Venner som ikke svikter i en uvennlig verden
«Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.» — LUKAS 16: 9.
1. Hvorfor fikk ikke Ordspråkene 14: 20 sin anvendelse på Jesus Kristus da han var på jorden?
«SELV av venner blir den fattige hatet, men mange er de som elsker den rike [den rike har mange venner, NW].» (Ordspråkene 14: 20) Dette ordspråket ble uttalt av kong Salomo i Israel. Det fikk ikke sin anvendelse på det største menneske som noen gang har levd på jorden, Jesus Kristus, som var større enn Salomo. Jesus knyttet ikke israelitter til seg i nære vennskapsbånd ved hjelp av materiell rikdom. Han så heller ikke på jordisk velstand som grunnlaget for sant, varig vennskap.
2. Hvilke venner sa Jesus at disiplene skulle skaffe seg, og av hvilken grunn?
2 Det er riktig at Jesus ved en anledning sa: «Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.» (Lukas 16: 9) Men de venner Jesus hadde i tankene, var Jehova Gud, kilden til alle eiendeler som er verd å ha, og seg selv, Sønnen til denne grenseløst rike Far. Hvis vi i dag følger dette rådet, kan vi få de beste venner noen på jorden kan ha. Vi kan bli venner med Jehova Gud ved hjelp av hans selvoppofrende Sønn, Jesus Kristus.
3. Hvilke «boliger» vil disse himmelske venner sørge for at vi kommer inn i?
3 Fordi disse himmelske venner er udødelige, kan de fortsette å være våre pålitelige venner og sørge for at vi kommer inn i «de evige boliger». Dette er tilfellet enten disse «evige boliger» vil bli i himmelen med alle de hellige engler eller i det gjenopprettede paradiset her på jorden. — Lukas 23: 43, NW.
Hvordan vi kan få del i det beste vennskap
4. a) Hvilket bibelsk eksempel viser hvorvidt det går an å kjøpe Guds vennskap? b) Hvordan kan vi bruke det vi eier, på rette måte?
4 Vennskap med den høyeste Gud og med hans enbårne Sønn, Jesus Kristus, kan ikke kjøpes for penger. Dette ble understreket i forbindelse med Ananias og Saffira i den kristne menighet i det første århundre. De forsøkte på uærlig vis å skaffe seg berømmelse og god anseelse. Vi derimot kan bruke våre jordiske eiendeler på en måte som Jehova Gud og Jesus Kristus godkjenner. (Apostlenes gjerninger 5: 1—11) Det var dette Jesus Kristus mente da han sa: «Bruk verdslig rikdom til å vinne dere venner, slik at dere vil bli ønsket velkommen i de evige boliger når den er borte.» — Lukas 16: 9, New International Version.
5. Hva gjorde Sakkeus, og hva førte det til?
5 Da Jesus sa dette, forsøkte han ikke å oppnå gunst hos tollerne i Romerriket og hos andre syndere. Han var ikke interessert i å skaffe seg materiell rikdom på jorden, for han hadde sagt til disiplene at de skulle skaffe seg skatter i himmelen. Sakkeus, en jødisk toller for Romerriket, bestemte seg for å følge dette rådet som Messias Jesus gav. Han stod åpent fram og gav uttrykk for dette. Fordi Sakkeus på den måten støttet Rikets interesser, sa hans mest betydningsfulle gjest: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.» (Lukas 19: 1—10) «Det som var fortapt» innbefattet tolleren Sakkeus.
6. Hva fikk Sakkeus del i, men hvilken handlemåte tjener som en advarsel?
6 Sakkeus fikk del i det beste vennskap i hele universet. Han ble venn med sin spesielle gjests Gud og Far. Hvorvidt Sakkeus så Jesus etter Jesu oppstandelse fra de døde, og hvorvidt han var en av de omkring 120 disiplene som var samlet i en sal i Jerusalem på den betydningsfulle pinsedagen i år 33, sier ikke Bibelen noe om. Men Sakkeus var uten tvil blant de 5000 åndsavlede, salvede disipler som det ble rapportert om kort tid deretter. (Apostlenes gjerninger, kapitlene 2 og 4; 1. Korinter 15: 1—6) Men for en kontrast vi har i Ananias og Saffira, som er nevnt tidligere! Disse to, som var tilsluttet menigheten i Jerusalem, forsøkte å øke sin anseelse blant disiplene ved å gi et galt inntrykk av størrelsen på det bidrag de hadde kommet med. Den straffen de fikk for sin uærlighet, kostet dem det beste vennskap, og den tjener som en advarsel for alle kristne i dag. — Apostlenes gjerninger 4: 34 til 5: 11.
7. Hvilket spesielt vennskap nyter Jehovas vitner godt av til tross for at de lever i en uvennlig verden?
7 Trass i at verden i vårt århundre er preget av mangel på vennskap, fortsetter Jehovas vitner å nyte godt av det beste vennskap som overhodet finnes. Men hvorfor kan de glede seg over et slikt vennskap, mens de over 1000 forskjellige religionssamfunn ikke får nyte godt av det? Kjensgjerningene viser at det er fordi Jehovas vitner har gjort noe vesentlig som medlemmene av kristenhetens religionssamfunn ikke har gjort. For det første har vitnene kommet seg ut av falske religiøse systemer, for de har forstått at disse systemene utgjør den falske religions verdensrike, som i Bibelen er omtalt som Babylon den store. Det å melde seg ut av et falskt religionssamfunn er naturligvis ikke ensbetydende med å bli en del av Jehovas organisasjon, for en som melder seg ut av ett religionssamfunn, kan slutte seg til et annet i den falske religions verdensrike.
8. Hvem er befalingen om å dra bort fra Babylon den store direkte rettet til i dag?
8 Vi bør merke oss at når Gud kommer med befalingen om å dra bort fra Babylon den store, så sier han «mitt folk». (Åpenbaringen 18: 4) Ifølge de hebraiske skrifter ligner denne guddommelige oppfordringen en befaling som Gud gav de israelittene som var i landflyktighet i landet Babylon. (Jesaja 52: 11) Uttrykket «mitt folk» gjelder følgelig direkte resten av de åndsavlede, salvede disipler av Jesus Kristus, det vil si de som fortsatt er på jorden. Under den første verdenskrig fra 1914 til 1918 tok Babylon den store disse salvede til fange ved hjelp av denne verdens politiske, militære og rettslige elementer for å sette denne åndelige rest ut av virksomhet. Billedlig talt kom denne resten i fangenskap. Den mistet bevegelsesfriheten i Jehovas tjeneste.
9. Hva innebar det for Jehovas vitner å dra bort fra Babylon den store?
9 I Åpenbaringen, kapittel 17, fremstilles Babylon den store som en skjøge som rir på et dyr med sju hoder og ti horn. Dette symbolske dyret, som går ned i avgrunnen og kommer opp igjen, er et bilde på vår tids organisasjon for verdensfred, nemlig De forente nasjoner. Denne organisasjonen etterfulgte Folkeforbundet, som gikk ned i avgrunnen da den annen verdenskrig brøt ut. Så da Jehovas folk, som Jehova kaller «mitt folk», adlød hans befaling om å dra bort fra Babylon den store, hvor var det da de drog? De drog selvsagt bort fra den falske religions verdensrike og sluttet å være under dets herredømme. Men ikke nok med det. De sluttet også å være underlagt herredømmet til dets politiske forbundsfeller, de politiske elementer som nå er innlemmet i FN.
10. Hvilken internasjonal organisasjon har Jehovas vitner ingenting med å gjøre, og hvorfor ikke?
10 Den salvede rest har holdt seg strengt nøytral til denne tingenes ordnings politiske og militære anliggender. (Johannes 15: 19) De har helt og holdent tatt standpunkt for Guds rike ved Jesus Kristus, som ble opprettet i himmelen da hedningenes tider utløp i 1914. I tross mot Riket ble Folkeforbundet opprettet etter at den første verdenskrig var over i 1918, og det ble støttet av Babylon den store. Denne internasjonale, menneskelagde organisasjonen er følgelig avskyelig for Jehova Gud og for den trofaste rest av åndelige israelitter på jorden. De setter sin lit til Jehovas rike og ikke til noen angivelig jordisk erstatning for det. (Matteus 24: 15, 16) Det gjør også vår tids ’store skare’, som ble forbilledlig fremstilt ved tempeltjenerne og «etterkommerne av Salomos tjenere». — Åpenbaringen 7: 9—17; Esra 2: 43—58.
11. a) Hvorfor er det galt av Jesu disipler å være venner med denne verden? b) Hvilken holdning har denne verden til Jehovas vitner, men hva fortsetter de å nyte godt av?
11 Da Jesus stod for retten for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus, var han anklaget for ting som kunne føre til at han ble idømt dødsstraff. Ved denne anledningen sa han: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» (Johannes 18: 36) Derfor ville det være fullstendig galt av Jesu «menn» eller disipler å være venner av denne verden. Tidligere hadde Jesus sagt til de første av sine «menn», de 11 trofaste apostler, at de ikke var «av verden», som Satan Djevelen er «fyrste» for. (Johannes 14: 30; 15: 19; jevnfør 2. Korinter 4: 4.) Det var grunnen til at verden hatet dem eller var uvennlig overfor dem. Og Jesu disipler nå i det 20. århundre befinner seg likeledes i en uvennlig verden. Trass i dette fortsetter de å nyte godt av det beste vennskap i hele universet, vennskap med den Gud som skal skape den kommende, rettferdige verden med dens ’nye himmel og nye jord’. — 2. Peter 3: 13.
12. Bare på hvilken side må en person stille seg når han drar bort fra skjøgen, Babylon den store, og hennes verdslige elskere? Hva medfører dette?
12 Når en person drar bort fra skjøgen, Babylon den store, og fra hennes verdslige forbundsfeller, storfinansen, politikken og militarismen, er det bare ett sted å dra til. Det er til den eneste levende og sanne Guds, Jehovas, universelle organisasjon. Det finnes ingen mellomting. Dette krever at vedkommende er utholdende til tross for denne verdens uvennlighet, noe som gjør det svært vanskelig for en person å bestemme seg for å forlate Babylon den store og den verden som den er en så vesentlig del av.
Et «nytt navn» av den beste venn
13. Hva ble Jesu disipler «ved guddommelig forsyn» kalt i det første århundre?
13 Vårt dyrebare forhold til Gud gjør at vi er glad for å bli kalt Jehovas vitner. Kristi disipler i det første århundre hadde riktignok ikke antatt navnet «Jehovas vitner». Men tenk over hvilket forhold de hadde til den beste venn det går an å ha. Apostlenes gjerninger 11: 26 (NW) sier: «Det var i Antiokia [i Syria] at disiplene ved guddommelig forsyn først ble kalt kristne.» Du legger merke til at New World Translation sier at «disiplene ved guddommelig forsyn . . . ble kalt kristne». Det greske ordet som her er gjengitt med «ved guddommelig forsyn», innbefatter noe mer enn bare det å kalle noen noe på en tilfeldig måte. Den beste venn i universet godkjente navnet «kristne».
14. Hva kan vi si om betegnelsen «kristenheten»? Hvilke spørsmål bør vi tenke over?
14 Fra betegnelsen «kristen» har vi fått avledningen «kristenheten». Det er et navn som blir brukt om alle som kaller seg kristne, og de mange forskjellige religiøse sekter og kirkesamfunn som de er inndelt i. Betegnelsen kristenheten er ikke blitt tildelt «ved guddommelig forsyn», verken ved apostlene eller ved ’forsynet’, i samsvar med Guds vilje. Situasjonen i dag er derfor helt annerledes enn den var i det første århundre. Bare ekte kristne kan nyte godt av det beste vennskap i denne uvennlige verden. Det store spørsmål er derfor: Hvem er de ekte kristne, som retter seg etter de inspirerte skrifter? Et annet viktig spørsmål er: Er Jehovas vitner sanne kristne, som har Jehova Gud og Jesus Kristus som sine venner? Her kommer Guds selvvalgte navn, Jehova, inn i bildet.
15. Hva er det som viser at tiden er inne til at Jehova skal gjøre seg et navn? Hvilken rolle spiller ’folket for hans navn’ i denne forbindelse?
15 Hvordan kan kristenheten, med dens mange religionssamfunn, ha Jehova som venn? Kristenheten har skjøvet Jesu Kristi navn i forgrunnen i en slik grad at den så å si fullstendig har eliminert hans himmelske Fars navn, Jehova. Men ifølge Bibelens profetier er tiden inne til at Jehova skal gjøre seg et navn. Derfor har hans navn kommet i forgrunnen. Som et ledd i dette har han brukt sitt utvalgte folk, sine sanne vitner, som er hans venner. På et spesielt møte i det første århundre som apostlene og andre framstående etterfølgere av Jesus Kristus holdt, sa disippelen Jakob: «Simeon har berettet utførlig om hvordan Gud for første gang rettet sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.» — Apostlenes gjerninger 15: 14, NW.
16, 17. Hva er blitt gjort med Guds navn i kristenhetens bibeloversettelser? Hva kan vi si om New World Translation i denne forbindelse?
16 Det ville være naturlig å vente at ’et folk for Guds navn’ skulle være hans venner, og at det ville forsvare hans navn. Men hva har skjedd i kristenheten? I kristenhetens mest brukte bibeloversettelser er Jehovas navn blitt overskygget av en tittel. Ja, i den vanlige norske bibeloversettelsen forekommer Guds navn bare én gang, og det i en fotnote! (2. Mosebok 3: 14) Dessuten er Guds navn til og med i jødiske oversettelser av de hebraiske skrifter blitt gjengitt med «Herren». Slike forsøk på å fortie Jehovas navn er ikke hans venners verk.
17 Men i 1950 begynte New World Translation of the Holy Scriptures å tre fram på den religiøse arenaen, og denne bibeloversettelsen gjengir Guds navn hver gang det forekommer i den hebraiske grunnteksten. Denne bibeloversettelsen har også gjeninnført Guds navn på dets rette plass i hovedteksten til de kristne greske skrifter, det såkalte nye testamente. Dette har den gjort hele 237 ganger. Dette er Jehovas venners verk.
18. Hvilket skritt tok Guds folk i 1931 i den ånd som kommer til uttrykk i Jesaja 62: 2, og hvilket ansvar har de påtatt seg?
18 Ordene i Jesaja 62: 2 er av interesse for Jehovas venner. De er rettet til den synlige organisasjon som består av Guds innviede, døpte, åndsavlede disipler av Messias. Dette verset lyder: «Da skal folkeslag se din rettferdighet og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, som skal lyde fra [Jehovas] munn.» Dette ’navnet’ sikter til den velsignede tilstand som disse salvede disipler i nyere tid er blitt samlet inn til. Og for å være et ’folk for Guds navn’ bør dessuten resten av medlemmene av hans synlige organisasjon med rette bære hans navn. Dette ble innsett da tiden var inne. Guds åndsavlede organisasjon kom sammen i den ånd som kommer til uttrykk i Jesaja 62: 2, til et stevne i Colombus i Ohio i 1931. De tok med glede navnet «Jehovas vitner». Alle menigheter av Jehovas innviede folk fulgte deres eksempel. Og dette navnet har de fortsatt å ha, trass i at verden har spådd det motsatte. I Åpenbaringen 3: 14 omtalte den herliggjorte Jesus Kristus seg selv som «det trofaste og sannferdige vitne». Det passer derfor godt at menighetene av hans disipler på jorden ved Guds forsyn har antatt dette navnet siden det minneverdige året 1931. Siden da har de bestrebet seg på å påta seg sitt ansvar, nemlig å leve opp til dette navnet og gjøre det kjent. Følgelig er Jehovas navn — deres beste venns uforlignelige navn — blitt brakt i forgrunnen over hele jorden. Og Jehova har gitt klare beviser for at det vennskap han har vist sine vitner, har bestått helt fram til i dag.
19. a) Hvorfor frykter ikke Jehovas innviede vitner denne verdens uvennlighet? Hva vil de som bevarer sin ulastelighet, bli belønnet med i Harmageddon? b) Hva får oss til å takke og love Jehova?
19 Siden Jehova Gud er for oss, hans innviede vitner, hvem kan da egentlig være mot oss og lykkes? (Romerne 8: 31—34) Derfor frykter vi ikke for den uvennlige holdning som denne fiendtlige verden viser. Derfor fortsetter vi å være ambassadører eller envoyeer for det messianske rike ved å oppfordre oppriktige mennesker til å bli forlikt med Jehova Gud gjennom hans kongelige Øversteprest, Jesus Kristus, og bli deres venner. (2. Korinter 5: 20, NW) Av denne grunn blir denne verden stadig mer fiendtlig innstilt overfor den salvede rest og deres medarbeidere, den ’store skare’. Vennskapet med Jehova Gud, det beste vennskap i hele universet, fortsetter imidlertid å bestå. (Åpenbaringen 7: 9) Når vi bevarer vår ulastelighet overfor ham, vil vi alltid være hans venner. Snart vil dette vennskap komme til uttrykk som aldri før i krigenes krig, «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», i Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Ansikt til ansikt med Satan Djevelen og hans demonhorder og hele hans synlige, jordiske organisasjon vil Jehova hevde sin universelle overhøyhet ved å vinne tidenes største seier. Vi som har vært Jehovas gode venner helt fram til nå, vil da bli bevart og få lov til å være øyenvitner til hans seier ved kongen Jesus Kristus. (Salme 110: 1, 2; Jesaja 66: 23, 24) Vi takker og lover Jehova Gud for at hans vennskap har bestått! — Salme 136: 1—26.
Hva vil du svare?
◻ Hvilke venner oppfordret Jesus disiplene til å skaffe seg, og hvilke «boliger» kan de som følge av dette vennskap få komme inn i?
◻ Hvilken holdning har verden til Jehovas vitner, men hvilket vennskap fortsetter de å nyte godt av?
◻ Hvilket ansvar har ’folket for Guds navn’ påtatt seg når det gjelder hans navn?
◻ Hvorfor frykter ikke Jehovas innviede vitner denne verdens uvennlighet?
[Bilde på side 15]
Sakkeus fikk del i det beste vennskap i hele universet. Har du fått del i det?
[Bilde på side 18]
I glede over å ha Gud som sin beste venn vedtok Jehovas vitner i 1931 at de ville være kjent ved hans uforlignelige navn