Løslatelsen i ferd med å nå til jordens ender

 1. Hvilke stønn hører Jehova, og hvorfor er nå tiden kommet da han går til handling for disse menneskene?

SATANS verdensorganisasjon Babylon hersker over et veldig fengsel som når til jordens ender, og som holder menneskene bundet i politisk, sosial, økonomisk, militær og religiøs trelldom. Kjærlighetens Gud hører de frihetselskende fangers stønn tydeligere enn noen andre, og han har oppreist sin store tjener Kristus Jesus og kledd ham med kongemakten nettopp med det for øye å løslate dem. Nå er tiden kommet da han går til handling, for den time nærmer seg da det store Babylon skal ødelegges i Harmageddon-slaget, og alle mennesker som fortsetter å være i trelldom under henne og har del i hennes synder, kommer til å bli ødelagt sammen med henne.

 2. Hvordan viste Jehova i 1919 at han var interessert i Sion, og hva var hans hensikt?

² I 1914 æret Jehova Gud sin tjener Jesus Kristus ved å innsette ham som konge i Sion. I likhet med oldtidens miniatyrutgave av Sion, er også dette Sion Jehovas organisasjon. Den er imidlertid en himmelsk organisasjon, med en synlig del på jorden som består av levningen av hans åndelige sønner, de som er israelitter i det indre. Han har større omsorg for sin synlige organisasjon av det åndelige Israel enn noen jordisk mor har for det barn hun ammer ved sitt bryst. Jehova lot derfor sin tjener komme den synlige organisasjon til hjelp da den i 1918 lå øde, og det ikke så ut til at den kunne repareres, men at det store Babylons makt over den var ubrytelig. Han brøt fiendens makt over dem i 1919, og begynte å løslate den fangne levning forat de fritt og fryktløst kunne gjenoppta sin tilbedelse av ham. For sitt navns skyld var Jehova interessert i reorganiseringen av sitt folk som nå var frigjort fra Babylon. Hans hensikt var å få dem samlet og forent i en organisasjon som fienden aldri mer kunne bryte i stykker, forat den rene tilbedelse kunne fortsette.

 3. Hva viser at Jehova ikke vil la sin tilbedelse bli drevet vekk fra jorden av Babylon?

³ La oss være på det rene med én ting: Jehova vil ikke la sin tilbedelse bli drevet vekk fra jorden av Djevelens verdensorganisasjon Babylon. Hans tilbedelse var her før Babylon ble til på Nimrods tid, og hans rene tilbedelse skal være her etterat vår tids store Babylon er gått ned i ødeleggelsen. Det er likså sikkert som at levningen av fortidens Israel overlevde ødeleggelsen av oldtidens Babylon, og likså sikkert er det at Jehovas vitner skal overleve og kommer til å være her etterat Roma, den byen som dens biskop i Vatikanstaten kaller «Den evige stad», er gått ned i en evig ødeleggelse, sammen med Moskva og andre seter for totalitært herrevelde. Alle de diktatorer og tyranniske herskere som er på jorden, er bare mennesker. Det er uunngåelig at de skal møte sin ende og gå til grunne i jordens støv, og det snart. Men Jehovas tilbedelse på jorden kommer til å fortsette for evig.

 4. Hva gjorde Jehova med sin levning, for å få en organisasjon som kunne ta imot alle på jorden som vil tilbe ham før Harmageddon?

⁴ Det må finnes en synlig organisasjon som kan ta imot alle på jorden som ønsker å tilbe Jehova Gud i frihet, før Harmageddon-slaget. Fra 1919 av brukte han derfor sin store tjener til å gjenoppreise levningen av det åndelige Israel, og han reorganiserte dem forat de kunne tjene som hans vitner i den betydningsfulle etterkrigstiden. Han renset vekk fra dem de stygge religiøse flekker som de hadde fått på seg mens de var under Babylons makt og innflytelse. På den måten gjorde han den til en ren organisasjon som var verdig til å ta imot dem som forlot Babylon i lydighet mot hans befaling: «Av sted, av sted! Dra ut derfra! Rør ikke ved noe urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer [Jehovas] kar!» Og etter som Jehova Gud hadde tatt sin store makt og nå hersket ved sin tjener og konge, Kristus Jesus, lot han sitt reorganiserte folk få se at den eneste organisasjon de nå burde ha og tjene gjennom, var den teokratiske organisasjon, ikke noen demokratisk organisasjon. Fordi de angret og vendte tilbake til ham med trofaste hjerter, gjorde Jehova levningen av de åndelige israelitter til en del av sin tjener-klasse, under sin ledende tjener Kristus Jesus. På den måten kunne de tjene som «den tro og kloke slave» som Jesus hadde forutsagt skulle komme, og som han hadde sagt at han skulle sette over alle sine jordiske, synlige eiendeler, Rikets interesser. — Es. 52: 11; Matt. 24: 45—47, NW.

 5. Men var det bare levningen av det åndelige Israel som skulle samles inn, og hvordan var den idéen de hadde, lik den ide den jødiske levning hadde på sin tid?

⁵ Men var det bare de mennesker som utgjorde levningen av det åndelige Israel, som skulle samles inn til den gjenoppbygde teokratiske organisasjon? De av den opprinnelige levning som kom igjennom den første verdenskrigs opplevelser, pleide å sitere Salme 50: 5: «Samle til meg mine fromme [hellige, KJ], som har inngått pakt med meg om offer!» De trodde at det bare var disse fromme eller hellige som skulle samles eller høstes inn før Harmageddon, selv om de etter 1918 fant det betimelig å kunngjøre budskapet «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». Det ble til og med antydet at innhøstingen av disse åndelige hellige kunne komme til å ende med året 1924, og at den himmelske herliggjørelse av disse salvede, åndsavlede etterfølgere av Kristus så ville finne sted. (Se Vagttaarnet for februar 1924, §§ 11—32.) For nitten hundre år siden var også de første medlemmer av den jødiske levning tilbøyelig til å mene at innsamlingen av Hyrden Kristi Jesu får bare skulle foregå blant jødefolket, samaritanerne og de omskårne proselyttene. I tre og et halvt år etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart og etterat den hellige ånd var utgytt på pinsedagen, begrenset de sin forkynnelse om Kristus til disse menneskene og ville ikke gå inn i en uomskåren hednings hjem for å fortelle ham det gode budskap.

«HEDNINGENES LYS»

 6. Ut fra hvilket skriftsted i Esaias 49 visste Jesus bedre enn å ha en slik idé?

⁶ Men Jehovas store tjener visste bedre enn som så. Han hadde til og med kommet med en antydning om det like før han fór opp til himmelen fra sine disipler. (Luk. 24: 45—49; Ap. gj. 1: 6—9) Jesus visste at disse ordene i Esaias’ profeti ble skrevet spesielt til ham: «Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre deg til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende. Så sier [Jehova], Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som vekker folks avsky, til ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal se det og kaste seg ned, for [Jehovas] skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte deg.» Da er det sannelig intet under at han i begynnelsen av kapitlet oppfordrer øyene, kystlandene eller de fjerne kyster til å lytte, og ber folk fra det fjerne gi akt på ham! — Es. 49: 1, 6, 7.

 7. Hvordan var det «for lite» at Jesus bare skulle gjenreise de naturlige Jakobs stammer og den frelste rest av Israel?

⁷ Hvordan var det «for lite» at han bare skulle gjenreise de naturlige Jakobs stammer og føre tilbake den frelste rest av bare det naturlige Israel? Jo, fordi bare en liten levning på noen tusen av de omskårne jøder ville godta Kristus Jesus som Jehovas tjener for å bli frelst, og denne levningen ville ikke være stor nok til å utgjøre de forutbestemte 144 000 lemmer på Kristi legeme, som Jesus er Hodet for. (Åpb. 7: 4—8; 14: 1, 3) Jesu menneskelige offer ble dessuten ikke bare gitt for de naturlige jøder, men også for ikke-jøder, for alle slags mennesker. Det var derfor nødvendig at Gud lot frelsens budskap og anledningene til å få være med Kristus Jesus i det himmelske rike gå ut til hedningene. Da kunne de tro, og bli åndelige israelitter ved tro på Gud og hans Kristus og ved at han fødte dem med sin ånd.

 8. Hvem forkynte Jesus personlig for, og hva var altså nødvendig hvis han skulle være «hedningenes lys» og frelse til jordens ende?

⁸ Men da Jesus var på jorden som menneske, som jøde, innskrenket han sin forkynnelse til jødene og samaritanerne, forat de først kunne få anledningen til å bli med i Riket. Her ser vi igjen at det var nødvendig med en tjener-klasse, hvis Jehovas tjener skal være «hedningenes lys» og Hans ’frelse til jordens ende’. Den ledende tjener ville bli nødt til å bruke sine etterfølgere som sine sendemenn og sende dem til de hedenske folkeslagene, hvis lys og frelse skulle komme til slike uomskårne folkeslag. Dette begynte han å gjøre da han sendte sin apostel Peter til hjemmet til den italienske høvedsmann Kornelius i Cesarea, for å forkynne det gode budskap om Jehova og hans Kristus. Der var det at «Gud for første gang rettet sin oppmerksomhet mot folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn». Da begynte lyset å bryte fram over hedningene. — Ap. gj. 15: 14, NW; 10: 1—48.

 9. Hvordan blir det vist ved inspirasjon at Esaias’ profeti her innbefatter tjener-klassen under Jesus?

⁹ At denne Esaias’ profeti om tjeneren i en underordnet betydning innbefatter tjener-klassen under dens Hode Kristus Jesus, blir framholdt under inspirasjon. Apostelen Paulus og hans ledsager Barnabas anvendte Esaias’ profeti på denne måten da de siterte den for en del jøder i deres synagoge. Disse jødene var motstandere av budskapet, og Paulus og Barnabas sa til dem: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Siden dere støter det fra dere og ikke dømmer dere verdig til evig liv, så se! — vi vender oss til folkeslagene. Jehova har faktisk befalt oss det i disse ord: ’Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, forat du skal være en frelse til jordens fjerneste ende.’» — Ap. gj. 13: 44—47, NW.

10. Hvorfor var det nødvendig å vise levningen etter 1919 at denne delen av Esaias’ profeti også gjelder dem?

¹⁰ Det finnes ikke tvil om at denne delen av Esaias’ profeti også har anvendelse på levningen av de åndelige israelitter etter 1919. Men til å begynne med var de ikke klar over dette. Som nevnt ovenfor trodde de at innsamlingen av Jehovas tilbedere til hans teokratiske organisasjon bare skulle gjelde dem selv, den åndelige klasse i paktens hellige eller fromme. Fram til 1931 konsentrerte arbeidet seg hovedsakelig om å samle inn arvingene til Riket, for å fullstendiggjøre levningen av Kristi legeme. Men de utgjorde alle en tjener-organisasjon under Jesus, Hodet, og meningen var ikke at tjener-klassen bare skulle tjene seg selv, men at den skulle tjene andre som Jehova Gud sender sin tjener-klasse til. Ved å kaste lys over den hellige skrift åpnet han i rette tid levningens øyne, så de fikk se at de foruten å tjene dem som tilhørte tjener-klassen, også måtte tjene andre. Det var «andre får» som ikke tilhørte den «lille hjord» av arvinger til Riket, og den rette Hyrde Kristus Jesus sa at han også måtte samle dem og føre dem fram, så de kunne bli én hjord sammen med levningen under den ene Hyrde. — Joh. 10: 16.

11. Hva måtte derfor gjøres for de «andre får», og hvorfor?

¹¹ Det var en stor skare av disse andre får som flakket omkring og ble misbrukt av de falske hyrder i de babyloniske religionssystemer. De var i virkeligheten fanger i Babylon, og befant seg i det dødbringende religiøse mørke der. Også de hadde behov for at Jehovas store tjener skulle si til dem: ’Gå ut, kom fram, kom ut til friheten og til lyset fra sannheten og Guds gunst!’ Også de måtte komme til Sion og underkaste seg den teokratiske organisasjon for å unnslippe ødeleggelsen i Harmageddon. Som profeten Joel hadde forutsagt: «Hver den som påkaller [Jehovas] navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av unnkomne, således som [Jehova] har sagt, og blant de unnslopne skal de være som [Jehova] kaller.» — Joel 3: 5; Rom. 10: 13.

12. a) Hva slags israelitter er levningen i dag, og hva er følgelig de andre får, i forhold til levningen? b) Hva må sies til dem?

¹² Legg merke til hvordan Bibelen anvender Esaias’ profeti for å gjøre dette klart for oss. For nitten hundre år siden var alle de uomskårne folkeslag som budskapet skulle gå ut til, hedninger kjødelig sett, sammenlignet med levningen av troende israelitter. I dag er den levning som utgjør den «tro og kloke slave»-klasse, åndelige israelitter. Sammenlignet med dem er Hyrdens «andre får» hedninger av alle slag, åndelig talt. Og likevel må nå det gode budskap om Guds opprettede rike gå ut til disse andre får for å løslate dem fra trelldommen og fangenskapet i Djevelens babyloniske verden. Som Jehova sier til sin tjener-klasse, som våre dagers levning er en del av: «Si til de fangne: Gå ut! — til dem som er i mørket: Kom fram! På vegene skal de beite, og på alle de bare hauger skal det være beitemark for dem. De skal ikke sulte og ikke tørste, og hverken det glødende sandhav eller solen skal skade dem; for han som forbarmer seg over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell, og jeg vil gjøre alle mine fjell til veger, og mine ryddede veger skal bygges høyere. Se, de kommer langt borte fra [fra østen], noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinims land [Syenês sør-land, Mo; AT]. Juble, I himler, og fryd deg, du jord! I fjell, bryt ut i frydesang! For [Jehova] trøster sitt folk, og over sine elendige forbarmer han seg.» — Es. 49: 9—13.

13. Hvordan framstiller Åpenbaringen de andre får som hedninger?

¹³ Denne gledefylte profeti omfatter nå Hyrdens «andre får» som må bli reddet fra Babylon før Harmageddon. At det er tilfelle, åpenbares for oss i Åpenbaringen. Apostelen Johannes beskriver først sitt syn av innsamlingen og beseglingen av de 144 000 medlemmer av det åndelige Israels tolv stammer. Derpå sier han: «Etter dette så jeg, og se! en stor skare, som intet menneske kunne telle, fra alle folkeslag og stammer og folk og tunger.» Av dette ser vi at det er en hedensk skare, sammenlignet med de 144 000 åndelige israelitter. Men hvor står de, og hva gjør de? De «sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, og det var palmegrener i deres hender. Og de fortsetter å rope med høy røst og sier: ’Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.’»

14. Hvor er disse andre får kommet hen, og fra hvilken profeti siterer vi nå og anvender det på dem?

¹⁴ Har denne ’store skare’ kommet til Sion og underkastet seg det teokratiske styre til Jehova som sitter på den himmelske trone? Det har de; for en av de eldre personene identifiserer denne skaren for Johannes og sier: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel [dette viser at de kommer ut mellom 1919 og Harmageddon], og de har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Det er derfor de står foran Guds trone, og de yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel [på Sions berg], og han som sitter på tronen, skal utspenne sitt telt over dem.» Og nå fortsetter den eldre person med å sitere Esaias 49: 10, og han anvender det på den ’store skare’, som han ligner med får, idet han sier: «De skal ikke sulte mer, heller ikke tørste mer, heller ikke skal solen skinne ned på dem eller noen brennende hete, for Lammet, som er midt i tronen, skal vokte dem og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke hver tåre vekk fra deres øyne.» — Åpb. 7: 9, 10, 14—17, NW.

BEHOV FOR STØRRE OMRÅDE

15. Når ble den ’store skares’ identitet klarlagt, og hvordan viser noen tall at de siden da er kommet til Sion?

¹⁵ At synet av den ’store skare’ får sin anvendelse på de andre får fra alle folkeslag, ble åpenbart for levningen av det åndelige Israel i 1935. For å illustrere hvordan flokker av andre får har strømmet til Sion siden den gang, kan vi nevne at det var 20 786 aktive Rikets forkynnere som rapporterte i Sambandsstatene i det året, i sammenligning med 135 356 i april 1951. For å gjøre det lett for dem å komme, har Jehova gjort en veg for dem over fjellhøye hindringer og bygd opp ryddede veger for dem over dype kløfter. Han har gitt dem mat langs hele vegen, og selv på hauger som så bare ut, har han funnet beitemark for dem, idet han alltid har forsynt dem med sannhetens levende vann fra sitt hellige ord.

16. Fra hvilke kanter har Jehova ført dem fram, og hvilke sammenkomster viser deres antall, til Sions store forundring?

¹⁶ Som forutsagt av profetien har han ført dem til sitt Lams, den rette Hyrdes, ene hjord fra alle kanter, fra øst og vest og fra nord og sør, ja, helt fra Afrikas mørke fastland som representeres av sør-landet Sinim eller Syenê (vår tids Aswân, Egypt). Sion, som på jorden er reprensentert av levningen av de åndelige israelitter, blir overrasket. Hun kan ikke gjøre rede for dem, for hun hadde slett ikke ventet å få dem på denne siden av Harmageddon. «Så sant jeg lever, sier [Jehova], du skal iføre deg dem alle sammen som en prydelse og binde dem om deg lik bruden.» (Es. 49: 18) Legg merke til hvordan dette kommer fram ved Jehovas vitners områdesammenkomster, og ved deres seksjonssammenkomster og nasjonale og internasjonale sammenkomster! Ved den internasjonale sammenkomsten i New York i 1950 kom 123 707 til det offentlige møtet søndag den 6. august, Og de hørte oppmerksomt på foredraget «Kan du få leve evig i lykke her på jorden?» Nasjonene og deres herskere har foraktet og avskydd tjener-klassen, fra dens Hode Jesus Kristus av og ned til levningen av den som nå er på jorden, og det er intet under at de farer opp i forferdelse over det mirakuløse synet. Hvor sterkt kongene og fyrstene enn misliker det, er de nødt til å innrømme at Jehova, det åndelige Israels Hellige, har vært trofast mot den tjener-klasse som han utvalgte seg. — Es. 49: 7.

17. Hva har dette gjort nødvendig i forbindelse med utvidelsen av organisasjonen til det overraskede Sion?

¹⁷ Som rimelig kan være har dette fylt organisasjonen med mennesker, og gjort det nødvendig at den ble utvidet. Kretser som er blitt for store, er blitt delt, og det har ført til dannelse av nye kretser på nye steder som kan ta imot nye som kommer til, og som har plass slik at enda fler kan komme og bli ført inn i organisasjonen for å kunngjøre budskapet om løslatelse fra Babylon. «For dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land — sannelig,» sier Jehova til Sion, «nå skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte. Ennå skal du få høre barna fra din barnløshets dager si: Plassen er for trang for meg; flytt deg, så jeg kan få bo her! Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse barn? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort. Og hvem har fostret disse? Jeg var jo enslig tilbake. Hvor var da disse?» Hvor gripende er ikke dette overraskede utbrudd fra moren Sion over at hun får en slik talløs skare av barn og deres lojale medarbeidere fra alle folkeslag, stammer, folk og tunger! (Es. 49: 19—21) Men hvordan utretter Jehova dette?

18. Hvordan utretter Jehova dette, og før hvilken ødeleggelse?

¹⁸ Hør: «Så sier Herren Gud [Jehova]: ’Se, jeg vil løfte opp min hånd til folkeslagene, og for folkene vil jeg reise mitt signal; og de skal komme med dine sønner i sitt skjød, og dine døtre skal bli båret på deres skuldrer. Og konger skal være dine fosterfedre, og dronninger dine ammer; de skal bøye seg for deg med ansiktet til jorden, og skal slikke støvet av dine føtter; og du skal vite at jeg er Herren [Jehova], og at ingen som stoler på meg, blir gjort til skamme.’» (Es. 49: 22, 23, AT; Mo) Dette beviser at denne profetien om at det skal finne sted en løslatelse av de bundne til jordens ender, må bli oppfylt nå før Harmageddon-slaget, mens det ennå finnes ikke-teokratiske folkeslag, folk, konger og dronninger.

19. Kan jordiske systemer og herskere holde disse får tilbake, og hvordan har de vært lik fosterfedre og ammer?

¹⁹ Selv mens demonene i Satans usynlige organisasjon i hast driver nasjonene og deres herskere til Harmageddons slagmark, er disse jordiske systemer og herskere ute av stand til å holde på sine egne velvillige mennesker når disse menneskene hører frihetsropet fra Jehovas store tjener: Gå ut! Kom fram! Kom opp i friheten og lyset! Trass i at de ved diktatoriske tiltak mobiliserer folkene, er de nødt til å overgi disse «andre får» til Sions teokratiske organisasjon. I likhet med fosterfedre og ammer har de bare regjert over disse velvillige menneskene, slik at de kunne være rede til å bli befridd og komme inn i Jehovas organisasjon når tiden var inne. Herskerne er nødt til å bøye seg og innrømme at de har lidd nederlag i sine onde bestrebelser på å hindre denne samling om det Signal som Jehova har reist høyt oppe.

20. Hva er dette Signalet, og hva er tegnet på at det står og hersker og at Jehova er en Gud som ikke skuffer?

²⁰ Dette Signal er hans konge, Jesus Kristus, hans store tjener for frigjøringen, som han oppreiste på tronen i 1914 forat han skulle herske midt iblant sine fiender. (Es. 11: 10—12; Åpb. 12: 5; Sl. 110: 1, 2) En av de måter han tilkjennegir at han hersker midt iblant sine fiender på, er at han løslater de fanger som de holder bundet inne i sine maktsystemer, og lik en Hyrde leder dem til Sion forat de der kan tilbe Jehova Gud i hans tempel. På denne måten utvider Sion sitt område selv i land som er under diktatorisk og totalitært styre, og Kongen Kristus Jesus viser derved at alle jordens herskere, både de mektige og de svake, ligger under hans føtter lik en fotskammel. Ved at han lar Sion bli overfylt med barn, får hun, og særlig hennes levning på jorden, bevis for at Jehova er Gud og for at de som venter på at han skal handle til sin fastsatte tid, ikke blir gjort til skamme ved å bli skuffet.

21. Hva må tjener-klassen og dens medarbeidere nå gjøre, og inntil fullførelsen av hva?

²¹ Er du en av tjener-klassen, eller er du ett av de «andre får» som samarbeider med tjener-klassen? Vær da sterk i tillit til Guds ord og gå fremad i det arbeid han har pålagt sin tjener å gjøre i denne tiden. Jehova Gud den allmektige er med sin store tjener i arbeidet med å løslate de bundne som det ennå står igjen å sette på frifot, og det løslatelsesarbeid som nå er i gang, skal fortsette til jordens ytterste ender inntil den siste av dem er frigjort og tar del i Jehovas tilbedelse og tjeneste i hans tempel på Sion.

22. Hvilken guddommelig uttalelse viser hvorvidt det er mulig å få flere får ut, og da særlig slike som er under totalitært styre?

²² Tro ikke at det er umulig å få fler ut, noe som lett kan synes å være tilfelle under totalitære styreformer. «Kan bytte tas fra en kriger, eller kan en tyrannsa fanger bli reddet? Men så sier Herren [Jehova]: ’Selv om en krigers fanger skulle bli tatt, og en tyranns bytte skulle bli reddet, så skal jeg motstå dine motstandere, og dine barn skal jeg frelse. Jeg skal få dine undertrykkere til å ete sitt eget kjøtt, og de skal bli drukne av sitt eget blod som av ny vin: og da skal alt kjøtt vite at jeg, Herren [Jehova], er din frelser, og at jeg, Jakobs Mektige, er din gjenløser.’» — Es. 49: 24—26, AT; Mo; Maredsous.

23. Ved hjelp av hvilke midler og metoder er det da arbeidet fortsetter og løslatelsesarbeidet sprer seg, til jordens ender?

²³ Ingen bør derfor si: «Det lar seg ikke gjøre! Det kan ikke fortsette!» Denne militariserte verden kan ikke, med sine lover om utskrivning og alminnelig verneplikt, hindre Jehovas tjeners arbeid med å løslate fangene. Heller ikke kan de undertrykkende totalitære diktatorer gjøre det, enten de nå befinner seg bak eller utenfor «jernteppet». De som er blitt tatt som bytte av dem eller som de har holdt fanget, blir reddet like for nesen på dem, enten ved hjelp av «undergrunnsmetoder» eller ved vanlige metoder. De offentlige tjenester som alle disse herskerne yter folket, og som vi med rette ’betaler tilbake til keiseren det som er keiserens’ for, disse tingene bruker tjener-klassen til å føre Jehovas arbeid videre, idet de nå samler hans «andre får» til hans teokratiske regjering. Sions barn trenger større plass, og det blir skaffet dem. Men ikke ved militær aggresjon og urettferdig overgrep, ikke ved at de gjør invasjon og legger beslag på andre menneskers land med vold og makt. Nei, det foregår ved en fredelig utvidelse, med fredens gode budskap. De som ikke synes det er nok plass for dem, går derfor ut som misjonærer enten hjemme eller til fremmede land, hvor de kommer til andre distrikter og oppretter små kolonier som tilber Jehova der. På den måten sprer løslatelsesarbeidet seg til jordens ender.

24. Hva skal Jehova få sine motstandere til å gjøre, og hvordan skal han la både dem og oss få kjenne ham?

²⁴ Jehova Gud har lovt å motstå dem som motstår oss. Det betyr at han står på vår side og støtter oss. I Harmageddon-slaget skal han forvirre våre undertrykkere og motstandere. Han skal manøvrere dem inn i en slik stilling at de kommer til å kjempe mot hverandre og derved ødelegge hverandre. Det er på den måten de kommer til å ete hverandres kjøtt og drikke hverandres blod, og det blir ikke ved at de foretar en medisinsk blodoverføring i et forsøk på å redde sitt liv. Den endelige konklusjon blir at alt kjøtt — våre fiender mens de enda er i live i kjøttet, og også vi — skal få se at Jehova er den eneste Frelser, for sitt folk, de som kommer til Sion. Hvis vi holder oss til ham og tjener sammen med hans store tjener Kristus Jesus, er det helt sikkert at vi til slutt vil få erfare en fullstendig befrielse. Før den kommer, kan heller ingen djevelsk makt hindre oss i å hjelpe til med å løslate de andre.

25. Hvilken stor ære har vi altså nå, og i hvilken grad bør vi ta del i den?

²⁵ For en ære det er å frigjøre Jehovas folk fra fengslet! Ved slutten på den annen verdenskrig kan de allierte tropper ha følt det som et privilegium og en stor ære å få løslate fangene fra nazistenes konsentrasjonsleirer og fengsler. Men hvor langt større privilegium og ære er det ikke å få løslate fangene fra Babylons fangehus, og å gjøre det ved fredelige midler gjennom Riket og bare forat de kan tilbe og tjene Jehova Gud på Sions berg! La derfor tjener-klassen og deres lojale medarbeidere gå på i løslatelsesarbeidet til jordens ytterste ender, i dyp takknemlighet og med en fryktløs tillit til Gud den allmektige. Sions endelige triumf over alle fiender og undertrykkere vil med absolutt sikkerhet komme, og sammen med den kommer en rettferdig ny verden med evig frihet.

[Fotnote]