’Visdommen er et livsens tre’

● Et av ordspråkene i Bibelen sier at visdommen «er et livsens tre for dem som griper den». (Ordspr. 3: 18) En som er i besittelse av visdom, har så stor innsikt og forståelse at han følger Guds bud. Det beskytter ham mot å følge en uforstandig handlemåte, som kunne føre til en for tidlig død. En som for eksempel ignorerer de inspirerte advarslene mot seksuell umoral, kan pådra seg en kjønnssykdom og dø som følge av det. En som på den annen side handler i samsvar med Guds visdom, blir beskyttet mot den slags. I hans tilfelle har visdommen vist seg å være «et livsens tre».

Spørsmål fra leserne

● Talte Jehova Gud personlig med Moses, eller talte han gjennom en engel? — S. C., USA.

Jehova talte med Moses ved flere anledninger. Da Moses gjette sin svigerfars hjord ved Horebs berg, så han en brennende tornebusk som ikke brant opp. I 2 Mosebok 3: 4—6 står det: «Da [Jehova] så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! . . . Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud. Hvem var det egentlig som talte til Moses ved denne anledningen? Vers 2 sier: «Der åpenbarte [Jehovas] engel seg for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk.» Det var altså ikke Jehova selv som viste seg for Moses og talte til ham, men det var Jehovas engel som i egenskap av Guds representant talte i hans navn.

På Jehovas befaling dro Moses til Egypt for å tre fram for Farao og føre israelittene ut av landet. Der fortsatte Jehova å tale til Moses. Han ga ham spesielle budskaper som han skulle overbringe Farao for å advare ham om de plagene som skulle komme over landet. Det er rimelig å trekke den slutning at Jehova i hele denne tiden fortsatte å tale til Moses, ikke direkte, men gjennom en engel, slik han hadde gjort ved Horeb.

Senere vendte Moses tilbake til det området hvor Jehova først hadde gitt ham sine befalinger og nå hadde han de utfridde israelittene med seg. Der talte Gud til hele folket, som var samlet ved foten av fjellet, og ga det De ti bud. (2 Mos. 20: 1—18, 22; 5 Mos. 9: 10) Overveldet av frykt ba stammeoverhodene og folkets eldste om at Jehova ikke igjen måtte tale til dem på denne fryktinngytende måten, men at han måtte meddele seg til dem gjennom Moses. Folket trakk seg derfor tilbake til teltene sine, og Jehova ga dem ytterligere lover og retningslinjer gjennom Moses. — 5 Mos. 5: 4, 23—31.

Moses og Aron, Nadab og Abihu og 70 av Israels eldste fikk deretter «et syn av den sanne Gud» ved innstiftelsen av lovpakten. (2 Mos. 24: 11, NW) Men om det Moses personlig opplevde, leser vi: «[Jehovas] herlighet hvilte på Sinai berg, og skyen skjulte det i seks dager; den sjuende dag kalte han på Moses midt ut av skyen. Og [Jehovas] herlighet var å se til for Israels barns øyne som en fortærende ild på fjellets topp. Og Moses gikk midt inn i skyen og steg opp på fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter. Og [Jehova] talte til Moses . . . Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, ga han ham vitnesbyrdets to tavler, tavler av stein, skrevet med Guds finger.» (2 Mos. 24: 16—31: 18) Var det Jehova selv som personlig uttalte De ti bud i hele folkets påhør ved Sinai berg, og som senere kom med flere bud og ga Moses vitnesbyrdets tavler? Mange trekker kanskje den slutning når de leser beretningen.

Da den jødekristne disippelen Stefanus under ledelse av Guds ånd talte til jødenes høye råd, sa han imidlertid: «Han er den Moses som . . . i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem.» Stefanus sa så direkte til dem han var ført fram for: «I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den!» (Ap. gj. 7: 37, 38, 53) I full overensstemmelse med dette kalte apostelen Paulus Moseloven «det ord som var talt ved engler». (Heb. 2: 2) Og da han skrev til menigheten i Galatia, sa han: «Loven . . . ble . . . gitt ved engler, ved en mellommanns hånd.» (Gal. 3: 19) Det er følgelig tydelig at Jehova ikke talte personlig til folket og heller ikke talte personlig til Moses og ga ham vitnesbyrdets to tavler, men at han gjorde det ved hjelp av engler som hadde fått myndighet til å tale i hans navn.

En tid etter dette kom Moses med en spesiell bønn til Jehova: «La meg da få se din herlighet!» Jehova svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut [Jehovas] navn for ditt åsyn; for jeg vil være nådig mot den som