Spørsmål fra leserne
◼ Hvordan virker den hellige ånd sammen med det styrende råd i vår tid når noen blir utnevnt til eldste?
Apostelen Paulus sa til de kristne eldste fra Efesos: «Pass på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for. Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod [med blodet av sin egen Sønn, NW].» — Apostlenes gjerninger 20: 28.
Paulus kom ikke med noen detaljert forklaring av hvordan Guds ånd virket ved slike utnevnelser. Men vi kan få en viss forståelse av det når vi undersøker hva som skjedde den gang det styrende råd i det første århundre drøftet spørsmålet om omskjærelse. De skrev om den konklusjonen de hadde kommet til: «Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting.» (Apostlenes gjerninger 15: 28) Hvordan kunne Guds ånd, Guds upersonlige, virksomme kraft, medvirke til at det ble truffet en bindende avgjørelse den gang?
Apostlenes gjerninger, kapittel 15, viser at Paulus og Barnabas først reiste spørsmålet. Så ble spørsmålet drøftet. Apostelen Peter fortalte om bakgrunnen for at den uomskårne hedningen Kornelius og hans familie var blitt døpt. Peter forklarte: «Gud . . . viste at han godtar dem ved at de fikk Den Hellige Ånd likesom vi.» (Apostlenes gjerninger 15: 7, 8; 10: 9—48) Deretter fortalte Paulus og Barnabas «om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene». (Apostlenes gjerninger 15: 12) Ved den måten den hellige ånd virket på gjennom Peter, Kornelius, Paulus og Barnabas, viste den at det ikke var nødvendig at hedningene ble omskåret.
Den hellige ånd virket imidlertid også på andre måter i forbindelse med den avgjørelsen som det styrende råd traff. Vi kan gå ut fra at rådets medlemmer hadde bedt om at Guds ånd måtte lede dem når de drøftet saken. Det kan ha vært den hellige ånd som hjalp disippelen Jakob til å huske profetien i Amos 9: 11, 12 og forstå hvordan den nå fikk sin anvendelse. Denne profetien var jo nedskrevet under inspirasjon av den hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 15: 13—20) «Apostlene og de eldste» i Jerusalem, som utgjorde det styrende råd, var dessuten kristne som var salvet med hellig ånd, og som tydelig viste at den virket i deres liv, for eksempel ved at de hadde Guds ånds frukter. — Apostlenes gjerninger 15: 2; Romerne 8: 14—17; 1. Korinter 7: 40; Galaterne 5: 22, 23.
Selv om det ikke kunne høres noen retningslinjer fra himmelen i spørsmålet om omskjærelsen, kunne følgelig de som utgjorde det styrende råd, med rette si at ’den hellige ånd’ hadde ledet dem til den avgjørelsen de traff.
Det forholder seg på samme måte når kristne menn blir utnevnt til å være eldste eller tilsynsmenn i menighetene i vår tid. Med jevne mellomrom kommer en gruppe eldste (deriblant sannsynligvis en reisende representant for Selskapet) sammen for å drøfte anbefalinger av brødre. De som er i denne gruppen, er selv blitt utnevnt som eldste, og de viser ved sin livsførsel at de har Guds ånd. De innleder sin drøftelse med å be om Guds ånds veiledning. I løpet av møtet drøfter de så om hver enkelt bror som blir vurdert, når opp til de kravene Bibelen stiller til eldste, krav som er blitt nedskrevet under den hellige ånds ledelse. (1. Timoteus 3: 2—7; Titus 1: 5—9) De tenker også over om broren ved sin livsførsel viser at han er «fylt av Ånd og visdom». (Apostlenes gjerninger 6: 3) Hvis de er enige om at han er det, og at han oppfyller kravene i rimelig grad, sender de sin anbefaling til det styrende råd, som er utnevnt av den hellige ånd, eller til dets utvalgte representanter. Senere blir det opplyst for menigheten at broren er blitt utnevnt.
En utnevnt eldste er naturligvis ufullkommen og har sine begrensninger. Men apostlene var også ufullkomne, både før Jesus utvalgte dem, og senere, da de tjente i det styrende råd. (Lukas 9: 46, 54; 22: 54—62; Galaterne 2: 11—14) Det var imidlertid ingen tvil om at de hadde Guds ånd og var utnevnt under dens ledelse. Brødre og søstre i vår tid kan likeledes være forvisset om at ’den hellige ånd har satt tilsynsmenn til å være hyrder for menigheten’. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Det er i forbindelse med slike menn vi får denne veiledningen: «Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!» — Hebreerne 13: 7.