de måtte dra gjennom for å komme til Jerusalem, fikk et like’ innbydende utseende som vannrike steder hvor kilder bryter fram. De trofaste israelittene betraktet Jehova som sin ’veileder’. (Jes. 30: 20) Ettersom de ville velsigne eller lovprise ham, kan det sies at ’veilederen innhyllet seg med velsignelser’, som om de skulle være en kledning. Til tross for at reisen var lang, ble ikke de hengivne tilbederne utslitt. Tanken på å komme til templet gav dem fornyet kraft.

Salmisten kommer deretter med følgende bønn til Jehova: «Hør min bønn, [Jehova], Allhærs Gud, lytt til den, du Jakobs Gud! . . .’ Gud, vårt skjold, vend blikket hit, og se på din salvedes ansikt!» (Sal. 84: 9, 10) Levitten har ikke bare seg selv i tankene da han ber om Jehovas gunst, men han tenker også på den salvede, som sannsynligvis er kongen i Juda. Denne levitten er klar over at den Høyeste er et beskyttende skjold for Israel, og han ber ham derfor om hjelp.

Salmisten viser et sterkt ønske om å være i templet da han sier: «Ja, en dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse.» (Sal. 84: 11) Hvilken stor verdsettelse! Bare en dag i forgårdene i Jehovas tempel var for salmisten mer verdifull eller bedre enn tusen dager et annet sted. Han ville heller stå ved terskelen eller ved inngangen til Jehovas hus enn å bo i teltene til onde mennesker, uansett hvor praktfulle boligene deres var.

Hvorfor verdsatte salmisten Guds hus så høyt? Legg merke til hva han nå sier: «For [Jehova] vår Gud er sol og skjold; [Jehova] gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, nekter han ikke noe godt. [Jehova], Allhærs Gud, salig [lykkelig, NW] er den som stoler på deg.» (Sal. 84: 12, 13) Ja, salmisten satte pris på å ha Jehova som Gud. Den Høyeste er som en sol for sitt folk, ettersom han opplyser dem. Han beskytter dem også liksom et skjold. Han lar nåde og velsignelse strømme ut over dem han godkjenner, og han gir dem ære. Jehova vil aldri nekte dem som bestreber seg på å være redelig i sin ferd, noe godt. Han vil rikelig velsigne dem, og de som setter sin lit til den Allmektige, vil ikke bli skuffet, men vil fortsette å være virkelig lykkelige.

Vil det at du anerkjenner Jehova som Beskytteren og Kilden til alle gode gaver, tilskynde deg til å komme regelmessig sammen med hans folk? Er det å stå i et godt forhold til Gud noe som fyller deg med den største glede? Vi burde virkelig ønske å bringe vårt liv i harmoni med de tanker som salmisten gir uttrykk for, og dermed vil vi kunne få del i den lykke det gir å ha Jehova som vår Gud.

Husker du?

Har du omhyggelig lest de numrene av Vakttårnet som har kommet ut i den senere tid? Hvis du har det, vil du uten tvil huske følgende punkter:

● Hvordan skal vi forstå apostelen Paulus’ ord i Apostlenes gjerninger 20: 18—21 (NW)?

Fra den «første dag» Paulus kom til Asia, avla han et «grundig vitnesbyrd». Dette gjorde han «offentlig og fra hus til hus» ved å lete etter dem som var åndeligsinnete, og deretter undervise dem regelmessig og senere foreta hyrdebesøk i den utstrekning det var nødvendig. Alt dette danner mønster for det arbeid som Jehovas vitner utfører i dag.» — 1/12-79, sidene 11, 12.

● Hvorfor omtalte Jeremia Jehova som «folkenes konge»? — Jer. 10: 7.

Jehova er den største kongen, den høyeste kongen, den som står over alle andre konger. Han har vist at han er den største kongen, ved å gå til handling overfor folkenes herskere, for eksempel da han gav israelittene seier over kong Sihon og kong Og. — 1/1-80, side 15.

● Hvorfor sa Jeremia: «Du lokket meg, [Jehova]»? — Jer. 20: 7.

Jeremia ble lokket til å gjøre noe gagnlig. Gud hadde overtalt Jeremia ved sitt ord. Jehova hadde vist seg å være sterkere enn Jeremia, og derved gjorde han det mulig for profeten å holde ut i tjenesten for Gud helt til den var fullført. — 15/l-80, side 28.