«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 30. bok — Amos

Skribent: Amos

Sted skrevet: Juda

Fullført: ca. 811 f. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. Hvem var Amos?

AMOS var ikke noen profet, heller ikke disippel av noen profet, men en fehyrde og en som sanket frukten av morbærtreet, da Jehova kalte ham og sendte ham ut for å profetere, ikke bare for hans eget folk, Juda, men særlig for det nordlige riket, Israel. Han var en av de profetene som blir omtalt i 2 Kongebok 17: 13, 22, 23. Han kom fra Tekoa i Juda, som lå om lag ti kilometer sør for Betlehem og om lag en dagsreise fra den sørlige grensen til tistammeriket Israel. — Amos 1: 1; 7: 14, 15.

 2. Hvordan kan en få fastslått når profetien må ha blitt skrevet?

² I innledningsverset til hans profeti blir det sagt at det var i Judas konge Ussias’ dager og i Israels konge Jeroboams (II), Joas’ sønns, dager at han begynte sin profetgjerning, to år før et meget stort jordskjelv. Dette viser at profetien må ha blitt skrevet mellom 826 og 811 f. Kr., en tidsperiode på 15 år da begge disse kongene regjerte. Profeten Sakarias nevner det katastrofale jordskjelvet i Ussias’ dager da folket flyktet i frykt. (Sak. 14: 5) Den jødiske historieskriver Josephus sier at dette jordskjelvet inntraff på den tiden da Ussias formastet seg til å ofre røkelse i templet. Han sier at det førte til at det ble en veldig sprekk i templet, slik at sollyset skinte på kongens ansikt idet han ble slått med spedalskhet.a

 3. a) Hvorfor var Amos’ budskaper om ve betimelige? b) Hvordan opphøyde han Jehovas overhøyhet?

³ Navnet Amos betyr «som er en byrde» eller «som bærer en byrde». Samtidig som han bar tunge budskaper om ve over Israel og Juda (og også over en rekke hedenske folkeslag), bar han også et trøsterikt budskap om gjenopprettelse for Jehovas folk. Det var gode grunner for å forkynne et tungt budskap med veer i Israel. Folket levde et liv som var preget av materiell velstand og overflod og tøylesløshet. De hadde glemt Jehovas lov. Deres tilsynelatende velstand gjorde dem blinde for den kjensgjerning at de i likhet med overmoden frukt allerede var i ferd med å gå i forråtnelse og bli ødelagt. Amos profeterte at tistammeriket om noen ganske få år skulle bli ført i fangenskap bortenfor Damaskus. Derved opphøyde han den rettferdighet og overhøyhet som kjennetegner Jehova, som han 21 ganger omtaler som «Herren Jehova». — Amos 1: 8, NW, fotnote i 1960-utgaven; 5: 27.

 4. Hvilke profetiers oppfyllelse bekrefter at Amos’ bok er autentisk?

⁴ Oppfyllelsen av denne og andre profetier bekrefter at Amos’ bok er autentisk. Profeten forutsa også at alle de fiendtlige folkeslagene som omga Israel — syrerne, filistrene, Tyrus’ innbyggere, edomittene, ammonittene og moabittene — skulle bli fortært av ødeleggelsens ild. Historien viser at alle disse fiendene i tur og orden ble beseiret. Judas og Israels handlemåte var enda mer daddelverdig, for de vendte seg bort fra Jehova for å utøve falsk tilbedelse. Det siste støttepunktet, den befestede byen Samaria, falt i år 740 f. Kr. etter at den var blitt kringsatt av den assyriske hær under Salmanassar. (2 Kong. 17: 1—6) Juda tok ikke lærdom av det som skjedde med dets søsterrike, og det ble ødelagt i 607 f. Kr.

 5. Hvordan støtter arkeologiske funn beretningen?

⁵ Amos fordømte Israel for dets livsførsel, som var preget av overdådighet, for den rike bedro den fattige for å bygge seg ’elfenbeinshus’, hvor han spiste og drakk til overmål. (Amos 3: 15; 5: 11, 12; 6: 4—7) Arkeologer har gravd fram beviser for en slik materiell velstand. Werner Keller skriver i sin bok Men Bibelen hadde rett: «Fra den samme tiden [Jeroboam II’s tid] stammer også en mengde vakre saker utskåret i elfenben, mange av dem er innlagt med gull og halvedelstener og har forsiringer av mangefarvet glass-støv. De viser mytologiske motiver som er lånt fra Egypt, f. eks. Harpokrates på lotusblomsten, eller gudeskikkelser som Isis og Horus, eller kjeruber. Overalt i Israel ble der på denne tid opprettet forrådskamre og magasiner som tok imot en overflod av gods og varer av alle slag.»b I Harper’s Bible Dictionary, 1952, sies det blant annet følgende på side 295: «Blant de berømte elfenbeinssakene i Samaria er også tusenvis av bruddstykker som er blitt rengjort, studert og katalogisert . . . Disse små tingene, som ble laget i det niende eller åttende århundre før Kristus, bringer vår tids mennesker i berøring med det som . . . profeten Amos visste om ’elfenbeinshusene’ og de elfenbeinsbelagte møblene og panelkledde palassene til kong Akab. (Amos 3: 15; 6: 4) Disse bruddstykkene av elfenbein, som er blant de mest verdifulle funn i forbindelse med de dyre utgravningene i Samaria, utgjorde en gang kanter og innfatninger på benker, troner og skamler.»

 6. Hva er et avgjørende bevis for at boken er autentisk?

⁶ Det kan ikke herske noen tvil om at Amos’ bok hører med til den bibelske kanon. Et avgjørende bevis for at den er autentisk, er det at Stefanus i Apostlenes gjerninger 7: 42, 43 gjengir tre vers fra den, og det at Jakob siterer fra den i Apostlenes gjerninger 15: 15—18. — Amos 5: 25—27; 9: 11, 12.

INNHOLDET AV AMOS’ BOK

 7. Hvilke folk er det Amos advarer mot Jehovas dommer?

⁷ Dommer over folkene (1: 1—2: 3). «[Jehova] skal brøle fra Sion.» (1: 2) Amos advarer mot Jehovas brennende dommer over folkene. Damaskus (Syria) har tresket Gilead med treskesleder av jern. Gasa (Filisterland) og Tyrus har overgitt fangne israelitter til Edom. I selve Edom finnes ingen barmhjertighet og broderkjærlighet. Ammon har hærtatt Gilead. Moab har brent Edoms konges bein til kalk. Jehovas hånd er mot alle disse folkene, og han sier: «[Jeg vil] ikke ta det tilbake.» — 1: 3, 6, 8, 9, 11, 13; 2: 1.

 8. Hvorfor blir Jehovas dom også forkynt for Juda og Israel?

⁸ Dom over Juda og Israel (2: 4—16). Jehova vil også utøse sin vrede over Juda. Judas innbyggere har forsyndet seg ved at de har «foraktet [Jehovas] lov». (2: 4) Og hva med Israel? Jehova begunstiget Israels innbyggere ved å føre dem opp fra Egypts land. Han utryddet de fryktinngytende amorittene for dem og ga dem det gode land. Han oppvakte noen av dem til nasireere og profeter, men de fikk nasireerne til å bryte sitt løfte og «forbød profetene å profetere». (2: 12) Derfor skal Jehova knuge dem ned liksom en vogn med kornbånd knuger alt ned. Og heltene skal flykte nakne av sted.

 9. Hva er det som er et bevis for at Jehova har talt, og mot hvem er det Amos spesielt profeterer?

⁹ Israel skal bli krevd til regnskap (3: 1—6: 14). Ved hjelp av slående illustrasjoner understreker Amos den kjensgjerning at det at han profeterer, er et bevis for at Jehova har talt. «For Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. . . . Når Herren, [Jehova], taler, hvem skulle ikke da profetere?» (3: 7, 8) Amos gjør det — han profeterer mot de luksus-elskende voldsmenn som bor i Samaria. Jehova skal fjerne dem fra deres sofahjørner, og deres elfenbeinshus skal gå til grunne.

10. Hva minner Jehova Israel om, og hvilken dag med ve skal komme?

¹⁰ Jehova forteller om hvordan han har refset og tuktet Israel. Fem ganger sier han til dem: «I har ikke omvendt eder til meg.» Derfor, Israel, «gjør deg rede til å møte din Gud»! (4: 6—12) Amos istemmer en profetisk klagesang: «Hun er falt, hun skal aldri reise seg mer, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne opp.» (5: 2) Jehova, som har skapt de vidunderlige ting i himmel og på jord, fortsetter imidlertid å oppfordre folket til å søke ham, så de kan få leve. Ja, «søk det gode og ikke det onde, så I får leve». (5: 4, 6, 14) Hva vil så Jehovas dag bety for dem? Det vil bli en dag med ve. Som en bekk skal den føre dem bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, og de elfenbeinsbelagte hus hvor de holder sine ville fester, skal synke i grus og revne.

11. Hvem viser Amos har bemyndiget ham til å profetere mot Israel?

¹¹ Amos profeterer trass i motstand (7: 1—17). Jehova viser sin profet et blylodd midt iblant Israel. Han vil ikke lenger bære over med dets synd. Han vil la Israels helligdommer synke i grus og vil reise seg med sverdet mot Jeroboams hus. Amasja, presten i Betel, sender bud til Jeroboam II og sier: «Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg.» (7: 10) Han sier til Amos at han skal gå til Juda og profetere der. Amos gjør det klart hvem som har bemyndiget ham, ved å si: «[Jehova] tok meg fra hjorden, og [Jehova] sa til meg: Gå og vær profet for mitt folk Israel!» (7: 15) Amos forutsier deretter at ulykken skal ramme Amasja og hans hus.

12. Hvilken hunger skal Israel ifølge profetien bli hjemsøkt av, men hvilket storslagent løfte blir gitt i slutten av profetien?

¹² Undertrykkelse, straff og gjenopprettelse (8: 1—9: 15). Jehova viser Amos en kurv med moden frukt. Han fordømmer Israels undertrykkelse av den fattige og sverger ved «Jakobs stolthet» at undertrykkerne skal komme til å sørge på grunn av sine onde gjerninger. «Se, dager kommer, sier Herren [Jehova], da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord.» (8: 7, 11) De skal falle og ikke reise seg mer. Om de bryter seg inn i dødsriket [sheol, NW] eller farer opp til himmelen, skal Jehovas hånd hente dem. Synderne blant hans folk skal falle for sverd. Deretter blir det gitt et storslagent løfte: «På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner . . ., og jeg vil bygge den opp igjen som i fordums dager.» (9: 11) Så rikt velsignet skal de bli at den som pløyer, skal nå den som høster, før denne har fått høstet sin rike avling. Jehova vil velsigne dem til evig tid!

HVORFOR DEN ER NYTTIG

13. Hvordan kan vi som lever i dag, ha stor nytte av Amos’ advarsler?

¹³ Vår tids bibellesere kan ha stor nytte av å merke seg grunnen til at Amos kom med sine advarsler i sin profeti til Israel og Juda og deres naboer. De som forakter Jehovas lov, som bedrar og undertrykker den fattige, og som er grådige, umoralske og tilber falske guder, vil ikke oppnå Jehovas godkjennelse. Men de som vender seg bort fra slike ting og omvender seg, blir tilgitt av Jehova, og han viser dem barmhjertighet. Vi er forstandige hvis vi unngår fordervelig omgang i denne onde verden og gir akt på Jehovas formaning: «Søk meg, så skal I leve!» — 5: 4, 6, 14.

14. Dro jødene på Stefanus’ tid nytte av disse påminnelsene?

¹⁴ Like før Stefanus led martyrdøden, siterte han Amos. Han minnet jødene om at Israel var blitt ført i fangenskap fordi det tilba fremmede guder, for eksempel Molok og Remfan. Dro disse jødene nytte av å få Amos’ ord gjentatt for seg? Nei! I sitt raseri steinet de Stefanus til døde, noe som gjorde at de fortjente å bli rammet av den ulykken som kom over dem da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr. — Amos 5: 25—27; Ap. gj. 7: 42, 43.

15. Hvilke profetier om gjenopprettelse er det nyttig å merke seg?

¹⁵ Det er nyttig å merke seg oppfyllelsen av de mange profetier i Amos’ bok, ikke bare dem som ble oppfylt i og med den straff som kom over Israel, Juda og de andre folkene, men også profetiene om gjenopprettelse. I samsvar med Jehovas ord gjennom Amos vendte de fangne israelitter tilbake i 537 f. Kr. for å bygge opp og slå seg ned i sine ødelagte byer og plante vingårder og dyrke hager. — Amos 9: 14; Esras 3: 1.

16. Hvordan viste Jakob at Amos 9: 11, 12 ble oppfylt i forbindelse med den kristne menighet?

¹⁶ Det fant imidlertid også sted en storslagen og oppbyggende oppfyllelse av Amos’ profeti på apostlenes tid. I sin redegjørelse for hvordan ikke-israelitter blir samlet inn og lagt til den kristne menighet, gjør Jakob under inspirasjon klart rede for at dette var forutsagt i profetien i Amos 9: 11, 12. Han viser at ’gjenoppbyggingen av Davids falne hytte’ får sin oppfyllelse i forbindelse med den kristne menighet, «for at alle andre mennesker skal søke Herren [Jehova, NW], ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren [Jehova, NW]». Ja, her hadde en bibelsk støtte for at Gud, som Peter hadde sagt, var i ferd med å ta ut «et folk av hedninger for sitt navn». — Ap. gj. 15: 13—19.

17. Hvilken velstand forutsier Amos i forbindelse med Guds rike, og hvor lenge vil dette rike bestå?

¹⁷ Jesus Kristus, som er hodet for denne kristne menighet, blir andre steder identifisert som «Davids sønn», som arver sin «far Davids trone» og hersker i et evig rike. (Luk. 1: 32, 33) Amos’ profeti peker således fram til oppfyllelsen av pakten om Riket med David. De siste ordene i Amos’ bok gir oss ikke bare et vidunderlig syn av den store velstand som vil kjennetegne den tiden da ’Davids hytte’ blir reist opp, men de understreker også at Guds rike er et varig rike: «Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier [Jehova] din Gud.» Evige velsignelser vil bli utøst over jorden når Jehova fullt ut gjenoppretter ’Davids hytte’! — Amos 9: 13—15.

[Fotnoter]