Standhaftighet som følge av tukt

 1. Hvilken kjensgjerning viser at det er nødvendig av oss å legge standhaftighet for dagen?

Å VÆRE standhaftig vil si å være «fast i sitt forsett» eller «utholdende». Standhaftighet er uten tvil noe som er nødvendig hvis en skal kunne bli stående nå i denne tiden forut for verdens Harmageddon. Etter at Peter hadde påpekt at «alle disse ting» av Satans verden, hans himler og jord, skal oppløses, sa han følgende til sine kristne brødre: «Dere, elskede, har denne fremskredne kunnskap, så vær på vakt så dere ikke mister deres egen standhaftighet.» (2 Pet. 3: 11—17, NW) For at vi skal kunne nå målet, det evige liv, og fortsette i tilbedelsen av Jehova og oppføre oss på en måte som behager Gud, er det nødvendig med standhaftighet som følge av tukt, for derved kan vi bevise vår ulastelighet. — Heb. 10: 38, 39.

 2. Hva bør vi ønske å ha en plass eller andel i?

² Vår plass i den kristne løpebane som fører til liv, er en plass eller andel i gjerningen for Jehova og tilbedelsen av ham, det vil si i Jehovas tjeneste. De krefter som motarbeider Jehovas rike og tilbedelsen av ham, er hindringer på veien til livet som vi må overvinne. De kan også overvinnes ved å legge standhaftighet og ulastelighet for dagen og ved Jehova Guds kjærlige godhet. Ønsker du å bli gjort kjent med noen av de bestrebelser Jehovas vitner gjør seg når de står overfor forskjellige forhold og situasjoner som prøver deres standhaftighet, og å få vite hvordan de betrakter slike hindringer?

Standhaftighet for å stå imot materialismen

 3. Hva er materialisme?

³ Materialismen og den nytelsessyke som følger med den, er en fare som truer de kristne, og mennesker over hele verden har bukket under for den, men mennesker som standhaftig står imot den, viser at de lever et liv som går ut på å la Jehova og tilbedelsen av ham komme i første rekke. En bør imidlertid ha klart for seg at det å være materialistisk ikke nødvendigvis behøver å bety at en er rik materielt sett. Det det kommer an på, er hva en vier størst oppmerksomhet. Hvis en elsker Jehova Gud og lar tilbedelsen av ham og Rikets interesser komme i første rekke, det vil si, ’søker først Guds rike og hans rettferdighet’, vil dette gjenspeile seg i ens liv. Hvis en først og fremst streber etter å tilfredsstille kjødets lyster og bruker det meste av sin tid til det, er det tydelig at en sår i sitt kjød. — Matt. 6: 33.

 4. Hva vil føre til evig liv for oss?

⁴ Bibelen viser at en slik omsorg for kjødet ikke vil føre til liv: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» — Gal. 6: 7—9.

 5. Hvilket spørsmål kan vi stille oss selv for å bringe på det rene om vi er materialistiske eller ikke?

⁵ Hva angår materialismen og de problemer den kan skape for de kristne, kan det hele sammenfattes i følgende spørsmål: Hvilken verden lever en for? Vi kan besvare dette spørsmål til vårt evige gagn hvis vi følger det inspirerte råd som blir gitt angående denne gamle verden, og hvis vi gjør det, lever vi for den rettferdige, nye verden: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 15—17) For en motsetning det er mellom det å være av denne verden som skal forgå, og det å bli til evig tid!

Standhaftighet under forfølgelse og forbud

 6. Hva kan vi med sikkerhet si med hensyn til forfølgelse nå og i framtiden?

⁶ I dag er det en rekke land hvor myndighetene kraftig motarbeider Jehovas vitner fordi de forkynner det gode budskap om Guds rike. Hvis du slår opp i Jehovas vitners årbok for 1963, vil du på side 289 i den engelske utgaven finne en beretning om steder hvor Jehovas vitner i dag arbeider under store vanskeligheter. Hvordan vil det bli i tiden som kommer? Vi kan med sikkerhet si at de som ikke tilber staten og hyller den som sin frelser, vil komme til å bli utsatt for stadig mer forfølgelse og møtt med stadig flere forbud. I de land hvor det er et totalitært styre, er det en lett sak for regjeringens representanter å arrestere Jehovas vitner, kaste dem i konsentrasjonsleirer og fengsler, forby deres arbeid, trenge seg inn i deres hjem og på deres møtesteder, beslaglegge deres litteratur og til og med brenne deres bibler.

 7. Hva har Jehova skaffet til veie for at vi skal kunne bevare den rette sinnsinnstilling når vi blir utsatt for forfølgelse og møtt med forbud?

⁷ Hva kan en gjøre under slike forhold for å holde stand og ikke la såkalt selvoppholdelsesdrift få en til å gi etter? Det er i første rekke et spørsmål om å bevare den rette sinnsinnstilling. Hvordan er dette mulig? Det er mulig fordi Jehovas vitner på grunn av den klare forståelse de har fått av Jehova gjennom hans Ord, ikke er i tvil om hvorfor det er slik. Ikke engang Gogs store angrep kommer over dem uten at de på forhånd har fått kunnskap om det, er blitt advart om det og har væpnet seg mot det, (Esekiel, kapitlene 38 og 39) Ulastelige mennesker som er standhaftige under ondsinnet forfølgelse, kan både nå og under dette angrepet vite at de har en fredelig framtid foran seg. «Akt på den ulastelige og se på den oppriktige! for fredens mann har en framtid [for denne manns framtid skal være fredelig, NW]; men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges framtid skal avskjæres.» — Sl. 37: 37, 38.

 8. a) Vis hvordan det under alle forhold påhviler alle Guds tjenere et viktig, personlig ansvar. b) Hva fører det til at de er klar over sitt ansvar?

⁸ Jehovas tjenere som blir møtt med forbud og utsatt for forfølgelse, er klar over at uansett hvor stort press det blir øvd på dem, har hver og en av dem et personlig ansvar for trofast å utføre en gjerning for Gud. Hver og en av dem· vet at Guds Ord sier: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, irettesett, gi reprimander, forman, med all langmodighet og lærekunst.» (2 Tim. 4: 2, NW) Ettersom hver og en av dem er klar over sitt ansvar og høytidelig har forpliktet seg til å forkynne «i vanskelige tider», legger de omhyggelig sine planer. I land hvor det er forbudt å forkynne, er mindre grupper av forkynnere ikke så iøynefallende, og den enkeltes virksomhet blir knapt lagt merke til.

 9. Vis hvilken vekt vitnene legger på «tilfeldig vitnearbeid når arbeidet er forbudt.

⁹ Hvis forkynnelsesarbeidet blir vanskeliggjort på grunn av at myndighetene tyr til totalitære metoder for å hindre det, kan det være klokt av alle forkynnerne å utføre «tilfeldig» vitnearbeid. Som en hjelp til dette kan tilsynsmennene gjøre forkynnerne kjent med hvordan de kan gå fram for å komme i samtale med fremmede og på en taktfull måte finne ut om de er får-lignende mennesker. Til og med når arbeidet er forbudt, kan en på denne måten finne disse menneskene. De som viser seg å være interesserte, kan regelmessig bli besøkt, og derved kan gjenbesøksarbeidet fortsette. Trass i at arbeidet i forskjellige land er forbudt, blir det på denne måten opprettet og ledet bibelstudier, og mange mennesker blir hjulpet til å komme så langt at de innvier seg til Gud og lar seg døpe.

10. Er det av betydning at den felttjeneste som blir utført i land hvor arbeidet er forbudt blir rapportert?

¹⁰ Selv om forkynnelsen blir utført under vanskeligheter, blir den trofast rapportert. Det at en rapporterer, tjener til å opprettholde kontakten med Jehovas jordiske organisasjon. Rapporter fra grupper og menigheter tilskynder til trofasthet når alle Rikets forkynnere ser at noe blir utført, og at andre fortsetter å forkynne trass i vanskeligheter. Rapporter som kommer inn til Selskapet, vil når de blir offentliggjort, være en oppmuntring for forkynnere i andre land. Dette vil du forstå når du leser Selskapets årbok. Ansvarsbevisste tjenere i menighetene kan samle inn rapporter på møtene eller når de besøker Rikets forkynnere i deres hjem.

11. I hvor stor utstrekning blir møtene berørt av lover og forfølgelse?

¹¹ Lar det seg gjøre å komme sammen til møter når arbeidet er forbudt? Ja, og slike møter blir også holdt. Det er nødvendigvis små grupper som kommer sammen til disse møtene, men de er nødvendige for at deltagerne skal bli bygd opp og styrket i åndelig henseende. De som kommer sammen til disse hemmelige møtene, verdsetter dem så høyt at de passer på at de hverken kommer til eller går fra møtet samtidig, og de unngår derved at naboene blir oppmerksom på hvor møtestedet er.

12. Til hvilken hjelp er Matteus 10: 16—22 for kristne som lever på steder hvor arbeidet er forbudt?

¹² Jehovas vitner er derfor modige når de står overfor fare, men de er også forsiktige som slanger. Jesus sa at de skulle vokte seg for onde mennesker. Dette innbefattet uten tvil at de måtte holde seg borte fra slike mennesker. Jesus forutså at forfølgerne skulle benytte seg av totalitære framgangsmåter for å få menneskene til å bli angivere for staten og til og med vitne imot medlemmer av sin egen familie: «Se, jeg sender eder som får midt iblant ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer [vis dere derfor forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer, NW]! Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger; og I skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene [folkeslagene, NW]. . . . Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død; og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.» — Matt. 10: 16—22.

Standhaftighet i alle slags distrikter

13. Finnes det noen distrikter hvor det ikke er nødvendig å legge standhaftighet for dagen?

¹³ Ikke alle distrikter ligger i land hvor arbeidet er forbudt, men i alle distrikter er det likevel nødvendig å legge standhaftighet for dagen. Åkeren hvor Rikets gjerning blir gjort, er verden. (Matt. 13: 38) Det at Jehovas vitner legger standhaftighet for dagen i alle slags distrikter, viser at de har kjærlighet til de «får» som fremdeles blir funnet i alle deler av verden.

14. Hva passer Jehovas vitner på å gjøre uansett i hvilket distrikt de forkynner?

¹⁴ For å utføre sitt arbeid best mulig sørger Jehovas vitner for en nøyaktig og planmessig inndeling av distriktet, og de passer på at det blir forkynt i alle deler av distriktet. Forkynnerne fører notater over det som blir gjort. De fører nøyaktige notater over dem som ikke er hjemme, og dem som er opptatt. Når så forkynnerne neste gang utfører vitnearbeid i dette distriktet, vil de først besøke dem som ikke var hjemme eller var opptatt forrige gang de var der. Dette fører til at det blir utført et grundig vitnearbeid, og at hele distriktet blir fullstendig gjennomarbeidet. Å besøke opptatte mennesker senere den samme dagen eller på en annen avtalt tid viser seg også nesten bestandig å gi gode resultater.

15. Hva er viktig når forkynnere utfører vitnearbeid gruppevis?

¹⁵ Når forkynnere utfører vitnearbeid gruppevis, er det viktig at gruppelederen utdeler nok distrikt til at gruppen kan være opptatt hele tiden. Dette gjør det unødvendig for forkynnerne å finne gruppelederen under felttjenesten for å få mer distrikt. Når distriktet er blitt gjennomarbeidet noen ganger, skulle gruppelederen kunne vite hvor mye distrikt han bør tildele en gruppe.

16. Hvordan kan en få avlagt et grundig vitnesbyrd ved hjelp av a) litteraturtilbud? b) gjenbesøksarbeidet?

¹⁶ Det at en nøye passer på at distriktet skiftevis blir gjennomarbeidet med Vakttårnet og Våkn opp! og andre litteraturtilbud, fører til at det blir levert mye bibelsk litteratur. Forkynnerne kan oftere besøke menneskene med bladene, for ved hjelp av dem har de alltid noe nytt og aktuelt å tilby menneskene. Ved andre anledninger kan en holde fram andre bibelske hjelpemidler i det samme distriktet, og på den måten vil det beste og grundigste vitnesbyrd kunne bli avlagt. Når en organiserer gjenbesøksarbeidet og nye blir opplært til å ta del i dette arbeidet og alle interesserte mennesker blir gjenbesøkt, vil det således ikke være nødvendig med store distrikter for å kunne utføre tjeneste fra hus til hus.

17. På hvilken måte utgjør et såkalt «vanskelig» distrikt en utfordring, og hva bør en ta i betraktning?

¹⁷ Et såkalt «vanskelig» distrikt utgjør en utfordring til Jehovas vitner. Både det og andre ting bidrar til å prøve deres standhaftighet. «La og oss med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset [en torturpel, NW], . . . ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!» — Heb. 12: 1—3.

18. Hvis det er visse ting som kjennetegner menneskene i et bestemt distrikt, hva kan en forkynner da gjøre?

¹⁸ Hvis det er visse ting som kjennetegner menneskene i et bestemt distrikt, vil en Rikets forkynner merke seg disse tingene og gjøre seg kjent med dem. Han bør spørre seg selv: Hva tror menneskene der? Hvorfor handler de slik de gjør? Er det en bestemt bibeloversettelse de vil akseptere? Hva viser avisene at deres prester gjør seg til talsmenn for og støtter opp om? Hva er de interessert i? Svaret på disse spørsmålene vil kunne hjelpe en Rikets forkynner til å få forkynt Rikets budskap for menneskene. Apostelen Paulus var et godt eksempel hva dette angår, for han sørget for å skaffe seg opplysninger om menneskene og deres oppfatninger når han utførte sin misjonsvirksomhet. Han fulgte så godt med i det som foregikk i sitt distrikt, at han kunne fortelle menneskene i Aten at han i deres by hadde sett et alter som bar innskriften «For en ukjent Gud». Han talte til dem om deres religiøse nidkjærhet og benyttet dette som et grunnlag for den prekenen han holdt for dem. Han mistet ikke motet på grunn av den utbredte avgudsdyrkelse han var vitne til der. Han gjorde bruk av det han merket seg innenfor sitt tildelte distrikt. Han siterte til og med noen av folkets egne skribenter som de ville anerkjenne. Ved den måten han arbeidet i sitt distrikt på, ble han faktisk et eksempel på hvordan en framsynt og forberedt forkynner bør være. Når Jehovas vitner blir stilt overfor den utfordring som et såkalt «vanskelig» distrikt innebærer, har de en rett innstilling, for de er grundig forberedt til å avlegge et kraftig vitnesbyrd i slike distrikter, og de vet at ’de som er dugelige i sin gjerning, kan komme til å tjene konger’. — Ordspr. 22: 29; Ap. gj. 17: 23, 28, 29

19. Hva kan det at et distrikt blir ofte gjennomarbeidet være, og når vil det være det?

¹⁹ Det at visse distrikter er blitt ofte gjennomarbeidet, har vist seg å være til stor fordel for Jehovas vitner i deres tjeneste. Ja, det er en fordel såfremt forkynnerne utfører et grundig arbeid. Det fører til at Guds tjenere og de menneskene de besøker, blir kjent med hverandre. Å vitne for menneskene med ydmykhet, vennlighet og varme, aldri gjengjelde ondt med ondt og alltid sørge for å etterlate om ikke mer enn noen få trøstende ord vil føre til at de blir klar over at det er til deres eget beste at de blir ofte besøkt. Jehovas vitner forsikrer menneskene om at de er glad over å få snakke med dem. Er du ikke enig i at Rikets budskap er et så godt budskap at det er verdt å gjøre seg anstrengelser for å forkynne det? Vi håper at du er det, for Jehovas vitner ser fram til å snakke flere ganger med alle mennesker om slike gagnlige ting så snart det byr seg en anledning til å besøke dem igjen. Det å «komme tilbake» er derfor en del av det bibelske undervisningsarbeid som blir utført i dag.

20. a) Hva er det som er avgjørende når det gjelder gjennomarbeidelse av et distrikt? b) Vis hva det kan føre til at det blir avlagt et grundig vitnesbyrd i et distrikt.

²⁰ Vi er klar over at det i virkeligheten er ønskelig at folk får vite hvem vi er når de ser oss komme, ja, ofte ønsker de også å få vite hva vi heter. Som følge av slike besøk vil menneskene enten de tar imot bibelsk litteratur eller ikke, gradvis få en stadig større kunnskap om grunnleggende bibelske lærespørsmål. Jehova og Harmageddon er ikke lenger ukjente begreper for dem. De dødes tilstand og håpet om evig liv på jorden er ikke lenger noe de ikke har hørt om før. Jo mer vi snakker med menneskene desto bedre kjennskap får vi til deres innstilling, deres syn på livet og deres behov. Da kan vi best hjelpe dem. Det at vi arbeider i et distrikt som blir ofte gjennomarbeidet, vil få oss til å forberede oss bedre og utarbeide fengende innledninger som vil vekke interesse. Undervurder aldri den kolossale virkning Rikets budskap har. Noe som er ganske bemerkelsesverdig, er at den største økning finner sted i distrikter som blir ofte gjennomarbeidet. Det som er avgjørende, er imidlertid ikke hvor ofte et distrikt er blitt gjennomarbeidet, men at det er blitt utført et grundig og godt vitne arbeid i det. Jehovas vitner er et spesielt folk som er hengitt til den sanne tilbedelse av Jehova Gud. På side 65 i bladet Time for 1. februar 1963 sto følgende uttalelse under overskriften «Troende eller hedning»: «Når jeg ser meg omkring på torget,» klager en katolsk prest, «kan jeg ikke lenger se forskjell på en troende og en hedning. Jeg kan se hvem som er Jehovas vitner, . . . men ikke hvem det er som tilhører de vanlige kirkesamfunn.» Det er millioner av mennesker som føler det på samme måte.

Standhaftighet i forbindelse med en rett oppførsel

21. Hvilket valg har vi hva moral og oppførsel angår, og hva vil vårt valg føre til?

²¹ Vi må være besluttsomme og standhaftige når det gjelder å føre et moralsk liv og ha en god oppførsel. Hvis vi ikke har en god moral, vil vi komme bort fra veien til livet. Husker du hva som hendte med fortidens israelitter like før de skulle dra inn i det lovte land? (4 Mosebok, kapittel 25) Urenhet førte til at flere tusen av dem mistet livet. Vi kan unngå deres feiltrinn hvis vi ikke lar vårt sinn dvele ved det som er ondt. Før vi hørte det gode budskap, var vårt sinn beskjeftiget med det som var ondt, og vi handlet i samsvar med det og gjorde det som var ondt. Men vi fikk vite at Kristus døde og oppsto for at han skulle «framstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt». (Kol. 1: 22, 23) Måtte vi være besluttsomme og fortsette å være ulastelige og bli ved i troen og få erfare virkeliggjørelsen av det håp vi har fått i forbindelse med det gode budskap.

Standhaftighet når det gjelder møtedeltagelse

22. a) På hvilke andre områder i forbindelse med tilbedelsen av Jehova må vi legge standhaftighet for dagen? b) Hva er en kilde til åndelig styrke?

²² Vi blir åndelig styrket ved å ta til oss kunnskap. Denne kunnskap får vi ved å overvære menighetens møter og ved personlig studium av Guds Ord. For at vi skal få styrke til å løpe løpet helt ut og oppnå det evige livs belønning, må vi til stadighet overvære møtene og tilegne oss denne kunnskapen. Familiestudium og privat studium opparbeider lysten til å være til stede på slike møter. Hver gang vi forsømmer et møte, går vi glipp av noe kunnskap som vi kunne ha fått. Dette fører igjen til at vi er tilsvarende svakere når vi står overfor fienden. Vi må være grunnfestet i sannheten for å kunne fortsette. Enhver familie bør avsette bestemte tider til å forberede seg til møtene og også sørge for at alle dens medlemmer tar del i drøftelsene når menigheten kommer sammen. Det at vi er sammen med våre brødre på møtene, har den fordel at vi får en god omgang som hjelper oss på veien til livet. (1 Kor. 15: 33) Hvor galt har det ikke gått med dem som ikke har brydd seg om denne guddommelige advarselen! Gå inn for å bevare en god omgang. Det er ingen grunn til å gå tilbake til ens tidligere omgang.

23. Nevn noen av de velsignelser som vil bli dem til del som overværer menighetens møter.

²³ Vidunderlige velsignelser vil bli dem til del som pleier vennskap med den nye verdens samfunn, hvor alle oppmuntrer hverandre. Hvis en av dem er svak eller ustø, adlyder andre den bibelske befalingen om å ’rette de hengende hender og de maktløse knær . . . og gi akt på at ikke noen viker tilbake fra Guds nåde’. (Heb. 12: 12, 15) Dette er virkelig nestekjærlighet. Ta del i å gi slik oppmuntring. «Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som I og gjør!» — 1 Tess. 5: 11.

24. a) Hva vil den oppnå som legger standhaftighet for dagen som følge av tukt? b) Hvordan vil belønningen, det evige liv, bli brukt?

²⁴ En som legger standhaftighet som følge av tukt for dagen, vil oppnå Jehovas evige godkjennelse og velsignelse. Vær derfor utholdende. Hvorfor skulle vi la vår tro bli svakere etter hvert som tiden går, eller på grunn av at vi kommer ut for vanskeligheter som vi jo er forberedt på? «Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» (Gal. 6: 9) De som bevarer sin ulastelighet, vil få god bruk for det som de får som belønning. Jehova gjør dem oppmerksom på dette når han sier angående den nye verden: «For liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier [Jehova], således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid. Og det skal skje: Nymåne etter nymåne og sabbat etter sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn.» (Es. 66: 22, 23) Ved at vi bevarer vår ulastelighet i det kristne løp, vil vi for bestandig kunne få tilbe vår Gud og Far, Jehova. Du ønsker det, ikke sant? Fortsett da å gjøre det som er rett. Ta imot tukt og vær standhaftig på veien til livet til pris for Jehova.