Livet i det gamle Efesos
ØNSKVERDIG. Mange trodde sannsynligvis at livet i det gamle Efesos i Lilleasia var det. Mye tyder faktisk på at det greske navnet på byen betydde akkurat det — ønskverdig.
De som besøker byen i dag, synes kanskje det er vanskelig å forestille seg at Efesos en gang har vært en ønskverdig by. Det eneste de ser, er ruiner som er i ferd med å smuldre bort. Turistene kan derfor med rette spørre: «Kunne noen synes om livet i det gamle Efesos?»
En myldrende storby
Det anslås at Efesos en gang hadde minst 225 000 innbyggere. Byen var viktig både som handelsby og som religiøst sentrum. Det var stor velstand der, selv om ikke alle innbyggerne var rike.
En av grunnene til at Efesos hadde så stor betydning, var dens beliggenhet. Den lå i nærheten av elven Kaystros’ munning på Lilleasias vestkyst og nesten tvers overfor øya Samos. Det er kanskje lettere for deg å huske hvor Efesos lå, hvis du tenker på at dens ruiner ligger omtrent 55 kilometer sørøst for Izmir i Tyrkia.
Efesos hadde en kunstig havn som ble holdt åpen ved mudring. Men det ser ut til at den med tiden ble fylt med avleiret slam, og derfor ligger nå ruinfeltet flere kilometer inne i landet. I byens glanstid kunne en imidlertid se store fartøyer ligge i havnen. Efesos lå langs den viktigste handelsruten mellom Roma og Østen. Via sjøveien hadde den forbindelse med Roma og via landeveien med store deler av Asia. En kunne derfor kjøpe en mengde varer i byens butikker og på torgene.
Beretningen om Efesos’ grunnleggelse er sagnaktig. Men med tiden kom det greske kolonister, jonere, og slo seg ned der. Lyderne inntok byen i år 560 f. Kr., men bare tre år senere kom den under persernes herredømme. I Alexander den stores dager ble den underlagt Makedonia. Mange år senere testamenterte Attalos III, kongen av Pergamon, Efesos og resten av riket til Roma. I år 190 f. Kr. ble den romerske provinsen Asia opprettet med Pergamon som hovedstad, og med tiden ble Efesos den viktigste byen i denne provinsen.
En vandring gjennom byen
Skal vi ta en titt på severdighetene i det gamle Efesos? Agora, torget, var en rektangulær plass med søyleganger, og flere porter førte inn til det. Det var omgitt av saler og mindre rom. Like ved lå Celsusbiblioteket, som antagelig skriver seg fra det annet århundre etter Kristus. Denne bygningen hadde søyler så vel som en ytre og en indre vegg. De to veggene beskyttet papyrene i biblioteket mot å bli ødelagt av fuktighet.
Midt i Efesos lå byens stadion, som ble gjenoppbygd i den romerske keiseren Neros regjeringstid (54—68 e. Kr.). Det var sannsynligvis her idrettslekene ble holdt, og gladiatorkampene ble muligens også utkjempet her.
En annen severdighet er teatret. Restene av det ligger i en skråning i fjellet Pion. Teatret var omtrent 150 meter i diameter, og fasaden var dekorert med søyler, nisjer og fine statuer. Det var 66 rader med marmorbenker som hevet seg trinnvis rundt scenen, og det var plass til omtrent 25 000 tilskuere. Akustikken var utmerket. Til og med nå som teatret ligger i ruiner, kan det som sies med lav stemme der hvor scenen har vært, oppfattes på øverste rad.
Den 11 meter brede marmorbelagte gaten «Arkadiane» gikk fra teatret og ned til havnen. Langs begge sidene av denne brede gaten var det søyler, og bak dem var det butikker og lagerrom. I hver ende av gaten var det en kjempestor port. Virkelig imponerende! Men byens tempel var enda mer beundringsverdig.
Artemis-templet
Dette berømte bygget var et av verdens sju underverker. Artemistemplet (eller Diana-templet) var blitt gjenreist etter bygningsplanen til et tidligere jonisk tempel, som Herostratos skal ha satt i brann i år 356 f. Kr. Artemis-templet ble oppført på en plattform som var omtrent 73 meter bred og 127 meter lang, og selve templet var omkring 50 meter bredt og 104 meter langt. Bygningen var holdt i praktfulle farger. Den var bygd av seder, sypress og marmor og var tekt med hvitt marmor. Det skal ha blitt brukt gull istedenfor mørtel i fugene mellom marmorblokkene. Det innerste rommet var omtrent 21 meter bredt og 32 meter langt, og det antas at det var åpent opp mot himmelen. Muligens stod det en statue av Artemis bak det store alteret.
Som kunsten viser, var efesernes Artemis en fruktbarhetsgudinne med mange bryster. Både Bibelen og en gammel inskripsjon sier at Efesos var «tempelvokter for den store Artemis». (Apostlenes gjerninger 19: 35) Hennes tempel ble ansett for å være så hellig at en kunne anbringe rikdommer der uten å være redd for at de skulle bli stjålet. Til og med utenlandske monarker og andre fra fremmede land deponerte penger i templet, og disse pengene ble utlånt. Templet ble altså brukt som en slags bank. Og forbrytere kunne søke tilflukt på et omkring 180 meter bredt område rundt templet, men områdets størrelse varierte til forskjellige tider. Tyver, mordere og andre lovbrytere slo seg derfor ned rundt dette ’verdens underverk’.
Likevel strømmet det pilgrimer til Artemistemplet, akkurat som store folkemasser drar til Roma og Mekka i dag. I løpet av en måned som spesielt var viet til Artemis, (mars—april) strømmet hundretusener av besøkende fra hele Lilleasia inn til byen! Et fremtredende trekk ved festlighetene var et religiøst jubelopptog, hvor en statue av Artemis var med. En kan forestille seg at de som dyrket denne gudinnen, bar en statue av henne og skrek: «Stor er efesernes Artemis!» (Jevnfør Apostlenes gjerninger 19: 34.) Det er også interessant å merke seg at arkeologer har funnet mynter med bilder av Artemis-templet og gudinnen selv.
En alminnelig efeser i gammel tid hadde det således ganske travelt. I tillegg til de daglige gjøremål var han sannsynligvis med i de religiøse opptogene. Han var kanskje på byens stadion og så på idrett. Eller kanskje han tilbrakte flere timer i teatret sammen med familien. Det kan også være at han deltok i okkulte handlinger, for Efesos var kjent for sine magiske kunster. Ja, greske og romerske skribenter omtalte bøker og bokruller med magiske formler som «efesiske skrifter».
Kristendommen kommer til Efesos
La oss nå se på hvordan forholdene var i det første århundre etter Kristus. Situasjonen skulle forandre seg for en del efesere. Det var sannsynligvis i år 52 at den kristne apostelen Paulus kom til byen sammen med Akvilas og Priskilla og begynte å forkynne i jødenes synagoge. Paulus reiste snart igjen, men han kom tilbake til Efesos senere, antagelig vinteren i år 52/53. Denne gangen underviste apostelen i synagogen i tre måneder. Han møtte stor motstand, og han bad dem som var blitt troende, om å gå til Tyrannus-skolen, hvor han talte hver dag i to år. Hva førte det til? Bibelen sier: «Alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere.» — Apostlenes gjerninger 18: 18—21; 19: 1—10.
Paulus’ tjeneste ble ledsaget av mirakler. Han helbredet syke og drev ut onde ånder. Mange efesere begynte å tro på Jehova Gud og Jesus Kristus. Skevas’ sju sønner forsøkte å drive ut onde ånder, men forsøket mislyktes, og det vakte stor oppsikt. De som før hadde drevet med magi, gikk over til den sanne tilbedelse og brente bøkene sine. — Apostlenes gjerninger 19: 11—20.
Siden mange efesere sluttet å tilbe Artemis, ble sølvsmeden Demetrius svært urolig. Han og de andre håndverkerne skaffet seg «gode inntekter» ved å lage «Artemis-templer i sølv». Demetrius sa til sine medarbeidere at Paulus’ forkynnelse var en trusel mot deres yrke og utgjorde en fare for tilbedelsen av gudinnen. Disse mennene ville naturligvis ikke at apostelen skulle fortsette å gjøre kristne disipler og derved skjære ned på inntektene deres. Alle pilegrimene kunne jo begynne å dra til andre steder! Det praktfulle templet og gudinnen selv ville kanskje bli regnet for lite og ingenting. Hvordan skulle det da gå med forretningen til dem som laget «Artemis-templer i sølv»? — Apostlenes gjerninger 19: 23—27.
Demetrius greide i hvert fall å få i stand opptøyer i byen. Det nådde sitt høydepunkt i et to timers oppløp i teatret. Da byskriveren hadde fått roet folkemassen, spurte han: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er kommet ned fra himmelen?» Så efeserne trodde at de hadde et bilde av Artemis som kom fra himmelen. Noen tror at det som ’kom ned fra himmelen’, var en meteoritt, som deretter ble formet slik at den så ut som et menneske, og så ble behandlet med ærefrykt. — Apostlenes gjerninger 19: 28—41.
Uansett hvordan det nå var, hadde kristendommen satt sine spor i Efesos. Etter opptøyene drog Paulus fra byen. Men det ble opprettet en kristen menighet der. Da han senere befant seg i Milet, sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. Han kunne blant annet påpeke at han «natt og dag i tre år ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer». Han brukte tydeligvis et rundt tall for den tiden han var i Efesos. — Apostlenes gjerninger 20: 1, 17—38; jevnfør Apostlenes gjerninger 19: 8—10.
Det er interessant å merke seg at apostelen Paulus spurte de kristne i Korint: «Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg?» (1. Korinter 15: 32) Paulus tenkte kanskje på de sammenstøtene han hadde hatt med dyriske mennesker som gjorde motstand mot hans forkynnelse der i byen. Men hvis hans ord skal tas bokstavelig, kan en kanskje forstå det slik at han måtte forsvare seg mot bokstavelige ville dyr, og at han på en mirakuløs måte ble reddet av Jehova, kanskje akkurat på det stadionet som en nå har gravd fram i det gamle Efesos. — Jevnfør 1. Korinter 4: 9; 2. Korinter 1: 8—10; 11: 23—27.
Byens senere historie
I år 60 eller 61, mens Paulus satt i fengsel i Roma, skrev han under inspirasjon et brev til de kristne i Efesos. I dette brevet understreket han betydningen av åndelige rikdommer og gav svært nyttig veiledning for dem som bodde i denne utrolig rike byen. (Efeserne 1: 7, 15—18; 2: 6, 7; 3: 8, 14—16) Efesos var også kjent for sin umoral. Derfor advarte Paulus med rette mot å finne glede i å snakke om hor og mot å komme med grove vittigheter. (Efeserne 5: 3—5) Siden det var svært vanlig at efeserne praktiserte demonisme, kom Paulus med god veiledning om hvordan en kan stå imot ondskapens åndehær. (Efeserne 6: 10—20) En gjør selvsagt også vel i å følge denne formaningen i dag, særlig hvis en befinner seg i et miljø som ligner det som var i det gamle Efesos.
Etter hvert som årene gikk, utholdt de kristne i Efesos trofast mange lidelser for rettferdighetens skyld. Men den herliggjorte Jesus Kristus fant at noen i menigheten der i slutten av det første århundre hadde mistet den store kjærlighet de en gang hadde til Jehova Gud. — Åpenbaringen 2: 1—6.
Under Antonius Pius’ styre (138—161 e. Kr.) ble en stor del av Efesos gjenoppbygd. Men omkring år 262 herjet goterne byen, og det store Artemis-templet ble ødelagt. Efesos mistet sin historiske betydning, og lite kan sies om byen i senere tid, bortsett fra at det var mange forskjellige som hadde makten over den. Tyrkerne inntok den for eksempel i 1308 og bygde en by i nærheten. Begge byene falt for johanitterridderne i det 14. århundre. Litt etter litt ble den en gang så prektige byen — «ønskverdige» Efesos — forlatt, og i dag gir dens ruiner bare en vag forestilling om byens tidligere storhet.
[Kart på side 25]
(Se den trykte publikasjonen)
DET GAMLE EFESOS
Artemis-templet
Port
Stadion
Pion
Teatret
Havnen
Agora
Odeon
EGEERHAVET
TYRKIA
Ismir
SAMOS