En effektiv tjeneste som frembringer flere disipler
«Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til . . . evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste.» — EFESERNE 4: 11, 12.
1. Hvilken holdning hadde Kristus til andre?
KRISTUS JESUS var ingen eremitt. Hans tjeneste dreide seg helt og fullt om andre. I de fire evangelieberetningene er Jesus nesten alltid opptatt med sine medmennesker. På sine reiser så han hvilken tilstand de egentlig var i, og han hadde dyp medlidenhet med dem. Hvis du er en kristen Ordets tjener, har du da medlidenhet med dem du treffer? — Matteus 9: 35, 36.
2. Hvordan etterligner Jehovas vitner Jesu eksempel?
2 I den kristne tjeneste i dag må vi også være opptatt av våre medmennesker. Jehovas vitner er klar over dette og bruker derfor en rekke forskjellige fremgangsmåter i sin tjeneste for Gud. Over hele verden kan en se dem snakke med folk — på gatene, ved dørene, ved travle butikksentrer, ved bussholdeplasser, undergrunnsstasjoner og jernbanestasjoner, i fabrikkområder og i kontor- og forretningsstrøk. Vitnene er overalt hvor folk er å treffe, og tjener som evangelister. Hvorfor det? Fordi ordet «evangelium» kommer fra det greske ordet euangelion, som betyr «godt budskap». Et hvert kristent vitne for Jehova må i likhet med Kristus være en tjener for det gode budskap, en evangelist. Derfor må hvert enkelt vitne også være opptatt av sine medmennesker. — 2. Timoteus 4: 5; Efeserne 4: 11, 12.
3. Hvilken fremgangsmåte er mest effektiv i den kristne tjeneste?
3 Hvordan kan dette evangeliseringsarbeidet utføres effektivt? Er den rette løsningen å benytte seg av radio og TV, slik så mange religiøse gjør? Vel, bare spør deg selv: Kan radio og TV spontant svare på spørsmålene dine? Nei — de er på et vis upersonlige kommunikasjonsmedier. Den mest effektive form for tjeneste er fremdeles den som Jesus og hans disipler utførte, nemlig å snakke med dem som søker sannheten, ansikt til ansikt. Men det krever tid og anstrengelser, noe Paulus viste med en enkel illustrasjon: «Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.» — 1. Korinter 3: 5—7.
4. Hvilke tre trinn må en effektiv tjeneste omfatte?
4 I disse ordene ligger det at det er tre trinn i den kristne tjeneste — planting, kultivering og innhøsting. Hvordan det? Til å begynne med er det plantingen, et menneskes første kontakt med det gode budskap om Riket. Så må det som er blitt plantet, kultiveres, noe som innbefatter vanning. Hvordan gjøres dette? Ved å ha flere samtaler med vedkommende for å besvare spørsmål og fjerne tvil. Dette fører ofte til at det blir opprettet et regelmessig bibelstudium som innplanter Bibelens sannheter dypt i dette menneskets sinn og hjerte. Og med Guds velsignelse kommer veksten. Det endelige resultat er enda en virksom disippel av Kristus Jesus, nok en Ordets tjener. Hvordan kan så alle vi som er tjenere for Gud, få erfare den gledebringende velsignelse det er å høste inn en disippel?
5. Hva vil kunne hjelpe oss til å være effektive tjenere?
5 Som den forrige artikkelen påpekte, lærte Jesus sine disipler hvordan de rent praktisk skulle utføre sin tjeneste. Og Paulus snakket om sine «fremgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus». (1. Korinter 4: 17, NW) Den kjede av menigheter som han var med på å opprette rundt omkring i Lilleasia og Hellas, er et talende vitnesbyrd om at han lyktes. Vi har allerede sett på noen av hans og Jesu fremgangsmåter, men finnes det flere som vi kan gjøre effektiv bruk av i dag?
Hva er grunnlaget, og hva er budskapet?
6. Hva må være hjørnesteinen i vår tjeneste?
6 Hva må det kristne budskap være grunnlagt på? På menneskelig visdom og filosofi? Paulus’ brev til Timoteus gir et klart svar på dette: «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; . . . Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Alle hellige skrifter, inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring.» Det er tydelig at det er Bibelen, Guds Ord, som må være hjørnesteinen i vår tjeneste. — 2. Timoteus 3: 14—17.
7, 8. Hvordan var Jesus og Paulus eksempler i det å bruke skriftsteder?
7 Jesus Kristus gikk foran også i denne henseende; han siterte stadig fra skriftene. Det samme gjorde apostelen paulus. Begynte Paulus for eksempel å undervise i gresk filosofi da han kom til Tessalonika? Nei, beretningen forteller: «Etter sin sedvane gikk så Paulus inn til dem, og på tre sabbater resonnerte han med dem ut fra skriftene, idet han forklarte og viste ved hjelp av henvisninger at det var nødvendig for Kristus å lide og å oppstå fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 1—3, NW.
8 Hva ble resultatet? «Noen av dem [ble] troende.» Vår forkynnelse i dag må derfor i samsvar med Paulus’ fremgangsmåte være basert på Guds Ord. Det er grunnen til at det blir foreslått et bibelsk emne for oss som vi kan bruke i våre samtaler i tjenesten. på den måten kan Guds Ords sannhet få en som er klar over sitt åndelige behov, til å reagere positivt. — Apostlenes gjerninger 17: 4, NW.
9, 10. a) Hva må temaet for vår forkynnelse i dag være? b) Nevn eksempler fra Paulus’ tjeneste.
9 Det neste spørsmålet er: Hvilket budskap skal vi forkynne? Hva var temaet for Kristi forkynnelse? Jesus var fullt ut klar over hva hans oppdrag gikk ut på, for han sa: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Da han snakket om de siste dager for den nåværende ordning, sa han: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Lukas 4: 43; Matteus 24: 14.
10 Paulus la vekt på det samme i sin forkynnelse. I en av jødenes synagoger «talte han i tre måneder med stor frimodighet, førte samtaler med folk og overbeviste dem om Guds rike». Og for romerne ’forklarte han alt og vitnet om Guds rike’. Derfor må «Guds rike» være drivkraften i vår kristne tjeneste i dag. — Apostlenes gjerninger 19: 8; 28: 23, 31.
Går du til angrep, eller prøver du å vinne folk?
11. Hvordan reagerer folk ofte når de treffer et av Jehovas vitner, og hvordan kan vi forhindre det? (Apostlenes gjerninger 17: 17, 18)
11 I det første århundre var folk splittet på grunn av forskjellige religioner, raser og nasjonaliteter, og slik er det også i dag. (Apostlenes gjerninger 2: 7—11) Det betyr at de fleste har sine egne forutfattede meninger om religiøse spørsmål. Ofte føler de seg truet og inntar en forsvarsposisjon når de treffer et av Jehovas vitner. Hvordan kan vi rette på det? Ved å være vennlige, taktfulle og fleksible.
12, 13. Hvordan snakket Paulus til avgudsdyrkerne i Aten? Hvordan reagerte de?
12 Legg merke til hvordan Paulus grep an en slik situasjon i det avgudsdyrkende Aten. Han ble med én gang rystet da han så alle avgudsbildene. Men gikk han umiddelbart til angrep på atenernes avgudsdyrkelse da han stod fram og talte på Areopagos? Innledningen hans lød: «Atenske menn ! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskrift: ’For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne det, forkynner jeg dere.» — Apostlenes gjerninger 17: 16—23.
13 Støtte Paulus sine tilhørere fra seg med disse åpningsordene? På ingen måte. Han gikk taktfullt fram, ikke dogmatisk. Han fordømte dem ikke, selv om deres tilbedelse var nytteløs sett fra Guds synspunkt. Han var der for å forkynne budskapet om Riket for dem og ikke for å gå til angrep på dem. Han var klar over deres sterke religiøse følelser og brukte dem som et grunnlag for å komme inn på sitt tema, nemlig den sanne Gud og hans representant, den oppstandne Jesus. Hva ble resultatet av denne taktfulle fremgangsmåten? Selv om noen gjorde narr av paulus, sa andre: «Vi hører deg gjerne tale mer om dette en annen gang.» Ja, her ble han innbudt til å komme på gjenbesøk! — Apostlenes gjerninger 17: 22—32.
14. Hvordan kan vi anvende Paulus’ eksempel i vår tjeneste?
14 Hvordan kan vi anvende denne fremgangsmåten i vår tjeneste i dag? For det første bør vi være oppmerksom på eventuelle tegn som kan røpe noe om folks religiøse oppfatning. Det kan være en religiøs gjenstand som de har på seg, som henger på døren, eller som vi ser i entreen. Dermed kan vi, akkurat som Paulus, ofte danne oss et godt bilde av deres religiøse synspunkt. Dette baner veien for en vennlig, interessevekkende, men ikke-kontroversiell innledning. Husk at vi først og fremst besøker folk for å snakke om Guds rike — ikke for med én gang å bli innblandet i diskusjoner om lærespørsmål. Vi ønsker å vinne mennesker, ikke bare diskusjoner. — Jevnfør 2. Timoteus 2: 23—26.
15. Hvilke andre nyttige ting kan vi lære av Jesu tjeneste? (Lukas 10: 38—42)
15 Hva annet kan vi lære av Kristi eksempel? Når vi gransker hans tjeneste, kan vi ikke unngå å legge merke til hvor overbevisende og enkelt han la fram budskapet. Han mistet ikke fatningen i noen situasjon, men talte om Guds rike under alle slags omstendigheter, enten de var gunstige eller ugunstige. Han kunne forkynne i private hjem eller stå fram foran en stor mengde og holde en preken — uten notater, bibel eller forsterkerutstyr! Han beholdt også kontakten med folket. Småkårsfolk følte at de kunne gå til ham. Han talte deres eget språk og snakket om åkrer og avlinger, om garn og fiske. Illustrasjonene hans var dagligdagse, selv om de hadde et dypt innhold. Framelsker vi disse gode egenskapene i vår tjeneste? — Matteus 4: 18—25; 13: 1—33; Lukas 5: 1—3.
Hvordan vi kan nå hjertet
16. Hvorfor må vi være kvalifiserte lærere?
16 Vanligvis krever det tid og grundig studium å bli overbevist om Bibelens budskap om Guds rike. Det er grunnen til at vi har ordningen med regelmessige hjemmebibelstudier. Alle som ønsker å undersøke Guds løfter gjennom Kristus, kan få et slikt gratis, uforpliktende studium. Et slikt studium strekker seg over ganske lang tid og tar opp mange emner og spørsmål. Det betyr at vi i høyeste grad må være kvalifiserte lærere. Men hva er egentlig det vesentligste ved god undervisning? — 1. Timoteus 4: 16.
17. Hva var én fremgangsmåte som Jesus brukte for å nå hjertet?
17 Nok en gang vender vi oss til Jesus for å få svar. Hvordan underviste han andre? Se om du kan oppdage hvordan han gjorde det, ved å undersøke disse skriftstedene: Lukas 6: 9, 32—34, 39—42. Hvordan gjorde han det? Han stilte ransakende spørsmål. Hvorfor gjorde han det? For å hjelpe sine tilhørere til å resonnere og til å granske seg selv i lys av det han lærte. Han nådde deres hjerte på en taktfull måte med spørsmålene sine. De måtte vise hvorvidt de oppriktig ønsket å være hans etterfølgere eller bare hadde overfladiske motiver for å lytte til ham. — Matteus 13: 10—17; Markus 8: 34—38.
18. a) Hvorfor bruker Jehovas vitner så ofte spørsmål i sine publikasjoner? b) Hva bør vi ikke ha for vane å gjøre når vi underviser andre?
18 Nesten alle de hjelpemidlene til bibelstudium som Jehovas vitner bruker i sin tjeneste, har spørsmål til hvert avsnitt i teksten. Dette hjelper dem som studerer Bibelen, til å uttrykke seg med egne ord. Når de gjør det, fremgår det om de har forstått stoffet. Men selv om Jesus stilte spørsmål ved mange anledninger, gjorde han det aldri til en gjettelek ved å si det første ordet eller den første stavelsen i svaret. Har du av og til tatt deg i å gjøre dette litt for ofte med noen du studerer Bibelen med? Hvorfor er det ikke bra å bruke denne fremgangsmåten i noen særlig utstrekning? Fordi den kunnskap om Gud og Kristus som fører til frelse, må være basert på fornuft og logikk, og ikke på triviell gjetting. — Johannes 17: 3, NW; 1. Johannes 5: 20.
Disipler av hvem?
19, 20. Hvilke advarende ord er på sin plass her? Hvorfor?
19 Her er det på sin plass med noen advarende ord. Hvis vi forkynner og underviser effektivt i et fruktbart distrikt, vil vi til slutt frembringe disipler. Men hvem er de disipler av? Bør vi føle at de er «våre sauer»? Og bør vi tillate at de setter oss på en slags pidestall og nærer overdreven beundring for oss som forkynnere? Legg merke til hvordan Paulus og Barnabas reagerte da innbyggerne i Lystra ville behandle dem som guder. De ropte ut til mengden: «Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingenting duger, til den levende Gud.» — Apostlenes gjerninger 14: 14, 15.
20 Paulus og Barnabas forsøkte ikke å henlede oppmerksomheten på seg selv. Selv om Paulus oppfordret de kristne til å etterligne ham, slik han etterlignet Kristus, ønsket han ikke at de skulle være hans etterfølgere. Den tjeneste vi utfører, må alltid være til Guds ære, ikke til menneskers ære. — 1. Korinter 3: 6, 7; 11: 1.
21. Hvorfor blir disipler også forkynnere?
21 Med tiden blir disipler forkynnere. Hvordan går det til? Vel, hva skjer når vi har fått høre noen virkelig gode nyheter? Kan vi holde dem for oss selv? Nei, vi kan ikke vente med å fortelle andre om dem. Som Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd . . . For det som hjertet er fullt av, taler munnen.» Det er slik det er med det gode budskap om Riket. En disippel som har fått sannheten innplantet i sitt hjerte, ønsker å undervise andre og ta regelmessig del i tjenesten av fri vilje. Deretter følger innvielse til Gud og dåp. Slik fortsetter rekken av Ordets tjenere å vokse, i tråd med prinsippet i Paulus’ veiledning til Timoteus: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.» — Lukas 6: 45; 2. Timoteus 2: 2.
22. a) Hvorfor har Jehova frembrakt en organisasjon av lærere og evangelister? b) Hvilket arbeid må utføres i framtiden?
22 Jehova Gud har verden over i dag den best opplærte organisasjon av lærere, evangelister og forkynnere i det 20. århundre. Det er over 2 600 000 av dem, og de er alle med på å avlegge det avsluttende vitnesbyrd før enden på denne onde ordning kommer. Men denne voksende gruppen forberedes på en enda større utfordring — å undervise de milliarder av mennesker som skal komme opp igjen i oppstandelsen. Er du forberedt til å ta del i et slikt enestående privilegium? Er din tjeneste produktiv nå? La oss alle be om at vårt lys må fortsette å skinne til Guds ære, mens vi virker som effektive Ordets tjenere. — Matteus 5: 16; Johannes 5: 28, 29.
Punkter du har gjennomgått
□ Hva er den mest effektive måten å forkynne det gode budskap på?
□ Hva må vår undervisning være grunnlagt på? Hva går budskapet ut på?
□ Hvilke egenskaper må vi ha for at folk skal lytte til oss?
□ Hvordan nådde Jesus sine tilhøreres hjerte?
□ Hva må vi passe på når vi underviser andre?
[Bilde på side 22]
Jehovas vitner forkynner overalt hvor folk er å treffe
[Bilde på side 24]
Når vi forkynner, bør vi legge merke til tegn som viser hvilken religion folk har