I hvilken forstand er Jehovas vitner annerledes?

FOLK i alminnelighet betrakter ofte Jehovas vitner som ’bare ett av de mange små religionssamfunn’ og betegner dem ofte som «fundamentalister». Jehovas vitner blir imidlertid ofte rost for at de er mer aktive enn andre når det gjelder å dele sin tro med alle slags mennesker — med katolikker, protestanter, jøder og andre.

Jehovas vitner skiller seg ut fra andre ved den måten de forkynner på, men den store forskjellen ligger i det de tror og lærer.

Tror på hele Bibelen, men er ikke «fundamentalister»

Jehovas vitner betrakter hele Bibelen, det vil si, alle de 66 bøker som utgjør «Det gamle testamente» og «Det nye testamente», som Guds Ord. Men de er ikke «fundamentalister» i den vanlige betydningen av dette ordet. De tror ikke at alt det som står i Bibelen, skal oppfattes bokstavelig. De har et likevektig og fornuftig syn på tingene, et syn som også er Bibelens syn, idet de erkjenner at Bibelen inneholder mange uttalelser som skal forstås bokstavelig, for eksempel veiledning angående en kristen livsførsel, men at det også er mye i denne boken som skal forstås symbolsk eller billedlig.

Jesu Kristi lignelser er for eksempel symbolske. Det greske ordet i Bibelen som ofte blir oversatt med «lignelse», kan også gjengis med «bilde». Det sies om Jesus: «Og uten lignelse talte han ikke til dem [skarene]; men i enrom utla han alt sammen for sine disipler.» — Mark. 4: 34; Matt. 13: 34.

Bibelens profetier er ofte uttrykt i symbolske vendinger. I den profetiske Åpenbaringsboken heter det i det første verset: «Han [Jesus Kristus] sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes.» (Åpb. 1: 1) Enten ved at det sies direkte, slik som her, eller ut fra sammenhengen kan en lett avgjøre hva som er bokstavelig, og hva som er symbolsk.

Jehovas vitner unngår derved å trekke urimelige og uvitenskapelige slutninger, for eksempel at jorden skulle være skapt i løpet av seks bokstavelige dager på 24 timer, slik som fundamentalistene tror. Jehovas vitner vet at uttrykket «dag» kan bety en tidsperiode. Bibelen hjelper oss til å få den rette forståelse av dette når den for eksempel etter å ha omtalt Guds gjerninger på hver av de seks skapelsesdager omtaler det hele som om det ble utrettet på én «dag»: «Disse er himmelens og jordens opprinnelser, der de skaptes, på den dag Gud Herren gjorde jorden og himmelen.» En bibelsk «dag» kan derfor være en periode på 1000 år eller på flere tusen år. — 1 Mos. 2: 4, dansk oversettelse av 1871; 2 Pet. 3: 8.

Guds rike en bokstavelig regjering

Noe som tydelig skiller Jehovas vitner ut fra kristenhetens kirkesamfunn, er at vitnene anerkjenner Guds rike som en virkelig regjering som skal utøve uinnskrenket herredømme over jorden fra himmelen. Guds rike er ikke bare noe en har ’i sitt hjerte’, noe som litt etter litt vil få hele menneskeheten til å omvende seg og gjøre Guds vilje. Profeten Daniel talte om en virkelig regjering da han sa følgende om hva Guds rike skulle gjøre: «Det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 44.

Dette rikes Gud er ikke noen «treenig» gud. Han er universets suverene Overherre, og hans navn er Jehova. (Sl. 83: 19, NW) Jesus Kristus er ikke noen del av en «guddom», men han er Jehovas Sønn, en selvstendig person med sin egen personlighet. Det er denne Sønn som Gud innsetter på tronen i det rike som skal herske over jorden i 1000 år og sørge for at Guds vilje kommer til å skje på jorden som den skjer i himmelen. (Åpb. 20: 4, 6; Matt. 6: 9, 10) Under Kristi styre vil også oppstandelsen av de døde finne sted, og alle lydige mennesker vil dessuten bli ført fram til fullkommenhet her på jorden. — Åpb. 20: 11 til 21: 4.

Jehovas vitner forstår dessuten ut fra Bibelens profetier og det som skjer i verden som en oppfyllelse av disse profetiene, at Guds rikes regjering ble opprettet i himmelen med Kristus på tronen da «hedningenes tid» utløp i 1914. (Luk. 21: 24) De forstår at Gud nå gir menneskene, særlig dem som tilhører kristenheten, anledning til å høre advarselen om at denne tingenes ordning skal bli ødelagt, slik at de kan bli beskyttet ved å stille seg på Guds rikes side. Jehovas vitner advarer om at tiden nå er nær da Riket skal knuse alle menneskelige regjeringer i den krig som i Bibelen blir forbundet med navnet «Harmageddon». — Åpb. 16: 14—16; 19: 11—21; Esek. 3: 17.

En levemåte

Jehovas vitner betrakter ikke bare kristendommen som en tro, men som en levemåte, en vei som må følges i det daglige liv. På apostlenes tid ble kristendommen kalt «Guds vei». (Ap. gj. 9: 2; 19: 9, 23; 22: 4; 24: 22) En kristen må leve i samsvar med alle Bibelens fine prinsipper, både i sitt hjem og på sin arbeidsplass, ja, hele tiden. Hvis noen vender seg bort fra denne vei og insisterer på å overtre Guds rettferdige lover ved å leve umoralsk, stjele, baktale, fare med falsk lære og skape splittelse, blir han utstøtt av menigheten.

Betrakt i motsetning til dette kristenhetens kirkesamfunn, som i de fleste tilfelle beholder og til og med ønsker velkommen dem som fortsetter å gjøre det som er ondt, for eksempel begår homoseksuelle handlinger eller misbruker narkotika. Jehovas vitner ignorerer ikke Bibelens påbud. De sørger for å holde menigheten ren, slik at dens medlemmer kan bli beskyttet og den fortsatt kan nyte Guds gunst. (1 Kor. 5: 5, 9—13) Venter ikke du at kristne skal være rettskafne mennesker som lever et rent liv, og som en kan ha et åndelig oppbyggende fellesskap med?

Ingen ritualer, ingen atskillelse i et presteskap og et lekfolk

På møtene i Jehovas vitners menigheter (som det finnes over 34 500 av over hele verden) forekommer det ingen ritualer. Møtene er tilrettelagt med tanke på undervisning — studium og drøftelse av Bibelen. En forsøker ikke å påvirke de tilstedeværendes følelser ved å framkalle en spesiell stemning, men Guds Ord blir drøftet på en oppriktig og fornuftig måte som appellerer til sinn og hjerte. Medlemmene betaler ikke kontingent eller tiende, og det blir aldri tatt opp kollekt. Utgiftene til bygging og vedlikehold av Rikets saler blir dekket ved frivillige bidrag. Disse møtestedene er ikke overdådig utsmykket eller fylt med religiøse bilder, men er enkle og hensiktsmessige. — 2 Kor. 8: 12—15; 9: 6, 7.

Jehovas vitner er ikke delt i et presteskap og et lekfolk. Alle er «brødre» og «søstre», uansett rase eller sosial stilling. I likhet med de kristne i det første århundre har hver menighet et eldsteråd, som er utnevnt til å føre tilsyn med menighetens virksomhet og gi alle dens medlemmer åndelig hjelp. Disse mennene blir utvalgt på grunnlag av sin kristne modenhet, sin kjærlighet, sin omsorg for andre og sin villighet til å hjelpe dem. De får ingen lønn og har ingen religiøse titler som hever dem over andre som en spesiell klasse. De tar del i forkynnelsesarbeidet og underviser folk i deres hjem, akkurat som apostlene gjorde, og som de øvrige av menighetens medlemmer gjør. — 1 Tim. 3: 1—7.

Innstilling til verden

Jehovas vitner står ikke tilsluttet noen politisk bevegelse og deltar ikke i politisk virksomhet, slik de fleste av kristenhetens kirkemedlemmer gjør. Jesus sa om sine etterfølgere at de ikke skulle være en del av verden. Jehovas vitner forsøker derfor ikke å forandre verdens politiske eller sosiale struktur. De ser fram til at Gud skal ’gjøre alle ting nye’. (Joh. 15: 9; Åpb. 21: 5) De forholder seg nøytrale i alle kriger og andre uoverensstemmelser mellom verdens regjeringer, og de tilskynder ikke til demonstrasjoner, streiker eller noen som helst form for undergravende virksomhet. De adlyder lovene i det landet de bor i. (Matt. 22: 21) Men hvis det blir gjort forsøk på å få dem til å handle i strid med sin kristne samvittighet og overtre Guds befalinger, velger de å «lyde Gud mer enn mennesker». — Ap. gj. 5: 29.

Av lignende grunner slutter Jehovas vitner seg ikke til noen økumenisk bevegelse og søker ikke fellesskap med andre trosretninger. Kristenhetens kirkesamfunn og religionene i den ikke-kristne verden har gjennom sin lære og sine skikker gjort seg selv til en del av verden og passer derfor ikke til den beskrivelse Jesus ga av sine sanne etterfølgere. (Joh. 17: 14—16) Disse religionene utgjør ifølge Bibelen et stort, religiøst verdensrike som kalles «Babylon, den store». (Åpb. 17: 5, 18) Verdens politiske ledere vil vende seg imot dem og tilintetgjøre dem, i samsvar med Guds dom. — Åpb. 17: 15—17.

Kort sagt er Jehovas vitner annerledes i den forstand at de holder seg nøye til det Bibelen lærer. De forkaster verdslig filosofi og kristenhetens tradisjoner. Hvis noen synes at Jehovas vitner har en avvikende eller fremmed form for kristendom, er det fordi de måler vitnene med kristenhetens målestokk. Det er i virkeligheten kirkesamfunnene i kristenheten som har avveket så mye fra den opprinnelige kristendom at de er blitt fremmede for Gud. De har erstattet Guds Ord med menneskelig filosofi, akkurat som de jødiske prestene gjorde på Jesu tid. Jesus sa til dem: «I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.» — Matt. 15: 6.

I dag har kristenheten et medlemstall på omkring en milliard. Det er interessant å legge merke til at Jesus Kristus forutsa at det ved tiden for hans nærvær som konge skulle være mange, ikke bare noen få, som ville gi seg ut for å være kristne, og som ville bønnfalle ham og si: «Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?» De vil være som fremmede for Jesus, som vil svare: «Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» — Matt. 7: 22, 23.

Selv om Jehovas vitner holder seg atskilt fra verden, er de oppriktig interessert i sine medmennesker. Når de forkynner for andre mennesker, har de en følelse av at det haster; den nåværende tingenes ordning har bare kort tid igjen. Men de vet at Jehova viser tålmodighet fordi han ikke ønsker at noen skal dø. (2 Pet. 3: 9, 15; Esek. 33: 11) De oppfordrer derfor alle mennesker til å studere Bibelen og gjøre alt de kan for å bringe sitt liv i harmoni med Bibelens prinsipper og ikke utsette å gjøre dette. — Sef. 2: 3.

Hvis du ønsker å gjøre noe for å hjelpe din familie i denne urolige og farlige tiden, kan du ikke gjøre noe bedre enn å studere Bibelen i ditt hjem sammen med et av Jehovas vitner. Vær også til stede på deres møter i Rikets sal. På denne måten vil du ikke bare finne trygghet, men du vil også kunne leve et lykkeligere, fredeligere og mer meningsfylt liv nå og ha håp om å oppnå evig liv under Guds rike. — 1 Tim. 4: 8.