Troen på Guds Sønn — hvordan bør den virke på deg?
«Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. . . . at dere holder stand i én ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet.» — Fil. 1: 27.
1. a) Hvilket arbeid nærmer seg nå sitt høydepunkt? b) Hva bekrefter at troen finnes på jorden i vår tid?
ETTER de oppfylte profetier å dømme er vi langt inne i den tid som kalles «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 28: 20, NW) Det er nå over 64 år siden «Menneskesønnen», Jesus Kristus, kom med alle englene for å «sitte på sin herlighets trone» i himmelen. Dømmingen og atskillelsen av menneskene i trofaste «får» og troløse «geiter» nærmer seg sitt høydepunkt. (Matt. 25: 31—33, EN) Vi spør derfor: Har «Menneskesønnen» virkelig funnet troen på jorden? Innsamlingen av alle dem som utgjør Jehovas vitners internasjonale menighet — over to millioner mennesker — viser tydelig at han har gjort det.
2. Hvorfor passer det godt at Guds folks stevner blir betegnet som «noe helt enestående»?
2 I forskjellige mediers nyhetsreportasjer er Jehovas vitners stevner blitt betegnet som «noe helt enestående». Og de bør også være noe for seg selv! Guds folk arbeider jo med sikte på det ypperste. Ja, denne store menighet er underveis fra den nåværende ufullkomne verden til en strålende «ny ordning», hvor sykdom, død og sorg ikke skal være mer. Jehovas Ord forsikrer oss om dette! (Åp. 21: 1—4) For å nå dette mål må vi holde fast på vår seier ved tro. Hvordan kan vi gjøre dette?
DOMMEN OVER VERDEN BEGYNNER
3. Hvilke forandringer fant sted fra 1914 av, og hva betydde det?
3 Da «avslutningen på tingenes ordning» begynte i året 1914, begynte det også å finne sted store forandringer her på jorden. Det ble som Jesus hadde sagt — internasjonale kriger, jordskjelv, epidemier, hungersnød, økende lovløshet og minkende kjærlighet. (Matt. 24: 3—12; Luk. 21: 10, 11) En dommens tid for verden hadde begynt.
4, 5. a) Hvordan har kristenhetens trossamfunn vist at de mangler tro? b) Hvilket forhold står de i til verden — i motsetning til Jehovas vitner? c) Hvordan kommer vår uovervinnelige tro til uttrykk?
4 Hvordan ville kristenhetens trossamfunn ta denne situasjonen? Ville de vise seg å være seiervinnere ved tro? Langt ifra! Kristenhetens presteskap godtok ikke «tegnet» på at Guds rike er nær, men ga tvert imot sin støtte til den døende «tingenes ordning». Da verdenskrigen raste over Europa, kom kirkesamfunnene på begge sider med oppfordringer til kristne om å drepe andre kristne, og de pådro seg dermed en forferdelig blodskyld. Og da krigen var over, støttet ikke kristenhetens trossamfunn kongen som nå hersket, Jesus Kristus, men de samlet seg om en menneskelaget, politisk organisasjon som de ga den blasfemiske betegnelsen «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Denne organisasjonen var Folkeforbundet, som ble dannet i 1919 med det formål å trygge freden og sikkerheten i verden. Åpenbaringsboken i Bibelen beskriver den som «et skarlagenrødt dyr . . . oversådd med navn som var en spott mot Gud». — Åp. 17: 3.
5 Ved først å støtte verdenskrigen og deretter dette menneskelagde eksperiment har kristenhetens kirkesamfunn tydelig vist hvor de står. De er en del av denne verden. Jehovas vitner har derimot inntatt en nøytral stilling når det gjelder internasjonale voldshandlinger og politikk, og de har derved tydelig vist at de ikke er «av verden». (Joh. 15: 19) Vår tro er ikke basert på dødelige menneskers kjødelige våpen eller krigsutstyr. Vår uovervinnelige tro får oss derimot til å «lyde Gud mer enn mennesker». Og fordi vi ’lyder Gud’ ved å vitne om hans hensikter i forbindelse med Riket, viser vi at vi har Guds ånd. (Apg. 5: 29—32) På denne måten har vi fått kraft til å gjøre de gjerninger Jesus talte om: «Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem» — nemlig ved å forkynne om det opprettede rike over hele jorden. — Joh. 14: 12.
6. Hvordan har den hellige ånd gjort seg gjeldende siden 1919?
6 Denne Jehovas hellige ånd gjorde seg sterkt gjeldende på Jehovas vitners internasjonale stevner i Cedar Point i Ohio i USA i 1919 og 1922. Den styrket troen til den lille levning av salvede kristne og ga dem kraft til å lyde kallet: «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike.» De gikk energisk i gang med å kunngjøre det «gode budskap» vidt og bredt. Da den blodige, annen verdenskrig brøt ut, hadde de vokst i antall fra noen få tusen til over 67 000, som forkynte i forskjellige land på jorden.
TROEN SEIRER OVER FORFØLGELSE
7. Hvilke eksempler viser at troen seirer over forfølgelse?
7 Denne økningen fant sted samtidig med flere tilfelle av alvorlig forfølgelse. Fordi Jehovas vitner ville bevare sin ulastelighet og nektet å tilbe den nazistiske stat, ble de jaget og kastet i skitne konsentrasjonsleirer, og 635 av dem døde i fangenskap. Men deres tro kunne ikke brytes ned. En iakttager beskrev de enkelte vitner som «en festning som kan ødelegges, men ikke inntas». Et øyenvitne uttalte følgende om sin egen bror som ble skutt brutalt ned av nazistiske SS-vakter ved en offentlig henrettelse: «Hans ro og fatning gjorde inntrykk på alle. Han virket som om han allerede hadde vunnet slaget.»
8. a) Hvilken framgang hadde troen i de vanskelige årene under den annen verdenskrig? b) Hva var det de religiøse ledere velsignet og opphøyde?
8 Som allerede nevnt talte Jehovas vitner omkring 67 000 da de gikk inn i de vanskelige krigsårene, men da de kom ut av den annen verdenskrig, var antallet økt til over 141 000. Forbud, fengslinger og andre prøver på deres ulastelighet hadde ikke fått dem til å vakle i troen. Men kristenhetens trossamfunn bifalt forfølgelsen og nedslaktningen. Og til tross for at det ’skarlagenrøde dyr’ i Folkeforbundets skikkelse hadde skuffet dem, var de religiøse lederne snar til å anerkjenne det på nytt da det sto fram som De forente nasjoner. De satte sitt håp til det. (Åp. 17: 3—8) Da pave Paul VI besøkte FN’s hovedkvarter i New York i 1965, roste han organisasjonen som «den største av alle internasjonale organisasjoner» og «det siste håp om å oppnå enhet og fred».
FORTSATT SEIER VED TRO
9. a) Hvilke betimelige opplysninger kom Jehovas vitner med i 1942? b) Hvordan økte Guds folk da sin innsats i troens strid?
9 Da De forente nasjoner først ble foreslått opprettet av de allierte nasjoner i 1942, påpekte Jehovas vitner ved sitt internasjonale stevne samme år at dette rett og slett ville bli en gjenopplivelse av Folkeforbundet. De påviste ut fra Guds Ord at FN til slutt måtte gå ned i ødeleggelsen sammen med alle andre politiske organisasjoner i Harmageddons sluttkonflikt. Jehovas vitner var omgitt av beviser for at de befant seg i «endetiden», og de fortsatte å stride troens strid. (Dan. 11: 35) Vakttårnets bibelskole Gilead ble organisert i 1943, og misjonærer ble sendt ut til jordens ender. Hva førte det til? Mens det i 1945 var 141 606 Rikets forkynnere i virksomhet i 66 land, var det i 1978 hele 2 182 341 som rapporterte tjeneste i 205 land. Troens seier har vært iøynefallende, og særlig i de over 40 land hvor Jehovas vitner nå tjener under forbud eller andre restriksjoner.
10. Hvordan har troen bestått sin prøve i Malawi og andre land hvor vårt arbeid har vært underlagt restriksjoner?
10 Blant de land hvor troen er blitt satt på en særlig hard prøve, står det lille afrikanske landet Malawi i en særstilling. Fram til 1962 kunne Jehovas vitner glede seg over rask vekst i dette landet. Men i 1964 satte en voldsom forfølgelse inn. Fordi Jehovas vitner ikke ville tilbe den malawiske del av ’dyret som steg opp av havet’ (Åp. 13: 1, 4) ved å kjøpe kort som gjorde dem til medlemmer av et politisk parti, ble de jaget fra sine hjem, og mange ble voldtatt og drept. De fleste ble til slutt drevet ut av sitt hjemland. Men deres tro har bestått ildprøven og vært en kilde til glede både for dem selv og for deres kristne brødre over hele jorden. (1. Pet. 1: 7) I alle de land hvor Jehovas vitner er nødt til å tjene under jorden, er den samme ubrytelige tro blitt lagt for dagen. Alle disse vitnene — og det finnes over 200 000 av dem i disse landene — har vunnet og vinner stadig overveldende seirer ved sin tro.
11. Hva viser at vi må fortsette å seire ved tro?
11 Hvordan står det så til med Jehovas vitner i land hvor forholdene er lettere, hvor de ikke behøver å leve i stadig fare for å bli arrestert, fengslet eller drept? Det er leit å måtte si det, men på noen av disse stedene har det ikke gått fullt så bra. Dette gjelder blant annet mange rike land hvor fristelsene til fornøyelser og umoral er tallrike. Men ingen bør noensinne glemme dette: Vi må fortsette å seire ved tro helt til vi blir utfridd av denne onde tingenes ordning, enten det nå skjer i døden eller ved at vi får overleve den «store trengsel».
12. Hvilke ord i Jesu profeti bør vi alltid huske i vår tid, og hvorfor?
12 Det er viktig at alle er fullt klar over dette! Alle tegn tyder på at denne verden nå vakler på ødeleggelsens rand. De «siste dager» er snart utløpt. Avslutningsordene i Jesu profeti om enden på tingenes ordning bør derfor stå tydelig innprentet i bevisstheten hos hele Jehovas folk i vår tid: «Gi akt på dere selv, slik at deres hjerte aldri blir nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på jordens overflate. Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å bli stående innfor Menneskesønnen.» — Luk. 21: 34—36, NW.
DEN «FASTSATTE TID» NÆRMER SEG
13. Hvorfor er det viktig at vi fortsetter å vente på Jehovas dom?
13 Selv om den «store trengsel» kanskje ikke har kommet så snart som mange av oss hadde ventet, er ikke det noen grunn til å miste motet. Gud forandrer seg ikke. (Mal. 3: 6) Hans storslagne hensikter er heller ikke blitt forandret. Jehova sier selv om det «gode budskap»: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» (Jes. 55: 11) Det tidspunkt da Gud skal fullbyrde dommen, er ikke blitt forandret. Det kommer nærmere og nærmere for hver dag. La oss derfor huske det som står i Jesaja 30: 18: «[Jehova] er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!»
14. a) Hva vil hjelpe oss til å kunne si som Josva til slutt? b) Hvilken oppmuntring kan vi finne i Habakkuks profeti?
14 Hvorvidt vi skal vinne troens seier, avhenger ikke av noen bestemt tidsperiode. Det avhenger av at vi har fullstendig tillit til Jehova, den Gud som «ikke kan lyve». (Tit. 1: 2) Denne tillit vil til slutt føre oss dithen at vi i likhet med Josva i fortiden kan si følgende til dem som kjemper sammen med oss i troens strid: «Dere skal da vite og aldri la det gå dere av minne at ikke ett av de gode løfter [Jehova] gav dere, har slått feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord slo feil.» (Jos. 23: 14; 21: 45) Vi kan ha full tillit til Habakkuks ord om at «synet venter på sin tid [den fastsatte tid, NW], det jager mot enden». Måtte vi også jage sammen med dette synet helt til vår seier er fullstendig! Profetien gir oss denne forsikring: «[Det] slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke.» — Hab. 2: 3.
JEHOVA ER IKKE SEN
15. a) Hvorfor kan vi si at Jehova ’ikke er sen’? b) Hvordan vil hans dag til slutt komme?
15 Det har gått 1900 år siden apostlenes tid. Men i Guds øyne er det mindre enn to dager. Som apostelen Peter sier: «Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Herrens dag skal komme som en tyv.» — 2. Pet. 3: 8—10.
16. Hvorfor har Jehovas dag ennå ikke kommet, og hvordan bør vi se på dette?
16 Hva om det ennå gjenstår noen få sekunder etter Jehovas tidsregning før den fastsatte tid for hans dag er inne? Er vi ikke glad for at dette har gjort det mulig å samle inn ytterligere noen hundre tusen av hans «får»? Mens tiden går, ser vi at titusener av tidligere katolikker i søreuropeiske land strømmer til Riket, at hundrevis av mennesker i isolerte øysamfunn forlater sin avgudsdyrkelse, og at tusener av asiater bryter med orientalsk overtro og tar imot det gode budskap. Når Jehovas dag — som skulle komme som en tyv — ennå ikke er kommet, så er grunnen den at han stadig har mer ugjort arbeid til oss i forbindelse med innsamlingen av de «andre får». Jehova er ikke sen. La heller ikke oss være sene til å benytte enhver anledning til å delta fullt ut i hans gjerning.
17. a) Hvilket godt råd ga Peter med tanke på denne tiden? b) Hva kjennetegner Jehovas folk, og hvordan legger de sin tro for dagen?
17 Apostelen Peter gir oss dette råd: «Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og nøkterne, så dere kan be. Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig.» (1. Pet. 4: 7, 8) Når den nåværende onde «tingenes ordning» forbereder seg på sitt siste krampaktige forsøk på å ødelegge Guds folk, er det viktig at vi bevarer likevekten og holder oss våkne og ber og stoler på at vi kommer til å seire ved tro. Vi er nødt til å være forent i den inderlige kjærlighet som i så høy grad kjennetegner Jehovas eget folk over hele jorden. Når og hvor i hele menneskehetens historie har det vært et folk som Jehovas vitner i vår tid? De utgjør det eneste samfunn av brødre som har utbredt seg til jordens fjerneste bebodde avkroker. Hvilken annen kraft enn Jehovas ånd kunne ha ført to millioner mennesker «av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål» sammen i en slik makeløs enhet i tro, hensikt og virksomhet? Vi har i fellesskap vunnet troens seier, og i fellesskap gir vi også uttrykk for vår tro ved å vitne om Jehovas rike ved hans Sønn. — Åp. 7: 9.
MENS ENDEN NÆRMER SEG
18, 19. a) Hvordan ble en av Bibelens profetier oppfylt på apostlenes tid? b) Hvilket sørgelig feilgrep kan noen ha begått?
18 Jehovas folk i vår tid er lik de trofaste kristne i Jerusalem på apostlenes tid som forventningsfullt så fram til den første oppfyllelsen av profetien om «tegnet». De speidet etter den «ødeleggende styggedom» som skulle komme og stå på det «hellige sted». Endelig skjedde det! Den romerske hær gikk til angrep og trengte helt fram til tempelområdets vestre mur. Hva måtte de kristne gjøre nå? Jesus hadde sagt: ’Flykt opp i fjellene.’ Da romerhæren uventet trakk seg tilbake, benyttet de kristne anledningen til å flykte. De dro opp i fjellene i Perea. Men var de dermed frelst? Var deres seier ved tro fullstendig? Nei, ennå ikke! — Matt. 24: 15, 16.
19 De første kristne ventet nå spent på neste trinn i utviklingen — at Jehova skulle fullbyrde dommen over Jerusalem. De ventet i ett år. Intet skjedde. De ventet i to år, og fremdeles skjedde ingen ting. De ventet i tre år, og heller ikke da skjedde det noe. Noen av de kristne på den tiden ble kanskje trett av å vente. De kunne ha sagt: La oss gå tilbake til byen og delta i dens arbeids- og forretningsliv. For et sørgelig feilgrep det ville ha vært!
20. Hvordan førte troen til frelse dengang?
20 I det fjerde året kom nemlig de romerske hærstyrker tilbake. Byen og dens tempel ble fullstendig ødelagt, slik at det ikke engang ble stein tilbake på stein. Det gikk nøyaktig slik Jesus hadde forutsagt. (Luk. 19: 41—44; 21: 20—24) Men Guds folk utenfor Judea hadde holdt seg virksomme og våkne. De hadde ventet på Jehova. Deres tro hadde ført til frelse for dem.
21. Hvilken bemerkelsesverdig oppfyllelse av bibelske profetier fant sted fra 1945 av?
21 Vi befinner oss i dag i en lignende situasjon. Kristenheten er vår tids motstykke til fortidens troløse Jerusalem. Den «ødeleggende styggedom» som Jesus profeterte om, blir tydelig identifisert i Bibelen som våre dagers Forente nasjoner. Den tilsvarer det ’skarlagenrøde dyr’ som det står om i Åpenbaringen, kapittel 17. Da dette «dyr» kom opp av avgrunnen i 1945, ble det mulig for den falske religions verdensrike eller «Babylon den store», som kristenheten er den viktigste del av, å ride på det og utøve en viss kontroll over det.
22. Hvilken forandring har nå funnet sted innen FN, og hva kan vi vente?
22 I dag er det imidlertid annerledes. Nasjoner som ser på religion som «opium for folket», har etter hvert fått stor makt i FN. De utgjør en virkelig trusel mot kristenhetens kirkesamfunns virkeområde, ja, i det hele tatt mot alle religioners virkeområde. Vi kan vente å få se at «dyret» med sine «ti horn» snart går løs på verdens religioner og også legger kristenhetens område øde. Den «store trengsel» vil da ha begynt, og den vil snart nå sitt høydepunkt i Harmageddon. — Åp. 17: 12—18; 19: 19—21.
23. a) Hva må vi nå gjøre i betraktning av den kritiske situasjonen som har oppstått på jorden? b) Hvordan kan du vinne seier over verden ved tro?
23 Hva må Jehovas vitner gjøre når de ser denne kritiske situasjon på jorden? Vi må forvisse oss om at vi fullt ut har tatt vår tilflukt til Guds rikes beskyttende «fjell». Vi må fortsette å vinne seier ved tro. Vi må være fast besluttet på å bli seiervinnere ved hjelp av vår Gud, som elsker oss. Så lenge det er tid til det, må vi fortsette å delta iherdig i arbeidet med å forkynne dette gode budskap om Riket over hele jorden og gjøre disipler. Vil du sammen med Jehovas vitner over hele verden fortsette å ’holde stand i en Ånd og med samme sinn kjempe for troen på evangeliet’? (Fil. 1: 27) Vil du på denne måten opphøye Jehovas navn og hans Sønns, Jesu Kristi, rike? Ved å gjøre dette kan også du vinne en strålende seier over verden ved tro
[Bilde på side 20]
Pass på at ditt hjerte aldri blir nedtynget av overdreven spising og drikking