Annen del

 1. Hvem er Jehovas utfordrende ord rettet til?

HVEM er det Jehova sikter til når han sier angående alle nasjoner og folkeferd: «Hvem blant dem er det som kunngjør slikt? Eller kan de la oss få høre endog de første ting? La dem stille sine vitner, så de kan få rett»? Med disse utfordrende ordene mener Jehova gudene til alle disse nasjoner og folkeferd. Det er disse guder som blir oppfordret til å stille sine vitner som ved sitt vitnesbyrd kan bevise at deres guder er de sanne profetiers guder og rettferdige guder, de rette guder som bør bli tilbedt, guder som kan renvaske seg for beskyldningen om at de er falske guder. La disse gudene føre sin sak i retten mot Jehova.

 2. I betraktning av at det har vært rikelig med tid for Jehova til å oppfylle sine profetier, hvilke betimelige spørsmål kan så bli stilt til alle andre guder, innbefattet kristenhetens treenige gud?

² Jehovas skrevne Ord, Bibelen, ble fullført i slutten av det første århundre etter Kristus. I løpet av de over 1800 år som har gått siden da, har Jehova hatt rikelig med tid til å oppfylle de profetier som er nedskrevet i hans Ord i hans eget navn. Men hva kan sies med hensyn til gudene til alle de verdslige nasjoner, innbefattet kristenhetens treenige gud? Har det vært eller er det blant alle denne verdens nasjoner noen gud som kan ’kunngjøre slikt’, det vil si kunngjøre noe i likhet med det Jehova har kunngjort i sitt skrevne Ord? Eller kan disse nasjonenes guder «la oss få høre endog de første ting», det vil si ting før de skjer? Kom disse guder med forutsigelser i fortiden som senere ble til virkelighet? Kom disse guder med forutsigelser angående vår forvirrede tid? Beviser begivenhetene og forholdene i verden siden 1914 at disse guder talte sannhet, og at de er de sanne profetiers guder, guder som har makt til å oppfylle sine profetier?

 3. Hva blir disse guder oppfordret til å gjøre?

³ La disse gudene føre fram sine vitner fra alle de mange nasjoner, hvis samlede befolkning i dag utgjør over tre milliarder mennesker. Blant så mange mennesker skulle gudene uten tvil kunne finne de nødvendige to eller tre vitner som kan bevise at de er sanne guder. La disse vitner høre hva deres guder har å si i sine religiøse bøker for at disse vitner kan henvise til sine guders profetier og si angående dem: «Det er sannhet!» Våre guder har vist seg å være sanne!’

 4, 5. a) Hvor mange av folkeslagenes guder er i stand til å stille vitner som kan bevise at de er guder? b) Hva sier Jehova nå?

⁴ Hvor har så disse guder nå i denne trengselstiden for verden noen vitner som kan si angående sine guder: «Det er sannhet!»? Hvem av disse guder har for lang tid siden forutsagt vår tids angst og forvirring blant nasjonene og så kommet med en forklaring på hvorfor det er slik, og forutsagt hvordan tingene ville komme til å utvikle seg? Ikke én av disse guder kan stille det nødvendige antall vitner hva dette angår! Ikke én av disse guder kan få rett på grunnlag av beviser som blir framlagt av vitner på jorden. Men det finnes en Gud som har gjort dette og således har bevist at han er Gud. Han taler nå til sine representanter i retten:

⁵ «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser. Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det; og der var ingen fremmed gud blant eder. I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud.» — Es. 43: 10—12.

 6. Hvem er de som tjener den sanne Gud som hans vitner, og hvordan blir de hans vitner?

⁶ Alle mennesker som bruker sin sunne fornuft, vil for å være ærlige måtte innrømme at de mennesker som på denne måten tjener i denne åndelige rettssak, er Jehovas vitner. En person beviser ikke at han er et av Jehovas vitner ved å bare kalle seg det og si at han er det. Innvigde, kristne bibelstudenter som i 1931 hadde kommet sammen til et internasjonalt stevne i Columbus i Ohio i USA, antok ved denne anledning ved en høytidelig resolusjon med glede navnet «Jehovas vitner», hvoretter kristne menigheter rundt omkring på jorden vedtok den samme resolusjonen for offentlig å bli identifisert ved denne betegnelsen. I dag er det minst 22 761 menigheter i 194 land, og de som utgjør disse menigheter, er kjent som Jehovas vitner. Det at de vedtok denne resolusjonen angående navnet, var imidlertid ikke det som gjorde dem til hans vitner. Det er Jehova selv som oppreiser sine vitner, og de må oppfylle hans krav før han utvelger dem.

 7. Hvordan beviser en at en er et vitne for den sanne Gud?

⁷ Disse vitner må helt og fullt være innvigd til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus som mellommannen for den nye pakt for at de kan bli medlemmer av det åndelige Israel. Dette forplikter dem til å være Jehovas vitner, for hans navn er knyttet til dem, og de bærer hans navn. De må imidlertid bevise at de virkelig er Jehovas vitner ved å bære vitnesbyrd om hans navn og således bevise sin tro ved sine gjerninger. Var det noen mennesker som i tiden forut for 1931 kunne framlegge slike beviser?

 8, 9. a) Hva kan de gjøre som tviler med hensyn til dette? b) Hvorfor er beskyldningen om at Jehovas vitner har kommet med en egenmektig fortolkning av Esaias 43: 10 og anvendt dette skriftstedet på seg selv, en falsk beskyldning?

⁸ Hvis det er noen som tviler på at det var det, så kan de undersøke Jehovas vitners historie fra 1919 og særlig fra 1926 og fram til 26. juli 1931, da betegnelsen «Jehovas vitner» med glede ble antatt, og de vil finne at disse innvigde, døpte kristne mennesker oppfylte de krav Jehova stiller til dem som skal være hans vitner. I en bok med tittelen «Religionen i Sovjetunionen» forteller den velkjente journalisten og skribenten for politiske saker, Walter Kolarz, på sidene 338—344 om den kampanje som det kommunistiske Sovjet driver for å ødelegge Jehovas vitner, men han innleder med å si:

Navnet ’Jehovas vitner’ har vært i bruk siden 1931. Sektens medlemmer tilbakefører det til en egenmektig fortolkning av forskjellige skriftsteder, særlig Esaias (43: 10): ’I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt. . . .’ Dette er forandret til: ’I er mine vitner, sier Jehova.’ Jesus selv var ’Jehovas fremste vitne’. Fram til 1931 var sekten kjent under forskjellige andre navn, for eksempel ’Bibelstudentene’ eller ’Russellittene’ . . .

⁹ Jehovas vitner har imidlertid i denne henseende ikke gjort seg skyldig i det som Kolarz kaller «en egenmektig fortolkning av forskjellige skriftsteder», og de forandret ikke uttrykket «Herren» til navnet «Jehova». De har bare benyttet seg av slike moderne oversettelser som American Standard Version, Robert Youngs bokstavelige oversettelse av Bibelen og andre oversettelser, og ikke av den foreldede, 300 år gamle autoriserte engelske oversettelse, King James Version, som ble utgitt i 1611. Slike moderne oversettelser gjengir ikke Guds navn med et feilaktig ord.

Vitner for Messias

10. Hvem må de sanne kristne også tjene som vitner for?

¹⁰ Det er riktig at sanne kristne, slik Jehovas vitner i vår tid er, må være vitner for Jesus Kristus. Like før Jesus fór opp til himmelen, sa han til sine disipler: «I er vitner om dette.» (Luk. 24: 48) Han sa også: «I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Og i Bibelens siste bok omtales de sanne kristne som de «som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd». (Åpb. 12: 17; 1: 9; 19: 10; 20: 4) Helt siden 1931 har således Jehovas vitner fortsatt med å vitne om Jesus, og det gjør de fordi de «holder Guds bud».

11, 12. a) Hvorfor må Jehovas vitner vitne både om Jehova og Jesus? b) Hva ble Jesus salvet med og av hvem?

¹¹ Apostelen Johannes sier imidlertid i Bibelens siste bok, som han nedskrev, angående seg selv som en kristen: «Johannes, som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd». (Åpb. 1: 1, 2) En sann kristen må vitne både om Gud og om hans Kristus eller Messias. Ingen må glemme eller skjule den kjensgjerning at tittelen Kristus eller Messias betyr «Den salvede». For at det skal være noen som er salvet, må det væte en som salver. Hvis vi skal avlegge et fullstendig vitnesbyrd om Jesus Kristus, må vi således også vitne om ham som salvet Jesus og gjorde ham til Kristus eller Messias. Vi må vitne både om den som salver, og den som er blitt salvet. Hvem var det så som salvet Jesus, og med hva? Var det med olje eller med noe annet? Jesus sier selv hvem det var som salvet ham. Da han ble overrakt Esaias’ bok mens han var i den jødiske synagoge, fant han fram det 61. kapittel, Es 61 versene 1 og 2, og leste dem på hebraisk. Disse versene lyder:

¹² «Herrens, [Jehovas] Ånd er over meg, fordi [Jehova] har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg . . . til å utrope et nådens år fra [Jehova].» (Es. 61: 1, 2) Etter å ha lest disse ordene i den hebraiske teksten, hvor det hebraiske navnet på Gud finnes (יהוה), begynte han sin preken til jødene med å si: «I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.» (Luk. 4: 16—21) Jesus sa således offentlig at Herren Jehova hadde salvet ham med hellig ånd. Da Jesus var på jorden, salvet han ikke seg selv med hellig ånd fra himmelen. Tre og et halvt år senere døpte han sine disipler med hellig ånd fra himmelen, men Jesus døpte ikke seg selv med ånd. Det var Herren Jehova, som gjorde det, og Jesus sa at det var Herren Jehova som hadde sendt ham for å forkynne og «utrope et nådens år fra [Jehova]». Jesus og Jehova er derfor ikke de samme personer. Jehova er den som sender, og Jesus er den som ble sendt. Jehova er den som salver, og Jesus er Den salvede eller Messias.

13. Hvem var Jesus et vitne for, og hvordan beviste han at han var det?

¹³ Jesus vitnet hele tiden om ham som salvet ham, og som er Herren Jehova. Jesus måtte oppfylle de forpliktelser som fulgte med det å være et vitne for Jehova, for han ble født av den jødiske jomfruen Maria som et medlem av nettopp det folket som Gud gjennom sin profet Esaias hadde sagt følgende til: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt.» (Es. 43: 10) Da Jesus sto foran den romerske landshøvding Pontius Pilatus og skulle bli dømt av ham, sa han: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 18: 37) Hvis sannhet skulle han vitne om? I sin siste bønn sammen med sine apostler sa Jesus til Gud i himmelen: «Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Det var Herren Jehovas sannhet.

14. Hva sa Johannes om Jesus som et vitne?

¹⁴ Det var all grunn til at apostelen Johannes i Bibelens siste bok omtalte Jesus Kristus som «det troverdige vitne, den førstefødte blant de døde og herren over kongene på jorden! Ham . . . som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader». (Åpb. 1: 5, 6) Og apostelen Johannes gjenga følgende som Jesus sa til ham: «Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vitne, opphavet til Guds skapning.» — Åpb. 3: 14.

15. Hvilket annet forhold viser at Jesus var forpliktet til å være et vitne for Jehova?

¹⁵ Hvem var Jesus Kristus «det troverdige og sanndrue vitne» for? Ved å bli født som et medlem av det folket som ordene i Esaias 43: 10—12 var rettet til, var Jesus Kristus forpliktet til å være et vitne for Jehova. Han oppfylte også denne forpliktelsen, for hele den skrevne beretning om det han sa, og om alle de hebraiske skriftstedene han siterte, beviser at han var et Jehovas vitne. Hvis Jesus Kristus ble stilt følgende spørsmål i dag: Hvilken Gud er du et vitne for? ville han svare: For Jehova! Han var, og er det fremdeles nå i himmelen, det «troverdige og sanndrue vitne» for «Gud og sin Fader». — Åpb. 1: 5, 6.

16. Hvem er ordene i Esaias 43: 10—12 rettet til foruten de jødiske kristne?

¹⁶ Alle hans disipler må etterligne ham hva dette angår, enten de er kjødelige jøder eller hedninger. (1 Kor. 11: 1) Både hedninge-kristne og jøde-kristne må være Jehovas vitner, for på det møtet som apostlene og de eldste holdt i Jerusalem, var det på de hedninge-kristne at disippelen Jakob anvendte profetien i Amos 9: 11, 12 og sa: «Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet.» (Ap. gj. 15: 14, 15) Guds navn Jehova er derfor knyttet både til de hedninge-kristne og de jøde-kristne, og ordene i Esaias 43: 10—12 er av den grunn rettet både til hedninge-kristne som tilhører det åndelige Israel, og til jøder som blir omvendt og blir Jesu Kristi disipler.

17. Hva ville alle som kaller seg kristne, være hvis de levde i samsvar med det de hevder å være?

¹⁷ Dette er ikke å tilbakeføre betegnelsen «Jehovas vitner» til «en egenmektig fortolkning av forskjellige skriftsteder», som Kolarz sier. Guds hellige ånd ved disippelen Jakob viser at det må være mennesker som er Jehovas vitner, og viser også hvem disse mennesker er. Hvis alle mennesker i kristenheten som påberoper seg å være kristne, levde i samsvar med det de hevder å være, ville de alle sammen være Jehovas vitner. Dette er noe en ikke kan komme utenom.

Ingen gud blitt til før eller etter

18. Hvilket argument benytter kristenhetens prester for å vise at de er Jehovas vitner, og hvordan fortolker de Esaias 43: 10?

¹⁸ Kristenhetens prester kan ikke forsvare seg ved å si at de er Jehovas vitner ettersom de er vitner om Jesus, for de sier at Jehova er Det gamle testamentes navn på Jesus, og at Jesus derfor er den samme som Jehova. Prestene sier således at de bruker navnet Jesus i stedet for navnet Jehova. De viser til Esaias 43: 10, hvor Jehova ikke bare sier: «I er mine vitner,» men også sier disse ordene: «Før meg er ingen gud blitt til,a og etter meg skal det ingen komme.» Og de viser også til vers 11, som lyder: «Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser.» Dette, sier de, beviser at Jehova og Jesus er en og samme Gud, for her sier Herren Jehova: «Foruten meg er det ingen frelser,» og Det nye testamente sier at Jesus er vår frelser.

19. Hva overser kristenhetens prester ved å komme med en slik fortolkning?

¹⁹ Når disse prestene argumenterer på denne måten, unnlater de imidlertid å vise til en senere profeti, nemlig Obadias’ profeti, hvor det sies i vers 21: «Og frelsere skal dra opp på Sions berg og dømme Esaus berg, og riket skal høre [Jehova] til.» Legg merke til at det her sies at det finnes frelsere foruten Herren Jehova. Disse prestene viser heller ikke til følgende skriftsteder, som også taler om andre frelsere: «Og [Jehova] ga Israel en frelser, så de slapp ut av syrernes herredømme.» (2 Kong. 13: 5) «I din store barmhjertighet ga du dem frelsere, som utfridde dem av deres fienders hånd.» (Neh. 9: 27) «Og det skal være til et tegn og et vitne i Egypts land for [Jehova], hærskarenes Gud; . . . [han skal] sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut.» (Es. 19: 20) Jehova kan følgelig oppreise andre til å tjene som frelsere.

20. Forklar hvordan Jesus er en frelser for menneskene.

²⁰ De hellige skrifter bekrefter i overensstemmelse med dette at Jesus Kristus bare var et redskap Jehova Gud benyttet for å frelse menneskene. I Apostlenes gjerninger 5: 30—32 sa den kristne apostelen til det jødiske Sanhedrinet: «Våre fedres Gud oppvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre; ham opphøyde Gud ved sin høyre hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. Og vi er hans vitner om disse ting.» I Apostlenes gjerninger 13: 23 sier apostelen Paulus: «Av hans [Davids ætt førte han etter sitt løfte en frelser fram for Israel, Jesus.» Og i 1 Johannes 4: 14 skriver apostelen: «Og vi har sett og vitnet at Faderen har sendt sin Sønn til frelser for verden.» Hvis noen hevder at Jesus Kristus er den eneste frelser, vil det i betraktning av alle disse skriftstedene være ensbetydende med at de benekter at Gud, Jesu Kristi Far, er en Frelser. Gud, Faderen, er imidlertid den eneste kilde til frelse ved at han sendte sin enbårne Sønn til jorden for at han skulle bli mennesket Jesus Kristus og dø som et gjenløsningsoffer. Gud, Faderen, oppreiste sin Sønn fra de døde og frelste således også sin egen Sønn. — Heb. 5: 5—8.

21, 22. Hvilket argument benytter prestene deretter for å forklare Esaias 43: 10, men hva viser de ved dette?

²¹ Kristenhetens prester godtar imidlertid ikke fullt ut det ovenstående, og de viser igjen til Esaias 43: 10, hvor Jehova sier idet han henvender seg til sine vitner: «Før meg er ingen gud [EL] blitt til, og etter meg skal det ingen komme.» Deretter viser de til Esaias 9: 6, hvor Jesus Kristus omtales som «veldig Gud [EL], evig fader, fredsfyrste», og de sier at ettersom det ikke var blitt til noen Gud før Jehova og det ikke skulle komme noen Gud etter Jehova, beviser dette at Jehova og Jesus er en og samme Gud, og at Jehova er Jesus. De sier at dette også beviser at New World Translation of the Holy Scriptures ikke er korrekt når den gjengir Johannes 1: 1 på følgende måte: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud,» det vil si en gud i tillegg til Jehova.

²² Ved å argumentere på denne måten tar prestene, som tror på treenighetslæren, Jehovas ord i Esaias 43: 10 ut av sin sammenheng og viser at de ikke forstår hva det er Jehova ved sin profet taler om.

23, 24. Hva er det Jehova sier til Israel i det 43. kapittel av Esaias’ profeti, og hvordan skal vi forstå versene 10 og 11?

²³ I det første verset i det 43, kapittel sier Jehova til Esaias’ folk at han er Skaperen av Jakobs folk, og at han er den som har dannet Israels folk. Jehova skapte og dannet dette folket. Det var ikke Israels folk som skapte og dannet Jehova som sin Gud. De andre folkeslagene, de hedenske folkeslag, hadde skapt sine guder og hadde laget bilder som skulle representere deres guder, men slik var det ikke med Israels folk og deres Gud, Jehova. På grunn av denne viktige kjensgjerning utfordrer Jehova folkeslagenes mange guder og oppfordrer disse gudene til å stille sine vitner som kan bevise at de virkelig er guder som vet hva framtiden vil bringe, og som forutsier den. Israels folk kunne imidlertid peke på mange historiske kjensgjerninger i forbindelse med sin Gud som bevis for at han er en virkelig, levende Gud, selv om han ikke tillater at det blir laget noe materielt avgudsbilde av ham som skal representere ham. Jehova sier derfor til israelittene at de er hans vitner og hans tjener, som han har utvalgt. Hvorfor?

²⁴ Jehova forklarer det med følgende ord: «For at dere [mennesker] kan kjenne og ha tro på meg, og for at dere kan forstå at jeg er den samme. Før meg var det ikke dannet noen Gud, og etter meg var det fortsatt ingen. Jeg — jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser.» (Es. 43: 10, 11, NW) Jehova, som er Gud for sitt utvalgte folk, er ikke som de guder hedningefolkene har skapt og dannet seg. Jehova sa ikke i Esaias 43: 10: ’Jeg dannet ikke en Gud før meg, og jeg dannet ikke en Gud etter meg.’ Nei, han sa: «Før meg var det ikke dannet noen Gud,» det vil si av andre. Han taler derfor om de mennesker som danner sine egne guder.

25—27. Hva sier nå Jehova om de guder som er laget av metall, stein og tre?

²⁵ Det framgår meget tydelig av det som sies både før og etter Esaias 43: 10, at Jehova her taler om de ikke-jødiske folkeslagene som skaper sine egne guder og lager avguder av dem av metall, stein eller tre. Etter at Jehova i resten av det 43. kapittel forteller om hvordan han vil utfri sitt folk fra Babylon, hvor de skal bli ført som fanger fordi de har syndet mot ham og overtrådt hans lover, fortsetter han med å si i det neste kapittel:

²⁶ «Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt! Så sier [Jehova], som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: . . . Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt deg høre det og forkynt deg det? I er mine vitner. Er det noen Gud foruten meg? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.

²⁷ «De som lager utskårne bilder, er alle sammen intet, og deres kjære guder er til ingen nytte, og de som gir dem vitnesbyrd, ser ikke og skjønner ikke, så de skal bli til skamme. Hvem har dannet en gud og støpt et bilde, — til ingen nytte? Se, alle de som holder seg til det, skal bli til skamme, og mestrene selv er jo mennesker; . . . Smeden bruker sin meisel og arbeider ved kullild; han former bildet med hamrer, han arbeider på det med sin kraftige arm; han blir sulten under arbeidet og kraftløs, han drikker ikke vann og [han som lager avgudsbildet av metall] blir slapp.» Hvordan kan en metallarbeider som blir tørst og sulten og trett og kraftløs, lage en gud av metall som ikke blir trett og kraftløs?

28. Hvordan viser han at de som tilber guder av tre, er høyst dåraktige?

²⁸ Ved sin profet Esaias fortsetter så Jehova med å fortelle om treskjæreren som skal lage en gud av tre, og som i den hensikt velger seg ut et godt tre. «Han gjør også en gud av det, som han tilber, han gjør et utskåret bilde av det, som han faller ned for . . .; han ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud!» Resten av det samme treet blir ikke til en gud, men treskjæreren brenner det for at han kan varme seg eller bake brød eller steke kjøtt. Det faller ikke treskjæreren inn å stoppe opp og si til seg selv: «Halvdelen av det [treet] har jeg brent opp med ild, jeg har også bakt brød over glørne av det, jeg steker kjøtt og eter, og resten av det skulle jeg gjøre til en vederstyggelighet [en avgud]!» Hvordan kan en slik avgud av tre som treskjæreren kan brenne i ilden, være en gud? — Es. 44: 1—20.

29, 30. Hva sier så Jehova til sine vitner, og hva sier han deretter som ytterligere beviser at han er de sanne profetiers Gud?

²⁹ Etter denne enkle argumentasjonen henvender Jehova Gud seg til sitt utvalgte folk og sier: «Kom dette i hu, Jakob! Kom det i hu, Israel! For du er min tjener; jeg har dannet deg [ikke du meg], du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg. Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky [slik at jeg ikke kan se dem fra himmelen]; vend om til meg, for jeg gjenløser [gjenkjøper, NW] deg!» — Es. 44: 21, 22.

³⁰ Deretter forutsier Jehova Gud, Gjenkjøperen, over 190 år i forveien til og med navnet på ham som skal omstyrte verdensmakten Babylon og utfri hans folk slik at de kan vende tilbake og gjenoppbygge Jerusalem og templet. Jehova nevner Kyros, den persiske erobreren som ifølge den verdslige historie omstyrtet Babylon i 539 f. Kr. og deretter lot de jødiske fanger få vende tilbake til sitt hjemland. På den måten gjenkjøpte Jehova sitt folk. (Es. 44: 23—28) Er ikke dette en av de mange kjensgjerninger som beviser at Jehova er Gud, de sanne profetiers Gud? Jo, i sannhet!

31. a) Gi en oppsummering av hva som er den rette forståelse av Esaias 43: 10. b) Hva sa imidlertid Jehova at han skulle gjøre til gagn for sin enbårne Sønn?

³¹ Når vi nå vender oss til Esaias 43: 10 igjen, er det derfor tydelig at hedningenasjonene på jorden ikke eksisterte før Jehova, og at det således ikke var noen gud som var laget av de avgudsdyrkende folkeslagene, før Jehova, som er uten begynnelse. (Sl. 90: 2) Det er også slik at blant alle de folkeslag som ble til etter vannflommen på Noahs tid for 4300 år siden, er det ikke blitt dannet noen virkelig, levende gud som er i stand til å komme med sanne profetier. Etter Jehova har det derfor fortsatt ikke vært noen Gud som han. Ifølge sin egen profeti i Esaias 9: 6, som ble uttalt i det åttende århundre før Kristus, sa han imidlertid at han hadde til hensikt å gjøre sin enbårne Sønn til «under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste». Jehova oppfylte ikke denne profetien på Esaias’ tid eller i det året da han sa de ordene som står i Esaias 43: 10, 11. Når oppfylte så Jehova profetien i Esaias 9: 6, 7? Jo, Jehova Gud gjorde det i det første århundre av vår tidsregning, og han gjorde det i forbindelse med sin Sønn, som ble Jesus Kristus.

32. Hvilken slutning må vi så trekke angående Jehova Gud?

³² Finnes det noen Gud som er lik Jehova, Herren Jesu Kristi Far? Nei, vi kan vitne om at det ikke finnes noen. Like til denne dag forblir det en sannhet at som de sanne profetiers allmektige Gud er han den første og den siste, og ikke noen skapning i himmel eller på jord kan danne en gud som er lik ham. Det finnes heller ikke noen skapning som kan gjøre seg selv til en gud som er lik Jehova. Som det er skrevet i Esaias 44: 6, 7: «Så sier [Jehova], Israels konge og gjenløser [gjenkjøper, NW], [Jehova], hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud. Hvem forkynner som jeg det som skal skje? La ham kunngjøre og legge fram for meg det han har forkynt, like siden jeg skapte oldtidens ætt! Og det som i framtiden skal komme — la dem kunngjøre det!»

33. a) Har det vært noen Gud som har svart på Jehovas utfordring og bevist at han er Gud? b) Hva burde derfor enhver av oss bestemme seg for å være?

³³ Like til denne dag har ingen av de verdslige folkeslags guder svart på denne guddommelige utfordringen. Ikke en av disse folkeslags guder har kunnet stille vitner som har kunnet bevise at han er gud. Jehova, utfordreren, har imidlertid på sin side sørget for å gi sine representanter beviser for at han er Gud. Både Bibelen og de historiske kjensgjerninger gir oss beviser for at Jehova er Gud. Hvis du ikke er ateist eller agnostiker, men tilhører et eller annet religionssamfunn innenfor eller utenfor kristenheten, blir følgende spørsmål stilt deg: Hvilken Gud er du et vitne for? Uansett hvordan alle de andre i verden svarer, vil vi som Herren Jesu Kristi etterfølgere og etterlignere svare: Vi er de kristne vitner for Jehova!

[Fotnote]

[Bilde på side 308]

Av en del av treet lager han en gud som han skal tilbe, og med en annen del av det tilbereder han maten sin