stadier helt fra den opprinnelige fuktigheten. Landdyrene var til å begynne med fisker, og først da jorden tørket, fikk de sin nåværende form. Mennesket var også en gang en fisk; det kunne ikke da det først framsto, ha blitt født som nå, for det ville da ha vært for hjelpeløst til å kunne skaffe seg føde og ville ha blitt utryddet.»d

Om Anaxagoras’ lære (det femte århundre før Kristus) leser vi:

«Alle organismene ble opprinnelig frambrakt av jord, fuktighet og varme og deretter av hverandre. Menneskene har utviklet seg lenger enn dyrene på grunn av sin oppreiste stilling og frigjorde hendene sine, slik at de kunne gripe fatt i ting.»e

Om Empedokles leser vi:

«Empedokles (fra 493 til 435 f. Kr.), som er blitt kalt ’evolusjonstankens far’, trodde for eksempel at uravl var forklaringen på livets opprinnelse, og han mente at de forskjellige livsformer ikke ble frambrakt samtidig. Plantelivet kom først, og dyrelivet kom ikke før det hadde funnet sted en lang rekke forsøk, men opprinnelsen til organismene var en meget gradvis prosess. [Så følger en bemerkning om alle de vanskapninger som ble frambrakt.] Men de naturlige frambringelsene døde snart ut fordi de ikke var i stand til å formere seg. Etter at disse uhyrene var utdødd, oppsto det andre former som var i stand til å ernære seg selv og forplante seg. Hvis en er interessert, kan en således i Empedokles’ tanker se spiren til teorien om at de sterkeste overlever, eller teorien om naturlig utvalg.»f

Den kjente filosofen Aristoteles (fra 384 til 322 f. Kr.) skrev:

«Naturen skrider gradvis framover fra livløse ting til dyreliv på en slik måte at det er umulig å fastsette den nøyaktige skillelinje. . . . Etter de livløse tingene kommer således i oppadgående linje planteslekten . . . I plantene er det en sammenhengende linje som stiger oppover mot dyrene. . . . Og gjennom hele dyrelinjen er det en gradvis differensiering. . . . En negl svarer til en fugleklo, en hånd svarer til en krabbeklo og en fjær svarer til et fiskeskjell.»g

FORBLINDET AV SIN EGEN VISDOM

 8. Hvilken visdom blant jødene og grekerne gjorde dem blinde for Guds visdom?

⁸ Både de jødiske skriftlærdes og de greske filosofenes visdom gjorde dem blind for Guds visdom, Kristus pelfestet. Paulus skrev: «Ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror.» Denne forkynnelsen var dårskap for jødene. Ifølge deres visdom ville de bli frelst ved lovgjerninger, ved å gi almisser og ved sine forfedres, særlig Abrahams, fortjeneste. De ønsket dessuten ingen svak Messias, som hadde latt seg nagle til en pel. Forkynnelsen var også dårskap for grekerne. De hadde ikke behov for at en jøde døde som en foraktet forbryter for å frelse dem — de hadde en udødelig sjel, en sjel som aldri skulle dø. — 1 Kor. 1: 21.

 9. a) Hva ville Paulus ikke gjøre for at hans forkynnelse skulle bli mer antagelig? b) Hva forutså både Paulus og Peter, og hva gjorde de med dette?

⁹ Paulus skrev derfor sin advarsel til den kristne menighet i Korint. Kristi torturpel ville bli gjort unyttig for dem hvis de lot seg besnære av menneskelig visdom, enten den skrev seg fra de jødiske skriftlærdes lover og muntlige tradisjoner eller fra de greske filosofenes velformede disputter og sofisterier. Paulus ville ikke forfalske Guds ord for å gjøre det mer tiltalende for de jøder eller de grekere som var blitt kristne, og som ønsket å innføre sine tidligere oppfatninger. Han ville ikke utvanne Guds ord med slike urenheter for å gjøre det mer antagelig for en verden hvis visdom var dårskap for Gud. (2 Kor. 2: 17; 4: 2; 11: 13) Både apostelen Paulus og apostelen Peter forutsa at det ville komme en tid da falske læresetninger fra både jøder og hedninger ville besmitte sannheten om Kristus pelfestet, og de kom derfor med følgende advarsler:

Ap. gj. 20: 29, 30: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.»

2 Tim. 4: 3, 4: «Det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.»

2 Pet. 2: 1: «Men det oppsto også falske profeter blant folket, liksom det òg blant eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.»

10. Hva er det som viser at deres advarsler ikke var falsk alarm?

¹⁰ Historien bekrefter at apostlenes advarsler var vel begrunnet. The Encyclopædia Britannica (1976-utgaven) sier: «Fra midten av det annet århundre etter Kristus begynte de kristne som hadde en viss kjennskap til gresk filosofi, å mene at det var nødvendig å gi uttrykk for sin tro i denne filosofiens vendinger, både for å tilfredsstille seg selv intellektuelt og for å kunne omvende velutdannede hedninger.» Et annet oppslagsverk sier: «Mange av de første kristne ble interessert i bestemte trekk ved Platons læresetninger og brukte dem som våpen for å forsvare kristendommen og utbre den, eller de kastet kristendommens sannheter i platonismens støpeform.» — The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge.

11. Hvilke kjensgjerninger viser at flertallet av kristenhetens kirkesamfunn i dag har ignorert Paulus’ og Peters advarsler?

¹¹ Lite har forandret seg siden da og inntil vår tid. Flertallet av kristenhetens kirkesamfunn holder fortsatt fast ved slike læresetninger som sjelens udødelighet, treenighetslæren og andre, som begynte å sive inn i den frafalne kristendom i det annet århundre etter Kristus fra gresk filosofi. Grekerne hadde på sin side hentet disse læresetningene fra eldre kulturer, for de kan alle føres helt tilbake til egyptiske og babyloniske religioner. Mange religionssamfunn i dag lærer også at skapelsen foregikk ved hjelp av en utvikling. De har gjort dette for å modernisere sine læresetninger, men i virkeligheten har de derved godtatt den greske filosofis villfarelser. De ser bort fra den bibelske sannhet at Jehova Gud skapte livet på jorden, at alle livsformer formerer seg «etter sitt slag», at Jehova har vært til fra evighet og er allmektig, og at Kristus Jesus er hans Sønn, som har en begynnelse og er underlagt ham. Og i likhet med jødene i det første århundre er det noen som ikke lenger betrakter Jesus som en løsepenge som lydige mennesker kan oppnå evig liv gjennom.

12. Hvordan reagerer millioner av trofaste kristne i dag på Paulus’ budskap til menigheten i Korint?

¹² For millioner av mennesker på jorden i dag er denne religiøse og filosofiske visdom, som betrakter Kristus pelfestet som dårskap og svakhet, heldigvis i seg selv en dårskap. De reagerer positivt på det Paulus sa til den kristne menighet i Korint: «Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.» Over hele jorden lar de denne kunngjøringen lyde for alle som søker den visdom som fører til liv: ’KRISTUS PELFESTET, GUDS KRAFT! KRISTUS PELFESTET, GUDS VISDOM!’ — 1 Kor. 1: 24, 25.

«Til ingen nytte blir garnet utspent»

SOM en del av en advarsel mot å inngå samarbeid med forbrytere sier Ordspråkene 1: 17: «Til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det.» Fugler er av naturen forsiktige og har godt syn. Hvis en person derfor utspenner et garn mens en fugl ser det, kan han ikke ha noe håp om å fange den. Hans anstrengelser vil være forgjeves. På en lignende måte er det heller ikke noe egentlig utbytte for dem som lever av å stjele og rane. De legger bare en snare for seg selv, og alle deres planer vil til slutt bli til intet. — Ordspr. 1: 19.