Dere unge, viser dere respekt for deres foreldre?
«Hedre din far og din mor.» — Ef. 6: 2.
1. Hva kan en vente at kristne ungdommer skal vise når de er hjemme?
ER DET ikke rimelig å vente at unge mennesker som viser at de er Kristi disipler, når de ikke er hjemme, også skal vise at de er det, når de er hjemme? Det å være Kristi disipler er en levemåte. Det er noe som til enhver tid kommer til uttrykk i ens tale og handlemåte. Unge kristne slutter ikke å være Kristi disipler når de kommer hjem og deres foreldre spør om hva de har holdt på med, eller ikke vil gi dem tillatelse til noe som de har lyst til å gjøre.
2. Hvilken holdning inntar mange verdslige ungdommer til foreldrenes myndighet, og hvilken profeti er det en oppfyllelse av?
2 Mange ungdommer i verden reagerer på en opprørsk måte når deres foreldre forbyr dem noe eller irettesetter dem. Noen har til og med rømt hjemmefra for å kunne leve slik de selv ønsker. Slike barn viser mangel på respekt for foreldrene og mangel på kjærlighet. De snakker kanskje om kjærlighet, men hvor stor kjærlighet viser de sine foreldre når de rømmer hjemmefra, slik at foreldrene blir fylt av engstelse for hva som kan ha skjedd med dem? De tenker bare på sine egne selviske lyster. Er det å vise takknemlighet for det foreldrene har gjort for dem? Er det å vise respekt for dem? En slik oppførsel er nettopp det som er forutsagt i 2 Timoteus 3: 1—4, hvor det sies at de unge i de «siste dager» skulle være «ulydige mot foreldre, utakknemlige» og «ukjærlige». Unge mennesker som ønsker å vise at de er Kristi disipler, må vise respekt for sine foreldre.
3. Hvorfor er det bedre å adlyde sine foreldre enn å insistere på å gjøre tingene på sin egen måte?
3 Det er bare naturlig at foreldrene av og til forbyr de unge å gjøre forskjellige ting. Dere unge forstår kanskje ikke alltid hvorfor deres foreldre sier nei, men er det ikke bedre å respektere deres modne avgjørelse enn å insistere på å gjøre tingene på deres egen måte? Helt fra dere ble født, har deres foreldre beskyttet dere mot dere selv ved å forby dere å leke med kniver, stikke fingeren i stikk-kontakter, løpe ut i gaten uten å se dere for og være sammen med dårlige kamerater. Det var riktig av dem å forby disse tingene, for de var oppmerksomme på en fare som dere ikke var oppmerksomme på. Er det ikke også mulig at de har rett når de forbyr forskjellige ting nå? Er det ikke mulig at de kan se ting som kan skade dere, ting som dere kanskje ikke kan se?
4. Nevn et eksempel på at det er forstandig å respektere foreldrenes ønsker.
4 En ung pike kan for eksempel bli forelsket og ha lyst til å gifte seg, men så sier foreldrene hennes nei. Hun kan ikke forstå hvorfor foreldrene ikke vil la henne gifte seg. Hun blir sint og tenker kanskje til og med på å rømme hjemmefra. Hun forstår ikke at foreldrene har en klarere forståelse enn hun av hva et ekteskap innebærer, og hvilke problemer det kan medføre. De ønsker at hun skal bli lykkelig gift, men de vet at det krever en modenhet som hun ennå ikke er i besittelse av. De vet at hun vil ha mye større mulighet for å oppnå et lykkelig ekteskap når hun blir noen år eldre. Statistikker viser at det er fire ganger så stor sannsynlighet for at ekteskap som blir inngått mellom personer som er 20 år eller yngre, skal ende med skilsmisse, som at ekteskap som blir inngått mellom personer over 21 år, skal få en slik utgang.
5. Hva er Guds vilje når det gjelder unge mennesker?
5 Det kan være at denne unge piken blir skuffet og ikke forstår hvorfor foreldrene ikke vil la henne gifte seg, men hvis hun ønsker å vise at hun er en av Kristi disipler, vil hun likevel vise respekt for deres avgjørelse. Det er Guds vilje at de unge skal adlyde sine foreldre, også når de ikke er enige i foreldrenes avgjørelser. «I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren.» (Kol. 3: 20) Når hun blir eldre, vil hun kanskje være glad for at hun adlød foreldrene, og hun vil da kanskje innse at hennes kjærlige foreldre enda en gang har beskyttet henne mot å skade seg selv.
6, 7. Når må en gutt som er myndig, rette seg etter restriksjoner som hans foreldre pålegger ham? Nevn et eksempel.
6 La oss ta et annet eksempel. En gutt er blitt myndig og har forlovet seg, men bor fremdeles hjemme. Selv om han er med på å dekke de økonomiske utgiftene i hjemmet, er det faren som sørger for at han har et hjem og det meste av det han trenger. Faren kommer med innvendinger mot at han stadig er sent ute om kvelden sammen med sin forlovede. Sønnen kan ikke innse at han ikke kan være sammen med sin forlovede så ofte han ønsker, og være ute så sent han ønsker, ettersom han er myndig. Faren mener imidlertid at det er til sønnens eget beste at han blir pålagt visse restriksjoner, ettersom det ikke er bra for helsen å være så sent oppe, for ikke å snakke om den moralske fare han utsetter seg for. Piken vil ikke være mindre glad i gutten fordi han respekterer sin fars ønsker. Hun bør i virkeligheten bli mer glad i ham på grunn av det.
7 Men er gutten forpliktet til å adlyde sin far når han er myndig? Bibelen har ikke satt noen aldersgrense for når en sønn kan slutte å høre på sin fars tilrettevisning, når han bor i farens hus. Bibelen sier: «Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap!» (Ordspr. 4: 1) Ettersom gutten bor i sin fars hus, er han bibelsk sett forpliktet til å respektere farens ønsker selv om han er myndig.
Prinsippet om lederskap
8. Hvem er ifølge Bibelen en families overhode, og hvordan kan dette illustreres?
8 Jehova har tydelig vist i sitt skrevne Ord at faren er familiens overhode. (Ef. 5: 23) Det må være en som tar ledelsen, for at det skal kunne herske fred og enhet i familien. Nest etter faren er det naturligvis moren som har ansvaret. En familie kan sammenlignes med et skip. Faren er kapteinen, som alle på skipet må adlyde. Kapteinen er ansvarlig for at det blir opprettholdt ro og orden om bord, og sørger for at skipet holder stø kurs. En familiefar har en lignende oppgave. Moren kan sammenlignes med overstyrmannen, som er nestkommanderende. Akkurat som mannskapet på et skip må adlyde disse offiserene og vise dem respekt, må barn i en familie adlyde og vise respekt for sine foreldre. (Ef. 6: 1) Familiens fred og enhet kan bli truet hvis barna gjør opprør, akkurat som forholdene om bord på et skip kan komme i fare hvis mannskapet gjør mytteri.
9, 10. a) Hvilket godt råd gir Bibelen de unge, og hvordan tjener forholdene i Abrahams familie til å illustrere prinsippet om lederskap? b) Hvordan viste Jesus at en skal hedre sine foreldre?
9 Under Guds ordning er det følgelig et krav at barna skal hedre og adlyde sin far og sin mor. «Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!» (Ordspr. 6: 20) Isak handlet i samsvar med dette mens han var i sin fars hus. Selv om han var cirka 40 år gammel da han giftet seg, respekterte han farens stilling som hode og lot faren velge en hustru til ham. Når Abraham hadde rett til å velge en hustru til Isak, som var myndig, men bodde i sin fars hus, skulle ikke da en far i vår tid ha rett til å pålegge en myndig sønn som bor i hans hus, visse restriksjoner? Som familiens overhode har han absolutt rett til det.
10 I bibelsk tid var foreldrenes og særlig farens myndighet meget omfattende. Så lenge faren levde og kunne styre sitt hus, var hans sønner og døtre underlagt ham. Hvis en sønn startet sin egen husholdning, ble han dens overhode. Men selv om han ikke lenger var underlagt farens myndighet, måtte han fremdeles hedre sine foreldre. Jesus fordømte de religiøse ledere på hans tid fordi de hevdet at de ikke trengte å hedre sin far og sin mor ved å gi dem økonomisk støtte når de trengte det, hvis de ga penger til templet. Han sa at de ’gjorde Guds lov til intet’ på grunn av slike vedtekter. — Matt. 15: 3—9.
11. Hvordan vil kristne ungdommer respektere sin fars stilling som hode, og hvordan bør en far utøve sitt lederskap?
11 Unge mennesker i vår tid som ønsker å være kristne, vil vise respekt for farens stilling som hode i familien og adlyde ham. Eksempler som er nevnt i Bibelen, viser at dette er Guds vilje, og kristne ungdommer ønsker å gjøre Guds vilje. (Kol. 3: 20) I et kristent hjem vil faren naturligvis bestrebe seg på ikke å misbruke sin myndighet og irritere sine barn. (Kol. 3: 21) Hvis han ikke tukter dem med forståelse og kjærlighet, kan han irritere dem og ta motet fra dem. Han kan vinne deres tillit og respekt ved å behandle dem på en rettferdig og kjærlig måte, samtidig som han håndhever Bibelens prinsipper.
Et splittet hjem
12. Hvorfor må troende barn vise respekt for en vantro far?
12 Men sett at moren og barna er innvigde kristne, men at faren ikke er det. Er barna da forpliktet til å respektere og adlyde ham? Ja, selv om han ikke er en tjener for Jehova Gud, er han likevel familiens overhode og har krav på respekt og lydighet. Bibelen viser at akkurat som en troende hustru er forpliktet til å underordne seg under en vantro ektemann, er kristne barn forpliktet til å underordne seg under en vantro far. «I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer seg i Herren!» — Kol. 3: 18.
13. Hva må en kristen ungdom gjøre hvis han ønsker å begynne i heltidstjenesten, mens hans vantro far ønsker at han skal skaffe seg en høyere utdannelse?
13 Hvis faren ønsker at hans sønn skal skaffe seg en høyere utdannelse, mens sønnen heller vil bruke sin tid i den kristne tjeneste, hva bør da sønnen gjøre? Han kan forklare sin far hva han ønsker. Det kan være at faren vil gi sitt samtykke til at han bruker hele sin tid i tjenesten. Hvis han ikke gjør det, er sønnen forpliktet til å etterkomme hans ønsker til han blir myndig, og så lenge som han bor i sin fars hus. Hans far har rett til å bestemme hvilken utdannelse han skal ha. Men mens sønnen er opptatt med studiene, vil han sørge for å bevare en sterk tro, slik at hans åndelighet ikke tar skade av den ateistiske tenkemåte som gjør seg gjeldende på høyere skoler.
14, 15. Hva vil troende barn gjøre hvis deres vantro far forlanger at de skal overvære en gudstjeneste i et av Babylon den stores kirkesamfunn?
14 Hva skal troende barn gjøre når deres vantro far insisterer på at de skal overvære en gudstjeneste i et av Babylon den stores kirkesamfunn? Dette er et meget alvorlig spørsmål. Det har å gjøre med deres lojalitet overfor Jehova Gud. De vet at sanne kristne ikke vil være illojale ved å tilbe falske guder eller delta i gudstjenester i kirkesamfunn som utøver falsk religion. De vet at Bibelen sier at de kristne må «fly fra avgudsdyrkelsen» og «gå ut fra» Babylon den store. (1 Kor. 10: 14; Åpb. 18: 4) Hva vil de så gjøre?
15 De vil adlyde sin far og gå i kirken, men når de har kommet dit, må de selv avgjøre om de skal ta del i gudstjenesten eller ikke. De har kommet til det punkt da farens påbud er direkte i strid med Guds påbud. Deres far har brakt dem opp i en situasjon hvor de må velge mellom å være ulydige mot ham og å være ulydige mot Gud. Apostelen Peter var en gang i en lignende situasjon. Da myndighetene i Jerusalem befalte at han og de andre kristne skulle slutte å tale om Jesus Kristus, sa han: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) Han var villig til å ta den straffen de ville gi ham, for å adlyde den høyeste Hersker.
16. Hvordan kan en kristen ungdom se på straff som han får av en vantro far eller mor fordi han har nektet å være ulydig mot Gud?
16 En kristen ungdom som adlyder sin far i den utstrekning det er mulig for ham ifølge Bibelen, blir kanskje straffet av faren fordi han nekter å utøve falsk tilbedelse. Selv om det er leit, kan han finne trøst i det faktum at han lider fordi han gjør det som er rett i Guds øyne. «For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud finner seg i sorger når han lider urettferdig. For hva ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.» — 1 Pet. 2: 19, 20.
Å tale med respekt
17. Hvorfor vil ikke kristne ungdommer snakke på en respektløs måte om sine foreldre når de er sammen med andre ungdommer?
17 Det er vanlig at unge mennesker i verden snakker på en respektløs måte om sine foreldre når de er sammen med andre ungdommer. Men hvordan kan kristne ungdommer gjøre det og samtidig adlyde Bibelens befaling om at de skal hedre sin far og sin mor? Hvis de snakker om dem med respekt når de er til stede, burde de ikke da også gjøre det når de ikke er til stede? Ettersom de har fått livet gjennom foreldrene, bringer de i virkeligheten vanære over seg selv når de bringer vanære over dem. Bør de miste respekten for foreldrene bare fordi ungdommer som mangler respekt for sine foreldre, er til stede?
18. Hvorfor vil kristne ungdommer aldri skjelle ut sine foreldre?
18 Enkelte verdslige ungdommer er så opprørske og har så stor mangel på respekt for sine foreldre at de skjeller dem ut like opp i ansiktet. Hvordan kan ungdommer som gjør det, regne seg som kristne? Guds Ord tillater ikke at unge mennesker behandler sine foreldre på en slik måte, uansett hvor sinte de er. Det er ikke et uttrykk for kjærlighet å skrike og komme med skjellsord. Legg merke til det råd Bibelen gir i denne forbindelse: «Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap.» (Ef. 4: 31) Ettersom skrik og spott ikke har noen plass i en kristens liv, hvordan kan da kristne ungdommer skrike til sine foreldre og skjelle dem ut?
19, 20. a) Hvordan ser Gud på det at noen opptrer respektløst overfor sine foreldre? b) Hva er det en i virkeligheten gjør hvis en «banner sin far eller sin mor»?
19 Den lov Jehova ga Israels nasjon, viser at han ser svært alvorlig på det at noen taler respektløst til sine foreldre. Hans lov lyder: «Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet. Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.» (2 Mos. 21: 15, 17) Gud krever ikke en slik straff under den kristne tingenes ordning, men det faktum at han gjorde det under Moseloven, viser at han ikke har behag i slik mangel på respekt.
20 Når en ungdom «banner sin far eller sin mor», nedkaller han ikke da ondt over dem? Han ber Gud om å fordømme dem og straffe dem i all evighet. For en mangel på takknemlighet for den omsorg de har vist ham! Det er opprør mot den myndighet Gud har gitt foreldrene! Hvordan kan en ungdom som gjør seg skyldig i dette, tro at Gud vil bruke ham til noe som helst? Han følger absolutt ikke det eksempel som ble satt av Jesus, som viste den største respekt for sin Far og i lydighet gjorde hans vilje. — Joh. 5: 30.
21. Hvordan vil kristne ungdommer reagere hvis de blir utskjelt av en vantro far, og hva kan hjelpe dem til å bevare en respektfull holdning?
21 Unge mennesker som ønsker å være etterfølgere av Jesus Kristus, vil vise respekt for sine foreldre og hedre dem. Selv om foreldrene kanskje ikke er innvigde tjenere for Jehova, vil de til enhver tid snakke om dem på en respektfull måte. Hvis en kristen ungdom har en vantro far og denne skjeller ham ut, vil han da legge en kristen ånd for dagen hvis han svarer ham på samme måte? Han vil vise selvkontroll og la være å si noe stygt. Ved sin gode oppførsel kan han kanskje vinne sin far, slik at han også blir en tjener for Jehova, akkurat som en kristen hustru ved sin gode oppførsel kan vinne sin mann. (1 Pet. 3: 1, 2) Noe som kan hjelpe ham til å bevare en respektfull holdning, er å huske det apostelen Paulus sa: «Vi blir utskjelt — og vi velsigner; vi blir forfulgt — og vi tåler det; vi blir spottet — og vi formaner.» (1 Kor. 4: 12, 13) Og i Romerne 12: 17 sa han: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.»
Hvorfor det er fornuftig
22. Av hvilken grunn er det særlig viktig at kristne ungdommer viser respekt for sine foreldre?
22 Hvis du er en kristen ungdom, synes du kanskje ikke at det alltid er så lett å vise respekt for dine foreldre og hedre dem på tilbørlig måte. Overalt omkring deg finnes det unge mennesker som gjør opprør mot sine foreldre, og deres opprørske ånd er vanskelig å bekjempe. Men hvordan kan du være en av Kristi disipler og bli velsignet under hans rikes styre, hvis du forkaster den ordning Gud har truffet for at det skal herske ordnede forhold innen familiekretsen? Hvis du ikke respekterer den, er det vel heller ikke sannsynlig at du kommer til å respektere den ordning Jehova har truffet for at det skal herske ordnede forhold under hans rike. Du kan vise Jehova at du vil være en lydig undersått under hans rikes styre etter Harmageddon, ved å være lydig mot dine foreldre nå, før Harmageddon.
23. Hva kan kristne ungdommer tenke på når de er uenige med sine foreldre, i stedet for å bli sinte?
23 Ettersom du tilhører en annen generasjon enn dine foreldre, er det bare naturlig at du ikke har det samme syn som de har, på alle ting. Du synes kanskje at de er trangsynte, men har du noen gang tenkt over at du selv sannsynligvis er trangsynt, fordi du mangler modenhet og erfaring? Er det ikke sannsynlig at en som har levd minst dobbelt så lenge som du, har et mer likevektig syn på tingene og er bedre i stand til å forstå hvilke problemer en bestemt handlemåte kan medføre? Unge mennesker har ofte en tendens til å treffe forhastede avgjørelser, fordi de mangler den likevekt som modenhet gir. Et godt eksempel på dette er det som skjedde med den unge kong Rehabeam kort tid etter at han hadde besteget tronen. De gamle menn som hadde rådet hans far, ga ham et godt, modent råd, men han forkastet det til fordel for det mindre veloverveide råd han fikk av de unge menn som hadde vokst opp sammen med ham. Resultatet ble en katastrofe for hans rike. Ti stammer rev seg løs og dannet sitt eget rike. — 1 Kong. 12: 6—8.
24. Hvilket gagn vil en ha av å lytte til sine foreldre?
24 Guds Ord sier med god grunn til deg: «Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!» (Ordspr. 1: 8) Du kan dra nytte av dine foreldres modenhet og erfaring i livet. De vet kanskje ikke like mye som deg om mange nyere ting som du har lært om på skolen, men de vet mer om livet og dets problemer. Hvis du er så heldig å ha foreldre som respekterer Jehovas lover og bud, kan du få hjelp og veiledning som vil være til særlig stort gagn for deg.
25. Nevn et eksempel som understreker hvorfor de unge trenger råd og veiledning fra sine foreldre.
25 Når du er ung, er de sanselige lyster meget sterke, og de kan til og med fortrenge din evne til å tenke klart og fornuftig. De råd dine foreldre gir deg, og de avgjørelser de treffer, kan derfor forhindre at du gjør tåpelige feil som kan ødelegge hele ditt liv. Når de for eksempel sier at du ikke skal gi deg av med slike ting som klining og kjæling, er det fordi de vet at det er farlig for deg. De vet at Gud har skapt deg slik at når du blir kjærtegnet av noen av det annet kjønn, blir dine kjønnslige lyster vakt. Men når du ikke er gift, har du ingen rett til å ha seksuell omgang. Hvis du lar noen vekke dine kjønnslige lyster på denne måten, er det følgelig meget sannsynlig at du kan komme til å drive utukt og derved begå en alvorlig synd. (1 Kor. 6: 9, 10) Selv om du ikke går så langt, kan du bli frustrert eller følelsesmessig brakt ut av likevekt. Er det ikke derfor fornuftig å lytte til dine foreldre og utsette slike ting til du blir eldre og gifter deg?
26. Hvilke påbud blir gitt til kristne ungdommer?
26 I betraktning av de tingene vi nå har vært inne på, er det tydelig at det er forstandig av de unge å følge Guds Ords råd: «Vær lydige mot eders foreldre i Herren!» (Ef. 6: 1) La ikke verdslige ungdommers opprørske innstilling øve innflytelse på din innstilling til din far og din mor. Vis at du verdsetter dine foreldres kjærlighet til deg og deres omtanke for ditt ve og vel. Vis respekt for deres modenhet og deres likevektige tenkemåte. Respekter deres lederskap. Følg Bibelens påbud: «Hedre din far og din mor — dette er det første bud med løfte — for at det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet.» — Ef. 6: 2, 3.