Lar du din tilbedelse av Gud komme på førsteplassen?

 1. Hva blir mennesker av alle nasjoner utsatt for, og hva slags tenkning fører dette til?

MENNESKER av alle nasjoner blir gjennom aviser, blad, radio og fjernsyn utsatt for nasjonalistisk propaganda. På grunn av landegrenser og sensur blir folks tenkning begrenset til deres egen nasjon, og de blir tilskyndet til å tilbe den og forgude den. Denne propaganda virker på nesten alle menneskers sinn.

 2. Hva er noen av nasjonalismens farer ifølge The Encyclopedia Americana?

² The Encyclopedia Americana sier: «Nasjonalisme er en sinnstilstand som kan frambringes, og som ofte blir frambrakt, av myndigheters og privatpersoners propaganda. Den kan frambringes av ærgjerrige ledere som ønsker å skape visse synsmåter som de håper å benytte, enten for å fremme sine egne formål eller for å fremme det som de mener er i offentlighetens interesse.»a Under overskriften «Fornuftstridighet» sier dette oppslagsverket: «På grunn av nasjonalismens høyst fornuftstridige karakter er det meget lett for myndigheter og sivile ledere å få den til å gjære blant det brede lag av folket. De som er svært patriotiske, er stort sett uimottakelige for fornuftige argumenter. Ikke engang i frie land vil de høre på sannheten, spesielt ikke hvis de bare leser tendensiøse aviser eller stiller radioen inn på stasjoner hvor partiske, sjåvinistiske [forblindede, entusiastiske] kommentatorer taler. Det er dessuten vanskelig å forstå hvordan voksne mennesker skal kunne betrakte internasjonale problemer som deres nasjon står overfor, på en upartisk måte hvis de som små barn fikk sitt sinn formet av historiebøker som var ensidige og partiske.»b

 3. a) Hvilket betimelig spørsmål blir nå stilt til oss? b) Hvilken verdi har Bibelen når det gjelder spørsmålet om tilbedelse?

³ Når du analyserer disse uttalelsene av verdslige iakttagere, bør du spørre deg selv: Legger nasjonalismen beslag på førsteplassen i mitt liv og på all min tid og tenkning, eller kommer min tilbedelse av Gud på førsteplassen? Husk at Bibelen er en bok som skal studeres. Gjennom den kan du lære om Gud og om hvordan du bør tilbe ham, og i den kan du lese menneskenes historie helt fra menneskets skapelse. Den beskriver til og med de forhold som rår på jorden i vår tid, og forteller om nye himler og en ny jord som vi venter etter Guds løfte, og hvor rettferdighet skal bo. (2 Pet. 3: 13) Når det er slik at Bibelen beretter om dette, bør du ikke da også tenke over hva dens forfatter, Jehova, sier om menneskene og om hvilket forhold vi bør stå i til ham?

 4. Nevn de spørsmål som nå trenger å bli besvart.

⁴ Tenk nøye over dette! Har det landet du bor i, gitt deg alt det du eier? Har din regjering gitt deg solen, stjernene og månen? Har din nasjon skapt de snødekte fjellene, de skogkledde åsene, de fruktbare dalene og de brusende elvene? Har den frambragt det grønne gresset, den friske luften og den klukkende bekken? Når du står på en åskam og ser utover landskapet, er da det du ser — blomstene på frukttrærne og kornet som bølger i vinden — noe som regjeringen har gitt deg? Er det din nasjonale regjering som har skapt vegetasjonen og kveget på markene? De styrende kan kanskje ha noe å gjøre med forvaltningen av de fruktbare landområdene, men hvem var det som skapte himmelen og jorden? Hvem var det som gjorde det mulig for mennesker å leve på jorden? Var det ikke Gud som ga menneskene forplantningsevnen? Staten har så visst ikke noen myndighet over den!

 5. Hva viser Bibelen i Apostlenes gjerninger 17: 24 at Gud bar gjort i forbindelse med vår jord?

⁵ Les hva Gud sa til atenerne gjennom apostelen Paulus, slik det er nedskrevet i hans bok, Bibelen: «Den Gud som gjorde verden og alt som i den er, bor ikke i templer som er gjort av hender, ettersom Han er himmelens og jordens Herre, og heller ikke tjenes han av menneskehender som om han trengte noe, for han gir selv alle personer liv og ånde og alle ting. Og han gjorde av ett menneske alle folkeslag som skulle bo på hele jordens overflate, og han forordnet de fastsatte tider og de opptrukne grenser for menneskenes bolig, for at de skal søke Gud, om de kanskje kan famle etter ham og virkelig finne ham, enda han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste en av oss.» — Ap. gj. 17: 24—27, NW.

 6. Hvordan svarte Jesus de hyklerske fariseerne som forsøkte å fange ham i ord?

⁶ Gud ga oss «liv og ånde og alle ting. Og han gjorde av ett menneske alle folkeslag». Nasjonalismen har ikke gjort dette, og det har heller ikke keiseren gjort. De jødiske fariseerne, de stolte religiøse lederne på Jesu tid, forsøkte å fange Jesus med ord ved å få ham til å si noe som var imot den romerske nasjonalismen. Jesus Kristus var kjent for å si sannheten rett ut, og det var alltid Guds Ord han talte. Fariseerne sa derfor: «Du . . . lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi? Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I meg? Kom hit med en penning og la meg få se den! De ga ham en. Og han sier til dem: Hvis bilde og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens. Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» — Mark. 12: 14—17.

 7, 8. a) Hva var Jesus klar over selv om han ikke var imot et ordnet styre? b) Hvilket spørsmål bør vi igjen stille oss selv ettersom Jehova er den store førsteårsak?

⁷ Jesus var ikke imot at det skulle være et ordnet styre, og han var heller ikke imot det å betale skatt. Men herskerne må også erkjenne at det er visse ting som tilhører Gud. Ikke alt er keiserens! Husk at det var Jehova som skapte menneskene for at de skulle bo på jorden. Jehova, den allmektige Gud, sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.» Og da mannen og kvinnen var blitt skapt, sa Gud til dem: «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.» — 1 Mos. 1: 26, 29.

⁸ Det var Jehova Gud som skaffet alt dette til veie for menneskene. Det var rikelig av disse tingene før noen nasjon ble dannet, før en hørte om nasjonalismen. Vi spør derfor på nytt: Lar du din tilbedelse av Gud komme på førsteplassen? Det er det du bør gjøre!

 9. Hvordan var jødene på Jesu tid påvirket av den romerske nasjonalisme?

⁹ For 1900 år siden forkastet de nasjonalistiske jødene som var underlagt det romerske styre, fullstendig sin Gud, Jehova, og hans Sønn, Jesus Kristus. Følgende hendte etter at jødene hadde overgitt sin fange, Jesus, til Pilatus: Pilatus førte Jesus ut til folkemengden og sa til jødene: «Se! deres konge!» «Men de ropte: ’Ta ham vekk! Ta ham vekk! Pelfest ham!’ Pilatus sa til dem: ’Skal jeg pelfeste deres konge?’ Yppersteprestene svarte: ’Vi har ingen annen konge enn keiseren.’» (Joh. 19: 13—15, NW) Disse jødene la en ytterst nasjonalistisk ånd for dagen. De hadde forkastet og glemt sin Gud og forkastet hans Sønn, som talte sannheten.

10. a) Hvordan har Gud lagt kjærlighet for dagen til tross for dette? b) Hvilken behandling kan Kristi etterfølgere vente å få?

¹⁰ Deres handlemåte førte imidlertid ikke til at Jehovas kjærlighet til menneskeheten ble mindre. «For så har Gud elsket verden [av mennesker] at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Ingen hersker i noe land, ikke engang keiseren, har kunnet gi noen evig liv. Det budskap Jesus forkynte i løpet av de tre og et halvt år hans tjeneste varte, var et budskap til alle mennesker, et budskap om liv gjennom Guds rike, men de av jødene som var nasjonalistiske, hørte ikke på det. De ville ikke ha noe å gjøre men Guds rike. De som lyttet til og trodde på Jesu budskap, begynte å forkynne det gode budskap om Guds rike under meget vanskelige forhold. Til slutt fikk de motstand fra myndighetene. Jesus hadde advart dem god tid i forveien om hva som kom til å skje hvis de ble hans etterfølgere. Han sa til dem: «De [skal] legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; det skal falle ut til godt vitnesbyrd for eder.» — Luk. 21: 12, 13.

11. Hva sa en jøde som lot tilbedelsen av Gud komme foran nasjonalismen?

¹¹ Hverken jødene eller romerne satte pris på det gode budskap som ble forkynt av de kristne. Apostelen Paulus, som var en jøde, lot imidlertid kristendommen og sin tilbedelse av Gud komme foran nasjonalismen. Han overga sitt liv i Jehova Guds hender. Han kunne derfor si: «Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.» (2 Kor. 12: 10) Paulus hadde et arbeid som han skulle utføre, og han utførte det! Han visste at hans evige liv ikke avhang av at han utført en tjeneste for noen nasjon eller dens hersker. Det evige liv ville han få av Jehova Gud gjennom hans ordning. Paulus trodde på den uttalelsen Jesus kom med da han sa: «Jeg er veien og sannheten og livet.» — Joh. 14: 6.

De frykter ikke for døden

12 Hvordan trøster Bibelen dem som står ansikt til ansikt med døden fordi de ikke vil tilbe staten?

¹² Opp gjennom århundrene er mange kristne blitt drept fordi de ikke ville tilbe staten. En mener at Paulus ble halshogd i Roma. De kristne er ikke redde for å dø, for de vet at Gud er livets giver, og de er godt kjent med Jesu ord: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW]!» — Matt. 10: 28.

13. a) Hvorfor er det behov for en god regjering? b) Hvordan viste Peter og apostlene at dette ikke betyr at den må bli tilbedt?

¹³ En regjering er en nødvendig og god ting når den tjener folket, men når den er undertrykkende, lider folket. Det er stort behov for en god regjering, spesielt i vår tid da det er over 3,2 milliarder mennesker i verden. Men må regjeringen tilbes av folket? Må folket være mer lojalt mot den enn mot alle andre ting? Hva skal en gjøre hvis menneskenes lover kommer i strid med Guds lover? Apostlene måtte besvare dette spørsmålet da de sto for Sanhedrinet. «Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker.» På grunn av den hengivenhet de viste for Jehova Gud, lot de styrende «dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulle tale». Hva gjorde apostlene etter dette? «De holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme [fra hus til hus, NW] og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.» (Ap. gj. 5: 29, 40—42) Selv om en regjering er nødvendig, kan den ikke stoppe og har heller ikke rett til å stoppe dem som forkynner sannheten, som er et godt budskap for alle mennesker.

14—16. a) Vis hvordan nasjonalitetsfølelse oppstår. b) Hva har resultatet blitt opp gjennom århundrene?

¹⁴ Men hvordan begynner nasjonalismen? Visse grupper av mennesker som vanligvis har det samme familieoverhode bor på samme sted og har en sterk følelse av at de tilhører hverandre. De legger seg til de samme vaner og har den samme levemåte. De er lojale overfor denne gruppen og ønsker at alle i den skal bidra til dens velferd. Det er så visst ikke noe galt i at mennesker elsker hverandre og ønsker å omgås hverandre og er interessert i hverandres velferd. Det er nettopp dette Gud har befalt, nemlig at du skal elske din neste som deg selv.

¹⁵ Når disse gruppene blir større, hender det imidlertid at enkelte personer begynner å tale til fordel for patriotismen. De sier at deres nasjonale gruppe er alle andre grupper overlegen, og lederen forsøker å vise at deres gruppe er alle andre grupper overlegen, ved å benytte seg av aggresjon og beseire andre grupper. En gruppes diktator ignorerer den tenkeevne de har som ønsker å leve i samsvar med Bibelens veiledning, og forsøker å tvinge alle mennesker til å slutte opp om ham og hilse et menneskelaget merke, flagg, bilde eller symbol på gruppens levemåte. Når dette skjer, har de fått en altfor nasjonalistisk ånd. Gudfryktige mennesker vet at Jehova «gjorde av ett menneske alle folkeslag», og derfor vil de ikke gå med på å tilbe staten gjennom dens symboler. Mindretallet må da lide fordi det ikke vil følge flertallet. Jesus og apostlene var i mindretall, men de hadde rett.

¹⁶ Noen av de andre faktorer som bidrar til nasjonalisme, er språk, rase, religion, landområde, politikk og økonomiske forhold. Når vi undersøker en pålitelig verdenshistorie, vil vi se at mange nasjonale grupper er blitt dannet av meget små grupper. Ja, hele den menneskelige familie har siden vannflommen kommet fra Noah og hans tre sønner, Sem, Kam og Jafet. Bibelen sier klart og tydelig at «disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden». (1 Mos. 9: 19) Først ble det dannet familiegrupper, og deretter stammer, og senere begynte menneskene å leve sammen i byer. På den måten ble Nimrods rike til. (1 Mos. 10: 9, 10) Opp gjennom århundrene har store nasjoner underlagt seg landområder ved å beseire andre nasjoner. Det har på denne måten oppstått slike verdensriker som Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas og Romerriket. I nyere tid har vi sett hvordan mange nasjoner har forsøkt å oppnå forrang. Du husker sikkert Mussolini i Italia, som ønsket å erobre deler av Afrika. Han allierte seg med Hitler i Tyskland, som forsøkte å underlegge seg hele Europa, Asia og Afrika. Han ønsket i virkeligheten å bli verdenshersker. For en massemorder han ble! Etter at hans forsøk på å erobre nasjonene slo feil, har mange nasjonale grupper forsøkt å oppnå uavhengighet, og de har lagt for dagen ytterliggående patriotisme og lojalitet overfor visse ledere.

17. Vis hvordan nasjonalismen har gjort seg gjeldende siden den annen verdenskrig.

¹⁷ «Strid» har vært et ord som har gått igjen i avisenes overskrifter, særlig siden 1914 og fram til i dag. Aggressive nasjonalister har forlangt at visse grupper skal få visse rettigheter og et bestemt landområde. Nye regjeringer er så blitt dannet. Bare i løpet av de siste fire år er det blitt 24 nye land i Afrika. Og siden den annen verdenskrig er det blitt 36 nye stater på dette kontinentet.c The Encyclopedia Americana sier: «Siden den annen verdenskrig har nasjonalismen fortsatt å spille en viktig rolle over hele verden. Hitlers metoder ble ytterligere utviklet av Josef Stalin, som viste seg å være en dyktig elev av fascistisk nasjonalisme.»d The Encyclopedia Americana sier imidlertid i sin redegjørelse for nasjonalismen: «I gammel tid viste menneskene størst lojalitet mot sin religion. I vår tid har nasjonen tatt religionens plass hva dette angår.»e

18, 19. a) Vis hva nasjonalisme er. b) Hva blir følgene når nasjonalismen blir drevet for langt?

¹⁸ Bladet Time for 7. desember 1962 sa på side 20: «I middelalderen viste lensherrene troskap mot sin konge og ikke mot sitt land, og franske baroner som kjempet på de invaderende engelske kongers side, ble betraktet som trofaste vasaller, ikke som samarbeidsmenn. Historikeren Carlton Hayes skriver: ’Nasjonalitetsfølelse har alltid eksistert. Patriotisme har eksistert i lang tid, enten som en patriotisme som dreier seg om et lokalt sted, eller som er utvidet til å omfatte et rike. Men sammensmeltningen av patriotisme og nasjonalitetsfølelse og det å la nasjonalpatriotismen få forrang framfor alle andre ting som det blir vist lojalitet mot — noe som er nasjonalisme — er av meget ny dato.’

¹⁹ «Nasjonalistene fikk erfare at deres oppfatninger inneholdt både gode og dårlige frø. Nasjonen krevde fullstendig lojalitet av sine borgere, hevdet at den var andre nasjoner overlegen, og fikk folk til å bli stolte av dens nasjonale særegenhet og lagnad. Disse oppfatningene som ble ført for langt, spilte en rolle i den første verdenskrig og slapp i form av en fordervet nasjonalisme naziterroren løs på verden og dekket jorden med lik.»

20. Hvordan blir nasjonalismen en primær lojalitet?

²⁰ I sin bok Nationalism: A Religion sier den romersk-katolske forfatteren Carlton Hayes på side 10: «Det finnes grader av nasjonalfølelse akkurat som det finnes grader av alle andre følelser. Vår lojalitet overfor nasjonen eller staten kan bli gradert av vår lojalitet mot andre ting — mot familie, kirkesamfunn, menneskeheten, internasjonalismen — og blir følgelig begrenset i tilsvarende grad. På den annen side kan nasjonalismen være en primær, en fullstendig lojalitet som behersker ens lojalitet overfor alle andre ting. Dette finner sted når nasjonalfølelsen smelter sammen med den religiøse følelse og nasjonalismen blir en religion eller en erstatning for religion.»

Kristendom og nasjonalisme

21, 22. a) Kan kristendom og nasjonalisme forenes? b) Hva har kristenheten gjort for å gjennomtvinge en forening av nasjonalisme og kristendom, og hva har det ført til?

²¹ En bør imidlertid være oppmerksom på at kristendom og nasjonalisme ikke kan forenes. Kristus Jesus blandet aldri disse to tingene sammen. Men hvordan forholder det seg med de katolske og protestantiske religionssamfunn i kristenheten? De går alle inn for nasjonalismen og støtter hvert land som de har tilhengere i. Prestene i alle disse religionssamfunnene deltar til og med i politiske valgkampanjer, og noen stiller seg til valg. I krigstid tar prestene ledelsen i å oppmuntre de unge menn i deres land til å delta i mordet på medlemmer av deres eget trossamfunn i et annet land, trass i at Bibelen, som de hevder er grunnlaget for deres tro, sier at de ikke skal slå i hjel.

²² Hva er det prestene i disse religiøse organisasjonene er blitt? Hva er det de har gjort sine sognebarn til? Jakob, som var en av Jesu Kristi etterfølgere, sa: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) Du ser tydelig hva de er lojale mot. Kan de ikke forstå at en enten er trofast mot den ene herre og hater den andre, eller omvendt? Jesus sa uttrykkelig: «Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.» (Matt. 6: 24) Er du en kristen? Hvis du er det, hva kommer da først i ditt liv? Du har rett til selv å treffe ditt valg. Men har du rett til å dømme og straffe en annen kristen som velger sin Skaper som sin herre i stedet for staten?

23. Hvilken holdning inntar de kristne i likhet med Jesus og hans disipler hva det å gjøre Jehovas vilje angår?

²³ En kristen som har innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje, må gjøre det Jehova lærer ham å gjøre. Jehova har åpenbart seg selv og sin vilje gjennom sitt skrevne Ord, Bibelen. Jo bedre kjent en blir med det skrevne Ord, desto bedre forstår en hva en må gjøre. Jesus tok sitt standpunkt — og det gjorde også apostlene og de første kristne — ikke mot Romerriket, men for Jehova, den Herre de hadde valgt. Han var deres Gud. Andre mennesker, flertallet, valgte keiseren. De hadde rett til å gjøre det, men hvorfor forfulgte de mindretallet, det vil si dem som trodde på Gud og tilba ham?

24. Vis hva det vil si å ’elske sin neste’ og samtidig være lojal mot Gud.

²⁴ Det kommer en tid i ethvert menneskes liv da han må avgjøre hvem han vil være lojal mot. Å være lojal mot Jehova betyr ikke at en er fiendtlig innstilt til sin neste, og heller ikke at en er det overfor den nasjon en er født i. Jesus lærte at vi skal elske både vår Far i himmelen og vår neste. (Luk. 10: 27) Men det betyr ikke at vi må gjøre det som vår neste gjør. I sin Bergpreken kom Jesus med følgende råd: «I har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og be for dem som forfølger eder, for at I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matt. 5: 43—45) Du kan derfor elske din neste, ja, også din fiende, men det betyr ikke at du må gjøre de onde tingene han gjør.

Et historisk eksempel

25, 26. Til hvilket tidspunkt i historien vil vi nå gå tilbake for å finne et godt eksempel på det å være lojal mot Gud framfor å være lojal mot staten, og hvem var det som satte dette eksemplet?

²⁵ La oss for et øyeblikk gå langt tilbake i historien, tilbake til år 617 f. Kr. I det året førte Nebukadnesar, kongen i Babylon, mange israelitter som fanger til Babylon. Nebukadnesar valgte ut noen av Israels barn, som var av kongelig ætt, til å få spesiell opplæring ved hans hoff. De beste ble utvalgt, de som hadde et godt utseende, var opplært i all slags visdom, kunnskapsrike og forstandige. For at de skulle få god mat, lot kongen «dem få deres daglige underhold av hans egen mat og av den vin han selv drakk. Tre år skulde oplæringen vare, og derefter skulde de gjøre tjeneste hos kongen». — Dan. 1: 1—5, MMM.

²⁶ Blant de barn som ble spesielt utvalgt, var det fire gutter, som sannsynligvis var mellom 14 og 18 år gamle. De var av Juda stamme. Deres navn var Daniel, Hananja, Misael og Asarja. Deres navn hadde en interessant betydning. Daniel betyr «Gud er dommer», Hananja «Jah har begunstiget», Misael «Hvem er hva Gud er?» og Asarja «Jah er vokter». Det at det ble gitt dem nye navn, skyldtes tydeligvis at Nebukadnesar ønsket å lede dem bort fra deres Gud og få dem til å følge kaldeernes tenkemåte og ikke hebreernes tenkemåte. Daniels navn ble forandret til Beltsasar, som betyr «Bels fyrste» eller «Herrens leder». Hananjas navn ble forandret til Sadrak. Betydningen av dette navnet er uklar, men noen mener at det betyr «Tjeneren til Aku» (måneguden). Misael ble kalt Mesak. Betydningen av navnet Mesak er ikke kjent, men ifølge en tradisjon er det muligens navnet på en babylonisk guddom. Asarjas navn ble forandret til Abed-Nego, som betyr «Negos [eller Merkurs] tjener». De skulle derfor være tjenere for andre guder enn Jehova. Men førte det at deres navn ble forandret, til at de selv ble forandret?

27, 28. a) Førte det at disse mennene fikk hedenske navn, til at de inntok en annen holdning til tilbedelsen av Gud? b) Hvordan viste de at de ikke engang ville overtre sin Guds lov i spørsmålet om mat, og hva førte dette til?

²⁷ Disse unge guttene følte seg ikke smigret på grunn av at de fikk sitt navn forandret eller ble vist spesiell oppmerksomhet av kongen. De var hengitt til den allmektige Gud, Jehova. Selv om de var i fangenskap i Babylon, ønsket de å leve i samsvar med Guds lov som var nedskrevet i hans Ord. «Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk.» (Dan. 1: 8) Han og hans tre venner ba om å få bare grønnsaker å spise og vann å drikke. Daniel drøftet saken med den hoffmannen som sørget for mat, og han fikk overtalt ham til å gi dem denne enkle maten i ti dager. Daniel og disse andre unge guttene husket øyensynlig det som står i 5 Mosebok 6: 4—7: «Hør, Israel! [Jehova] vår Gud, [Jehova] er én. Og du skal elske [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.»

²⁸ De kjente De ti bud og Jehovas forskrifter angående mat. «Så hør nå, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, for at I må leve.» (5 Mos. 4: 1) De avskydde uren og forbudt mat. De nektet å spise mat og drikke vin som høyst sannsynlig ble ofret til avguder, men spiste i stedet grønnsaker, og «da de ti dager var omme, viste det seg at de var fagrere å se til og i bedre hold enn alle de gutter som hadde ett av kongens kostelige mat». (Dan. 1: 15) Dette behaget naturligvis den hoffmannen som var satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja. Det behaget også Jehova, for «Gud ga disse fire gutter kunnskap og forstand på all slags skrift og visdom, og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer». — Dan. 1: 17.

29, 30. Ble de selv og deres lojalitet mot Jehova Gud forandret på grunn av at de fikk stillinger innen regjeringen og gaver?

²⁹ I løpet av de tre årene deres opplæring varte, lærte de det kaldeiske språk og andre ting som de ble undervist i, men de glemte aldri sin Gud og det de hadde lært om Jehovas lover mens de var i Juda. Da de ble ført inn og framstilt for kongen, lot de seg ikke skremme. Ved Guds hjelp tydet Daniel drømmer, og han fikk mange gaver av kongen og ble gjort til herre over landskapet Babylon og til øverste forstander for alle Babylons vismenn. Men heller ikke dette steg ham til hodet. Han lot fortsatt sin lojalitet overfor Jehova komme på førsteplassen,

³⁰ Daniel, som nå hadde en slik høy stilling, ba kongen om at hans venner måtte få spesielle stillinger, «og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv ble ved kongens hoff». (Dan. 2: 49) Disse fire jødiske mennene holdt godt sammen og var forent i sin tilbedelse. De tok likevel hånd om sine tildelte plikter, for de var slaver i Babylon. Disse fire mennene som hadde så stor kunnskap og så stort ansvar, ble imidlertid ikke nasjonalister og tilbedere av staten, og de mistet ikke sin kjærlighet til Gud. De nektet å gi staten mer enn det som var statens, og ingenting til Gud. De ville så visst ikke gi staten noe som var Guds.

31. Hvilken prøve måtte disse fire hebreerne en dag bli stilt på, og hvilke spørsmål oppstår på grunn av dette?

³¹ Alle Jehova Guds tjenere vil bli stilt på prøve fra tid til annen. Jesus sa til de kristne vitner for Jehova at de ville komme til å få motstand og bli utsatt for forfølgelse for Kristi skyld. På samme måte var det med disse fire hebreerne. En dag måtte deres lojalitet og hengivenhet bli stilt, på prøve. Ville de være lojale mot Gud eller mot staten? Ville de tilbe nasjonen og fornekte sin Gud? Ville de bøye seg for statens krav hvis det ble et spørsmål om liv eller død? Bibelens beretning i Daniel, kapittel tre, gir oss svar på disse spørsmålene.

De måtte treffe en avgjørelse

32. Hvilken befaling ble sendt ut av Nebukadnesar?

³² kong Nebukadnesar gjorde et stort bilde av gull. Det var 60 alen (27,4 meter) høyt og seks alen (2,7 meter) bredt. Det ble reist i Duradalen i landskapet Babylon, på et sted som lå om lag ti kilometer sør for Babylon. «Kong Nebukadnesar sendte ut folk som skulle stevne sammen satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embetsmenn og byde dem å komme til innvielsen av det bilde kong Nebukadnesar hadde stilt opp.» (Dan. 3: 1, 2) Denne befalingen gjaldt naturligvis også Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som var utnevnt som administratorer over landskapet Babylon.

33. a) Hva var Djevelens hensikt med de tre hebraiske guttene, og hvordan lød kongens befaling om å tilbe? b) Hvilke interessante opplysninger som er hentet fra brosjyren Our Flag, blir gitt i fotnoten?

³³ Dette var et overlagt forsøk fra Satan Djevelens, Babylons virkelige guds, side på å få disse tre hebreerne til å falle ned og tilbe staten, statens bilde, enten det nå var ved å falle ned for et monument, en fane eller et flagg.f Gullbildet representerte riket Babylon. Alle de utnevnte herskerne i de landene som Nebukadnesar hadde erobret, skulle være der samtidig og kaste seg ned for bildet. Babylons nasjonalisme ble påtvunget judeere, assyrere, egyptere og alle andre som Nebukadnesar hadde beseiret. De kom sammen. «Og herolden ropte med høy røst: Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål: Så snart I hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbe det gullbilde kong Nebukadnesar har stilt opp. Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn.» (Dan. 3: 4—6) Befalingen var derfor: Kast dere ned for bildet og tilbe staten! Alle folk, store og små herskere, måtte nå tilbe det som Jesus kalte keiseren, eller hans bilde. Dette var nasjonalisme!

34, 35. Hvordan reagerte de tre hebreerne på befalingen, og hvilken befaling fra sin Gud husket de?

³⁴ Men se! Det er tre menn som står! De kaster seg ikke ned! Prøv å forestille deg en slik situasjon. Disse tre mennene hadde på kongens befaling gått sammen med alle de andre til Duradalen, men de kastet seg ikke ned. Hvorfor gjorde de ikke det? De gikk så langt de kunne. De kom sammen med de andre, men nå ble de stilt på en prøve. De traff en rett avgjørelse. De tre judeerne, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, husket de ord som Jehova hadde talt til Moses:

³⁵ «Jeg er [Jehova] din Gud, som førte deg ut av Egypts land, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem; for jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [er en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW], som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke [Jehovas], din Guds navn; for [Jehova] vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.» — 2 Mos. 20: 1—7.

36. Hvem satte de sin lit til?

³⁶ De tre hebreerne forsto dette. De viste Gud udelt hengivenhet. De ville ikke kaste seg ned for å tilbe et menneskelaget bilde eller en fane. De elsket livet og trodde at Gud ville redde dem. Men hvis de ikke ble bevart i live, var det ingen grunn til å frykte for døden, for de trodde at det skulle bli en oppstandelse fra de døde. Da Nebukadnesar fikk høre om hva som hendte, ble han vred og harm og ga ordre om at saken skulle undersøkes.

37. Hva hendte da disse mennene ble ført fram for kongen?

³⁷ De tre hebreerne ble ført fram for Nebukadnesar, og han sa til dem: «Er det med forsett, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, at I ikke dyrker min gud og ikke tilber det gullbilde jeg har stilt opp?» (Dan. 3: 14) Det var foruroligende for kongen at disse gode tjenerne ikke ville gjøre denne lille ting — ’de skulle bare falle ned; det var alt som krevdes’. Nebukadnesar sa derfor at han ville gi dem en ny sjanse. Han sa: «Nåvel, hvis I, når I hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, er rede til å falle ned og tilbe det bilde jeg har gjort, så er det godt og vel; men hvis I ikke tilber det, så skal I i samme stund kastes i den brennende ildovn, og hvem er den gud som kan frelse eder av min hånd?» — Dan. 3: 15.

38. Nølte de tre hebreerne da de fikk en ny anledning til å falle ned og tilbe, og hva svarte de kongen?

³⁸ De tre hebreerne trengte ikke noen tid til å bestemme seg. De hadde allerede bestemt seg. Helt fra den tid de var ganske unge, ja, fra den tid de fikk mat i kongens privatskole for de fornemme, hadde de visst hvem de ville tjene. Når de ikke hadde villet bryte Guds lover angående mat, hvordan kunne de da nå bryte hans lov om billeddyrkelse? Uten å nøle svarte derfor Sadrak, Mesak og Abed-Nego kongen: «Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare deg et ord på dette. Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder, eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» — Dan. 3: 16—18.

39. Hvem ga et lignende svar til forsvar for den sanne tilbedelse?

³⁹ Tro! Lojalitet! Har vi noen gang siden hørt om en slik avgjort beslutning? Husker du at Satan forsøkte å få Jesus til å «falle ned og tilbe» ham? Jesus var heller ikke sen med å svare. «Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» — Matt. 4: 8—10.

De trofaste blir utfridd

40—42. Beskriv det spennende drama som nå utspilte seg for Nebukadnesars øyne, og det endelige utfall av episoden med ildovnen.

⁴⁰ Nebukadnesar visste godt hvem disse tre hebreerne tilba. Men ville de gi etter for det press som ble øvd på dem da de var bundet og rede til å bli kastet i ildovnen? Ville de da falle ned og tilbe staten og bli nasjonalistiske? Ville de forsøke å tilbe to herrer? Ville de gi staten det som ikke tilhørte staten?

⁴¹ Disse tre mennene ’fryktet ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel’. De var tvert imot lik de sanne kristne i vår tid som virkelig setter pris på det gode eksempel som ble satt av disse hebreerne, som fryktet «for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW]». (Matt. 10: 28) De betraktet Nebukadnesar som ble full av harme, og så hvordan uttrykket i hans ansikt forandret seg. Kongen befalte: ’Kast dem i den brennende ildovnen, som nå er gjort sju ganger varmere.’ De ble kastet inn i ildovnen som nå var blitt så varm at de menn som kastet hebreerne inn i den, ble drept av de voldsomme flammene.

⁴² Da så Nebukadnesar noe som skremte ham. Han reiste seg hastig opp og sa: «Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge! Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn.» Da ropte Nebukadnesar til de tre mennene i ilden at de skulle gå ut og komme til ham. Sadrak, Mesak og Abed-Nego gikk da ut av ilden. Det var i sannhet forbausende. Ilden hadde ikke noen makt over deres legemer. Ikke engang et hår på deres hode var svidd. Ikke engang deres skjorter var blitt skadd, og det luktet ikke brent av dem! Disse mennene hadde virkelig hatt en stor opplevelse og vist at de var trofaste. — Dan. 3: 24—27.

43. Hvilken uttalelse kom så Nebukadnesar med som opphøyde Jehovas makt til å frelse?

⁴³ Denne opplevelsen rystet Nebukadnesar, for han sa: «Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde sitt liv for ikke å dyrke eller tilbe noen gud uten sin gud. Så gir jeg da nå det bud at den som i sine ord forser seg mot Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, hva folk eller ætt eller tungemål han så hører til, han skal hugges i stykker, og hans hus gjøres til en møkkdynge; for det er ingen annen gud som makter å frelse således.» (Dan. 3: 28, 29) Tror du også at det «er ingen annen gud som makter å frelse således»?

[Fotnoter]

«Stjernen er et symbol på himmelen og det guddommelige mål som menneskene har higet etter fra uminnelige tider; stripen er et symbol på lysstrålene som kommer fra solen. Begge temaene er i lang tid blitt framstilt på nasjoners bannere, fra bannerne til stjernedyrkerne i det gamle Egypt og Babylon til det 12-stjernede flagget til de spanske conquistadores under ledelse av Cortez. De fortsatte å være yndede temaer og spredte seg til Nederlands og West India Companys faner i det 17. århundre og til de nåværende mønstre med stjerner og striper på flaggene til en rekke nasjoner i Europa, Asia og Amerika.»

Den sier videre på side 23: «Forsvarsministeren, Washington, 28. desember 1959, OUR FLAG (DOD Pam 5—6a) — Denne offisielle publikasjonen fra Forsvarsdepartementet skal brukes av personellet under militærtjenesten. [Undertegnet] Thomas S. Gates. Utgitt av de væpnede styrkers kontor for opplysning og undervisning, Forsvarsdepartementet, Washington 25, D.C.»

[Bilde på side 125]

’Vi vil ikke dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.’ — Dan. 3: 18.