-
En hemmelighet som filipperne fikk viteVakttårnet – 1983 | 15. april
-
-
Hemmeligheten med å stole på Gud og å tjene ham med glede enten du har mye eller lite materielt sett, kan føre til et svært tilfredsstillende liv. Tenk på den glede Paulus kunne føle når han tenkte på frukten av sitt arbeid, som menigheten i Filippi var en del av. Han hadde sett at menigheten hadde fatt større og større kjærlighet til den kristne sannhet, og at de med stadig større iver forkynte det gode budskap. Han så dessuten at deres kjærlighet til deres medkristne kom til uttrykk i gjerninger. Han kunne finne stor glede i å se at de også hadde lært den hemmelighet å stole fullstendig på Gud i alt de gjorde, og å tjene ham med alt de hadde.
Enhver kristen i dag kan også med rette spørre seg selv om han har lært den viktige hemmeligheten som Paulus nevnte i Filipperne 4: 12, 13. Hvis vi har lært den, har vi Jehovas velsignelse og blir «fylt av rettferds frukt». (Filipperne 1: 9—11; 4: 17) Og hvis vi har lært denne viktige hemmeligheten og viser det, vil de vi omgås, bli hjulpet på samme måte. Vi vil være et godt eksempel for andre, slik som også Paulus var. Han kunne gi filipperne dette rådet: «Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere.» (Filipperne 3: 17; jevnfør versene 13 og 14.) Hemmeligheten er derfor av største verdi både for oss og for andre; den kan bidra til at vi oppnår evig liv.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1983 | 15. april
-
-
Spørsmål fra leserne
◼ Hva var det «Jona-tegnet» som blir omtalt i Matteus 16: 4?
Da fariseerne og saddukeerne bad Jesus om et tegn, svarte han: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få annet tegn enn Jona-tegnet.» — Matteus 16: 1—4. Disse religiøse lederne ventet tydeligvis å få et synlig tegn fra himmelen før de ville godta Jesus som Messias. De baserte denne forventningen på en gal forståelse av Daniel 7: 13, 14. De krevde at Messias skulle svare til deres forutfattede meninger, og overså de enestående tingene Jesus gjorde og lærte. (Johannes 4: 25—29, 42; 7: 31; 9: 30—33) Derfor sa Jesus til fariseerne og saddukeerne at det eneste «tegn» de skulle få i tillegg, skulle være «Jona-tegnet».
Jesus hadde nevnt «Jona-tegnet» flere måneder tidligere. Det han deretter sa, kan hjelpe oss til å få tak i hva han mente: «For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.» — Matteus 12: 38—40.
Jona var på en måte i dødsriket (hebraisk: sheol) eller graven da han var i buken på den store fisken som hadde slukt ham. (Jona 2: 1, 2) Så kom han ut av den, som om han fikk en oppstandelse, for å utføre sitt profetiske oppdrag i Ninive. Det skulle skje noe lignende med Jesus, men det ville være enda mer mirakuløst.
Jesus forutsa at han skulle dø, og at han skulle stå opp fra de døde på den tredje dagen. (Matteus 16: 21; 20: 17—19; Johannes 2: 19—21) Da Jesus så stod opp fra de døde på den tredje dagen, husket disiplene det han hadde sagt, og det styrket deres tro på ham. (Johannes 2: 22; 1. Korinter 15: 3—8) Til og med noen av de jødiske prestene som fikk vite om «Jona-tegnet» og det kristne budskap, «ble lydige mot troen». (Apostlenes gjerninger 6: 7) Men det var ganske sikkert bare noen få av dem. De fleste av de jødiske lederne som Jesu enestående gjerninger og lære ikke gjorde noe inntrykk på mens han var blant dem, fortsatte å ha den samme oppfatning som før. De forkastet «Jona-tegnet», Jesu oppstandelse fra de døde på den tredje dag.
-