Hvordan vi kan bli effektive Ordets tjenere
«Derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, . . . han skal minne dere om mine grunnsetninger som gjelder i Kristus Jesus [mine fremgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus, NW], og som jeg lærer overalt, i alle menighetene.» — 1. KORINTER 4: 17.
1, 2. Hva er én faktor som må til for at en person skal bli tiltrukket av sannheten? (Apostlenes gjerninger 8: 12)
ETTER at den hellige ånd var blitt utgytt på pinsedagen i år 33 e.Kr., vokste den kristne menighet raskt, og den spredte seg hurtig til andre steder. (Apostlenes gjerninger 2: 40—42; 4: 4; 6: 7; 11: 19—21) Hva var nøkkelen til dens fremgang? Hvorfor tok så mange jøder og deretter samaritaner og hedninger imot Kristus og budskapet om Guds rike? — Apostlenes gjerninger 8: 4—8; 10: 44—48.
2 For at en person skal ta imot det kristne budskap, er det visse faktorer som må spille inn. For det første må han verdsette den ufortjente godhet Gud har vist menneskene i og med at han har tatt initiativet ved å sende sin Sønn til jorden som et gjenløsningsoffer. Som bibelskribenten Johannes uttrykte det: «Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» — 1. Johannes 4: 9, 10.
3. Hvorfor er det nødvendig å være klar over sitt åndelige behov?
3 En annen viktig faktor er den enkeltes holdning til åndelige verdier. Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til. Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» (Matteus 5: 3, 6, NW) En som er selvtilfreds og selvrettferdig, er vanligvis ikke klar over at han har noe åndelig behov, og er ikke mottagelig for sannheten. Når Jehovas vitner legger budskapet om Riket fram for en slik person, får de ofte til svar: ’Jeg er ikke interessert. Jeg har min egen religion.’ På lignende måte vil en som er sterkt opptatt av å jage etter materielle ting, ikke ha tid til overs for åndelige spørsmål. — Matteus 6: 33, 34; 7: 7, 8; Lukas 12: 16—21.
4. Hvilke spørsmål skal vi nå drøfte?
4 Men hva med dem som er «klar over sitt åndelige behov» og er rede til å søke Gud og hans rike? Hvordan kan de bli funnet? Er det noe vi kan gjøre som tjenere for Guds Ord for at vårt budskap skal bli mer forståelig? Hvordan kan vi bli mer effektive Ordets tjenere?
Hvis fremgangsmåter bør vi bruke?
5. Hva sa Paulus at Timoteus skulle lære korinterne?
5 Da apostelen Paulus skrev sitt første brev til de kristne i Korint, fortalte han at han sendte Timoteus til dem for at han skulle ’minne dem om hans fremgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus’ (NW). Istedenfor «fremgangsmåter» snakker noen oversettelser her om «veier», «livsførsel», «levevis» eller «den måten jeg lever på». Professor Thayers Greek-English Lexicon of the New Testament foreslår imidlertid følgende gjengivelse av denne passasjen: «De fremgangsmåter jeg som Kristi tjener og apostel følger når jeg utøver mitt embete.» Ettersom Paulus avslutter setningen med «som jeg lærer overalt, i alle menighetene», er det rimelig å trekke den slutning at denne uttalelsen omfatter hele hans aktive tjeneste og ikke bare hans personlige kristne oppførsel. — 1. Korinter 4: 17.
6. Hvorfor var Jesu tjeneste effektiv?
6 Jesu tjeneste var ikke vilkårlig. Han brukte også bestemte fremgangsmåter i sin forkynnelse. Et eksempel på det er at han omhyggelig lærte sine apostler og senere de 70 evangelister hvordan de skulle forkynne virkningsfullt. Selv benyttet han stadig illustrasjoner, spørsmål og sitater fra skriftene, og det var et forbilde for dem. Dette er fremdeles den beste fremgangsmåten. — Lukas 9: 1—6; 10: 1—11.
7. Hvordan kan vi overbringe det gode budskap til flest mulig mennesker?
7 I betraktning av at den kristne tjeneste har med evig liv eller død å gjøre, spør vi: Hvordan kan vi overbringe det gode budskap til så mange som overhodet mulig? Ja, hvordan kan vi være rene «for alles blod» (EN)? Jo, ved å være med i alle tjenestegrener, noe som innbefatter tjenesten «fra hus til hus» (NW), slik Paulus sa. I en spansk kommentar til Apostlenes gjerninger 20: 20 heter det: «Her har vi den fremgangsmåten som Paulus fulgte da han forkynte i Efesos.» — Apostlenes gjerninger 20: 20—27.
Den første hindringen
8, 9. a) Hva er ofte den første hindringen vi støter på i tjenesten? b) Hvorfor kunne Jesus tale med frimodighet?
8 Den første hindringen vi må overvinne i tjenesten, er svært ofte oss selv. Noen føler seg sjenert og utilstrekkelige og synes ikke at de har god nok utdannelse i forhold til dem de møter. Men hvordan følte Jesus det? Hadde han gått på rabbinernes skoler? Hadde han en høyere utdannelse? Men hvordan reagerte hans eget folk da han forkynte? Matteus forteller: «De ble slått av undring og spurte: ’Hvor har han denne visdommen fra, og hvordan kan han gjøre slike mektige gjerninger?’» Jesus var riktignok fullkommen; han var Guds Sønn. Men hans fremgangsmåter var også praktiske for hans hovedsakelig «uskolerte» disipler, som skulle etterligne ham. Hvilken reaksjon ble de møtt med, selv blant sine religiøse fiender? «De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus.» — Matteus 13: 54; Apostlenes gjerninger 4: 13.
9 Men hvorfra hadde Jesus alt det han lærte? Hvorfor gikk det så bra for ham i tjenesten? Gjorde han som våre dagers fjernsynspredikanter og spilte på overdrevne følelser for å få makt over sine tilhørere? Nei. Det grunnlag Jesus bygde på, var enkelheten selv — han snakket folkets språk, han var oppmerksom på deres åndelige behov, og, viktigst av alt, han visste at han hadde sin Fars støtte. Han gjorde dette klart da han kunngjorde sitt tjenesteoppdrag i sin hjemby, Nasaret i Galilea. Han leste fra profeten Jesajas bokrull: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. . . . Han begynte da med å si: ’I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.’» — Lukas 4: 16—21.
10, 11. a) Hvordan bør vi betrakte vår tjeneste? b) Hvordan svarer Paulus på dette?
10 Vi i dag har den samme til å støtte oss i vår tjeneste — Jehova Gud, universets suverene Herre. Vi forkynner hans budskap, hans visdom. Vi baserer det vi sier, på hans Ord, og vi bruker hans Ord fritt i våre samtaler. Har vi da noen grunn til å ha komplekser når vi skal forkynne for bedre utdannede eller mer velstående personer?
11 Paulus svarer: «Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? . . . Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornæm ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.» — 1. Korinter 1: 18—29.
12. Hva er årsaken til at vi oppnår gode resultater i tjenesten? (Jakob 4: 8; se NW.)
12 Gode resultater i tjenesten kommer ikke som følge av vår utdannelse eller vår avstamning. De kommer som følge av selve Rikets budskap, som når det lydhøre hjertet til dem som er klar over at de har et åndelig behov. En annen faktor er Jehovas velvilje overfor disse, for som Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.» — Johannes 6: 44.
13. a) Hvordan reagerte Paulus og Barnabas på motstand? b) Hvordan kan vi alltid føle glede i tjenesten?
13 Hvis vi setter vår lit til at Jehova vil støtte oss, kan vi derfor utføre vår tjeneste med overbevisning, slik Paulus og Barnabas gjorde i det første århundre. Da de forkynte i Ikonium, forårsaket deres tjeneste et skarpt meningsskille og en del motstand. Fikk det dem til å gi opp? I Lukas’ beretning leser vi: «De [ble] der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under som han lot skje ved deres hender.» Hvis vi på lignende måte har en positiv holdning til dem som bor i vårt distrikt, og overlater utfallet til Jehova, vil tjenesten alltid være en glede, ikke en byrde. — Apostlenes gjerninger 14: 1—3; Jakob 1: 2, 3.
Hvordan folk reagerer
14. Hvordan reagerte folk på Paulus’ forkynnelse?
14 Verken Jesus eller Paulus møtte bestandig positive reaksjoner i løpet av sin tjeneste. Hvordan reagerte for eksempel folket da Paulus forkynte i Aten? Beretningen forteller: «Noen av de epikureiske og stoiske filosofer diskuterte også med ham, og noen sa: ’Hva er det egentlig denne pratmakeren sier?’ Men andre mente: ’Han er visst en som forkynner fremmede guder.’ Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. De tok da Paulus med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: ’Kan vi få vite hva det er for slags ny lære du kommer med? For det er merkverdige ting vi hører.’» — Apostlenes gjerninger 17: 18—20.
15. Hvordan reagerer folk på din tjeneste? Men hva bør vi huske?
15 Vi må være klar over at vårt budskap og den versjonen av det som massemediene og våre motstandere holder fram, også kan lyde merkverdig for våre tilhørere. Mange er derfor forutinntatt mot budskapet på grunn av noe de har hørt, og avviser oss uten å ville lytte. Andre tar imot flere opplysninger før de treffer en avgjørelse, slik som atenerne. Når de har hørt på oss, kan det selvfølgelig være at de likevel spotter håpet om Riket som noe det ikke går an å tro på. Men husk at det er Kristus og hans budskap de avviser — ikke deg. — Apostlenes gjerninger 17: 32—34; Matteus 12: 30.
Fra fremmede til venner
16. a) Hvordan reagerer vi kanskje når det kommer fremmede til oss? b) Hvilken oppgave har vår innledning?
16 Hvordan føler du det når det kommer fremmede til deg? Hvilke spørsmål farer gjennom hodet ditt? Sannsynligvis slike som: Hvem er det? Hva vil de? Kommer de til å lage vanskeligheter for meg? Det bør vi huske når vi står ved en dør i egenskap av Ordets tjenere. Vår innledning bør derfor berolige folk på disse punktene. Men hvordan? Hva slags innledning foreslo Jesus? Han sa: «Når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det, men dersom huset ikke er det verd, skal freden vende tilbake til dere.» — Matteus 10: 12, 13.
17. Hvordan kan vår innledning berolige dem vi snakker med?
17 «Hils [huset] med fred.» Hva betyr det? Det betyr at vi i vår tjeneste skal hilse alle enkeltmennesker og husstander med fred. Derfor bør åpningsordene våre vise at vi er fredselskende tjenere for Gud. Den dag i dag bruker jødene og muslimene hilsnene «fred være med deg» eller «fred» («shalom aleichem» eller «shalom» på hebraisk og «assalam ’alaikum» eller «salam» på arabisk). Vår hilsen varierer selvfølgelig fra land til land i samsvar med de lokale skikker. Men målet er det samme, nemlig å berolige dem vi treffer, slik at de vil lytte til budskapet om Riket. Hvis du sier navnet ditt først og også nevner hvor du bor, kan du kanskje bedre oppnå dette. Det viser at du ikke har noe å skjule. Det er tydelig for alle og enhver hvilken hensikt du har, og at du er ærlig. Da gjør du som Paulus rådet oss til: «Sørg for at deres oppførsel blant folk er hevet over kritikk. Lev i fred med alle så langt det er deres ansvar.» — Romerne 12: 17, 18, Phillips.
18. Hvilken norm bør vi alltid leve opp til i vår tjeneste?
18 Enten vi er ute i tjenesten fra hus til hus eller arbeider på gaten, er vi i offentlighetens lys. Vår tale og oppførsel bør alltid være hevet over kritikk og må ikke støte noen. Men selv om vi bør presentere budskapet på en mild og fredelig måte, bør vi ikke be om unnskyldning for at vi kommer. Vi skammer oss ikke over å være offentlige tjenere for Gud. — Markus 8: 38.
19, 20. a) Hvordan kan vi henvende oss til mer reservete mennesker på gaten? b) Hva gjorde at Jesus var effektiv når han henvendte seg uformelt til folk?
19 I noen land er folk mer reservert og konservative. Enkelte føler seg brydd hvis noen kommer bort til dem på gaten og viser fram blad til dem. Hvorfor ikke bruke en mer diskret fremgangsmåte hvis det er slik det forholder seg? En kan taktfullt innlede en samtale med en som ikke har det travelt, og så ta fram den bibelske litteraturen på en naturlig måte.
20 Jesus var svært dyktig til å utføre slik forkynnelse. Ettersom samaritaner og kvinner vanligvis ble foraktet av jødene, var Jesus diskret da han henvendte seg til den umoralske samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn. Denne samtalen er et mønster for uformell forkynnelse og forkynnelse på gaten. Den er også et fint eksempel på medfølende og konstruktiv undervisning. — Johannes 4: 5—30.
21. Hvilken annen viktig faktor blir illustrert i Paulus’ tjeneste?
21 Det er også en annen viktig faktor vi må ta i betraktning når vi innleder samtaler om det gode budskap om Riket. Paulus var en mester i dette. Se om du kan finne ut hva det er, når du leser noen av innledningene hans i Apostlenes gjerninger 13: 16—20, 17: 22 og 22: 1—3. Legg merke til at han ved alle disse anledningene forsøkte å finne noe som han og hans tilhørere kunne enes om. Han identifiserte seg med dem og deres bakgrunn. Resultatet ble at de lyttet selv om de ikke var enig med ham. På samme måte kan vår innledning ha en menneskelig appell og bygge på noe som vi og beboeren har felles. Det kan være du legger merke til at det er barn i huset, og kanskje har du selv barn. Da har dere noe felles, et vennskapelig grunnlag. Dere har et samtaleemne som kan hjelpe deg til å komme inn på budskapet om Riket! — Matteus 18: 1—6.
22. Hvilke spørsmål må nå besvares?
22 Men disse forslagene er bare begynnelsen. Hvilke ytterligere skritt må tas for å frembringe en ny disippel? Ja, hva annet må til for at vi skal kunne hjelpe andre til å få et godt forhold til Gud gjennom Kristus? Hvilke egenskaper vil gjøre din tjeneste mer effektiv?
Hva vil du svare?
□ Hva er noe av det som må til for at en person skal kunne ta imot budskapet om Riket?
□ Hvordan kan sjenerthet og tilbakeholdenhet overvinnes i tjenesten?
□ Hva er hensikten med våre innledninger i felttjenesten?
□ Hvordan kan Jesu og Paulus’ eksempel være til hjelp for oss når vi henvender oss til folk?
[Bilde på side 17]
Jesus lærte sine disipler effektive fremgangsmåter i tjenesten
[Bilde på side 19]
Hvilke spørsmål melder seg når en fremmed står ved døren din?