La Jehovas ånd drive deg til virksomhet
«Gud . . . omgjorder meg med kraft.» «[Jehova] er min styrke.» — Sl. 18: 33; 28: 7.
1. Hva bør alle tenkende mennesker ønske å få vite, og hvorfor?
I ÅRHUNDRER har menneskene kjempet og dødd i sine forsøk på å skape varig fred og lykke i denne krigsherjede verden. Av alle de organisasjoner som har bestrebet seg på å nå dette ettertraktede målet, er det bare en som har klart det, og det er den gruppe mennesker som er kjent som Jehovas vitner. Jehovas vitner er også det eneste samfunn som har oppnådd enhet i tanke og handling, noe som også andre samfunn i høy grad har traktet etter å oppnå. Jehovas vitner lever og arbeider sammen i fred, enhet og lykke og har vist at de har en ekte kjærlighet til hverandre, og det til tross for deres ulike bakgrunn i rasemessig, nasjonal, sosial og religiøs henseende. Dette er også noe som bare denne ene gruppen har oppnådd, noe som også andre grupper har traktet etter i lang tid, men ikke har klart å oppnå. Det skulle derfor uten tvil være tenkende menneskers høyeste ønske å få vite hvordan og ved hvilken kraft eller styrke denne ene gruppe har klart å oppnå denne høyst ønskverdige tilstand.
2. Hva overser verdslige ledere når de betrakter Jehovas vitner?
2 Det hender ofte at religiøse ledere og andre mennesker legger merke til den tilstand som rår blant Jehovas vitner, og til deres meget hurtige vekst, men de er ikke klar over ved hvilken kraft det skjer. Presten John A. O’Brien ved Notre Dame universitet sa for eksempel: «Vitnene har i løpet av 25 år hatt en voldsom økning på hele 2300 prosent, mens 254 andre trossamfunn har hatt en gjennomsnittlig økning på 74 prosent. . . . Hvis vi katolikker hadde hatt en like stor økning, ville vi ikke bare ha vunnet for Kristus de hundre millioner mennesker i Amerika som ikke går i kirken, men menneskene i hele verden.» — Extension for januar 1959; Our Sunday Visitor for 16. desember 1956.
3. Hva tilskriver Guds folk sin store økning?
3 Jehovas vitner (spør en hvilken som helst av dem) er snare til ydmykt å innrømme at det ikke er på grunn av deres egen tenkeevne eller styrke at de har gjort seg fortjent til en slik rasende omtale. Det er bare fordi de har sett hen til den allmektige Jehova for å få den nødvendige styrke, og fordi de har hentet all dynamisk kraft, makt og styrke fra denne sanne kilde, at det har vært mulig for dem å gjøre det som ovennevnte autoritet sa «er uten sidestykke i den moderne historie». Hvordan får så disse ydmyke vitnene en slik guddommelig hjelp, styrke og kraft?
4, 5. a) Hvorfor er det viktig at man har et godt hjerte? b) Hvorfor er det nødvendig å studere Bibelen for å kunne motta kraft fra Jehova?
4 For å få styrke fra Jehova må en først oppfylle visse krav. Den kommer ikke automatisk. En må først og fremst ha et godt hjerte. Ingen vil få Guds ånd hvis motivene i hans hjerte er selviske, hvis han forsøker å dra nytte av denne ånd med tanke på materiell vinning, eller hvis han trakter etter denne ånd for at den skal hjelpe ham til å oppnå popularitet. (Ap. gj. 8: 17—22) Hvis en person er stolt eller finner behag i onde gjerninger, kan han ikke vente å få ånd fra denne hellige kilde. En må være ydmyk og lærvillig.
5 Når en har en god hjertetilstand, har en altså den rette jordbunn som den nøyaktige kunnskap om Jehovas vilje og hans hensikter slik den blir åpenbart i hans hellige Ord, Bibelen, kan sås i. (Luk. 8: 5—8, 15) Både Moses og Jesus sa at brød alene er ikke nok til å oppholde livet. For å få kraft og styrke fra Gud må en nære sitt hjerte og sinn på hans Ord. For at Josva skulle kunne være «frimodig og sterk», sa Jehova til ham: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt.» Apostelen Paulus tilføyer: «Guds ord er levende og kraftig.» (5 Mos. 8: 3; Matt. 4: 4; Jos. 1: 7, 8; Heb. 4: 12) Dette livsoppholdende Guds Ord gjør de troende sterke i troen, håpet og kjærligheten, og «størst blant dem er kjærligheten». Når en er utrustet på denne måten, er en i stand til å gjøre kraftige gjerninger og tåle de vanskeligheter som dette liv byr på. «Kjærligheten faller aldri bort,» og den «tåler alt». — 1 Kor. 13: 7, 8, 13.
6, 7. Hvilke eksempler viser at det er nødvendig å være tilsluttet Jehovas organisasjon for å kunne motta hans ånd?
6 Når en studerer Guds Ord, vil en bli klar over at Jehova ikke sender ut sin dynamiske kraft gjennom en hvilken som helst organisasjon som kaller seg religiøs. Gud handler heller ikke med enkeltindivider uavhengig av sin hustruelige organisasjon, som er «mor» til alle som er innvigd til Gud. (Gal. 4: 26) Han har alltid hatt sin kanal for meddelelse på jorden som hans ånd virker gjennom. Husker du hvordan Mirjam og Aron prøvde å gå utenom denne kanal og nesten mistet livet på grunn av det? Det var først etter at Jesus var blitt døpt av Jehovas representant, at han fikk hellig ånd og styrke til å kunne gjøre sine kraftige gjerninger. (4 Mos. 12: 1—16; Matt. 3: 16; Ap. gj. 10: 38) Det var ved denne hellige ånd Jesus hjalp dem som søkte samfunn med ham, slik at de kunne forstå sannheten, og slik at de også kunne få kraft til å ’helbrede syke, oppvekke døde, rense spedalske, drive ut onde ånder’. Dette viser hvor viktig det var å være tilsluttet Jehovas organisasjon. — Matt. 10: 8; Luk. 24: 45; 1 Kor. 2: 10.
7 Slik det var den gangen, er det også i vår tid. Jehova har også nå sin synlige organisasjon på jorden, og det er ved hjelp av den at han åpenbarer hva hans vilje er. Denne organisasjonen er også nødvendig for å forene de anstrengelser som blir gjort av alle de kristne i mange land, slik at det ikke blir gjort noen nytteløse anstrengelser eller oppstår uenighet med hensyn til virkemåte. Også av disse grunner er det viktig at man er knyttet til denne organisasjonen hvis man håper å få Jehovas ånd.
8. Hva er ifølge Galaterne 3: 2 også nødvendig for at man kan få hellig ånd fra Gud?
8 Men er dette alt? Er det nok bare å ta til seg kunnskap og slutte seg til Jehovas synlige organisasjon for å få hellig ånd fra Gud? Nei, det kreves noe mer. «Bare dette ønsker jeg å få vite av dere: Fikk dere ånden på grunn av lovgjerninger eller på grunn av hørsomhet ved tro?» (Gal. 3: 2, NW) Man må vise «hørsomhet», noe som betyr at man må være villig til å handle i samsvar med det man hører. Det er ikke ved den gamle lovpakts døde gjerninger vi kan vise at vi er verdige til å ha hans ånd, men ved en energisk virksomhet som den kristne tro ansporer til. I likhet med Jesus må også vi innvie vårt liv til Jehova og bli døpt for å få av hans ånd.
9. Er det riktig å be Jehova om at han må drive oss til virksomhet ved sin ånd?
9 Samtidig med at en tar de ovennevnte skritt, må en også oppriktig be om Jehovas ånd. En må ikke unnlate å be. I denne henseende er en trofast kristen svært heldig stilt, for gjennom bønn kan han samtale direkte med sin Skaper, den sanne kilde til all styrke. Jesus sa: «For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp. . . . Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som ber ham!» Unnlat derfor ikke å be den himmelske far om nok kraft og styrke til å gjøre hans vilje, for han «kan gjøre mer enn alt, langt ut over det som vi ber eller forstår». Det er grunnen til at Paulus benyttet seg av bønn da han ba til Gud om kraft for den første kristne menighet. «Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen,» skrev han, «at han etter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske.» — Luk. 11: 10—13; Ef. 3: 20, 14, 16.
10. Utøser Jehova sin ånd i rikelig mål både over de «andre får» og «levningen»?
10 Ettersom de fleste av dette blads lesere tilhører den klassen Jesus omtalte som de «andre får» (Joh. 10: 16), vil de være særlig interessert i å vite om Jehova gir styrke til disse «andre får», slik han gjør med den salvede «levning» av Kristi legemes lemmer. Begge klasser, «levningen» og de «andre får», er jo stilt overfor de samme problemer. Har ikke begge klasser de samme plikter å ivareta? Arbeider de ikke sammen i det samme arbeidet under de samme vanskelige forhold? Jo. Begge klasser har derfor det samme behov for å få styrke fra Gud ved hans hellige ånd. Det er utenkelig at rettferdighetens Gud ville la den ene klassen komme i en uheldig stilling ved å holde sin ånd borte fra den og samtidig la den andre klassen få av den i rikt mål. Vi må ikke glemme at til tross for at fortidens trofaste menn ikke tilhørte den salvede klasse, «menigheten», var de likevel så fylt av hellig ånd at de var i stand til å skrive ned de inspirerte skrifter. De var også i stand til å ødelegge hedenske templer, drepe løver og bjørner, helbrede spedalske og til og med oppvekke døde. På samme måte er det med de «andre får» i vår tid. De har også det privilegium å utføre mange kraftige gjerninger ved hjelp av Jehovas virksomme kraft.
11. Hva er det som er bestemmende for om en er verdig til å få Jehovas ånd?
11 Det som er bestemmende for om en er verdig til å få hellig ånd, er derfor ikke det håp en har, men snarere ens åndelige modenhet og sinnsinnstilling. Et menneske kan være mer ivrig etter å få ånden og la seg lede av den enn et annet menneske, som kanskje utslokker ånden fordi det ikke helt og fullt lar seg lede av den. Hvis en person handler i strid med denne guddommelige ledelse, kan det gå med ham som det gikk med kong Saul. Det er skrevet om ham: «Men [Jehovas] Ånd vek fra Saul.» Hvor forferdelig er det ikke å miste Jehovas ånd! Saul begikk i likhet med Judas Iskariot selvmord. Og slik kan det gå med en, enten en tilhører den salvede «levning» eller de «andre får», hvis en ikke er aktpågivende. — 1 Sam. 16: 14.
Tilkjennegivelser av Jehovas ånd
12. Hvilke tre anvendelsesmuligheter har elektrisiteten som på en treffende måte illustrerer den hellige ånds kraft?
12 Vi kan ikke se en kraft, men når den blir tatt i bruk, kan vi lett se de resultater den frambringer. Når Jehovas dynamiske kraft, som er usynlig, driver mennesker til virksomhet, kan vi tydelig se dens virkning. Hva dette angår, er hellig ånd fra Jehova blitt sammenlignet med elektrisitet, som kan benyttes som et middel til å opplyse, som et meddelelsesmiddel eller som en mektig kraft til å utføre mye arbeid. Vi kan ikke vite om et menneske er fylt av hellig ånd bare ved å se på det, like lite som vi kan vite om det er strøm i en elektrisk ledning bare ved å se på den. Vi kan heller ikke vite om et batteri er ladet bare ved å se på det.
13. Hva er det som viser at Jehovas ånd er et kraftig middel til å opplyse?
13 Akkurat som elektrisitet kan benyttes til belysning, opplyser og klargjør Jehovas ånd Guds Ord nå i denne mørke tiden. (Sl. 119: 105; Joel 3: 1) At det bare er ved hjelp av hellig ånd en kan få forståelse og veiledning, kan vi tydelig se når vi betrakter den forvirring og store mangel på forståelse og ledelse som gjør seg gjeldende i denne verdens religiøse organisasjoner. De er blinde for den kjensgjerning at Guds rike er menneskenes eneste håp. De kan ikke se at den nåværende tingenes ordning som er styrt av Djevelen, hurtig nærmer seg sin undergang. De ser ikke at det lovte, bokstavelige paradis snart skal opprettes. De er fullstendig blinde for disse gledebringende sannhetene, for det er bare ved hjelp av Jehovas ånd de blir åpenbart. — 1 Kor. 2: 9, 10.
14. Hvilken funksjon har den hellige ånd i forbindelse med den verdensomfattende krigføring som de kristne med iver deltar i?
14 Hærførere ville ikke kunne ha ledet store hærer over hele verden hvis de ikke hadde hatt et omfattende elektrisk meddelelsessystem. På lignende måte er det med den åndelige krigføring som de kristne nå deltar i over hele verden. Hvis det ikke hadde vært for Jehovas ånd, ville de ikke ga fått en stadig strøm av veiledning, og de ville heller ikke ha fått den styrke de trenger for å kunne delta i den voldsomme nærkampen med fienden. — 2 Kor. 10: 4—6; Ef. 6: 11, 12.
15. Hvilke prestasjoner utførte Noah, Samson og andre da de ble styrket av Jehovas ånd?
15 Store maskiner som blir drevet med elektrisitet, kan utføre et arbeid som mennesker i seg selv ikke kan makte å utføre. På lignende måte kan Jehovas kraft drive mennesker til å utrette ting som de ellers ikke kunne utrette. Under Guds ånds ledelse klarte Noah og hans sønner å bygge en stor ark som kunne holde stand mot stormen, til tross for at de ikke var skipsbyggere av fag. Om det som fant sted på et senere tidspunkt, da tiden var inne til å bygge et hellig tabernakel i ørkenen, leser vi: «Se, [Jehova] har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme; han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber og til å slipe steiner til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker.» Det var den samme Jehovas ånd som gjorde en i andre henseender alminnelig mann som het Samson, i stand til å utføre overmenneskelige kraftprestasjoner. — 2 Mos. 35: 30—33; Dom. 13: 25; 14: 6, 19; 15: 14.
16. Hvilken rolle spilte Jehovas ånd i forbindelse med nedskrivingen av Bibelens profetier?
16 Hvordan kunne Bibelens skribenter nedtegne profetier uten å begå en eneste feil? Apostelen Peter besvarer dette spørsmålet. Han sier: «For aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» Hvis Daniel ikke hadde hatt denne veiledende kraft fra Jehova, ville det ha vært fullstendig umulig for ham 2500 år på forhånd å kunne forutsi begivenheter som skulle finne sted nå i det 20. århundre, men ettersom denne Jehovas profet ble drevet av Guds kraft som ga ham evnen til å forutse begivenheter, kunne han beskrive den «kalde krig» som nå utkjempes mellom den østlige og den vestlige blokk av nasjoner på en like realistisk måte som overskriftene i vår tids aviser. — 2 Pet. 1: 21.
17. Hvordan ble Jehovas dynamiske kraft tilkjennegitt på en mirakuløs måte på Jesu og apostlenes tid?
17 Hvis Jesus og apostlene skulle kunne bevise at kristendommen skrev seg fra Gud, måtte de vise at de var i besittelse av overmenneskelig kraft, og det viste de også. Den historiske beretning sier angående Jesus: «Meget folk kom til ham, og de hadde med seg halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, så at folket undret seg da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.» (Matt. 15: 30, 31) For en vidunderlig tilkjennegivelse av Jehovas dynamiske kraft! Apostlene fikk også den samme guddommelige kraft. «Han [Jesus] kalte sine tolv disipler til seg og ga dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet. Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: . . . Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» Vi leser også om det som fant sted senere, på pinsedagen: «Da ble de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt ettersom Ånden ga dem å tale.» — Matt. 10: 1, 5, 8; Ap. gj. 2: 4.
18. Nevn noe av det Guds folk har utrettet i vår tid under ledelse av Jehovas veiledende ånd.
18 Hensikten med de mirakuløse åndens gaver til å helbrede mennesker legemlig sett var å fastslå at kristendommen var fra Gud. Da denne hensikt var fullført og apostlene døde, var det ikke lenger noen som fikk disse gavene, men Jehovas hellige ånd har fortsatt å være en hjelper for hans folk helt fram til vår tid. De som i mange år har vært tilsluttet den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, er godt kjent med hvordan Guds ånd virker, for den har virkelig vært den stimulerende og drivende kraft bak deres arbeid. Det er ikke noe menneske eller noen gruppe av mennesker som har æren for det forkynnelsesarbeid Jehovas vitner utfører i forening verden over i 181 land og territorier. Det er ikke noen mennesker som har æren for den enestående flom av bibelske sannheter. Det er så visst ikke bare menneskers kløkt og forutseenhet som ligger til grunn for de avgjørelser som er blitt truffet i forbindelse med teokratisk organisering, ledelsen av Vakttårnets bibelskole Gilead, ordningen med den teokratiske tjenesteskolen og opprettelsen og utvidelsen av trykkerier i mange deler av verden, og mye annet. De mange store seirer ved domstolene, som har bidratt til at den sanne tilbedelsen på jorden er blitt forsvart og juridisk grunnfestet, er i virkeligheten Jehovas seirer. Hans ånd har ledet hans folk i alt dette arbeidet, og også gitt dem kraft til å holde stand mot slike som har forsøkt å presse dem til å ta blodoverføring. Hvis de ikke hadde hatt Guds ånd til å lede seg, ville de ikke ha kunnet motstå det press som består i hån og spott og «gode råd» fra velmenende slektninger og ansette leger. Nei, et slikt urokkelig standpunkt for blodets hellighet skyldes ikke bare menneskers fornuft og ledelse. Det er Jehovas ledende ånd som har all æren for det.
19. Hva vil det si å synde mot Guds ånd, og hvorfor er dette så farlig?
19 Jehovas hellige ånd har også gitt seg til kjenne i forbindelse med utstøtelse og henrettelse av forbrytere, som for eksempel Korah, Datan, Abiram, Akan, Judas Iskariot, Ananias og Saffira. Hva de to sistnevnte angår, sier Bibelen at de ’løy’ for Guds hellige ånd. Vi må derfor være svært forsiktige, så vi aldri synder mot Guds ånd. Det var nettopp det fariseerne på Jesu tid gjorde, da de nektet å anerkjenne de guddommelige mirakler som ble utført, for derved nektet de å anerkjenne den tydelige tilkjennegivelse av Guds ånds virksomhet. Vi bør med glede underkaste oss dens ledelse, ikke motstå den. Vi må aldri hindre den i å virke ved å motarbeide dens virksomhet eller ved å leve i strid med dens veiledning. — 4 Mos. 16: 1—35; Jos. 7: 1—26; Matt. 27: 3—10; Ap. gj. 5: 3.
20. Hvor finner man Jehovas ånds frukter, og hvorfor der?
20 «Åndens frukt,» sier Galaterne 5: 22, 23, «er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.». Hvor finner vi en slik god frukt i vår tid? Finner vi den blant de mange samfunn i denne verden? Nei, naturligvis ikke! Der finner vi bare slik råtten frukt som hat, kriger, fordommer, løgn, tyveri, umoral og lignende. Vi finner derimot at det bare er den nye verdens samfunn av Jehovas vitner som frambringer Jehovas ånds vakre frukt. Dette er ingen hemmelighet. Verdslige iakttagere ser denne tydelige tilkjennegivelse av den hellige ånd. Underlig nok ansporer ikke dette dem til å bli en del av denne forente, lykkelige organisasjon. Noen av dem som er blitt forbauset over Jehovas synlige organisasjons fred, harmoni og enhet, har kjempet mot det som de ser og er forbauset over, og som bare Jehovas dynamiske kraft kunne ha frambrakt. De kommer i samme klasse som de hyklerske fariseerne og synder mot Guds ånd, og dette er en utilgivelig synd. — Matt. 12: 32; Heb. 6: 4—6; 10: 26.
Kommunisme overvunnet ved Jehovas kraft
21, 22. Hvor får Jehovas vitner den nødvendige styrke fra til å kunne motstå kommunistisk forfølgelse, og med hvilke resultater?
21 Et annet bevis for at Guds ånd virker på hans folk, er at de har vært i stand til å motstå den vedholdende forfølgelse som totalitære regjeringer har utsatt dem for. Med salmistens ord synger disse forfulgte vitner for Jehova: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor, Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot.» — Sl. 46: 2—4.
22 I denne krigføring mot gudløse totalitære styreformer øser Jehovas folk til stadighet av den himmelske kilde til deres kraft og sier: «Den Gud som omgjorder meg med kraft . . ., omgjorder meg med kraft til krig.» (Sl. 18: 33, 40; 2 Sam. 22: 2, 3, 40) Fordi Jehovas vitner bak jernteppet er utrustet på denne måten, har de til tross for at de er avskåret fra å ha kontakt med sine brødre i andre deler av verden, vist seg å være sine umenneskelige plageånder langt overlegne med hensyn til utholdenhet, styrke og dynamisk kraft til å fortsette. Deres gudgitte arbeid fortsetter å ha framgang og føre til gode resultater til stor bestyrtelse og ergrelse for tyranniske diktatorer.
23. Hvilken slutning vil tenkende mennesker måtte trekke etter at de nøye har betraktet Jehovas trofaste vitner?
23 Dere tenkende mennesker, legg nøye merke til Jehovas vitner! Iaktta hvordan de har overvunnet nasjonale, rasemessige, sosiale og religiøse skranker som skiller menneskene. Legg merke til hvordan de er forent i virksomhet og tilbedelse, hvordan de overalt i verden blir utsatt for voldsom forfølgelse, men hvordan de likevel fortsetter å bevare sin ulastelighet under prøvelser. Se hvordan deres organisasjon har framgang, og hvordan de øker i antall. Legg merke til deres store nidkjærhet for og kjærlighet til Jehovas rettferdige rike. Ta alt dette nøye i betraktning, og du vil bli overbevist om at en mektig usynlig kraft, ja, Jehovas hellige ånd, er virksom i hans folk. Det er en verdensomfattende tilkjennegivelse av «Åndens enhet»! — Ef. 4: 3.
24. a) Hvor får de kristne sin styrke fra ettersom de ikke får den ved militærmakt eller menneskers makt? b) Av hvilken viktig grunn må Guds tjenere stole på den styrke Jehova gir?
24 Dette er imidlertid slik som Jehova for lenge siden sa at det skulle være: «Ikke ved makt [militærmakt, NW] og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» Det er grunnen til at apostelen Paulus sa at hans egen styrke skyldtes Jehovas kraft. Han sa: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» En tjener for Jehova skulle derfor aldri stole på sin egen styrke eller på andre menneskers styrke, men i stedet «tjene som av den kraft Gud gir, for at Gud må æres i alle ting». — Sak. 4: 6; Fil. 4: 13; 1 Pet. 4: 11.
25. Hvilke store velsignelser nyter alle de som nå lar seg lede av Jehovas ånd?
25 Fordi hans innvigde tjenere gjør alt for at Jehova skal bli prist og æret, gir han dem mange velsignelser. Noen av de velsignelsene de får, er glede og lykke. Bibelen sier at selv om de «tok imot ordet under megen trengsel, gjorde de det «med glede i den Hellige Ånd». (1 Tess. 1: 6) Et annet løfte de får, er: «Salig [lykkelig, NW] er det menneske som har sin styrke i deg, . . . de går fram fra kraft til kraft.» Denne glede og lykke er ikke en kunstig glede framkalt av komikere i denne verden. Den er snarere en ekte, dyp, indre følelse av lykke og tilfredshet som blir bevart selv om en ubarmhjertig mishandling i en lydtett celle i et muggent og fuktig fengsel kan få tårene til å strømme nedover kinnene på grunn av fysiske smerter. Det er en lykke som de får som gleder Jehovas hjerte, og som tar del i å opphøye og herliggjøre hans store navn og hellige Ord. — Sl. 84: 6, 8; Ordspr. 27: 11.