Spørsmål fra leserne
• Hva betyr Lukas 23: 34, og hvorfor forekommer dette verset i New World Translation of the Holy Scriptures? Er ikke en del av dette skriftstedet uekte? — J. W., USA.
Den delen av Lukas 23: 34 som det er blitt reist tvil om, lyder slik: «Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hva de gjør.» Grunnen til at disse ordene forekommer i New World Translation of the Holy Scriptures, er at de finnes i Det sinaittiske manuskript, Det aleksandrinske manuskript, Codex Ephraemi rescriptus, den latinske oversettelsen Vulgata og de syriske oversettelsene Curetonian og Peshitta. Det er derfor en lang rekke autoritative kilder som bevitner disse ordene.
Disse ordene er imidlertid satt i hakeparentes i New World Translation of the Holy Scriptures. Grunnen til dette er at i Westcotts og Horts greske tekst som denne oversettelsen er basert på, står disse ordene i dobbel hakeparentes. Ved hjelp av den dobbelte hakeparentes ønsket disse greskkyndige forskerne å vise at ektheten av disse ordene ikke er utvetydig bevist. Det er noen få meget gode manuskripter som utelater dem, deriblant Det vatikanske manuskript nr. 1209, Codex Bezae og den sinaittiske kodeks av den syriske oversettelsen. Etter å ha veid disse to manuskriptgruppene mot hverandre bestemte oversettelseskomiteen seg for å ta med disse ordene da den reviderte sin oversettelse, spesielt fordi det ikke var plass til fotnoter i denne utgaven og den derfor enten måtte ta dem med i teksten eller utelate dem fullstendig.
Tidligere er disse ordene blitt regnet for å være uekte hovedsakelig fordi de ikke finnes i Det vatikanske manuskript nr. 1209. Dette burde imidlertid ikke betraktes som et avgjørende bevis for at de er uekte, ettersom de finnes i så mange andre manuskripter som har stor autoritet. Det ser ut til at forskerne i nyere tid er enig om dette, for disse ordene forekommer i teksten i følgende oversettelser: Revised Standard Version, A New Translation of the Bible av James Moffatt, The New English Bible og The New Testament in Modern English av J. B. Phillips. Se også Lyder Bruns oversettelse.
I denne forbindelse er det verdt å merke seg at hva autentisiteten angår, er det tre slags skriftsteder. For det første er det de skriftstedene som er så sterkt og tydelig bevitnet at det ikke er tvil om at de hører med til teksten. Disse skriftstedene utgjør over 99 prosent av teksten ifølge Westcott og Hort. Den andre gruppen består av de skriftstedene som helt sikkert ikke hører med til teksten i Bibelen, for eksempel tilføyelsen til 1 Johannes 5: 7. Så er det noen få skriftsteder som ikke er helt klart eller utvetydig bevitnet, og en må da veie bevisene for og imot. Til denne gruppen hører Lukas 23: 34.
Det foregående vers viser hvem Jesus hadde i tankene da han kom med disse ordene som det hersker tvil om: «Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet [pelfestet, NW] de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre og den andre på hans venstre side.» Deretter kommer Jesu ord, og så sier beretningen: «Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem.» Det er innlysende at Jesus ikke ba Gud om å tilgi de to ugjerningsmennene som ble pelfestet sammen med ham, for de hadde ikke gjort noe mot Jesus. Jesus kunne heller ikke hatt i tankene yppersteprestene som var ansvarlige for hans død, for de visste hva de gjorde, ettersom de i ondskap hadde overgitt Jesus til Pilatus fordi de var misunnelige på ham. — Mark. 15: 10.
Jesu ord kan derfor bare sikte til de romerske soldater som hadde fått den ubehagelige oppgaven å pelfeste Jesus etter at de hadde tatt av ham klærne. Det var de som gjorde noe mot Jesus da, og som ikke visste eller var klar over hva de gjorde. De visste ikke at de pelfestet Guds Sønn. De bare adlød den befaling de hadde fått av den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus, som ga etter for den jødiske pøbelflokkens krav og overga Jesus til sine soldater for at de skulle pelfeste ham. Det må følgelig ha vært disse romerske soldatene som trengte å få tilgivelse, og som Jesus ba sin himmelske Far tilgi.
• Vil en kristen handle i strid med Bibelen hvis han lar en veterinær gi et selskapsdyr blodoverføring? Hvordan forholder det seg med dyrefôr? Kan det brukes hvis det er grunn til å tro at det er blod i det? Er det tillatt å bruke gjødning som det er blod i?
I Salme 119: 97 sier salmisten: «Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunner jeg på den.» Hvis en innvigd Guds tjener har en slik kjærlighet til Guds lov, vil han unngå enhver overtredelse av den. Guds lov angående blod er meget tydelig. Blod skal ikke brukes til mat, og når blodet blir tappet ut av et dyr, skal det helles ut på jorden. (1 Mos. 9: 3, 4; 3 Mos. 3: 17; 5 Mos. 12: 16, 23, 24; Ap. gj. 15: 20, 28, 29) De kristne vil ikke gjøre noe som er i strid med Jehovas lov angående blod. Det er deres kjærlighet til Gud og til hans Ords rettferdige lover og prinsipper som ligger til grunn for deres standpunkt i de forskjellige spørsmål vedrørende blod.
Ettersom Guds lov angående blod ikke er blitt forandret i den tid som har gått, er de kristne i vår tid klar over at de er bundet av den. En bør imidlertid merke seg at det ikke er frykten for represalier som får dem til å holde Jehovas lov angående blod. De adlyder ikke Guds lov bare fordi den kristne menighet som de tilhører, kunne treffe disiplinære forføyninger mot dem hvis de brøt den. De elsker det som er rett. På grunn av at de elsker Guds lov, vil de ikke prøve å finne måter å omgå loven på som de tror ikke gjør dem straffskyldig.
Hvordan må vi så besvare spørsmålet: Vil en kristen handle i strid med Bibelen hvis han lar en veterinær gi et selskapsdyr blodoverføring? Dette ville avgjort være i strid med Bibelen. Å foreta en blodoverføring er urett, selv om den bare blir foretatt på et dyr. Bibelen viser tydelig at blod ikke skal spises. Det skal derfor ikke tas inn i kroppen for å bygge opp dens livskraft, hverken når det gjelder et menneske eller et selskapsdyr eller ethvert annet dyr som en kristen har myndighet over.
Kristne foreldre bør ikke prøve å finne unnskyldninger ved å resonnere som så at et selskapsdyr tilhører et mindre barn, og at dette udøpte barnet på egen hånd kan bemyndige en veterinær til å gi dyret blodoverføring. Nei, de døpte foreldrene må bære ansvaret for det, for de har myndighet over barnet og over dyret, og det er de som bør treffe avgjørelsen i saken. Det er et ansvar foreldrene har overfor Gud. — Pred. 12: 13, 14; Jak. 4: 17.
Hvordan forholder det seg så med dyrefôr? Kan det brukes hvis det er grunn til å tro at det er blod i det? Ifølge de ovennevnte prinsipper må svaret være nei når det gjelder en kristen. Hvis en kristen ser at det er oppført blodbestanddeler på etiketten på emballasjen for hundemat eller annet dyrefôr, kan han ikke ha samvittighet til å fore noen dyr han har myndighet over, med dette produktet. Han vil ikke kunne unnskylde en slik handlemåte, for dette er ikke det samme som når et dyr dreper et annet dyr og spiser dette dyrets blod. Nei, dette ville være en handling som ble utført direkte av den kristne, og han ville gjøre seg skyldig i å fore et selskapsdyr eller et annet dyr som han eier, med blod
Hvis det ikke står noe på pakkens etikett som viser at produktet inneholder blod, kan naturligvis en kristen trekke den slutning at fôret kan bli brukt. Hans samvittighet kan likevel plage ham. Hvis det er tilfelle, kan han få sin samvittighet beroliget ved å foreta rimelige undersøkelser og så handle i samsvar med de opplysninger han får, for en kristen ønsker avgjort å ha en god samvittighet overfor Gud. — 1 Pet. 3: 21.
Hvordan forholder det seg så med gjødning som inneholder blod? En som ønsker å vise respekt for Guds lov angående blod, vil ikke bruke den. Ifølge Moseloven skulle en riktignok la blodet fra et dyr som ble felt, renne ut på jorden og dekke det til med jord. (3 Mos. 17: 13, 14) Hensikten var imidlertid at blodet ikke skulle tjene et nyttig formål når det ble fjernet på denne måten. Det ble ikke utøst på jorden i den hensikt at det skulle tjene som gjødning. Det vil følgelig ikke være riktig av en kristen bonde i vår tid å spre blod utover sine åkrer for å gjøre jorden fruktbar, og det vil heller ikke være riktig å bruke en gjødning som inneholder blod. Å bruke blod på denne måten ville være ensbetydende med å forsøke å oppnå økonomisk utbytte ved hjelp av noe Gud har forbeholdt seg selv. Det ville være å handle i strid med Guds Ord.
Guds tjenere har i Bibelen fått påbud om hva de skal gjøre med blod. De vet derfor at de vil bli holdt ansvarlig av Jehova for ethvert misbruk av blod i forbindelse med ting eller situasjoner som de har kontroll over. Som følge av at de elsker Gud, blir de tilskyndet til å følge hans Ords lover og prinsipper. De ønsker å holde Jehovas lov angående blod også når det gjelder noe som andre kanskje synes er uten betydning. De betrakter ikke det å holde den som en byrde, for de husker det som står i 1 Johannes 5: 3: «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.»
• Er det i strid med Bibelen å bruke befruktningshindrende piller?
Ektepar må selv avgjøre hvorvidt de skal bruke preventive midler eller ikke, for Bibelen fordømmer ikke fødselskontroll. Selskapet gir ikke råd angående preventive midler, slik det framgår av Vakttårnet for 1. oktober 1951, side 303. En bør imidlertid merke seg at bruken av preventive midler, for eksempel befruktningshindrende piller, ikke er det samme som sterilisering. Å la seg sterilisere for en tid eller for bestandig i den bestemte hensikt å unngå å få barn, er galt ifølge Bibelen. (Se Vakttårnet for 15. juli 1962, sidene 335 og 336, som gir nærmere opplysninger.) Hvis en gift kvinne vil bruke befruktningshindrende piller, bør hun bare gjøre det dersom hennes mann er enig i det.
Leger er klar over at bruken av kjemiske preparater innebærer en viss risiko. Det finnes atskillig medisinsk litteratur som redegjør for slike preparaters bivirkninger. Dette er derfor noe som er godt kjent. Spørsmålet er om den enkelte er villig til å ta den risiko som kan være forbundet med slike preparater. Ingen kan slå fast med absolutt sikkerhet at et bestemt preparat er helt trygt. De enkelte mennesker reagerer forskjellig. Å benytte seg av fødselskontroll ved hjelp av piller er imidlertid ikke forbudt i Bibelen. Det står til hvert enkelt ektepar å avgjøre hvorvidt de vil bruke et slikt middel. Se Våkn opp! for 22. juli 1962, sidene 21 og 22, som gir ytterligere opplysninger.