Vær utholdende i bønn og bli belønnet

«Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønn.» — Apg. 1: 14.

 1. Hva vil det si å være utholdende i noe?

Å VÆRE utholdende i noe vil si å holde standhaftig og stadig på med det til det ønskede mål er nådd. Å være utholdende innebærer også å overvinne vanskeligheter og motstand for å kunne oppnå et vellykket resultat.

 2. Hvorfor passet det godt at Jesu disipler var «utholdende i bønn»?

² Det passer derfor godt når Apostlenes gjerninger 1: 14 sier at den lille gruppen av Jesu trofaste etterfølgere «holdt sammen og var utholdende i bønn». De visste at Jesus hadde stått opp fra de døde, og de hadde nettopp vært vitne til hans himmelfart, men det var også mye de ikke forsto. Den lovte hellige ånds kraft hadde ennå ikke kommet over dem. (Apg. 1: 8) De forsto fremdeles ikke fullt ut hvorfor Gud hadde tillatt at deres avholdte Leder var blitt henrettet på en grusom måte på en torturpel. De menn som hadde ansvaret for denne handlingen, satt stadig med makten, og det var ikke noe som tydet på at de hadde forandret holdning. De hadde vært vedholdende i sin innbitte motstand. Jesu etterfølgere var utholdende i bønn til Ham de trodde på, ettersom de var klar over sitt behov.

 3. a) Når ble deres bønner oppfylt, og hvordan påvirket dette deres interesser? b) Hvilket omfattende vitnesbyrd ble avlagt på den tiden?

³ Fra pinsedagen av ble deres bønner oppfylt på en måte som overtraff deres forventninger. De begynte å fatte meningen med Jesu avskjedsord til dem like før sin himmelfart. De var ikke lenger først og fremst opptatt av et bestemt tidspunkt, slik de tydeligvis hadde vært da de spurte: «Herre, er det i denne tiden du vil gjenreise riket for Israel?» Nå var de først og fremst opptatt av det oppdraget de hadde fått, nemlig at de skulle være Jesu «vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender». (Apg. 1: 6—8, vers 6 fra NTM) Tenk på det frimodige og grundige vitnesbyrd Peter ga på pinsedagen, da han blant annet erklærte: «Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det.» — Apg. 2: 32; se også Apostlenes gjerninger 2: 40; 3: 15; 4: 33; 5: 32.

 4. Hvorfor trenger Jesu etterfølgere i vår tid å være utholdende i bønn?

⁴ Også i vår tid trenger Jesu sanne etterfølgere å være utholdende i sine bønner til ham «som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår». (Ef. 3: 20) Selv om de i høy grad er blitt opplyst om Jehovas hensikt og gjennomføringen av den, er det fremdeles mye de ikke har detaljert kunnskap om. Dette gjelder både det nøyaktige tidspunkt for framtidige begivenheter og oppfyllelsen av de mange skriftsteder som gjelder den fullstendige enden på Satans tingenes ordning. Blant disse skriftstedene er også profetiske henvisninger til Jehovas folk, for eksempel den vi finner i Jesaja 26: 20: «Mitt folk . . . Hold deg skjult en liten stund, til vreden er gått over!»

 5. a) Hvilke to viktige ting kreves av Jehovas vitner? b) Hva har budskapet om Guds rike ført til i verden, og hvordan ble dette forutsagt?

⁵ Det som er viktigere for øyeblikket, er at Jehovas tjenere forstår at det i ventetiden er et stort arbeid som skal utføres, og at det gjelder å leve i samsvar med det standpunkt som de har tatt, og som også framgår av deres gudgitte navn — Jehovas vitner. (Jes. 43: 10—12) Dette arbeidet og det standpunkt de har tatt, gjør det påkrevd at de viser utholdenhet eller standhaftighet. Budskapet om Guds rike innebærer at de verdslige nasjoner og riker vil bli ødelagt. (Jer. 25: 15—30) Guds rike skal «knuse og gjøre ende på alle de andre rikene». Dette budskapet er ikke populært blant vår tids herskere, som legger nasjonalismens ånd for dagen. Det blir stadig tydeligere at de øver samlet motstand. De «rådslår sammen mot [Jehova] og hans salvede [den innsatte kongen, Kristus Jesus]». — Sal. 2: 2—6; Dan. 2: 44.

 6. a) Hvilke egenskaper må vi ha i vår tid? b) Hvordan må vi betrakte enhver situasjon, og hvordan har vi fått vårt behov i denne forbindelse dekket?

⁶ Guds tjenere i vår tid må i høy grad legge mot for dagen for å kunne si som apostlene i det første århundre: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Apg. 5: 29) Et slikt mot og en slik frimodighet er ikke avhengig av våre egne ressurser og vårt eget temperament. Det er ikke så mange av oss som har noe å skryte av i denne henseende. Hvis vi skal kunne legge disse egenskapene for dagen, må vi ha en klar forståelse av Guds hensikt og av de rettferdige normer og prinsipper som er stilt opp i Guds Ord. Aldri tidligere har en så stor del av menneskeheten vært så fullstendig overgitt til egoisme, vold, forderv og alle former for urenhet. (2. Tim. 3: 1—5) Vi har mange forskjellige former for press å kjempe mot nå i de «siste dager». Dette betyr at vi må lære å betrakte enhver situasjon og ethvert problem fra Guds synsvinkel. Det er bare ved å se hen til ham at vi kan få sann opplysning fra hans Ord og ved hjelp av hans ånd og organisasjon. (Sal. 36: 10) Derfor er det nødvendig å være utholdende i bønn og bygge opp en sann og sterk tro, en tro som kan seire. Jehova kjenner våre behov og har derfor vist oss den godhet å gi oss sitt Ord med mye betimelig oppmuntring og veiledning og mange advarsler i forbindelse med disse livsviktige spørsmål. Først og fremst gjelder det å få klarhet i hvem vi kan be til, og eventuelt på hvilke betingelser.

JEHOVA ER DEN «SOM HØRER BØNNER»

 7. a) Hvem er det som hører bønner›, og hvorfor hadde David ofte behov for å be? b) Hvilken fin veiledning er skaffet til veie for dem som føler seg uverdige? (Sal. 103: 8—14)

⁷ Jehova inspirerte sin tjener David til å skrive: «Du som hører bønner. Alle mennesker kommer til deg.» (Sal. 65: 3) David selv erfarte ofte nødvendigheten av å være utholdende i bønn. Dette kommer til uttrykk i mange av de salmene han skrev. Noen ganger hadde han et påtrengende behov for å be fordi han var hardt presset av sine fiender, slik det framgår av Salme 70: 2—6. Andre ganger meldte behovet seg på grunn av hans egne svakheter og feil, som av og til kunne være svært alvorlige. Hvis du noen gang føler deg uverdig til å tre fram for Gud i bønn av en slik årsak og tenker at han ikke vil høre på deg, vil vi råde deg til å lese og repetere Salme 51: 3—14. Versene 11—13 vil kunne være et godt grunnlag for din egen bønn.

«Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett all min skyld! Skap et rent hjerte i meg, Gud gi meg en ny og stø ånd! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd!»

 8. Hvem er det som velger ut dem som skal få tre fram for Jehova, og hvilke betingelser stiller han?

⁸ Når det står at «alle mennesker» kommer til ham «som hører bønner», betyr så det at alle og enhver kan komme når som helst de finner det for godt? Nei. Det foregår på en helt annen måte. Som det står lenger ute i samme salme: «Salig er den som du [det vil si Jehova] velger ut, så du lar ham komme nær til deg og bo i dine tempelgårder.» (Sal. 65: 5) Innbydelsen er åpen for alle, men det er nødvendig å komme til ham i all oppriktighet. Selv om din tro kanskje ikke er så sterk til å begynne med, må den være sann. «[Jehova] er nær . . . hos alle som kaller på ham i sannhet.» — Sal. 145: 18, EN.

 9. Hvorfor må vi alltid be i Jesu navn når vi retter våre bønner til Jehova?

⁹ Når vi ber til Jehova, må det dessuten alltid skje i Jesu Kristi navn, for Jesus Kristus er den kanal Gud har vist at vi må bruke for å komme til ham. (Joh. 14: 13, 14) Vi erkjenner i takknemlighet Kristi gjenløsningsverk til beste for hele menneskeheten og vet at han nå tjener som Guds øversteprest, og at vi gjennom ham med frimodighet kan «tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid». — 1. Tim. 2: 4—6; Hebr. 2: 9; 4: 14—16.

10. Hvilken ytterligere veiledning får vi i Salme 15?

¹⁰ Hvis du vil vite mer om hva slags mennesker Gud velger, foreslår vi at du i Salme 15 leser det inspirerte svaret på spørsmålet: «[Jehova], hvem kan gjeste ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell?» Vi må erkjenne at de prinsipper som blir trukket opp i denne salmen, er rettferdige, og vi må ta sikte på å følge dem selv om vi av og til kan komme til kort når det gjelder å etterleve dem.

11. a) Hvem ble Bibelen først og fremst skrevet for? b) Hvilken oppmuntring kan vi hente fra Salomos bønn i 1. Kongebok 8: 41—43?

¹¹ Nå sier du kanskje, og det med rette, at hele Bibelen og dermed også de nevnte skriftstedene dreier seg om Guds folk og gjelder dem, og da spesielt den kristne menighet som består av det åndelige Israel, «Guds Israel». (Rom. 15: 4; 1. Kor. 10: 11; Gal. 6: 16) Sammenlignet med dem betrakter du deg kanskje som en utenforstående eller utlending på grunn av din tidligere ferd i livet og en fullstendig mangel på interesse for religion. Mange har det slik i dag. Men vær ikke så snar til å gi opp. Husk at en av de mange bønner Salomo ba til Jehova ved innvielsen av templet, gjaldt «utlendinger som ikke hører til ditt folk Israel», men som «kommer fra et land langt borte for ditt navns skyld». Han ba om at Jehova måtte «gjøre alt det de roper til deg om! Da skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg likesom ditt folk Israel». — 1. Kong. 8: 41—43.

12, 13. a) Hva ble Jesaja inspirert til å skrive om de «fremmede»? b) Hvem er dette til gagn for, og hvordan?

¹² Disse «utlendinger» eller «fremmede» får ytterligere opplysning og oppmuntring i Jesaja 56: 6—8:

«Og de fremmede som har sluttet seg til [Jehova], som vil tjene [Jehova] og elske hans navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt hus der de kan be. Deres brennoffer og slaktoffer skal bli mottatt vel på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.»

¹³ Hvor innbydende virker ikke denne beskrivelsen! Disse «fremmede» blir ikke truet inn i et system, men slutter seg med glede til Jehova av kjærlighet til hans navn og alt det står for. Hele deres liv (ikke bare hver sjuende dag) blir preget av respekt for sabbaten og av deres innvielse til Jehova. På den måten kommer de inn til hans hvile, slik Paulus forklarer i Hebreerne 4: 1—10. Apostelen Paulus viser også at det som blir sagt om «brennoffer og slaktoffer», får sin anvendelse på innvigde kristne. Han skriver:

«La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag.» — Hebr. 13: 15, 16.

14. Hva var «bønnens hus» på Jesajas tid, og hva var det et symbol på?

¹⁴ Det «bønnens hus» som Jehova hadde på Jesajas tid, var naturligvis det tempel som Salomo hadde bygd. Dette tempel var et symbol på Guds store, åndelige tempel. Gud selv er nærværende i den himmelske avdeling av sitt åndelige tempel, i det Aller-helligste. De av Jesu Kristi åndsavlede etterfølgere som fremdeles er på jorden, befinner seg i den avdeling av dette tempel som kan kalles det Hellige. I samsvar med den billedlige beskrivelsen av dem kan det også sies at de befinner seg i dette åndelige tempels jordiske forgård.

15. a) Hvordan blir den ’store skare’ beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17? b) Hvilken anvendelse får dette på Jehovas vitner i vår tid?

¹⁵ Dette er i samsvar med de opplysninger vi får i Åpenbaringen, kapittel 7, hvor versene 1—8 forteller om den kristne menighet, som utgjør det åndelige Israel med i alt 144 000 medlemmer, og hvor det videre står om en ’stor skare’, som også nyter Guds gunst, og som viser ham sin hengivenhet ved å tjene ham «dag og natt i hans tempel». (Åp. 7: 15) Dette vakre synet viser at den internasjonale ’store skare’ tjener Jehova i hans tempel, det vil si, i de jordiske forgårder som er beregnet på dem som ikke er åndelige israelitter, og som tilsvarer «hedningenes forgård» i fortiden. De aller fleste Jehovas vitner i vår tid regner seg for å tilhøre den ’store skare’ og har håp om evig liv i Guds rike på en paradisisk jord. Jesus omtalte disse som sine «andre får, som ikke hører til denne sti». Jesus sa videre at alle hans sanne får i vår tid skal bli «én hjord» under «én hyrde». — Luk. 12: 32; Joh. 10: 16, EN.a

16. Hvilke fine muligheter har de som søker Jehova i oppriktighet?

¹⁶ Du er velkommen til å slutte deg til denne sammensveisede gruppe sanne tilbedere av Jehova. Det er noe du vil finne glede i å gjøre. Det vil være til praktisk hjelp for deg og i høy grad stimulere deg til å utvikle utholdenhet i å be i sann tro. Dette bringer resultater, for Jehova «lønner dem som søker ham». (Hebr. 11: 6) Lukas’ evangelium kaster på en interessant måte lys over betydningen av å være utholdende i bønn og av å be i tro.

17. Hva kan vi lære om utholdenhet av Jakobs kamp med engelen?

¹⁷ På dette punkt kan det være ønskelig å minne om et helt spesielt tilfelle av utholdenhet og den store belønning det førte med seg. Vi tenker på den gang Jakob kjempet hele natten med en engel som hadde materialisert seg. Engelen hadde satt Jakobs hofteskål ut av ledd, men likevel ville Jakob ikke slippe ham fra seg før han fikk en velsignelse. Engelen sa da noe som skulle få varig betydning: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Til slutt velsignet han også Jakob. Jakob gjorde mer enn å følge en bestemt handlemåte stadig og standhaftig. Han måtte bokstavelig talt kjempe uten å gi seg på grunn av uførhet, og han måtte holde på helt til han fikk det han søkte. Han ble virkelig velsignet, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.» For et fint eksempel på utholdenhet med hensyn til bønn! — 1. Mos. 32: 24—30.

[Fotnote]