Hvor fikk Kain sin hustru fra?

Kom hun fra en annen menneskerase? Når ble de gift? Gjorde de seg skyldig i blodskam?

ALLE bibellesere vet at Kain var det første menneske som ble født på jorden. Han var den førstefødte sønn til Adam og Eva, som Gud hadde skapt direkte. — 1 Mos. 4: 1.

Bibelen beretter om skapelsen av Adam og Eva og om den synd de begikk. (1 Mos. 2: 7, 21, 22; 3: 1—6) Den forteller om hvordan Gud felte dødsdommen over dem og drev dem ut av Edens hage. (1 Mos. 3: 14—19) Gud sa imidlertid til Eva at hun skulle få barn. — 1 Mos. 3: 16.

Abel var den andre gutten som ble født. (1 Mos. 4: 2) Denne tidlige beretningen i Bibelen er svært kort og sammenfattet, men den forteller alt vi trenger å vite. Den sier at de to guttene vokste opp og valgte hvert sitt yrke eller hver sin beskjeftigelse. Kain valgte det eldste av alle yrker, jordbruk, mens Abel ble fårehyrde. Av dette forstår vi at det må ha gått en god del år.

Beretningen sier således: «Da noen tid var gått,» hendte det at de to mennene frambar offer for Gud for å vinne hans gunst. (1 Mos. 4: 3, 4) Vi legger også merke til at da Set, den tredje sønnen som er navngitt, ble født, betraktet hans mor, Eva, ham som en erstatning for Abel. (1 Mos. 4: 25) Adam var 130 år gammel da Set ble født.

Dette viser at Adam på dette tidspunktet godt kunne ha blitt far til mange andre barn, også døtre. Det at Bibelen ikke oppgir navnene på Adams døtre, skaper ikke noe problem, ettersom døtres fødsel sjelden ble omtalt og de bare leilighetsvis ble nevnt i slektsregistrene. I den sammenfattede beretningen om Adams liv som vi finner i Bibelen, sies det imidlertid at han «fikk sønner og døtre». — 1 Mos. 5: 4, 5.

Det fantes ingen andre menneskeraser, ingen annen menneskeslekt som var blitt til før mennesket, eller som hadde en annen opprinnelse, slik enkelte har antydet i et forsøk på å besvare spørsmålet om hvor Kain fikk sin hustru fra. Den uttalelsen Adam kom med, og selve navnet Eva utelukker dette. Bibelen sier nemlig: «Etter dette [etter at Gud hadde felt dommen over dem] kalte Adam sin hustru Eva [som betyr «levende»], for hun skulle bli alle levendes mor.» — 1 Mos. 3: 20, NW.

Den slutning en nødvendigvis må trekke, er at Kain giftet seg med en av sine søstre.

HELE MENNESKEHETEN HAR EN FELLES OPPRINNELSE

Bibelgranskere erkjenner at det Bibelen sier i Apostlenes gjerninger 17: 26, nemlig at «[Gud] lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike», understøttes av kjensgjerningene. John Peter Langes Commentary on the Holy Scriptures,a et verk som tar for seg argumentene til en rekke lærde i en analytisk og forklarende drøftelse av Bibelen, sier på side 191:

«At Bibelen hverken kjenner til eller vil kjenne til før-adamitter . . . eller forskjellige primitive ur-raser, framgår ikke bare av 1 Mosebok, kap. 1 og 2, men også av de samstemmige uttalelser i hele Den hellige skrift, for eksempel Matt. 19: 4; Ap. gj. 17: 26; 1 Kor. 15: 47. . . . Det at menneskeslekten har en felles opprinnelse, er i samsvar med læren om at hele menneskeslekten falt i og med Adam, og at forsoningen i Kristus gjelder alle. . . . De største naturforskere har stort sett gått imot den tanken at det fra først av var flere forskjellige menneskeraser . . . i betraktning av at seksuelle forbindelser mellom de forskjellige raser resulterer i avkom, er dette med rette blitt kalt et av de sterkeste beviser for at menneskeslekten har en felles opprinnelse. . . . Den autoktoniske teorien [det at alt levende (i dette tilfelle menneskene) ble dannet eller oppsto på de stedene de ble funnet] [kan] ikke benekte den kjensgjerning at de forskjellige mennesketypers opprinnelse kan spores tilbake til et felles hjem i Asia.»

Det som her blir sagt om at det er bare én menneskeslekt (at alle mennesker tilhører én og samme slekt og utgjør ett skapt slag, og at de ikke kommer fra flere forskjellige «urstammer» eller «urfolk» i den forstand at de ble skapt eller oppsto hver for seg), er i samsvar med følgende uttalelser i Bibelen: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden» og «liksom alle dør i Adam, så skal òg alle levendegjøres i Kristus». Gjennom de talløse genetiske kombinasjonsmuligheter har imidlertid Skaperen ordnet det slik at det er muligheter for de mest tiltalende og interessante variasjoner innen menneskeheten. — Rom. 5: 12; 1 Kor. 15: 22.

Fordi Adam var hele menneskehetens far, kan Kristus bli kalt den «siste Adam», for han var et fullkomment menneske da han var her på jorden, og nå kan han bli far til alle dem av Adams etterkommere som viser tro på hans offer. (1 Kor. 15: 45) Hvis det var slik at menneskene ikke nedstammet fra den samme opprinnelige forfader, kunne ikke ett menneskes, Jesu Kristi, død ha utgjort en tilstrekkelig løsepenge. — 5 Mos. 19: 21: Matt. 20: 28.

Noen bibellesere, spesielt de som leser oversettelser med et foreldet språk, har fått den tanken at Kain fant sin hustru i landet Nod (landflyktighet). Eldre norsk oversettelse har følgende ordlyd i 1 Mosebok 4: 16, 17: «Så gikk Kain ut fra Herrens åsyn og bodde i landet Nod, østenfor Eden. Og Kain kjente sin hustru, og hun ble fruktsommelig og fødte Hanok.»

Den tanken en kunne få av denne gjengivelsen, er at Kain dro til landet Nod (som betyr «landflyktighet») og først der ble ’kjent’ med sin hustru i den forstand at han møtte henne. Men Kain tok i virkeligheten en hustru med seg dit, for uttrykket «kjenne» ble tidligere brukt i betydningen å ha seksuell omgang. Den norske oversettelsen av 1930 sier: «Og Kain holdt seg til sin hustru, og hun ble fruktsommelig og fødte Hanok.» New World Translation sier: «Kain hadde omgang med sin hustru.» — Se også James Moffatts oversettelse, An American Translation, The Jerusalem Bible og The New English Bible.

GJORDE KAIN SEG SKYLDIG I «BLODSKAM»?

Oppmuntret Gud til det som nå kalles «blodskam», ved å ordne det slik at de første barna Adam fikk, skulle gifte seg med hverandre, brødre med søstre? Nei. I den fullkomne tilstand Adam opprinnelig var i, ville han ha fått fullkomne barn. (5 Mos. 32: 4) Det ville ikke ha vært noen familiesvakheter som kunne føres videre og forsterkes ved at nære slektninger giftet seg med hverandre, slik tilfelle er i dag, da den syndige menneskeslekt er blitt sterkt degenerert og det finnes mange arvelige defekter. Selv etter at Adam hadde syndet, levde hans etterkommere i mange hundre år. Ja, en av dem ble hele 969 år i dagene før vannflommen. — 1 Mos. 5: 27.

Det tok følgelig lang tid før det hadde oppstått så mange arvelige defekter og disse hadde gruppert seg innen bestemte familier, at ekteskap mellom nære slektninger utgjorde en fare for avkommet. Til og med Abraham, som levde om lag 2000 år etter Adams skapelse, giftet seg med sin halvsøster. (1 Mos. 20: 12) Ikke før Gud ga Moseloven (omkring 500 år senere), forbød han ekteskap mellom nære slektninger blant Israels folk. — 3 Mos. 18: 6—18.

Det at menneskeslekten ble skapt som en familie med en felles opprinnelse, er en vidunderlig ordning fra Guds side. Alle kan få gagn av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (1 Tim. 2: 5, 6) Alle kan nærme seg Gud gjennom Jesus som deres ’evige far’ og kan komme i det samme forhold til Gud, det å bli hans barn. (Es. 9: 6; Rom. 8: 21) Under Kristi styre kommer menneskeheten atter til å bli forent. (Ef. 1: 9, 10) Alle nasjonale, rasemessige, politiske og sosiale skillelinjer eller barrierer kommer for alltid til å bli fjernet, slik at det som var Guds hensikt helt fra begynnelsen av, kan bli gjennomført. — 1 Kor. 15: 24, 28.

[Fotnote]