Har menneskene noe behov for Gud?
DEN 21. juli 1969 (norsk tid) fulgte millioner av mennesker med på fjernsynskjermen da to menn gikk ut av sitt månefartøy og ned på månens overflate. Dette utgjorde høydepunktet på en rekke teknologiske bedrifter.
Denne enestående prestasjonen, som omfattet en reise på 384 400 kilometer ut i rommet, var i høy grad et vitnesbyrd om menneskets intelligens og dyktighet. Og noen vil kanskje si: ’Dette klarte de uten Gud.’
Men gjorde de det? Hva var det som gjorde det mulig for menneskene å komme til månen?
Nødvendig å kjenne visse lover
Det krevde mange års, ja, mange hundre års forberedelse. Hvordan det? World Book Encyclopedia sier:
«Tidlig på 1600-tallet utformet Johannes Kepler, en tysk vitenskapsmann, lovene om planetenes bevegelse, som beskriver planetenes baner i rommet. I dag bruker en disse lovene når en skal bestemme banene til kunstige satellitter og planlegge romskipenes ruter.
«I 1687 offentliggjorde Sir Isaac Newton sine ’lover om bevegelse’, som var basert på Keplers arbeid. Både Newtons og Keplers lover utgjør en grunnstein for romfartsplanene.
Det var ikke Kepler og Newton som laget de ovennevnte lovene. De bare oppdaget dem eller forklarte hvordan de virker. Men hvorfor er romfarten avhengig av disse lovene?
Det skyldes at himmellegemene er bundet til disse lovene. Når menneskene forstår disse lovene, kan de derfor ved hjelp av matematiske beregninger avgjøre hvor et bestemt himmellegeme vil befinne seg på et gitt tidspunkt. Det er mulig å foreta slike beregninger fordi himmellegemene beveger seg på en ordnet, ensartet måte.
Månen beveger seg for eksempel i en fastsatt bane rundt jorden med en gjennomsnittshastighet på 3700 kilometer i timen. Den bruker 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 2,8 sekunder på et omløp rundt jorden. Jorden beveger seg rundt solen med en hastighet på cirka 100 000 kilometer i timen. Den bruker 365 dager, seks timer, ni minutter og 9,54 sekunder på et omløp rundt solen.
Under måneferdene blir derfor romfartøyene skutt ut mot et punkt i rommet som ligger om lag 265 000 kilometer foran månen, som beveger seg i sin bane. Ved å foreta forskjellige beregninger vet menneskene at månen kommer til å være på dette punktet til en bestemt tid. Og hvis romfartøyet blir styrt riktig og utstyrt med tilstrekkelig drivkraft, vil det også befinne seg på det punktet da, slik at en månelanding blir mulig.
Opprinnelsen til lov og orden
Hvem er ansvarlig for himmellegemenes nøyaktige bevegelser, som gjør det mulig å foreta romferder? Har du noen gang tenkt på det? Den første amerikanske astronauten som kretset rundt jorden, John Glenn, ble tilskyndt til å si:
«Jeg vil fram til . . . den orden som hersker i hele universet rundt oss . . . galaktiske systemer med en diameter på millioner lysår, som alle beveger seg i bestemte baner i forhold til hverandre.
«Kan nå alt dette være rent tilfeldig? Skyldes det bare et slumpetreff at opphopninger av faste partikler og gasser plutselig begynte å bevege seg i faste baner? Det er jeg ute av stand til å tro. . . . En Makt satte alt dette i system og opprettholder det.»
Romfartseksperten dr. Wernher von Braun ble også imponert over ’den overlegne intelligens som står bak universets eksistens’. Han sa:
«Bemannede romferder er en forbløffende bedrift. Men hittil har de bare åpnet en ørliten dør for oss til verdensrommets ærefryktinngytende områder. Det vi ser når vi titter gjennom dette kikkhullet og ut på det vidstrakte, gåtefulle universet, bekrefter bare vår tro på dets skaper.»
Ja, en har oppdaget et utall av himmellegemer i verdensrommet som blir styrt med en fantastisk matematisk nøyaktighet. En professor i matematikk ved Cambridge universitet, P. Dirac, skrev i Scientific American: «En kan kanskje beskrive situasjonen ved å si at Gud er en matematiker av meget høy klasse, og at han gjorde bruk av en meget avansert matematikk da han skapte universet.»
Er det ikke innlysende at de lover som forårsaker at jorden, månen og stjernene beveger seg på en slik ordnet måte, må ha en Lovgiver? Hvis det ikke fantes slike lover, ville det være umulig å foreta romferder, for himmellegemene ville da befinne seg i et eneste kaos! Er det ikke tydelig at det ville ha vært umulig for menneskene å foreta månelandinger uten Gud, som har skapt disse lovene og opprettholder dem?
Men er det bare når menneskene skal foreta romferder, at de er avhengige av Gud?
Føde skaffes til veie
I den senere tid har det kommet begeistrede meldinger om «Den grønne revolusjon», som har oppstått ved at menneskene har utviklet «vidunderhvete» og «mirakelris». Noen autoriteter mener således at menneskene ved sin oppfinnsomhet og dyktighet vil kunne skaffe rikelig med mat til jordens voksende befolkning.
Men kan menneskene tilskrives æren for at maten blir skaffet til veie? Er det at korn og andre planter vokser, noe som skyldes menneskenes anstrengelser og teknologi?
De såkalte «mirakelkornsortene» ble i virkeligheten ikke skapt av mennesker. Det var simpelthen ved foredling av allerede eksisterende typer hvete og ris at mer produktive varieteter ble utviklet. Det er sant at menneskene arbeidet hardt for å plante og vanne og deretter for å høste. Men det var ikke de som fikk det til å gro, var det vel? Nei, det er plantene som lager føden.
De gjør dette ved hjelp av den bemerkelsesverdige prosess som kalles fotosyntesen. En professor i biologi, Frits W. Went, skrev om den for flere år siden:
«Uttrykt i energi er det ingenting som kan sammenlignes med den. Den får grønne planter til å vokse — alle grønne planter, over hele verden . . . Og uttrykt i tonnasje får dens produksjon menneskenes industri til å fortone seg som noe ubetydelig. Hvert år produserer verdens stålverk 350 millioner tonn stål og verdens sementfabrikker 325 millioner tonn sement. Verdens grønne planter produserer imidlertid 150 milliarder tonn sukker hvert år.»
Forstår du nå hvorfor fotosyntesen er blitt kalt «den viktigste enkelte kjemiske prosess i verden»? Alt liv på jorden er på en eller annen måte avhengig av den! Men hvem er ansvarlig for fotosyntesen? Har denne prosessen kommet i gang av seg selv?
Det er en kjent sak hva grønne planter gjør bruk av for å frambringe næringsstoffer — karbondioksyd fra luften, vann fra jorden og lys fra solen. Alt dette trenger inn til det indre av plantecellene, hvor en finner det bemerkelsesverdige stoffet som kalles klorofyll. Alt er nå klart til at den forunderlige prosessen som kalles fotosyntesen, kan finne sted. Science News Letter forklarer:
«Det er her ’guddommene’ utfører sitt mirakel. Sollyset skaffer til veie energi til å gjennomføre den store kjemiske forandringen, og klorofyllet virker som ’sentralbordet’, som kontrollerer reaksjonen. Ved hjelp av sollyset og klorofyllet forbinder karbondioksydet og vannet seg med hverandre til en enkel sukkerart, som er grunnlaget for all næring.» De grønne plantene bruker dette sukkeret til å danne mer kompliserte stoffer som karbohydrater, fettstoffer, proteiner og vitaminer.
Hvorfor sier det ovennevnte vitenskapelige tidsskriftet at det er ’guddommene’ som står bak denne bemerkelsesverdige forvandlingen? Det er fordi det bare er en høyere intelligens som kunne uttenke og frambringe en slik forunderlig prosess. Det er «en prosess som ingen ennå har klart å gjenta i et prøverør», sier professor Went.
Det er faktisk ikke bare slik at menneskene er ute av stand til å etterligne fotosyntesen — de forstår ikke engang hvordan den virker! John Pfeiffer, som har skrevet en god del om vitenskapelige emner, sa: «Forskerne hentyder ofte til reaksjonene i fotosyntesen som ’den svarte eske’ — noe som antyder at de vet hva som går inn, og hva som kommer ut, men at de ikke er så sikre på hva som foregår på innsiden.»
Det er usannsynlig at en slik komplisert prosess, som overgår menneskenes fatteevne, skal ha kommet i gang ved en tilfeldighet. Det må være en mektig ’guddom’ som står bak! Er det ikke tydelig at vi er avhengige av ham for å få mat?
Prosesser som er innbyrdes avhengige av hverandre
Visste du at fotosyntesen også gir oss oksygen, som vi må ha for å opprettholde livet? Når planteceller spalter vannmolekyler, som består av hydrogen og oksygen, utnytter de hydrogenet i sin næringsproduksjon og fordriver oksygenet som avfallsstoff. Men menneskene innånder oksygenet. De trenger det for å leve.
Plantene er på den annen side avhengige av de energiproduserende prosesser som foregår i cellene i kroppen. Hvordan det? Fordi karbondioksyd blir produsert som et avfallsprodukt når det blir dannet energi i menneskers og dyrs kropper. Og de grønne plantene trenger karbondioksyd for å opprettholde fotosyntesen, som er kilden til all den føde som blir frambrakt på jorden!
Ja, livet er avhengig av utvekslingen mellom karbondioksyd og oksygen! Hvis den på en eller annen måte skulle bli avbrutt, ville menneskene ikke kunne leve.
Menneskene er også avhengige av mange andre enestående prosesser som hele tiden pågår omkring dem. Meitemarken gjør for eksempel jorden fruktbar. Det er blitt anslått at meitemarkene i fire mål jord i løpet av et år kan la ti tonn jord passere gjennom kroppen sin og derved bygge opp næringsrik matjord som plantene trenger for å kunne vokse.
Et oppslagsverk sier dessuten at uten honningbiene, som bestøver blomstene, «ville mange fruktslag og grønnsaksorter dø». Overalt på jorden pågår det en rekke kompliserte prosesser som virker sammen med hverandre på en enestående måte. Er det ikke tydelig at vi er avhengige av Gud for å kunne leve? — Ap. gj. 14: 16, 17.
Livets opprinnelse
Likevel er det kanskje noen som vil tvile på at vi virkelig trenger Gud for å kunne leve. De sier: «Jeg har sett slike overskrifter i avisene som: ’LIV FRAMBRAKT I PRØVERØRET.’» Er det sant at mennesker har frambrakt liv?
Nei, det er det ikke. Det eneste menneskene har gjort, er å danne noen få stoffer som er bestanddeler i stoffer som utgjør den grunnleggende enhet for liv, den levende celle. Det eneste vitenskapsmennene har frambrakt i sine laboratorier, er molekyler, for eksempel aminosyrer, som i høyden består av noen få atomer. Men det kan være tusenvis av aminosyrer i et enkelt protein, som består av millioner av atomer! Og en levende celle har hundrevis av proteiner foruten andre sammensatte stoffer!
Den levende celle er i sannhet et innviklet mysterium. J. A. V. Butler redegjorde for dette i sin bok The Life Process: «Selv de enkleste fullstendige organismer vi kjenner i dag, er nesten utrolig kompliserte. Det er vanskelig å forestille seg hvordan de kan ha blitt til.» The Encyclopedia Americana for 1971 sier således: «Vitenskapsmennene er så langt fra i stand til å syntetisere liv i laboratoriet.»
Det er tydelig at en levende celle er så komplisert at vitenskapsmennene på langt nær er i stand til å frambringe én, og mennesket og andre mangecellete skapninger er langt mer kompliserte enn encellete organismer.
Et menneske blir til
En enkelt befruktet celle i en kvinne utvikler seg i samsvar med en velordnet plan til et menneskebarn. «Det er rett og slett et mirakel,» sa Newsweek for 25. oktober 1965 og tilføyde: «Det finnes ingen teknikk en kan benytte for å angi nøyaktig når unnfangelsen finner sted. Ingen vitenskapsmann kan si hvilke forunderlige krefter det er som da overtar for å utvikle et menneskelig fosters organer og utallige nettverk av nerver.»
Den opprinnelige befruktede cellen inneholder alle de instrukser og all den viten som trengs for å kunne frambringe et voksent menneske! Hvis disse instruksene skulle skrives, ville en få et kjempestort oppslagsverk! Ikke desto mindre inneholder hver eneste en av de milliarder av celler som kroppen produserer, alle disse instruksene!
På en eller annen måte blir imidlertid alle instrukser i hver celle undertrykt, bortsett fra dem som den bestemte cellen trenger til sin spesialiserte utvikling. Noen celler blir således muskelceller, andre nerveceller, andre igjen beinceller og så videre. Så blir disse hundrevis av forskjellige typer celler organisert av en forunderlig dirigerende kraft, og det blir dannet et menneskebarn, som er så vidunderlig konstruert at det overgår alt en kan tenke seg.
Hvor komplisert menneskekroppen er, forstår vi kanskje best når vi ser hvor komplisert selv små dyr er oppbygd. Datamaskineksperten dr. Warren S. McCullock sa for eksempel, idet han pekte på mauren: «Datamaskinene er i virkeligheten dumme, ubehjelpelige dyr . . . De har ikke engang en utviklingshemmet maurs hjerne.» Og Natural History sier: «En enkel sjøstjernes nervesystem, med alle dets forskjellige nerveceller og fibrer, er mer komplisert enn telefonsentralen i London.»
Understreker ikke det at mauren og sjøstjernen har en slik komplisert oppbygning, hvor mye mer fantastisk den høyerestående, menneskelige organisme må være? Menneskets nervesystem registrerer cirka 100 millioner følelser pr. sekund, dets øyne tar fullkomment koordinerte, levende, tredimensjonale fargebilder, dets lever inneholder hundrevis av livsviktige kjemiske forbindelser, og dets mange andre organer utfører lignende imponerende oppgaver! Er du ikke enig med den bibelskribenten som sa: «Jeg er virket på forferdelig underfull vis»? — Sl. 139: 14.
Vi kan således ikke komme bort fra det faktum at menneskene nå som alltid er avhengige av Gud for å opprettholde livet. Guds enestående skaperverk fortjener i sannhet beundring på grunn av den orden og fullkommenhet som preger det.
Forholdene menneskene imellom er på den annen side preget av uorden og ufullkommenhet. Det er lidelser, nød og ondskap overalt. ’Hvorfor er det slik?’ spør du kanskje. ’Hvorfor gjør ikke Gud noe med dette? Viser det at han tillater det onde, at han ikke bryr seg om menneskene, eller at han har glemt dem?’
[Bilde på side 5]
Menneskenes romferder er avhengige av de lover som styrer himmellegemenes bevegelser. Hvem er disse lovenes opphavsmann?
[Bilde på side 6]
Lys fra solen, karbondioksyd fra luften og vann fra jorden produserer på mirakuløs måte føde for menneskene
[Bilde på side 7]
Mennesker og dyr opptar oksygen og avgir karbondioksyd; planter opptar karbondioksyd og avgir oksygen. Det er ikke mennesket som har oppfunnet dette kretsløpet
[Bilde på side 8]
’Det at et barn blir til, er rett og slett et mirakel. Ingen vitenskapsmann kan forstå de krefter som medvirker til det’