Hvordan virker Guds ånd i dag?
Er det ved mirakuløse, legemlige helbredelser Guds ånd gir seg til kjenne i vår tid? Hvordan kan man bli ledet av den?
«MED ett kom det en lyd fra himmelen som av et framfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som skilte seg og satte seg på enhver av dem. Da ble de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt ettersom Ånden ga dem å tale.» — Ap. gj. 2: 2—4.
Denne bemerkelsesverdige begivenhet fant sted i byen Jerusalem for nesten 1927 år siden. Det skjedde på pinsedagen, som var den 50. dag etter at bygghøstens førstegrøde var blitt ofret til Jehova ved at et kornbånd ble svunget foran alteret. De som opplevde denne utgytelse av ånden, var Jesu Kristi disipler. Guds hellige ånds utgytelse over dem ble ikke bare tilkjennegitt på en synlig måte ved «tunger liksom av ild», men også ved at de talte språk som de inntil da ikke hadde kunnet tale. Det ble tydelig bevist at Gud hadde utvalgt dem som sine tjenere.
Jesus forutsa denne begivenhet da han sa til sine etterfølgere: «I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.» (Ap. gj. 1: 4, 5) Det at de ble døpt med den hellige ånd, beviser tydelig at den er en usynlig kraft fra Gud. Den er hans usynlige kraft som forårsaker at hans hensikter blir gjennomført. Den kan sammenlignes med elektrisk kraft som usynlig stråler ut fra en kilde, for eksempel en kringkastingsstasjon eller en radarstasjon. Dens virkning kan også sammenlignes med en magnets kraft. Gjenstander kan bli brakt inn i eller senket ned i dette magnetiske felt. På samme måten er det med mennesker som blir døpt med Guds hellige ånd eller virksomme kraft.
Når Guds ånd virket på et menneske, var han i stand til å gjøre ting som andre mennesker ikke kunne. Den fikk vann til å springe ut fra en klippe for Moses, og den skilte vannet i Det røde hav foran ham. Den ga Samson overmenneskelig legemlig styrke, slik at han kunne bære byporter bort på sine skuldrer. Den fikk ild til å fortære et alter og dets offer etter en bønn fra Elias. Ved Elisa oppreiste den døde og helbredet spedalske. Den ga bibelskribenter og andre gudfryktige menn evnen til med forbausende nøyaktighet å forutsi ting som skulle skje langt fram i tiden.
Selv om Guds ånd virket på en kraftig måte gjennom menn før Kristi komme, var disse ikke avlet som Guds åndelige barn slik som de 120 kristne ble på pinsedagen. Dette var noe nytt. Fordi de ble avlet av Guds ånd, fikk de et himmelsk håp, som gikk ut på at de skulle bli åndeskapninger og regjere sammen med Kristus i himmelen. Gjennom en oppstandelse skulle de bli et legeme av medregenter med Kristus som hodet. «For vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme . . . Men nå er I Kristi legeme og hans lemmer, hver etter sin del.» — 1 Kor. 12: 13, 27.
Guds ånd i dag
Når Guds hellige ånd var virksom i de kristne i det første århundre og i trofaste mennesker i mange hundre år før den kristne tidsregning, er det da ikke rimelig å vente at den også er virksom i de kristne i dag? Vi kan imidlertid ikke vente at ånden skal virke på akkurat den samme måten som den gjorde før i tiden.
Ånden bevirker ikke nå at døde mennesker blir oppreist til jordisk liv, at spedalske blir helbredet, at ofre blir fortært av ild fra himmelen, eller at noen får overmenneskelig legemlig styrke. Visse religiøse mennesker hevder at de har evnen til å utføre mirakuløse handlinger i form av legemlig helbredelse, men Guds ånd virker ikke på denne måten i dag. Hvis den gjorde det, kunne de mennesker den virket gjennom, fullstendig helbrede alle som kom til dem. Når den virket gjennom apostlene, ble syke og vanskapte mennesker fullstendig friske. Peter helbredet en mann som var født med vanskapte ben, noe som hadde hindret ham i å kunne gå. Mannen ble øyeblikkelig helbredet, slik at han kunne springe omkring. Men slik er det ikke med såkalte «helbredelsespredikanters» virksomhet i dag. Tusener kommer til dem med forhåpninger, og går skuffet bort. — Ap. gj. 5: 16.
Guds ånd virker ikke gjennom våre dagers «helbredelsespredikanter», like lite som den virker gjennom den såkalte «Buddhas tann» på Ceylon, eller gjennom avgudsbilder som man mener har makt til å helbrede.
Det kan også nevnes at Guds ånd ikke virker slik at den får noen til å mumle uforståelig tøv, rulle rundt på gulvet og oppføre seg som besatt. Den virker i stedet på en rolig og fornuftig måte. Bibelen sier: «Den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter.» (Jak. 3: 17) Guds ånd eller virksomme kraft virker på samme måten, fordi den virker i overensstemmelse med guddommelig visdom.
Åndens gaver
Det var mulig for apostlene å utføre mirakuløse helbredelser og tale språk de ikke hadde kunnet tale, fordi ånden ga dem uvanlige gaver som en hjelp til å grunnfeste den kristne menighet. «Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.» — 1 Kor. 12: 4.
Etter den siste apostels død opphørte disse mirakuløse gaver som så tydelig hadde vist at Guds ånd var nærværende i det første århundre. Nå da den kristne menighet befinner seg i en moden tilstand, har den ikke lenger behov for de gaver som hjalp den til å bli grunnfestet i sin barndom. Nå utfører ånden større gjerninger, nemlig åndelig helbredelse.
Åndens dåp i dag
Uten å bli døpt med ånden er det ikke mulig for en kristen å bli et åndelig Guds barn og et medlem av Kristi legeme av medregenter. «Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» (Joh. 3: 5) Å bli døpt med ånden er derfor et nødvendig krav i dag til dem som har det privilegium å få en oppstandelse til liv som åndeskapninger. Bare et forholdsvis lite antall av de menneskene som er løskjøpt fra jorden for å herske med Kristus, er fremdeles på jorden i dag. De utgjør bare en levning av det fullstendige antall på 144 000. «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet.» — Åpb. 14: 1, 4.
Åndens dåp er felles for alle dem som utgjør denne utvalgte skare. «Ett legeme og én Ånd, liksom I og er kalt med ett håp i eders kall; én Herre, én tro, én dåp.» (Ef. 4: 4, 5) Ånden gir seg ikke til kjenne i dag i disse menneskene på samme oppsiktsvekkende måten som den gjorde på pinsedagen. Ikke desto mindre vitner ånden med deres ånd eller sinnsinnstilling om at de er åndsfødt og bestemt for liv i himmelen sammen med Kristus. «Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.» — Rom. 8: 16.
Denne åndsfødte levning har ved ånden fått i oppdrag å forkynne de kristne sannheter de har lært fra Guds Ord. «Herrens, Israels Guds Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige.» (Es. 61: 1) Det er det gode budskap om Guds rike og den forandring det vil bringe på jorden. De kan ikke forholde seg tause, for deres frelse er avhengig av at de forkynner slik som Kristus gjorde. «For med hjertet tror man til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse.» — Rom. 10: 10, NW.
Det er gjennom denne åndsfødte, salvede levning at Guds ånd i dag skaffer til veie åndelig føde. På samme måten som den virket gjennom de kristne som var forent i en organisasjon av forkynnere av Guds rike i det første århundre, virker den også i dag. Sammen med en stor skare medarbeidere utgjør levningen i dag våre dagers kristne organisasjon som Guds ånd virker gjennom, noe som medfører at følgende profeti blir oppfylt: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14.
Guds ånd virker ikke bare på de kristne i dag ved at noen av dem blir døpt med den og der vedblir medlemmer av den lille hjord av Kristi medarvinger til Riket, men også ved å veilede dem om hvilken vei de må følge for å oppnå Jehovas godkjennelse. Den bevirker at det blir utført et undervisningsarbeid over hele verden for å gjøre kjent Jehovas navn, hans sannheter og hensikter. Den styrker dem når deres ulastelighet blir satt på prøve på grunn av motstand og forfølgelser fra verdens side. På grunn av åndens beskyttelse har Satans verden ikke kunnet ødelegge dem som en organisasjon eller stoppe deres forkynnelse av Jehovas navn og rike.
Åndens frukter
Selv om Guds ånd ikke salver de «andre får» til å bli medarvinger med Kristus til det himmelske Riket, påvirker den dem til å frambringe åndens frukter. Ved hjelp av hans ånd blir disse ydmyke mennesker, som i verdens øyne synes å være svake, gjort sterke og i stand til å utføre et omfattende forkynnelsesarbeid verden over til tross for stor motstand. «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» — Fil. 4: 13.
Fordi disse nidkjære forkynnere av Guds navn og rike har hans ånd, frambringer de åndens frukter som er omtalt i Bibelen: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW].» (Gal. 5: 22) Politikk, raseskille og språkvanskeligheter hindrer dem ikke i å vise kjærlighet overfor hverandre, og deres kjærlighet forandrer seg ikke til hat når politiske ledere beslutter seg til å føre krig. Følgende profeti får sin oppfyllelse på dem: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig.» (Mika 4: 3) Fordi de har Guds ånd, kan de leve fredelig midt i en ond, krigersk verden.
For å kunne bevare åndens frukter holder de seg atskilt fra verden og lar seg ikke innvikle i dens ubibelske handlinger. De følger ikke lenger verdens urette tenkemåte, men forvandler sin tenkemåte slik at den stemmer overens med Guds Ord. «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» (Rom. 12: 2) Guds ånds virksomhet gjør en slik forvandling mulig. Kristus kan si det samme om levningen av de salvede og deres medarbeidere som han sa om sine apostler: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» — Joh. 17: 16.
Den virker på organisasjonen
I det første århundre var det apostlene og Guds ånd som forklarte de dype ting i Guds Ord. På samme måten som ånden virket gjennom Guds organisasjon dengang, gjør den det i dag. «For det er for oss Gud har åpenbart dem ved sin ånd, for ånden gransker alle ting, selv Guds dype ting.» (1 Kor. 2: 10, NW) Disse dype ting blir gjort kjent ved den hellige ånd gjennom Jehovas vitners teokratiske organisasjon. Når de som er ansvarlige for å tilveiebringe åndelig føde for Guds folk, omhyggelig ransaker Bibelen for å få nøyaktig kunnskap, virker ånden på dem og øker litt etter litt deres forståelse. Etter hvert som vi nærmer oss det tidspunkt Gud har fastsatt for Harmageddon, øker forståelsen av Guds Ord, og lyset blir klarere og klarere.
Dette kan sammenlignes med det apostelen Paulus sa: «For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut.» (1 Kor. 13: 12) Nøyaktig kunnskap kommer ikke med én gang. Den kommer gradvis, og derfor må en kristen bringe sin forståelse i overensstemmelse med lyset etter hvert som det øker. Det er på denne måten ånden virker i dag. Den inspirerer ikke noen til å komme med ufeilbare fortolkninger av Bibelen, men den øver sin innflytelse på Guds tjenere når de studerer Bibelen, slik at de blir oppmerksom på visse sannheter.
Den hellige ånd virker på lignende måte i våre dager i forbindelse med den verdensomfattende organisasjon av Guds vitner. Den inspirerer ikke dem som har ansvarsfulle stillinger, men den tillater tilsynsmenn og assisterende tjenere å planlegge organisasjonens virksomhet. Den gir dem handlefrihet, og så lenge deres planer er i harmoni med Bibelen og Guds hensikter, blir de fremmet og støttet av ånden. De gjør sitt ytterste i det forkynnelsesarbeid som Guds inspirerte Ord sier skal utføres nå, og følger det eksempel som er satt av Jesus og hans apostler. De treffer sine avgjørelser ut ifra de prinsipper som finnes i Bibelen, og er til enhver tid villige til å underkaste seg åndens ledelse.
Man kan ikke vente å bli ledet av Guds ånd hvis man nekter å slutte seg til den teokratiske organisasjon som den virker gjennom. I det første århundre virket den gjennom den organisasjon som apostlene ledet. Nå i det 20. århundre virker den gjennom den organisasjon som blir ledet av Kristi åndsfødte levning. Det er denne organisasjon som fremmer Guds rikes interesser ved å forkynne det gode budskap om dette rike vidt og bredt. Det er denne organisasjon som holder seg uplettet av verden, og som derfor blir hatet av den, slik som profetien har forutsagt. Det er denne organisasjon som samler inn ydmyke mennesker som elsker rettferdighet, fra alle verdens kanter som en ny verdens samfunn, og lærer dem hvordan de kan tjene Gud. De som blir samlet inn på denne måten, høster således gagn av åndens innflytelse på organisasjonen.
Selv om Guds ånd i dag ikke virker på samme iøynefallende måte som på pinsedagen, bevirker den ikke desto mindre at det blir utført et stort undervisningsarbeid til ære for Jehovas navn. De som lar seg lede av ånden i harmoni med den nye verdens samfunn, blir ledet på den smale vei som fører til evig liv under Guds rikes rettferdige herredømme.