Nyheter som gir grunn til ettertanke

Skaper klærne presten?

Pave Johannes Paul II mener øyensynlig at de som ønsker å representere hans kirke, bør skille seg ut i en folkemengde. I sitt «pavelige brev angående den geistlige embetsdrakt» gjorde han Romas prester, nonner og munker oppmerksom på at de er forpliktet til å bære sin geistlige klesdrakt for å skille seg ut ’fra det verdslige miljø de lever i’. «Som Kristi sendebud som er sendt ut for å kunngjøre evangeliet,» sa han, «har vi et budskap å overbringe, et budskap som kommer til uttrykk både i ord og i ytre tegn.»

Kardinal Ugo Poletti, Romas generalvikar, fulgte opp med et brev på tre sider som ble sendt til de impliserte. I dette brevet ble det sagt at «den geistlige embetsdrakt eller prestekjole er obligatorisk under kirkelige høytider, ved utdelingen av sakramentene og i forkynnelsen, (og den) anbefales sterkt i det miljø en utfører sin prestetjeneste».

Men vi spør: Er det nødvendig å være iført en prestekjole eller andre spesielle klær for å kunne ’overbringe evangeliets budskap’? Kristus og hans apostler var tydeligvis i stand til å overbringe det kristne budskap uten å skille seg ut fra sine brødre ved sin klesdrakt. Jesus sa i virkeligheten at en av de feil som de religiøse lederne på hans tid gjorde seg skyldig i, var at de iførte seg slik stas: «Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. De gjør sine bønneremmer brede og sine minnedusker store» på klærne. Jesus la vekt på at de kristne ikke skulle skille seg synlig ut fra hverandre. Han sa: «Det er én [Kristus] som er lærer for dere, og dere er alle søsken.» Kan det sies at det er det sanne brorskaps ånd som kommer til uttrykk når noen skiller seg ut fra sine åndelige søsken ved å bære en spesiell klesdrakt? —  Matteus 23: 3—12.

Darwinismen: Hvorfor de tror på den

I sin nye bok Evolution From Space hevder de kjente britiske astronomene sir Fred Hoyle og Chandra Wickramasinghe at muligheten for at livet oppstod som følge av en eller annen tilfeldig blanding av kjemiske stoffer i fortiden, er så «uhyrlig liten» at denne tanken er absurd, «selv om hele universet bestod av organisk suppe». De skriver at «det er høyst usannsynlig at darwinistisk evolusjon ville få selv en eneste polypeptid [en kjede av livsviktige stoffer] riktig, for ikke å snakke om de tusener som levende celler er avhengige av for å overleve. Denne situasjonen er velkjent for genetikere, men likevel er det ingen som bestemt setter en stopper for teorien».

Hvorfor har vitenskapsmenn som er klar over dette, unnlatt å ’sette en stopper for teorien’? «Hvis darwinismen ikke hadde vært betraktet som sosialt ønskverdig . . . ville det naturligvis ha vært annerledes,» sier boken. Når et helt samfunn «overgir seg til et bestemt sett oppfatninger, gjør den pedagogiske kontinuitet det ytterst vanskelig å forandre mønstret», sies det videre. «Du må enten godta oppfatningene eller bli stemplet som kjettersk.» Evolusjonistene er redd for at ethvert tilbaketog vil «åpne for en flom» av urimeligheter. Bare det å gløtte litt på døren til det eneste mulige alternativ — skapelse ved en høyere intelligens — ville med andre ord tvinge dem til å ta stilling til alle de spørsmål som en slik konklusjon innebærer.

IQ — arv eller miljø?

En ny undersøkelse som er foretatt av personalet ved et medisinsk forskningsinstitutt i Frankrike, viser at arv ikke er den avgjørende faktor for et barns intelligenskvotient (IQ). Barn som var blitt adoptert av middelklassefamilier, ble sammenlignet med sine brødre og /eller søstre som var blitt oppdratt av sine kjødelige foreldre, som alle tilhørte en lavere samfunnsklasse. Alle barna var blitt adoptert før de var seks måneder gamle.

Bladet Scientific American redegjør for resultatene av intelligensprøvene av de to grupper av barn som hadde samme foreldre, men hadde vokst opp i forskjellig miljø, og sier at «den iakttatte forskjellen mellom de adopterte barna og dem som var oppdratt av sine biologiske mødre, var oppsiktsvekkende» Den gjennomsnittlige intelligenskvotient hos de adopterte barna, som var blitt oppdratt i et middelklassemiljø, lå nesten 15 poeng over intelligenskvotienten til deres kjødelige brødre og/eller søstre, som var mindre privilegert.

Denne franske undersøkelsen er et ytterligere bevis for at folk i det samme miljø vanligvis har de samme utviklingsmuligheter. Dette harmonerer med det Bibelen sier, nemlig at Gud «gjorde av ett menneske hver nasjon av mennesker». — Apostlenes gjerninger 17: 26, NW.