«Ditt Ord er sannhet»

Fra Joppe til Cesarea

BIBELENS budskap har nøye tilknytning til landområdene i vår tids Israel og Jordan. Ikke bare byer, men også fjell og berg, daler, kilder, elver, ørkenområder og innsjøer er nevnt i Bibelens beretning. En som ser det landet hvor begivenhetene fant sted, er derfor bedre i stand til å se begivenhetene for seg.

Dette var noe som en av Våkn opp!s korrespondenter i Israel la merke til da han reiste fra Joppe til Cesarea. Når vi reiser denne veien sammen med ham, gjør det et dypt inntrykk på oss at begivenheter som skjedde i gammel tid, og som er beskrevet i Bibelen, fortoner seg så virkelige for oss.

Joppe (nå kjent som Jaffa) er en forstad til Tel Aviv og ligger sør for den. Når vi står øverst på det forberget hvor vi har utsikt over hele det gamle havneområdet, kan vi se for oss hva som foregikk her i tidligere tider. Inn til denne havnen ble det fraktet tømmer fra Libanons sederskoger som skulle brukes i Salomos tempel. Det var her profeten Jonas gikk om bord i et skip for å dra til Tarsis da han prøvde å flykte fra sitt oppdrag. I denne byen ble det dannet en kristen menighet i det første århundre. Dorkas (Tabita), en kvinne som var «rik på gode gjerninger», var tilknyttet denne menigheten. Det var også her apostelen Peter oppreiste henne fra de døde. — Ap. gj. 9: 36—42.

Bibelen sier følgende om apostelen Peters opphold her i år 36 e. Kr.: «Deretter ble han en lengre tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver,» som hadde «et hus ved havet». (Ap. gj. 9: 43; 10: 6) Et av kristenhetens kirkesamfunn eier et lite hus som ble bygd i det 18. århundre etter Kristus, og som etter sigende ligger akkurat der hvor Simons hus lå. Men en har ingen mulighet for å få dette fastslått. Når vi går opp trappen på utsiden av huset og opp på det flate taket, kan vi imidlertid se for oss det som blir beskrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 10, hvor det fortelles at Peter «gikk . . . opp på taket for å be». Det var på taket til Simons hus at Peter fikk et syn som viste at det nå var riktig å forkynne for ikke-jøder. — Ap. gj. 10: 9; 15: 14.

Etter at Peter hadde fått dette synet, fikk han befaling om å dra nordover til hjemmet til den romerske høvedsmannen Kornelius i Cesarea sammen med to av Kornelius’ tjenere og en stridsmann. «Og noen av brødrene fra Joppe gikk med ham.» (Ap. gj. 10: 23) Der i Cesarea ble de første uomskårne hedninger troende kristne.

Idet vi drar ut fra Jaffa og Tel Aviv tvers over Saron-sletten, har vi store sanddyner på venstre hånd, og innimellom kan vi skimte det blå Middelhavet. På høyre side ligger Samaria-fjellene.

På veien nordover ser vi at hele området er dekket av klynger av citrustrær, vingårder, handelsgartnerier, hveteåkrer og dammer for oppdrett av fisk. Mindre enn en time etter at vi forlot Jaffa, kommer vi fram til Cesarea.

Apostelen Paulus dro gjennom Cesarea minst tre ganger på sine reiser til og fra Jerusalem og tilbrakte en tid sammen med den kristne menighet der. (Ap. gj. 9: 30; 18: 22; 21: 8—16) Han satt dessuten to år i fengsel der (fra år 56 til år 58 e. Kr.), og deretter ble han sendt til Roma med et handelsskip. — Ap. gj. 23: 23—27: 1.

I Bibelen leser vi også om hvordan Herodes Agrippa I plutselig døde i Cesarea som følge av den allmektige Guds dom. Vi leser dessuten at Feliks og Festus var landshøvdinger i Cesarea. Cesarea var tydeligvis en fremtredende romersk by, et administrasjonssenter og en garnisonsby foruten en travel handelsby.

Men hva får vi se når vi besøker denne gamle byen i dag? Vi finner tallrike levninger fra korstogstiden. Men arkeologene har gravd dypere ned i sanden og har funnet mange romerske bygninger også. Den gaten vi kommer inn i byen på, er brolagt med romerske steinheller som ble gjort furet for at hestehovene ikke skulle gli. Dette var hovedgaten ned til havnen i gammel tid. Apostlene Paulus og Peter må ha gått fram og tilbake her når de besøkte byen.

Nærmere havneområdet klatrer vi over en haug og ser ned i et utgravd område hvor en har funnet et romersk tempel som var vigd til Augustus, og andre romerske bygninger. Vi kan se hvor vidstrakt den romerske byen var. Den senere korsfarerbyen strakte seg over bare en sjettedel av det området som den eldre byen omfattet.

Når vi ser på havnen, forstår vi at det ikke har vært noen liten bedrift å bygge denne store, kunstige havnen her langs denne nakne, sandete kysten. Josephus beskriver hvordan gigantiske steinblokker ble senket på plass for at de skulle danne en stor molo og brygge. Mens vi nå står her og ser på at fiskerne kaster ut sine snører og småbarn plasker omkring i fjæren, kan vi la tankene føre oss 1900 år tilbake i tiden.

Se for deg en gruppe kristne fra menigheten her i byen som samles for å vinke farvel til en som har vært på besøk, eller for å ta imot reisende Ordets tjenere, slike som Paulus, Silas og Barnabas. Et eller annet sted her sto Paulus og Lukas og ventet før de gikk om bord i en båt som skulle føre dem til Roma, hvor Paulus skulle avlegge vitnesbyrd om den oppstandne Jesus Kristus for keiserens dommersete. Det er virkelig interessant å stå her ved stranden i Cesarea og minnes slike gamle beretninger.

Men det er enda mer å se, så vi går videre. Amfiteatre var et karakteristisk trekk ved romerske byer. Herodes bygde et slikt teater i denne byen, og store deler av det står den dag i dag. Fram til 1960 lå det begravd under sanddynene, men nå er det gravd fram og restaurert, slik at det kan holdes konserter og forskjellige forestillinger der om sommerkveldene. Akustikken er ypperlig i slike byggverk. Hvis noen klatrer opp på de aller øverste plassene, kan de med letthet høre hvert eneste ord vi sier mens vi står her på den gjenoppbygde scenen.

Noe som er av interesse for dem som studerer Bibelen, er en steintavle som ble oppdaget i 1961 under utgravningene av teatret. Den har en innskrift på latin hvor vi finner navnet på ham som var romersk landshøvding da Jesus Kristus ble henrettet, nemlig Pontius Pilatus. Det er den første innskrift av dette slag som er blitt funnet.

En annen severdighet ligger i nordenden av det opprinnelige byområdet. Det er en godt bevart akvedukt, en bro med en dobbel vannledning som førte ferskvann fra kilder langt borte til sisterner og brønner i byen. Den utgjør et mesterverk i ingeniørkunst. Sanddynene har dekket den og beskyttet den mot tidens tann helt fram til vår tid.

Det er ennå mange ting som arkeologene ikke har funnet. Men det vi har fått se, har vært interessant, og alt sammen stemmer overens med Bibelens beretning og utgjør et godt vitnesbyrd om hvor pålitelig Bibelen er. Det er tydelig at Bibelens budskap fortjener at vi undersøker det nøye og verdsetter det.