnet og satte stor pris på å lese dem. Jo mer mannen leste, jo mer overbevist ble han om at bladet inneholdt sannheten fra Bibelen. En lørdag kveld knelte han og hans hustru sammen og ba om at Gud, hvis dette var sannheten, måtte sende en Ordets tjener til dem som kunne forklare dem hva som var Guds vilje. Neste formiddag kom et av Jehovas vitner til dem med budskapet om Riket! Mannen og kvinnen ble svært overrasket, men de ble sikkert ikke mer overrasket enn forkynneren, som bokstavelig talt ble tatt i armen og trukket inn i huset, hvor han ble bedt om å sette seg og besvare en rekke bibelske spørsmål. Mannen i dette hjemmet er nå en tjener i en av Jehovas vitners menigheter.

²⁴ En annen forkynner opplevde nylig noe lignende. Han ble bedt inn, og beboeren spurte: «Hvem er det som har sendt Dem?» Forkynneren spurte om hvorfor beboeren ville vite det, og fikk følgende svar: «I går kveld ba jeg til Gud om at han måtte sende noen til meg som kunne hjelpe meg til å forstå Bibelen.» Det ble straks startet et bibelstudium med dette får-lignende mennesket.

²⁵ En forkynner fortalte følgende på et av Jehovas vitners stevner som nylig ble holdt i Texas: «Vanligvis kjører min datter med en av naboene til skolen, men en morgen i januar bestemte jeg meg av en eller annen grunn for å kjøre henne selv. På tilbakeveien la jeg merke til en kvinne som gikk langs veien, og ettersom det var temmelig kaldt den dagen, tilbød jeg meg å kjøre henne dit hvor hun skulle. Hun la merke til feltvesken min og spurte om hva slags bøker det var jeg hadde i den. Da jeg sa at den ene var en bibel og den andre et hjelpemiddel til studium av Bibelen, ble hun veldig begeistret. Kvelden før hadde hun bedt til Gud om at han måtte lede henne til hans folk. Nå spurte hun om jeg kunne starte et bibelstudium med henne, og hun insisterte på at jeg skulle bli med inn med en gang.»

26, 27. Hvilken annen opplevelse viser at englene leder forkynnelsesarbeidet?

²⁶ En annen opplevelse som viser at englene leder arbeidet, begynte for noen år siden i et vaskeri. To kvinner snakket sammen om forholdene i verden. Samtalen ble avsluttet ved at den ene kvinnen sa til den andre, som hun ikke visste var et av Jehovas vitner: «Det ville være hyggelig om De kunne komme hjem til meg, slik at vi kunne snakke mer sammen.» Forkynneren var imidlertid så uheldig å forlegge adressen. To måneder senere fant hun den igjen og skyndte seg av sted for å foreta besøket. Kvinnen ble svært glad over å se henne og sa: «Hver eneste dag har jeg ønsket at De skulle komme og besøke meg. Men jeg visste ikke hva De het, så jeg kunne ikke ringe.» Denne kvinnen hadde nylig mistet sin far og hadde sørget dypt over det, og hun hadde også andre problemer. Det ble straks startet et bibelstudium med henne. Hun gjorde hurtige framskritt, og det tok ikke lang tid før hun selv delte det gode budskap med andre.

²⁷ Senere fortalte denne kvinnen at nettopp den dagen forkynneren kom hjem til henne, hadde hun bestemt seg for å ta livet av seg på grunn av alle vanskelighetene som tårnet seg opp. Hun ba imidlertid til Gud om at han først måtte sende den kvinnen som hun hadde snakket med i vaskeriet, til henne, for kanskje hun kunne hjelpe henne. Bare et øyeblikk senere ringte det på døren, og der sto forkynneren! Og husk at forkynneren nettopp hadde funnet kvinnens adresse! Det er tydelig at englene i vår tid har en aktiv andel i å lede Guds tjenere til får-lignende mennesker, akkurat som de gjorde det i det første århundre. Hvilket privilegium er det ikke å kunne være med på forkynne det gode budskap om Riket under englers ledelse!

28. Hvorfor har vi all grunn til å ha det rette syn på forkynnelsen av Riket?

²⁸ Vi har all grunn til å betrakte forkynnelsen av Riket som det viktigste arbeid på jorden i vår tid. Det er det rette syn på dette arbeidet. Det er bare Guds rike som kan innføre en varig regjering og gi menneskene den fred de så sårt trenger. Uansett hvilke hindringer fiendene vil prøve å legge veien for deg, må du derfor ikke la dem få deg til å bli slapp i tjenesten eller å slutte forkynne «dette gode budskap om riket». Husk alltid at Jehova Gud og hans engler støtter deg i dette arbeidet. Du er en av Guds medarbeidere. (1 Kor. 3: 9) Bli derfor aldri redd, nedtrykt eller fortvilt. Du kan «med fritt mot» si: «Herren er min hjelper.» Han støtter deg. — Heb. 13: 6.

[Fotnote]

[Bilde på side 350]

Jehovas engel ledet Filip til en etioper, slik at Filip kunne forkynne Guds sannhet for ham. De kristne i vår tid forkynner også under englers ledelse