Jehova — en Gud som gradvis åpenbarer sine hensikter
1. Hvilket forhold bør menneskene stå i til Jehova og hva gjør Jehova derfor?
JEHOVA skapte menneskene slik at de er avhengig av sin Skaper. Selv om de ble utstyrt med en fri vilje, var det ikke meningen at de skulle være uavhengig av Jehova, men de skulle se hen til ham for å få ytterligere opplæring og veiledning. Uten den hjelp og de opplysninger som kommer fra Jehova, kan menneskene ikke styre eller selv bli styrt med godt resultat. De kan ikke se bort fra Gud hvis de ønsker å bli lykkelige, og hvis de skal kunne gjøre andre lykkelige. Ettersom menneskene ble skapt avhengig av Jehova, betydde det at Jehova, som er usynlig, ville åpenbare seg for dem for til stadighet å holde dem underrettet om sine hensikter og krav. Profeten Amos viser tydelig at Jehova åpenbarer seg, når han sier: «For Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» (Amos 3: 7) Jehovas tjener Daniel sa noe lignende til kong Nebukadnesar: «Det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter.» — Dan. 2: 28.
2, 3. Hvordan åpenbarer Jehova sine hensikter for menneskene? Hvorfor gjør han det slik?
2 Jehova åpenbarer sine hensikter til sin egen fastsatte tid. Han åpenbarer ikke alt på en gang, men gjør det gradvis, etter hvert som hans skapninger har behov for å få kjennskap til hans hensikter. Ordspråkene 4: 18 sier: «De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.»
3 Jehova skapte menneskenes sinn, og derfor vet han også mye bedre enn menneskene hva som er best for dem. Han kjenner deres evner og begrensninger når det gjelder å tilegne seg nye ting. Salme 103: 14 sier: «For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Jehova tar hensyn til våre begrensninger og vår ufullkommenhet som skyldes opprøret i Edens hage, og derfor tilveiebringer han åndelige sannheter på en slik måte at vi kan fatte dem. Er vi ikke takknemlige for at de forskjellige årstider gradvis avløser hverandre, slik at ikke kroppen vår plutselig blir utsatt for temperaturforandringer? Jehova har viselig tilrettelagt årstidene slik til gagn for menneskene. Han lar dem gradvis avløse hverandre, slik at menneskekroppen kan tilpasse seg forandringene. Menneskets sinn må også gradvis bli tilført næring og utsatt for forandringer. Hvis sinnet får for lite næring vil det bli åndelig svakt, og hvis det får for mye vil det ikke kunne absorbere alt sammen, og det kan virke skadelig. Det kan sammenlignes med det å vanne en plante. Gir en planten for lite vann, vil den litt etter litt visne bort og til slutt dø, men får den for mye vann som den ikke er i stand til å absorbere kan det hindre dens vekst.
4. Hva sa Jesus til sine disipler angående dette?
4 Ettersom Jehova vet at vi ikke kan fatte for mye om gangen, åpenbarer han ikke for mye på en gang, men bare det som er nødvendig. På Jesu tid ble det gjort klart for disiplene at Jehova ikke ville gi dem noe som de ennå ikke var modne nok til å forstå. Like før sin død sa Jesus til sine disipler: «Ennå har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nå.» Disiplene var ennå ikke kommet så langt at de kunne tåle å høre de kraftige sannheter som de senere skulle få kjennskap til. Når de var kommet langt nok, ville Jehova åpenbare disse sannhetene for dem. Jesus lovte dette da han sa: «Men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.» — Joh. 16: 12, 13.
5. Hvordan viste Jehova kjærlig godhet i forbindelse med kunnskapen om himlenes rike?
5 Det framgår tydelig av det disiplene spurte Jesus om etter hans oppstandelse, at de hadde mye å lære. De sa til ham: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» (Ap. gj. 1: 6) Det var først senere de fullt ut forsto at det ikke var et jordisk rike de skulle få del i. Riket skulle være en himmelsk ordning. Jehova viste kjærlig godhet overfor disiplene ved å åpenbare disse sannhetene for dem litt etter litt, ettersom jødene på den tiden med stor forventning så fram til at det skulle komme en jordisk konge som skulle befri dem fra Romerrikets åk. Hvis sannheten om at Riket var himmelsk og ikke jordisk, var blitt åpenbart på det tidspunkt Jesus begynte å velge ut sine disipler, er det ikke sikkert de ville ha vært modne nok til å forstå dette og fortsette å følge ham. En nybegynner kan ikke klare å fordøye kraftige sannheter. Han er et åndelig spebarn som trenger melk i stedet for fast føde. Paulus sa senere: «Jeg ga eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den ennå ikke.» — 1 Kor. 3: 2.
Apostelen Peters opplevelse
6, 7. a) Beskriv hva Peter så da det kom en henrykkelse over ham. b) Hva visste han angående det han så?
6 Et eksempel på hvordan Jehova gradvis åpenbarer sannheter og forbereder sine tjeneres sinn for dem, er den måten hvorpå han forberedte Peters sinn for det arbeid han senere skulle utføre. I Apostlenes gjerninger, kapittel 10, versene 10 til 16, finner vi en interessant beretning om en henrykkelse som engang kom over Peter. «Han ble da sulten og ville ha noe å ete. Mens de nå laget det til, kom det en henrykkelse over ham, og han ser himmelen åpnet og noe dale ned, liksom en stor duk, som ble senket ned på jorden etter de fire hjørner; i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler. Og det kom en røst til ham: Stå opp, Peter! slakt og et!»
7 Ettersom det ifølge Moseloven var forbudt for jødene å spise den slags dyr Peter så, kan vi tenke oss hvordan han reagerte på dette. Han husket uten tvil de prinsipper som var framholdt i Loven, for eksempel dem som er gjengitt i 3 Mosebok 11: 41—43: «Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes. Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblant alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet. Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noe sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!»
8. a) Hvordan reagerte Peter? b) Hvordan ble han korrigert?
8 Hva skulle Peter gjøre? Her sto han overfor noe nytt som han ikke riktig kunne forstå. Forbauset svarte han: «Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noe vanhellig eller urent.» Ånden ga ham svaret: «Og det kom atter en røst; for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent. Dette skjedde tre ganger, og straks ble det tatt opp igjen til himmelen.» Ja, det var noe nytt for Peter. Hvis Gud ønsker det, kan han kreve at noe som har vært regnet for urent, ikke lenger blir kalt urent.
9—11. a) Hvilket dilemma sto Peter nå overfor? b) Hvorfor var han nå bedre forberedt til å møte dette nye krav?
9 Peter fikk straks bruk for det nye han hadde lært, for akkurat da fikk han besøk. De som kom til ham, var menn som var blitt sendt av Kornelius, en romersk høvedsmann. Ånden sa til Peter: «Stå opp og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.» (Ap. gj. 10: 20) Mennene kom med en anmodning fra Kornelius om at Peter måtte komme til denne hedenske høvedsmannens hus fordi han ønsket å høre hva Peter hadde å fortelle.
10 Vi kan igjen tenke oss hvor forvirret Peter må ha følt seg da han ble oppfordret til å gå inn i huset til en hedning. Hadde han ikke gitt uttrykk for avsky da han ble oppfordret til å spise noe som var urent? Nå ble han til og med bedt om å gå inn i hjemmet til en som ble regnet for å være uren! Nå var Peter imidlertid bedre forberedt. Anmodningen om å komme til den hedenske høvedsmannens hus virket ikke så sjokkerende som den kanskje ville ha gjort hvis Peters sinn ikke var blitt forberedt gjennom det synet Jehova ga ham da henrykkelsen kom over ham. Peter forsto senere at dette synet hadde forberedt ham for en viktig sannhet. Han sa til Kornelius og hans hus: «I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgås med noen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste meg at jeg ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller urent; derfor kom jeg også uten innvending da jeg ble budsendt.» — Ap. gj. 10: 28, 29.
11 Peter hadde lært og akseptert denne nye sannhet. Jehova hadde tilveiebrakt nye opplysninger og gitt ham en bedre forståelse av noe som tidligere hadde vært akseptert i århundrer. Peter forsto at mens han lærte noe nytt angående hvilke slags firføtte og krypende dyr som kunne kalles rene, ble han i virkeligheten forberedt til å forstå en langt viktigere sannhet, nemlig den at Jehova nå erklærte mennesker som tidligere ble regnet for å være urene, for rene. Ja, Peter var nå rede til å bruke den andre nøkkelen og lukke opp for hemmelighetene angående ordningen med Jehovas rike, for disse menneskene fra folkeslagene. Hvor betimelig Jehovas forberedelse av Peters sinn var, slik at han kunne tilegne seg disse nye sannhetene!
En gradvis åpenbarelse fra begynnelsen av
12. Hvorfor er ’det guddommelige skaperverks bok’ ikke tilstrekkelig til å gi oss forståelse av Guds hensikten
12 Helt fra Adams tid har Jehova gradvis åpenbart sine sannheter for menneskene, særlig sannhetene angående Riket. Til en viss grad har han gjort det ved hjelp av ’det guddommelige skaperverks bok’. I Romerne 1: 20 står det: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger.» Jehova regnet imidlertid ikke denne måten å åpenbare seg på for å være tilstrekkelig. Vi kan legge merke til hvordan tilbedelsen av falske guder fortsatt er framherskende på steder hvor menneskene lever i naturskjønne omgivelser, for eksempel i urskogene i Afrika og Sør-Amerika eller i fjellområdene i Asia.
13. Hva er mye viktigere for å kunne forstå Jehovas hensikter?
13 ’Det guddommelige skaperverks bok hjelper en nok til å forstå Jehova, men de overnaturlige åpenbaringer som kommer fra Jehova gjennom hans «enbårne Sønn», Logos, og gjennom englene ved hjelp av hans hellige ånd, er noe som er langt viktigere. Det er på denne måten Jehova gradvis åpenbarer sannheten. De som mottar disse sannhetene, menn som trofast oppfyller Jehovas krav, gir dem videre til sine medmennesker. Noen av disse menneskelige redskaper fikk det privilegium å gjengi sine inspirerte uttalelser i Bibelen. Enten disse inspirerte uttalelsene fra Jehova ble nedskrevet eller ikke, er de blitt mottatt på overnaturlig måte, enten i form av syner eller drømmer, gjennom ord-for-ord-inspirasjon eller ved en dirigering av vedkommendes tanker. Noen av dem Jehova satte seg i forbindelse med for å gi dem flere opplysninger om sine hensikter, var Adam (1 Mos. 2: 16), Enok (1 Mos. 5: 24; Jud. 14, 15), Noah (1 Mos. 6: 9, 13), Abraham (1 Mos. 12: 1—3), Moses (2 Mos. 31: 18; 34: 28) og de forskjellige profeter (Amos 3: 7).
14, 15. a) Hvilke redskaper brukte Gud til å formidle sannheter i det første århundre? b) Nevn noen av disse nye sannheter.
14 Da Messias framsto i år 29, var det mange nye sannheter som ble åpenbart for menneskene, særlig angående Riket. Jehova talte nå til menneskene gjennom sin Sønn på jorden, den utpekte Konge. «Gud, som for lenge siden talte ved mange anledninger og på mange måter til våre forfedre gjennom profetene, har ved enden av disse dager talt til oss gjennom en Sønn, som han har satt til arving over alle ting, og ved hvem han har gjort tingenes ordninger.» (Heb. 1: 1, 2, NW) På pinsedagen ble den hellige ånd utgytt over den nye, kristne menighet. Denne menigheten var nå det redskap på jorden som ble brukt til å formidle sannhetene om Jehovas hensikter som gradvis ble åpenbart for menneskene. Paulus viste at dette var tilfelle, da han skrev: «Nå taler vi visdom blant dem som er voksne, men ikke den visdom som tilhører denne tingenes ordning eller herskerne i denne tingenes ordning som skal bli til intet. Men vi taler Guds visdom i en hellig hemmelighet, den skjulte visdom, som Gud forutbestemte til vår herlighet før tingenes ordninger. Denne visdom fikk ingen av herskerne i denne tingenes ordning kjenne, for hadde de kjent den, da hadde de ikke pelfestet den herlige Herre. Men, akkurat som det er skrevet: ’Øye har ikke sett og øre har ikke hørt og heller ikke er det uttenkt i noe menneskes hjerte de ting som Gud har beredt for dem som elsker ham.’ For det er for oss Gud har åpenbart dem ved sin ånd, for ånden gransker alle ting, selv Guds dype ting.» — 1 Kor. 2: 6—10, NW.
15 Jehova åpenbarte mange nye sannheter for den kristne menighet i det første århundre. Peter forklarte for eksempel på pinsedagen oppfyllelsen av Joel 3: 1, 2. (Ap. gj. 2: 14—21) Senere åpenbarte han at det bare er ved Jesu navn det er mulig å oppnå frelse. (Ap. gj. 3: 13—4: 12) Bare noen få dager deretter lot Peter og Johannes brødrene få del i den åpenbaring at de kristne må adlyde Gud mer enn mennesker, og at de ville få den hellige ånd hvis de gjorde det. (Ap. gj. 5: 29—32) En tid senere åpenbarte Stefanus under inspirasjon at han så Jesus stå ved Guds høyre hånd, som et bevis for at Jesus hadde vendt tilbake til himmelen. — Ap. gj. 7: 56.
16, 17. Hvordan ble den nye sannhet angående omskjærelse fastslått?
16 Etter at Jehova hadde åpenbart for Peter at hedningene kunne bli en del av den kristne menighet, ble hedningenes stilling ytterligere klargjort. I år 49 ble det holdt et møte i Jerusalem hvor det ble drøftet hvorvidt hedninge-kristne skulle la seg omskjære. Avgjørelsen i denne saken ble ledet av Jehova og ble knyttet sammen med tidligere åpenbarte sannheter. I dette tilfelle kan vi se hvordan Jehova litt etter litt bygde opp disiplenes forståelse av hvordan de skulle behandle hedninge-kristne. Ved dette møtet fortalte Peter om det som hadde skjedd noen år tidligere, nemlig i år 36 da han forkynte sannheten for hedningen Kornelius. Peter sa: «Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblant eder at ved min munn skulle hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen. Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem liksom oss den Hellige Ånd, og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.» (Ap. gj. 15: 7—9) Jakob, som førte forsetet, redegjorde deretter for den beslutning som var blitt truffet på møtet, og sa i sin avslutning: «Brødre! Hør på meg: Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet.» — Ap. gj. 15: 13—15.
17 Det var ikke slik at apostlene og de eldste ved avstemning avgjorde hva som skulle gjøres. Avgjørelsen ble først truffet etter at de hadde undersøkt skriftenes vitnesbyrd og hvordan Jehova hadde handlet med dem. På grunnlag av Peters opplevelse da han var vitne til hvordan Jehova utgjøt sin ånd over Kornelius og hans hus før de var blitt døpt, og på grunnlag av Barnabas’ og Paulus’ opplevelser blant hedningene og også ut fra det skriftene sa, var det tydelig at Jehova nå åpenbarte for dem den nye sannhet at hedningene ikke behøvde å la seg omskjære. Denne avgjørelsen ble vedtatt, og det ble deretter sendt meddelelse om den til alle menighetene.
18. Hva skrev Paulus angående hedningene?
18 I årene 56—61 skrev apostelen Paulus ytterligere om det at hedningene ikke var underlagt Moseloven. Ut fra skriftene viste han at Gud hadde naglet lovpakten til Jesu torturpel. (Rom. 6: 14; 15: 7—13; Kol. 2: 13, 14) Slike åpenbaringer hjalp dem som tidligere hadde tilhørt den jødiske religion, til å forstå at Jehova gjorde dem oppmerksom på at hedningene nå også kunne bli kalt til å være medlemmer av Kristi brudeklasse uten å måtte rette seg etter tidligere jødiske ordninger. I 60—61 skrev Paulus til Efeserne og sa: «I andre generasjoner ble ikke denne hemmelighet gjort kjent for menneskenes sønner slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd, nemlig at mennesker fra folkeslagene skulle være medarvinger og høre med i legemet og sammen med oss ha del i løftet i forening med Kristus Jesus gjennom det gode budskap.» (Ef. 3: 5, 6, NW) Over et lengre tidsrom ble således de jøde-kristnes innstilling overfor hedninge-kristne gradvis forandret. Hvor sjokkerende alt dette ville ha vært hvis det var blitt åpenbart den første dagen Jesus begynte sin forkynnelse!
19. Hvordan ble Johannes brukt i forbindelse med Jehovas gradvise åpenbarelser?
19 I år 96 ble apostelen Johannes på en forunderlig måte brukt til å underrette de første kristne om åpenbaringen av de ting som snart skulle skje. Under inspirasjon skrev han og åpenbarte slike nye ting som antallet av dem som skulle utgjøre den himmelske klasse, hvor mange verdensmakter Som ennå skulle komme, hvor lenge Satan skulle være i avgrunnen og andre betydningsfulle sannheter. Gradvis åpenbarte Jehova vidunderlige nye sannheter for fårlignende mennesker. Dette var i samsvar med det Jesus tidligere hadde sagt: «Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbart det for de umyndige.» — Matt. 11: 25.
Rikets opprettelse
20. Hva kunne en vente seg angående åpenbarte sannheter etter at Riket ble opprettet?
20 Profetiene i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, Lukas, kapittel 21 og andre profetier peker avgjort hen på den kjensgjerning at Guds rike ved Kristus ble opprettet i himmelen i 1914. Når vi tar i betraktning hvordan Jehova i tidligere generasjoner har åpenbart mange sannheter for å hjelpe sine tjenere til å forstå hans hensikter i forbindelse med dette Riket, kan vi da forestille oss at han i dag, nå når dette Riket er blitt opprettet og hans Sønn og Konge, Jesus Kristus, er blitt innsatt på tronen, ikke lenger åpenbarer slike sannheter? Nei, på ingen måte! Rikets opprettelse var signalet til at en mengde sannheter skulle bli åpenbart for Jehovas folk på jorden. Fra det tidspunkt Kongen ble innsatt på tronen, gikk det stadig ut en flom av nye veiledninger til dette Rikets lydige undersåtter for å gi dem en bedre forståelse av læren og av hvilken handlemåte de skulle følge. Sannheter som inntil da hadde vært forseglet, skulle nå gradvis bli åpenbart for dem. Dette er billedlig framstilt i Åpenbaringen 5: 1 til 8: 1.
21. Hva hadde Esaias profetert angående dette?
21 Mange hundre år tidligere hadde Esaias forutsagt denne flom av sannhet: «Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, . . . Jakobs hus! Kom, la oss vandre i [Jehovas] lys!» — Es. 2: 3—5.
22. Gjennom hvilket jordisk redskap formidler Jehova åpenbarte sannheter nå i de siste dager?
22 I det første århundre åpenbarte Jehova sine sannheter gjennom den kristne menighet. I dag åpenbarer han seg også gjennom den kristne menighet. Gjennom dette redskap sørger han nå for at hans profetier blir gjort kjent som aldri før. All denne virksomhet skyldes ikke en tilfeldighet. Jehova er den som står bak alt dette. Den overflod av åndelig føde som Jehovas salvede vitner nyter, og de forbausende detaljer angående Jehovas hensikter som er blitt åpenbart for dem, viser tydelig at de utgjør den klassen Jesus omtalte som «den tro og kloke tjener», som skulle bli brukt til å formidle de sannheter Gud gradvis ville åpenbare i de siste dager. Jesus sa om denne klassen: «Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Matt. 24: 47.
23. Hvilke bevis har vi for at det er slik?
23 Jehovas hellige ånd er i dag særdeles virksom. Hvor takknemlige vi bør være for at Gud har tilveiebrakt denne tjenerklassen, vår tids åndelige levning, som trofast formidler Jehovas åpenbarte sannheter! Ettersom disse verdifulle sannheter lyser opp veien for de kristne, famler de seg ikke fram i denne mørke, jungel-lignende verden, slik menneskene både innen kristenheten og i den hedenske verden gjør. Nei, Jehovas trofaste vitner har gradvis fått forståelse av Jehovas hensikter, som nå er tydeligere enn de noen gang har vært. Deres organisasjon, som har den første kristne menighet som sitt forbilde, har Jehovas velsignelse. Han har gitt deres arbeid med å forkynne «dette gode budskap om riket» framgang, slik at de i dag forkynner i 194 land. Hvert år er det tusener av nye forkynnere som slutter seg til organisasjonen, noe som er et resultat av at Jehovas ånd i dag virker gjennom hans usynlige Sønn og Konge og hans engler og gjennom hans trofaste tjenerklasse på jorden. — Matt. 24: 14, NW.
[Bilde på side 489]
«Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.»