Døden og hades skal gi tilbake de døde

«Men om de dødes oppstandelse, har I da ikke lest hva som er sagt eder om den av Gud?» — Matt. 22: 31

 1. Hvilken gammel, religiøs bok er den eneste som lærer om oppstandelsen?

AV DE gamle, hellige religiøse bøker er det bare Bibelen som lærer at døde mennesker skal få en oppstandelse under Guds rike. Den første delen av den hellige boken Bibelen ble hovedsakelig skrevet på hebraisk, og den andre delen av den ble skrevet på fellesgresk, som ble brukt for 1900 år siden. Den første delen av Bibelen ble imidlertid oversatt fra hebraisk til gresk før den andre delen av den ble skrevet på fellesgresk. Den greske oversettelsen av de hebraiske skrifter er blitt kalt Septuaginta, og dens symbol er LXX, som betyr «sytti». For 1900 år siden var gresk et internasjonalt språk, og en som kunne gresk på den tiden, kunne derfor lese hele Bibelen. I vår tid er hele Bibelen eller deler av den blitt oversatt til minst 1202 språk, og den er høyst sannsynlig også oversatt til ditt språk. Denne hellige boken har en større utbredelse og er blitt oversatt til flere språk enn noen annen bok. Den skiller seg ut fra alle andre bøker ved sin lære om at døde mennesker skal bli oppreist til liv i en rettferdig tingenes ordning under den allmektige Guds rikes styre.

 2. Hvorfor vil noen spotte den tanken at det skal bli en oppstandelse?

² Det kan være at du som leser dette, ikke forstår at det er nødvendig at døde mennesker blir oppreist, for ditt religionssamfunn har kanskje undervist deg i læren om «sjelens udødelighet». Som følge av at du tror at det bare er de avdødes legeme som er dødt, men at de døde lever som sjeler i et usynlig rike eller har gått over i et annet jordisk legeme, forstår du ikke at det er behov for en oppstandelse. Noen lesere vil derfor kanskje spotte den tanken at det skal bli en oppstandelse fra de døde. Det er helt naturlig at de vil gjøre det. Men Bibelens lære om de dødes oppstandelse hviler på et så sikkert grunnlag at det beste en kan gjøre, er å foreta en oppriktig undersøkelse i stedet for å spotte. Vi ønsker ikke å være lik de greske filosofene som trodde på menneskesjelens udødelighet, og som den kristne apostelen Paulus forkynte Jesu Kristi oppstandelse fra de døde for. — Ap. gj. 2: 31, 32; Matt. 26: 38; Es. 53: 12; Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.

 3. Hvorfor ønsker vi ikke å være lik disse greske filosofene?

³ Den historiske beretning sier om disse grekerne: «Noen sa: Hva mener vel denne ordgyter? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer — det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.» Paulus sa til høyesterettsdommerne i Aten i Hellas at Gud hadde oppreist sin Sønn, Jesus Kristus, fra de døde for at han skulle virke som dommer over hele den bebodde jord, og beretningen sier at «da de hørte om dødes oppstandelse, spottet noen». (Ap. gj. 17: 18, 31, 32) Disse grekerne trodde at menneskesjelen var udødelig, og at det derfor ikke var noen døde. De kunne av den grunn ikke godta læren om at menneskesjeler er døde og har behov for en oppstandelse for å kunne få leve igjen.

 4. Hvilken likhet var det mellom de gamle grekeres og babylonieres tro i forbindelse med de døde?

⁴ De gamle grekerne trodde at de døde mennesker førte en skyggetilværelse på et underjordisk, usett sted, som den gud som ble kalt Hades, hersket som konge over. Senere ble dette underjordiske stedet som han hersket over, også kalt med hans navn, nemlig hades. Dette navnet kom også til å bli brukt om graven.a De gamle grekerne hadde den samme oppfatning som babylonierne i Asia som kalte guden i sitt underjordiske rike for avdøde sjeler Nergal, og som omtalte dette usynlige riket for de døde som «landet som ingen kommer tilbake fra». De gamle babylonierne trodde derfor ikke på at døde mennesker skulle oppstå.b

 5. Hvordan viser det som er blitt gjort av reform-jøder, at troen på sjelens udødelighet og læren om oppstandelsen er i strid med hverandre?

⁵ Den babyloniske tro på menneskesjelens udødelighet er i strid med Bibelens lære om at døde mennesker skal oppstå. Dette framgår tydelig av det som er blitt gjort av reform-jøder nå i det 20. århundre. The Jewish Encyclopedia sier følgende om dette under emnet «Oppstandelsen»: «I nyere tid er troen på oppstandelsen blitt sterkt rokket av naturfilosofien, og reform-rabbinere og rabbinske konferanser har reist spørsmålet . . . om de gamle liturgiske ritualbøker som gir uttrykk for troen på oppstandelsen, ikke bør forandres, slik at det i stedet blir gitt tydelig uttrykk for håpet om sjelens udødelighet. Dette ble gjort i alle amerikanske reformbønnebøker. På den rabbinske konferansen som ble holdt i Philadelphia, ble det tydelig gitt uttrykk for at troen på legemets oppstandelse ikke har noe grunnlag i jødedommen, og at troen på sjelens udødelighet burde ta dens plass i liturgien [samling av ritualer for offentlig tilbedelse].» Bind 10, side 385, avsnitt 2 (1905).

 6. Hvilken klar uttalelse i Bibelen tror ikke reform-jøder på?

⁶ Disse reform-jøder tror således ikke på Bibelens klare uttalelse i Esekiel 18: 4, 20: «Den sjel, som synder, den skal dø.» — Eldre norsk oversettelse.

 7. Hva sa Paulus, som en gang hadde vært fariseer, til Feliks om oppstandelsen?

⁷ Den kristne apostelen Paulus, som levde på den tiden da Jesus Kristus var på jorden, fikk på en mirakuløs måte se ham etter hans oppstandelse fra de døde. Paulus var født som jøde. Han hadde vært en av de jødiske fariseerne, som trodde på de dødes oppstandelse. Da han sto foran den romerske dommeren Feliks, som høyst sannsynlig trodde på Pluton, den romerske guden for de døde sjelers underverden, sa Paulus med tanke på de jødiske fariseerne: «Jeg tror alt det som er skrevet i loven [Moseloven] og i profetene, og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige. . . . dette ene ord som jeg ropte da jeg sto iblant dem: For de dødes oppstandelse står jeg i dag for retten iblant eder.» — Ap. gj. 24: 14—21.

 8. a) Hvor mange hadde sett at Kristus var oppstanden? b) Hva betyr hans oppstandelse for døde mennesker?

⁸ I sine skrifter om oppstandelsen forteller apostelen Paulus at over 500 øyenvitner, han selv innbefattet, så den oppstandne Jesus Kristus etter at han var blitt offentlig henrettet på en torturpel og blitt begravd i en forseglet grav, som var bevoktet av soldater for å forhindre at noen skulle stjele hans døde legeme. (1 Kor. 15: 3—9; Matt. 27: 57 til 28: 4) Da Paulus beviste at han og hans medtroende ikke var falske vitner om Jesu Kristi oppstandelse, pekte han på hva Kristi oppstandelse betydde for døde mennesker, ved å si: «Nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For ettersom døden er kommet ved et menneske [Adam, det første menneske], så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.» (1 Kor. 15: 20, 21) Jesu Kristi oppstandelse gjorde det mulig for andre, nemlig for døde mennesker, å bli oppreist.

 9, 10. a) Hvorfor kunne Jesus modig stå ansikt til ansikt med martyrdøden? b) Hvordan viser Jesu ord at det er sikkert at det skal bli en oppstandelse?

⁹ I år 33 sto Jesus modig ansikt til ansikt med martyrdøden fordi han hadde tillit til at den allmektige Gud, hans himmelske Far, ville reise ham opp igjen fra de døde på den tredje dag. Gud ville derved la ham få vende tilbake til himmelen og framstille verdien av sitt menneskelige offer for Gud. Da Jesus Kristus var på jorden, talte han meget om oppstandelsen. En gang da han talte om å føre døde mennesker fram til en endelig dom ved hjelp av en oppstandelse, sa han: «Liksom Faderen har liv i seg selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn. Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, sa dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» — Joh. 5: 26—30.c

¹⁰ Vi kan derfor være sikker på at det skal bli en oppstandelse.

Noen personlige spørsmål

11. Hvilke personlige spørsmål melder seg derfor nå?

¹¹ Det melder seg derfor nå noen meget personlige spørsmål. Det er disse: Hvis du og jeg en gang i framtiden dør og blir begravd i en grav, vil vi da i samsvar med Guds vilje få en oppstandelse og få vende tilbake fra dødens søvn til livet? Hvordan kan vi i så tilfelle vite det? Hvem kommer til å bli oppreist sammen med oss? Er det noen som ikke kommer til å bli oppreist fra de døde? Disse spørsmålene har vakt mange jøders interesse, selv om de bare holder seg til de hebraiske skrifter, den første delen av den boken vi kaller Bibelen.

12. Hvilken framstilling av det som skal finne sted på oppstandelsens dag, gir Bibelen?

¹² Noen prester i kristenheten har forsøkt å beskrive hvordan oppstandelsens dag kommer til å fortone seg for dem som lever på jorden på den tiden. De har forestilt seg at noen vanvittige og uhyggelige ting skal finne sted, for eksempel at deler av menneskelik som er blitt spredt vidt omkring, skal komme susende gjennom luften og forene seg med de andre delene på det legemet de tilhørte da døden inntraff. Bibelen gir ikke en slik skremmende framstilling av tiden for oppstandelsen, ikke engang i profeten, Esekiels syn om dalen med de tørre bein, som ved den allmektige Guds makt ble ført sammen og dekket med levende kjøtt igjen. (Esek. 37: 1—10) Den siste boken i Bibelen gir oss en helt annen framstilling av den tiden, for med passende symboler gir den en framstilling av den jordiske oppstandelse som skal finne sted etter at de onde makter i himmelen og på jorden er blitt drevet bort. Dette synet inngyter håp, og det hjelper oss til å bli klar over hvem som skal få del i den jordiske oppstandelse.

13. Hvilket syn fikk Johannes se ifølge Åpenbaringen 20: 11—15?

¹³ Dette synet, som den kristne apostelen Johannes fikk, er beskrevet i Åpenbaringen 20: 11—15 med disse ord: «Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livsens bok; og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [gresk: hades] ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket [hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» — Se også Åpenbaringen 21: 8.

14. Hvorfor er Åpenbaringen 20: 13 mer omfattende enn Jesu ord om oppstandelsen i Johannes 5: 28, 29?

¹⁴ Ikke alle mennesker som har dødd, har dødd på det tørre land og blitt begravd i en grav i jordens skjød. (1 Mos. 1: 9, 10) Utallige mennesker har dødd på havet ved skibbrudd i storm og i slag, og de er blitt begravd i havet, og deres legemer er aldri blitt funnet, slik at de kunne bli begravd på det tørre land. (1 Kong. 22: 48, 49; 2 Krøn. 20: 36, 37; Sl. 48: 8; Dan. 11: 40) Når Åpenbaringen 20: 13 beskriver oppstandelsens dag for menneskeheten, sier den derfor ikke bare at «døden og dødsriket [hades] ga tilbake de døde som var i dem», men også at «havet ga tilbake de døde som var i det». Vi kan forstå at dette verset, Åpenbaringen 20: 13, inneholder en mer omfattende uttalelse om oppstandelsen enn den Jesus kom med da han sa: «Alle de som er i minnegravstedene, skal høre hans røst og komme ut, . . . til en . . . oppstandelse.» — Joh. 5: 28, 29, NW.

15. Hvorfor blir ikke også «havet» kastet i «ildsjøen»?

¹⁵ Det er også et annet punkt vi bør merke oss, og det er dette: Uansett hva en mener at hades er i dette skriftstedet, så er de døde som er der, ikke på det samme sted som de døde som er i havet, for de døde i havet er på et vått sted. Det bokstavelige havet kommer aldri til å opphøre på jorden. Det er grunnen til at Åpenbaringen 20: 14 sier: «Døden og dødsriket [hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.» Hvis det bokstavelige havet ble kastet i «ildsjøen», ville det ha slokket ilden, og ildsjøen ville ha opphørt å være til i stedet for at havet hadde opphørt å være til. Bibelen sier imidlertid klart og tydelig at «den annen død», som er billedlig framstilt ved «ildsjøen», aldri skal opphøre å være til. «Ildsjøen» kommer billedlig talt til å brenne for evig.

16. Er Bibelens hades det samme hades som grekerne forestilte seg? Begrunn svaret.

¹⁶ Hva er så hades, som blir kastet i den symbolske «ildsjøen»? Hvilken tilstand befinner de som er i hades, seg i? En ting er sikkert, og det er at det hades som blir beskrevet i Bibelen, ikke er det hades som de gamle ikke-kristne grekere forestilte seg, og som var beskrevet i deres mytologier. Det skulle ikke finne sted noen oppstandelse fra de hedenske grekernes mytologiske hades.

17. I hvilke to betydninger, talte de gamle grekere om oppstandelse?

¹⁷ Under underoverskriften «B. Oppstandelsen i den greske verden» sier Theological Dictionary of the New Testament, bind 1, på side 369: «Bortsett fra sjelevandring . . . taler grekerne om oppstandelse i to betydninger a. Oppstandelse er umulig. . . . b. Oppstandelse kan finne sted som et isolert mirakel. . . . Det fortelles at en tilsynelatende død pike i Roma ble oppreist av Apollonios fra Tyana . . ., og 150 000 denarer ble gitt som en ekstra gave. . . . Tanken om en alminnelig oppstandelse ved tidsalderens ende er fremmed for grekerne. Den blir i virkeligheten angrepet i en frygisk innskrift: [Ser virkelig alle uslinger fram til en oppstandelse?]. I Apostlenes gjerninger 17: 18 ser det ut til at tilhørerne misoppfattet anastasis [oppstandelse] som et egennavn (se til sammenligning 17: 31 og følgende vers).»d Den ’tilsynelatende døde piken’ som Apollonios oppreiste, døde naturligvis igjen.

18. Hvilket håp hadde Guds folk i motsetning til hedningene?

¹⁸ I sin artikkel om «Hades» kommer Cyclopædia av M’Clintock og Strong, bind 4, 1891-utgaven, med følgende innrømmelse på side 9, siste avsnitt: «Det var bare de troende hebreere som oppfattet det slik at oppholdet i sheol bare var en midlertidig tilværelse. Hedningen hadde ikke noen utsikt ut over dets skyggeriker. Dets bommer var evige for ham, og tanken om en oppstandelse var ytterst fremmed for både hans religion og hans filosofi. Men det var i forbindelse med utsikten til en oppstandelse fra de døde at alt håp dannet seg i Guds sanne folks sinn. Ettersom bare den kunne motvirke det onde som synden hadde innført, og virkelig ødelegge ødeleggeren, var det ikke noe mindre enn den som ble kunngjort i det første løftet som ga en forsikring om at fristeren skulle bli knust.» — Se 1 Mosebok 3: 15; Romerne 16: 20.

19. Hvordan er derfor Bibelens hades forskjellig fra grekernes hades?

¹⁹ Det hades som omtales i Bibelen, er derfor forskjellig fra de hedenske grekeres hades, for Bibelen sier gjentatte ganger at det skal bli en oppstandelse fra hades for dem som er der. Det er ikke et slikt sted som de gamle babylonierne talte om, det vil si «landet som ingen kommer tilbake fra». Men hvor er så det bibelske hades, og hvilken tilstand befinner de som er der, seg i? Er det et sted hvor de døde har en «midlertidig tilværelse»? Det er bare ved å få Bibelens eget svar at vi kan få det rette svar på disse spørsmålene, det svar som vår tro kan hvile på uten å bli rokket. Hva sier så Bibelen?

Hades

20. Hvilken tilstand må de som er i hades, befinne seg i?

²⁰ I de eldste håndskrevne avskrifter av de kristne greske skrifter en kjenner til, forekommer ordet hades 10 ganger.e Er menneskene levende i Bibelens hades? Oppriktige mennesker som leser Bibelen, vil si at de er døde, for Åpenbaringen 20: 13 sier at de som «døden og dødsriket [hades] ga tilbake», var «de døde som var i dem». De døde som er i døden, er så visst ikke levende. De døde i hades kan derfor heller ikke være levende. De religiøse lederne i kristenheten er imidlertid påvirket av den hedenske, greske mytologi, og de vil si: «Nei, det forholder seg ikke slik. De døde i hades er i virkeligheten ikke døde. Det er bare deres legeme som er dødt, men deres sjel er i live, for den er udødelig. For dem betyr døden bare at de er atskilt fra Gud. De udødelige sjelene i hades er i andre henseender virkelig levende.» Men er denne påstanden som de religiøse lederne i kristenheten kommer med, riktig? Er det dette Bibelen lærer om den tilstand de er i som er døde i hades, og som skal få en oppstandelse fra hades? La oss undersøke hva Bibelen sier.

21. a) Er hades i himmelen? b) Kommer den kristne menighet til hades?

²¹ Det første stedet ordet hades forekommer i grunnteksten i de kristne greske skrifter, er Matteus 11: 23. Der sier Herren Jesus Kristus: «Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyd like til himmelen! like til dødsriket [hades] skal du bli nedstøtt.» (Se også Lukas 10: 15) Av den grunn kan ikke hades være i himmelen. Det neste stedet ordet hades blir brukt, er i Matteus 16: 18, hvor Jesus sier til sin apostel Peter: «Og jeg sier deg at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets [hades’] porter skal ikke få makt over den.» Det Jesus sa her, betyr at menigheten av hans etterfølgere skulle dø og gå gjennom portene til hades. De skulle således komme til å være blant de døde i hades.

22. Hvorfor skulle ikke hades’ porter få makt over Jesu menighet?

²² Men hvorfor skulle ikke «dødsrikets [hades’] porter» få makt over Jesu menighet? Hvorfor skulle ikke disse «porter» for alltid være lukket bak Jesu etterfølgere, slik at hades ble et ’land som ingen kommer tilbake fra’? Jo, grunnen til det er det Jesus senere sa til den gamle apostelen Johannes i den siste boken i Bibelen; nemlig i Åpenbaringen 1: 18. I dette verset sa den oppstandne Jesus Kristus i himmelen til Johannes: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket [hades].» Ettersom Jesus Kristus, som er i himmelen, har nøklene til døden og til hades, kan han åpne «dødsrikets [hades’] porter» og la sin døde menighet komme ut derfra og på den måten gjenreise den til liv.

23. Når skulle Jesus ifølge sitt løfte overvinne hades?

²³ Som følge av at Jesus hadde dette i tankene, sa han at disse hades’ porter ikke skulle få makt over hans menighet. Jesus skulle tvert imot overvinne hades og utfri sin menighet fra hades. Jesus ga et direkte løfte om dette da han sa følgende i Johannes 6: 39, 40: «Dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den ytterste dag. For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.»

24. a) Hvilket ord er ordet hades ledsaget av i Bibelen? b) Hvor kom Jesus da han døde, ifølge Salme 16: 10, 11?

²⁴ Det er interessant å merke seg at på flere av de 10 stedene hvor ordet hades forekommer i de kristne greske skrifter, er det ledsaget av ordet «døden». (Åpb. 1: 18; 6: 8; 20: 13, 14) Det er således ikke liv, men død som blir forbundet med hades. I denne forbindelse spør vi derfor: Hvor gikk Jesus Kristus da han døde og på den samme dag ble begravd i et minnegravsted som tilhørte hans venn Josef fra Arimatea? (Matt. 27: 57—61) Vi kan stole på at Jesu egen apostel, Simon Peter, som sto ham så nær, vil fortelle oss sannheten om dette. På pinsefestens dag i Jerusalem, 51 dager etter at Jesus døde og ble begravd, ble Guds ånd utgytt over Peter og andre av Jesu disipler. Peter talte derfor under inspirasjon av Guds ånd og siterte Salme 16: 10, 11 og sa: «For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket [hades], ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; du kunngjorde meg livets veier, du skal fylle meg med glede for ditt åsyn.» Disse ordene som Peter siterte, ble skrevet av kong David, som var en av Guds inspirerte profeter.

25, 26. Hva sa Peter om David og Jesus på pinsedagen?

²⁵ Apostelen Peter, som var fylt med Guds ånd, fortsatte så med å si til de tusener av jøder som feiret pinsefesten:

²⁶ «Brødre! la meg få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og ble begravd, og hans grav er iblant oss den dag i dag; da han nå var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt’ ville han sette en på hans trone, så var det om Messias’ oppstandelse han framsynt talte det ord at han ikke ble forlatt i dødsriket [hades], ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. Denne Jesus oppreiste Gud, som vi alle er vitner om. Etter at han nå er opphøyd ved Guds høyre hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjøt han dette som I både ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren [Jehova, NW] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet [pelfestet, NW].» — Ap. gj. 2: 27—36.

27. Hvordan ble Jesus i stand til å oppreise sin menighet fra hades?

²⁷ I denne talen sier Peter klart og tydelig under inspirasjon om Herren Jesus Kristus at han ikke ble «forlatt i dødsriket [hades]», og at hans sjel som en oppfyllelse av Salme 16: 10 ikke ble forlatt i hades. Da den døde Jesus ble begravd i en minnegrav, gikk derfor hans sjel til hades. På den tredje dag oppreiste den allmektige Gud ham fra hades, og da overga Gud «nøklene til døden og til dødsriket [hades]» til den oppstandne Jesus, slik at Jesus kunne si følgende i Åpenbaringen 1: 18: «Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket [hades].» Som følge av at han har disse nøklene, kan han oppreise alle de døde i hades, sin egen menighet innbefattet.f

28. a) Hvilke språk brukte Peter på pinsedagen da han siterte Salme 16: 10? b) Hvordan kan vi så finne ut hva og hvor Bibelens hades er?

²⁸ Apostelen Peter, som var en hebreer eller jøde, talte høyst sannsynlig på den tids hebraisk da han holdt sin tale på pinsedagen. Da han siterte fra Salme 16, siterte han derfor direkte fra den hebraiske tekst og ikke fra den greske oversettelsen av den hebraiske tekst, Septuaginta. Ettersom Peter gjorde det, brukte han ikke det greske ordet hades, men det ordet som forekom i den hebraiske grunntekst, nemlig sheol. Det er i virkeligheten slik at ordet hades er det greske ordet som blir brukt i Septuaginta for å gjengi det hebraiske ordet sheol.g I de inspirerte hebraiske skrifter forekommer ordet sheol 65 ganger i 63 forskjellige vers, innbefattet Salme 16: 10, som Peter siterte. I de hebraiske skrifter lyder dette verset slik: «For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket [hebraisk: sheol], du skal ikke la din hellige se forråtnelse.»h Hvis vi finner ut hva og hvor sheol er, og hvilken tilstand de som er i sheol, befinner seg i, vil vi følgelig samtidig finne ut hva og hvor hades er, og hvilken tilstand de som er i hades, befinner seg i.

[Fotnoter]

[Bilde på side 247]

DEN OPPSTANDNE JESUS VISER SEG FOR PAULUS