La oss helhjertet gå på den vei som fører til liv
«Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din neste som deg selv. . . . gjør dette, så skal du leve!» — Luk. 10: 27, 28.
1. Hvilke to forskjellige veier følger menneskene på jorden i dag?
GJENNOM sin Sønn, Jesus Kristus, tilbyr den store Livgiver, Jehova, nå menneskene det «sanne liv». Det er et meningsfylt liv som bringer fred og tilfredshet. Men det er mange i dag som velger et annet slags liv. Deres hjerte og sjel blir dominert av selviskhet, og de sløser bort sine krefter og bruker sitt sinn til å jage etter flyktige fornøyelser i det «moderne» utglidningssamfunn. Ettersom de ikke har noe framtidshåp, sier de: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» (1 Kor. 15: 32) I motsetning til disse finnes det andre som venter å leve i morgen, ja, for evig. Det er de som virkelig elsker Gud og sin neste. De er nidkjært opptatt med å «gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid». Og hvorfor gjør de det? For «at de kan gripe det sanne liv». — 1 Tim. 6: 18, 19; Sl. 36: 8, 10; Joh. 17: 3.
2. a) Hva krever Gud av dem som skal oppnå liv? b) Hvorfor kan vi også rose dem som bare har anledning til å utføre en begrenset felttjeneste?
2 Det Gud krever av dem som skal oppnå liv, er at de utfører en helhjertet tjeneste. Det betyr at vi må gi av oss selv som Guds og Kristi slaver. (Ef. 6: 6; Kol. 3: 23, 24) Tjenesten for Gud innbefatter å utføre det viktige arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler. Mange Jehovas vitner tar del i dette arbeidet samtidig som de forsørger sin familie eller oppfyller andre bibelske forpliktelser. (1 Tim. 5: 8) Ofte må de overvinne store problemer, for eksempel problemer i forbindelse med de daglige gjøremål, forfølgelse eller dårlig helse, for å kunne anvende bare noen få timer i felttjenesten. Men også en slik hengiven tjeneste har stor verdi i Guds øyne. Den er som enkens «to skjerver», som Jesus talte rosende om. (Mark. 12: 41—44) De som bare kan utføre en begrenset felttjeneste på grunn av slike omstendigheter, bør ikke bli mismodige over at de ikke er i stand til å være pionerer, som bruker minst 1200 timer i året til å forkynne Guds Ord og undervise folk i det. Det viktigste er at vi tjener Gud helhjertet i den utstrekning vi er i stand til det. — Mark. 12: 30.
3. Hvordan vil det kanskje være mulig for noen å utvide sin tjeneste?
3 Men for mange innvigde tjenere for Gud, både unge og gamle, står «en stor dør som fører til virksomhet» vidt åpen. (1 Kor. 16: 9, NW) Det er den dør som fører til pionertjenesten. Ved å se praktisk på de problemer som utgjør en hindring, og ved å vise tro vil mange kanskje bli i stand til å fjerne hindringer så store som fjell, for å kunne tjene som pionerer. — Matt. 17: 20.
4. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv, idet vi har i tankene det Paulus, Johannes og Jesus sa?
4 Vi bør stille oss selv følgende spørsmål: Er vi virkelig klar over hvor langt fremskreden tiden er? Fortsetter vi å forvisse oss om «hva som er velbehagelig for Herren»? Harmonerer vår levemåte fullstendig med vår innvielse til Jehova? Forstår vi at det å være unødig opptatt med materielle ting ikke vil føre til noe godt? «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — Ef. 5: 10; 1 Joh. 2: 17; Luk. 21: 34—36.
Fortsett «å gjøre det mer fullstendig»
5. Hva bør vi gjøre før vi blir døpt, og etter at vi er blitt døpt? Fortell en opplevelse fra stedet eller en annen opplevelse som belyser dette.
5 For å kunne bli døpt er det mange som har gjort store forandringer i sitt liv. De har begynt å leve et rent liv og sluttet å følge en verdslig handlemåte. De har angret sin tidligere levemåte, vendt om og innvigd seg til Gud og således på grunnlag av tro på Jesu offerblod søkt å oppnå en god samvittighet overfor Gud. De gjør ikke lenger «nasjonenes vilje». (1 Pet. 4: 3, 7, NW) Men slutter de å gjøre framskritt når de har innvigd seg og er blitt døpt? Det bør de ikke gjøre. I 1 Tessalonikerne 4: 1 (NW) formante Paulus nylig innvigde kristne. Han sa: «Til slutt, brødre, ber og formaner vi dere ved Herren Jesus, liksom dere fikk undervisning av oss om hvorledes dere bør vandre og behage Gud, og liksom dere faktisk også vandrer, at dere må fortsette å gjøre det mer fullstendig.» Dette betyr å tenke og handle positivt for å øke sin andel i tjenesten for Gud, hvis det er mulig. En kristen tilsynsmann skriver:
For fem år siden, da min hustru begynte å studere med Jehovas vitner, var jeg sterkt imot det. Hvor takknemlig er jeg ikke nå for at hun ikke ga opp! På den tid var jeg opptatt med å spille golf, fiske og spille mah-jong. Jeg røykte 40 sigaretter om dagen. Men så slo sannheten også rot i mitt hjerte. Jeg ga avkall på alt dette som noe tomt og verdiløst. Tidligere kamerater hånte meg til å begynne med, men senere sluttet de og oppmuntret meg til og med i stedet. Min mor og min søster var innbitte motstandere. For å kunne begynne i pionertjenesten tok jeg et deltidsarbeid som ga meg bare en femtedel av den lønn jeg tidligere hadde hatt. Ved hjelp av oppsparte midler og det jeg nå tjente, hadde jeg tilstrekkelig til å kunne forsørge min hustru som også var pioner, og vårt barn. Jeg erfarte hvor vidunderlig Jehova hjelper på forskjellige måter. Nå leder jeg sju hjemmebibelstudier, og to av dem som er med på disse studiene, er allerede aktive forkynnere. Min mor roser nå meg og min familie fordi vi går på sannhetens vei, og jeg ber om at også hun snart må bli et Jehovas vitne.
Dette vitnet stoppet ikke opp etter sin innvielse. Hvilke gleder har ikke dette gitt ham!
6. Hvordan bør vi i likhet med Paulus betrakte det å gjøre karriere i den nåværende ordning? Vis ved hjelp av en opplevelse fra stedet eller en annen opplevelse hvordan dette har fatt sin praktiske anvendelse.
6 Alle som innvier seg til Jehova, bør tenke over følgende: Gjør vi virkelig Guds vilje hver dag? Eller lever vi fortsatt hovedsakelig for oss selv uten å tenke noe særlig alvorlig over hva som er Guds vilje? Selv om det kanskje vil kreve at en ofrer en bestemt karriere og gir avkall på visse materielle fordeler, gir pionertjenesten uten sammenligning mange åndelige velsignelser. Apostelen Paulus betraktet verdslig vinning som «skarn», og derfor strakte han seg ut «etter det som er foran». (Fil. 3: 7, 8, 14) Alle som innvier seg til Jehova i dag, bør tenke alvorlig over om de i likhet med Paulus kan utvide sin tjeneste.
En statstjenestemann hadde 34 år bak seg i sitt arbeid, og i ti av disse årene hadde han hatt en ledende stilling. Hans hustru og to døtre fikk kjennskap til sannheten og ble pionerer. Han studerte også, og en «tautrekking» begynte. Under en forretningsreise til New York i 1969 tilbrakte han en dag på Yankee stadion, hvor Jehovas vitner holdt et internasjonalt stevne. Da han så den enhet, kjærlighet og fred som hersket blant alle dem som var til stede på stevnet, ble han overbevist om at håpet om en ny ordning var mer enn bare en drøm. Senere samme år var han til stede under hele stevnet på Hawaii sammen med sin hustru. Den gjestfrihet vitnene viste ham i de vakre omgivelsene, ga ham et innblikk i hva paradiset kunne være. Han ordnet sine forhold slik at han kunne bli døpt. Men var det virkelig nødvendig for ham å utføre et verdslig arbeid? Egentlig ikke. Det internasjonale stevnet med mottoet «Guds seier» som ble holdt i juli 1973, overbeviste ham om at pionertjenesten var det han ville gå inn for. To dager etter stevnet sa han opp sin stilling, og en måned senere sluttet han seg til resten av familien som alminnelig pioner. Han har virkelig oppnådd Jehovas velsignelse — og en frisk, brun hudfarge.
7. a) Hva bør vi fly fra ifølge Paulus, og hva bør vi jage etter? b) Vis ved hjelp av et eksempel hvordan Jehova velsigner dem som flyr fra materialismen.
7 Det er farlig å utvikle en materialistisk tenkemåte, å ha lyst til materielle eiendeler og fornøyelser og la slike ting få den mest fremtredende plass i sitt liv. Bibelen formaner oss ikke bare til å frigjøre oss fra materialistiske «skadelige ting», som utspringer fra «kjærligheten til penger», men også til å «fly disse ting». Det er like presserende å gjøre det som det er å «fly» fra urette ønsker, «fly» fra utukt og «fly» fra avgudsdyrkelse. Noe som vil hjelpe en til å fly fra materialismen, er å skynde seg å gjøre noe positivt, å ’jage etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet’. Mange har gjort dette ved å begynne i pionertjenesten, noe som på en vidunderlig måte har hjulpet dem til å ’stride troens gode strid og gripe det evige liv’. (1 Tim. 6: 10—12, 17—19, vers 10 fra NW; 2 Tim. 2: 22; 1 Kor. 6: 18; 10: 14) En ung søster skriver:
«En av de hindringer jeg måtte overvinne for å kunne ta opp pionertjenesten, var mine omgivelser — rikdom og materialisme og mange verdslige fristelser. Det var som det står i Matteus 13: 22 — sæden ble sådd blant mange torner, men jeg fortsatte å tenke på hvor fint det ville være å kunne vise samme sterke tro som Moses. (Heb. 11: 24—27)» Denne søsteren unnlot derfor å ta del i det selskapsliv som familiens internasjonalt kjente luksushotell førte med seg. Da det ble planlagt at hun skulle inngå et ekteskap som ville gi henne anseelse og prestisje, avslo hun dette. Sammen med sin mor og en yngre søster framelsket hun en pionerånd. Hun begynte som alminnelig pioner i et isolert distrikt som støtte opp til et distrikt for spesialpionerer. Sammen med andre pionerer har hun hatt den glede å stimulere interessen i dette distriktet, slik at det i dag finnes en ny menighet der med 39 menighetsforkynnere og sju pionerer. På minnehøytiden i 1974 var det 116 til stede. Hun sier: «Gruppen i mitt distrikt fortsetter å øke. Vi er nå 20 til stede på møtene tirsdag kveld, og tre nye søstre ble døpt ved vårt kretsstevne. Jeg er svært takknemlig for de velsignelser og den økning Jehova gir. Min helse, som jeg pleide å bekymre meg for, er ganske god og jeg tjener med glede hver dag.»
Dette unge vitnet valgte virkelig «det sanne liv».
8. a) Hvilke muligheter ligger åpne for unge mennesker i dag? b) Hvordan kan også mange eldre oppnå denne gleden?
8 Vår kjærlighet til Jehova bør tilskynde oss til å bruke vår styrke og våre midler i tjenesten for ham. Hvilke storslåtte muligheter ligger ikke foran oss når vi er unge! «Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem.» (Pred. 12: 1) Unge mennesker som bruker sine krefter og sine evner til å hjelpe andre til å lære Guds vilje å kjenne, vil finne at det er den mest tilfredsstillende og givende livsgjerning de kan ha på jorden i dag. Også mange eldre gjør et høyst rosverdig arbeid, trass i sviktende krefter.
En 82 år gammel søster som er alminnelig pioner, møter motstand hos sin familie. Men hun står opp klokken tre om morgenen for å ta seg av sine gjøremål på et gårdsbruk, slik at hun har tid til å gå på feltet senere på dagen. Hun bruker gjennomsnittlig 120 timer hver måned i felttjenesten, leverer 140 blad og leder flere hjemmebibelstudier.
9. a) Hvilken stor tjeneste kan foreldre gjøre sine barn? b) Hvordan kan foreldrene ved sitt eget eksempel gagne hele familien og andre i menigheten?
9 Har du barn? Foreldre kan gjøre sine barn en stor tjeneste ved å forme deres tenkemåte i samsvar med Bibelens prinsipper og helhjertet anbefale dem en løpebane som pionerer. På den måten får de unge et virkelig mål i livet og en sterk tro. (Heb. 11: 6) Hvis foreldrene også selv kan ta opp pionertjenesten, vil hele familien daglig kunne høste gagn av å være hengitt til teokratiske gjøremål, og alle familiens medlemmer vil på den måten bli hjulpet til å vokse i åndelig henseende og bli knyttet sammen i sann kristen kjærlighet. (Kol. 3: 11 21) Det eksempel de derved setter, kan ha en gagnlig innvirkning på andre familier i menigheten. — Fil. 3: 17; 1 Tess. 1: 2—7.
Et av Jehovas vitner sluttet i sitt arbeid som tilsynsmann på en bilfabrikk, slik at han og hans hustru kunne tjene sammen som pionerer og oppdra sine barn til å ha det samme mål i livet. Etter tre år hadde de brukt opp sine midler, men i samsvar med Matteus 6: 33 bestrebet de seg på å finne en utvei, slik at de kunne fortsette i pionertjenesten. Jehova besvarte deres bønner, og mannen, som nå er en kristen tilsynsmann, fikk seg et passende deltidsarbeid sammen med andre brødre. Han sier at i løpet av de årene han har vært pioner, har han lært ikke å betrakte tingene fra bare et menneskelig synspunkt. Han betrakter Hebreerne 12: 1, 2 som den beste veiledning til en vellykket pionertjeneste. Han har en sønn som nå tjener ved Betel i Japan, og en datter som er alminnelig pioner. I juli 1970, da denne broren begynte i pionertjenesten, var det bare 60 forkynnere i menigheten, men i mars 1974 rapporterte menigheten 63 pionerer, og i den sammen måned ble 51 nye fra denne menigheten døpt på et kretsstevne. I alt er det nå 225 forkynnere i menigheten. Denne ene familien har brakt over 30 nye, deriblant seks hele familier, inn i den kristne menighet.
Når familiepionerånden gjør seg gjeldende i en menighet, fører det virkelig til vidunderlige velsignelser fra Jehova. — Ordspr. 28: 20.
10. 11. a) Hvordan blir familier hvor ikke alle er i sannheten, ofte velsignet? b) Vis ved hjelp av eksempler fra stedet eller andre eksempler hvordan pionertjenesten er en beskyttelse og bringer store velsignelser.
10 I familier hvor ikke begge foreldrene er i sannheten, kan den som er i sannheten, forme de unges sinn. Hvor ofte har det ikke hendt at barn har valgt å følge det eksempel som den troende av foreldrene har satt! Dette skyldes ofte uten tvil at barnet ser og forstår «den rettferdighet som utgår fra Gud på grunnlag av troen». (Fil. 3: 9, NW) Ved det de sier, og ved sitt eksempel kan innvigde foreldre oppmuntre sine barn til å gjøre tjenesten for Jehova til sin livsgjerning, akkurat som Eunike oppmuntret sin sønn, Timoteus. — 2 Tim. 1: 5; 3: 15; Ordspr. 4: 1—9.
Et ungt vitne ble oppmuntret av sin mor — som selv var pioner — til å være midlertidig pioner så ofte han kunne i de tre årene han gikk på gymnasiet. Han snakket mange ganger inntrengende med sin far om å få lov til å begynne som alminnelig pioner etter eksamen, men hans far, som ikke var i sannheten, forlangte at han skulle begynne på universitetet. Hans lærer bebreidet ham at han hadde brukt ferien til å forkynne i stedet for å forberede seg til opptagelseseksamen ved universitetet. Men helt uventet viste det seg at skjemaene til opptagsprøven inneholdt mange generelle spørsmål angående Bibelen. Han gikk derfor forbi mange av de andre elevene. Ved å tilrettelegge en timeplan på universitetet som ikke var altfor streng, var han nå i stand til å begynne som alminnelig pioner. Blant alle de hjemmebibelstudier som han ledet, var det fire som ble holdt om kveldene med interesserte menn til søstre i menigheten. To av disse mennene ble døpt ved det internasjonale stevnet med mottoet «Guds seier».
11 Det å være opptatt måned etter måned, år etter år i pionertjenesten er ensbetydende med å ha det travelt. Men i dag kan det å være så sterkt opptatt i den virksomhet som har med Riket å gjøre, være en enestående beskyttelse. — Ef. 5: 15—17.
Finn muligheter til å bli pioner
12. Hvordan kan familiemedlemmene samarbeide slik at et eller flere av familiens medlemmer kan være pioner?
12 Apostelen Paulus satte et godt eksempel med hensyn til å forsørge seg selv og sine medarbeidere, slik at alle fullt ut kunne fortsette å fremme de åndelige interesser. Han kunne med rette si: «Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av noen; I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med meg, det har disse hender arbeidet for.» (Ap. gj. 20: 33, 34) Det samme prinsippet kan anvendes i kristne familier. Det kan bli gjort til et familieprosjekt å hjelpe ett eller flere av familiens medlemmer eller kanskje hele familien til å ta opp pionertjenesten. Men det er å anbefale at alle som utfører pionertjeneste, selv gjør noe for å bidra til sitt underhold. Alle familiens medlemmer bør være interessert i å fremme pionervirksomheten og være villige til å gjøre visse offer i den henseende, enten de selv er pionerer eller ikke. — 2 Kor. 8: 13—15.
13. Hva oppveier de offer en må bringe for å kunne ta opp pionertjenesten? Nevn et eksempel.
13 For å kunne ta opp pionertjenesten må kanskje en familiefar gi opp et godt betalt arbeid, eller familien må kanskje gi avkall på en viss luksus. Men de åndelige velsignelser og den glede som denne heltidstjenesten bringer, mer enn oppveier dette. — Mark. 10: 29, 30; Rom. 14: 17.
En unge lege som nå er tilsynsmann i den kristne menighet, skriver: «Jeg måtte arbeide på universitetssykehuset fra tidlig om morgenen til sent på kveld, også på søndager og andre helligdager. Men så fant jeg meg et deltidsarbeid som lege i en annen by, og det gjorde det mulig for meg å begynne i pionertjenesten. Min hustru hadde vokst opp i en velhavende familie, men hun ga med glede avkall på sin luksustilværelse for å bli pioner. Hun fortsatte å bruke de klær hun hadde før hun begynte i pionertjenesten, og var fornøyd med enkle måltider. Hun forsto at for å kunne tjene Jehova er det ikke nødvendig å ha det beste som finnes av klær og bruke mye tid til å lage mat. Hun hadde tidligere hatt dårlig helse, men den bedret seg, og hun har kunnet glede seg over pionertjenesten. Hun har hjulpet fire mennesker fram til innvielse, og de er blitt hennes virkelige venner. Jeg har selv hjulpet eieren av en barbersalong fram til innvielse, og fem personer i denne salongen er nå blitt aktive forkynnere som går ut i felttjenesten hver sin gang. De priser Jehova i en familieordning. Vi verdsetter de vidunderlige velsignelser vi har mottatt fra Jehova, og ber helhjertet om at han vil bevare oss i pionertjenesten.»
14. a) Hvordan kan økonomiske problemer løses? b) Vis ved hjelp av et eksempel at det som står i Filippenserne 4: 13, er sant.
14 Hvordan kan pionerer løse de økonomiske problemer som ofte oppstår? Det viktigste er å ha tro, å søke først Guds rike. (Matt. 6: 33) Der hvor det er tro, finnes det også en utvei. En pioner må kanskje nekte seg selv visse ting, men slike offer behager Gud. — Luk. 9: 23—25; 18: 29, 30.
En tidligere kretstilsynsmann som fortsetter som pioner sammen med sin hustru samtidig som de tar seg av sitt barn, forteller: «Da vi fikk barn, var det en utfordring til oss om å stole på Jehova samtidig som vi helhjertet gikk inn for å påta oss dette ansvar. I samsvar med Lukas 14: 28, 29 regnet vi ut hva det ville koste oss å leve som en familie på tre. Jeg begynte å gå med aviser tidlig om morgenen, ettersom det ikke ville ta for mye på kreftene. Vårt barn ble født bare to uker før det internasjonale stevnet med mottoet ’Guds seier’. Til tross for at vi var blitt rådet til å holde oss i ro i tre uker, traff vi omhyggelige forberedelser for å kunne foreta den over 2000 kilometer lange reisen fram og tilbake. Vi var således til stede ved stevnet, og babyen vendte hjem sunn og frisk. Når vi går fra dør til dør, passer vi barnet hver vår gang i en og en halv time. Fordi det er med oss i tjenesten hele dagen, sover det hele natten, og vi har ikke de problemer som mange andre har, som må opp i løpet av natten for å se til en gråtende baby. Vi sover godt alle tre. Andre husmødre i menigheten har lært av vårt eksempel og ordner seg nå slik at de også kan begynne i pionertjenesten. Vi leder nå til sammen 15 hjemmebibelstudier, og i september hjalp vi to husmødre og en ektemann til å begynne i felttjenesten. Fem andre som vi leder studier med, og som kommer på møtene, kommer snart til å begynne i felttjenesten. Vi har virkelig lært at en kristen som står overfor problemer, kan gjøre mye når han får kraft og styrke fra Jehova. — Fil. 4: 13.»
15. a) Hvilken forsikring kommer Jesus med i Bergprekenen? b) Hvilke forberedelser bør en gjøre før en begynner i pionertjenesten?
15 Det er nødvendig å ha en sterk tro og vise initiativ hvis en skal kunne ordne seg slik at en kan begynne som pioner og fortsette å være det. Jehova kan på en vidunderlig måte sørge for at vi har det vi trenger. Viser ikke Jesu ord i Matteus 6: 24—34 at det forholder seg slik? Alle som ønsker å utvide sin tjeneste for Gud, bør omhyggelig lese disse versene og det som står i Lukas 12: 22—31. Dette betyr ikke at en skal kaste seg ut i pionergjerningen uten å treffe tilstrekkelige forberedelser. Det betyr ikke at en skal legge til side akkurat så mange penger at en kan klare seg inntil en bestemt dato i midten av 1970-årene. Det betyr tvert imot at en ordner seg slik at en kan fortsette i heltidstjenesten år etter år samtidig som en på rette måte sørger for sin familie og tar seg av andre forpliktelser. Først må en ’regne etter hva det vil koste’, og så må en ta de nødvendige praktiske skritt for å nå målet — å ta opp pionertjenesten. — Luk. 14: 28; 17: 5, 6.
16. a) Hvordan kan pionerene bevare sin nidkjærhet og sin glede? b) Vis ved hjelp av et eksempel hvordan den store Hyrde velsigner dem som tilpasser seg forskjellige situasjoner.
16 For å kunne utføre en vellykket pionertjeneste er det viktig å bevare sin åndelighet. Noe av det som kan hjelpe en pioner til å bevare sin nidkjærhet og sin glede og til å overvinne uvanlige og uventede problemer, er regelmessig å være til stede ved og ta del i menighetens møter, daglig lese i Bibelen og drøfte dagsteksten og ha en fast timeplan for personlig studium. (Sl. 1: 1—3) En søster skriver etter ti års produktiv tjeneste som pioner:
Ettersom min mann arbeider i fjernsynet og flytter til et nytt sted i landet hvert annet år, har jeg tjent i ni menigheter, fem av dem etter at jeg begynte som alminnelig pioner. Jeg slutter snart å studere med dem som ikke gjør framskritt, og forsøker å bygge opp dem som virkelig anerkjenner Jehova. Vår vidunderlige Gud har ledet meg, for hvert sted har jeg hjulpet gjennomsnittlig fem personer inn i sannheten. Det første møte jeg overvar i en by, ble holdt i et lite rom hvor det bare var fem andre til stede. Da jeg reiste to år senere, var det 62 til stede på møtene. I den neste byen hjelp jeg åtte mennesker til å bli lovprisere av Jehova, og jeg opplevde at møtedeltagelsen økte fra 25 til omkring 100. I den neste byen var det til å begynne med bare to alminnelige pionerer, men jeg fikk se at ytterligere ti ble pionerer. Etter at jeg hadde vært til stede på alle møtene på områdestevnet med mottoet «Guds frigjorte barn» i 1966, fødte jeg neste morgen mitt tredje barn. Men jeg var likevel i stand til å rapportere 1294 timer i felttjenesten det året. I stedet for å la meg dirigere av babyen, tilrettela jeg mitt liv med babyen etter en passende timeplan og ble i stand til å fortsette i pionertjenesten. De mennesker jeg har studert med, har også ordnet seg slik at de har kunnet være midlertidige pionerer etter at de er blitt døpt, og deretter alminnelige pionerer.
17. Hvordan kan de eldste hjelpe pionerene og andre til å være nidkjære i tjenesten for Gud?
17 De eldste i menigheten har et stort privilegium med hensyn til å oppmuntre pionerene. De kan ofte komme med praktiske forslag og gi hjelp, slik at pionerene kan fortsette i denne grein av tjenesten. De kan også med begeistring anbefale pionertjenesten til andre. — Jevnfør Hebreerne 6: 11, 12.
Kan du bli pioner?
18, 19. a) Hvilke spørsmål vil det være passende å stille? b) Har noen grunn til å bli mismodige fordi de ikke kan være pionerer?
18 Bare du kan besvare dette spørsmålet. Hvordan har du hittil betraktet pionertjenesten? Har du betraktet den som noe som passet for andre? Har du unnlatt å bli pioner fordi du har foretrukket å utføre verdslig arbeid framfor å forkynne det gode budskap hver dag? Eller har du på grunn av omstendighetene virkelig vært nødt til å gjøre det du gjør? Har du syntes det var tilstrekkelig å utføre et minimum av tjeneste? Hva tilskynder ditt hjerte deg til å gjøre nå? Når du har tatt alle ting i betraktning, kan du da svare JA på spørsmålet: Kan du bli pioner? Hvis du kan det, vil du virkelig oppnå store velsignelser. — Mal. 3: 10.
19 Men hva med alle dem av våre lesere som ikke er i stand til å bli alminnelige pionerer? Bør de bli mismodige når de ser andre ta opp denne grein av tjenesten? Nei, det bør de ikke! Hver eneste en av dem som tilhører Jehovas folk, kan og bør være helhjertet i sin tjeneste for Jehova. Fra tid til annen vil de kanskje kunne ordne seg slik at de kan være midlertidige pionerer. Dette vil også gi dem store velsignelser. Andre kan forkynne og undervise helhjertet som menighetsforkynnere.
20. a) Hva kan vi være viss på selv om vi bare kan utføre en begrenset tjeneste? b) Vis ved hjelp av et eksempel hvordan Jehova velsigner dem som utfører en helhjertet tjeneste.
20 «Jehova kjenner dem som hører ham til,» og alle disse velsigner han, uansett hvor begrenset deres felttjeneste måtte være. (2 Tim. 2: 19, NW; Ordspr. 10: 22) Han kan til og med velsigne dem som på grunn av sykdom, alderdom, forfølgelse eller av andre grunner ikke er i stand til å ta del i den organiserte felttjeneste sammen med andre forkynnere. Jehova kjenner deres hjerte. — Jevnfør 1 Sam. 16: 7.
En pike som gikk på gymnaset, lærte sannheten å kjenne og begynte å ta del i tjenesten fra hus til hus. Men hennes far motsatte seg sterkt dette og forbød henne å ta del i Jehovas vitners virksomhet. Hva kunne hun gjøre? Hun forkynte for sine skolekamerater og opprettet mange bibelstudier både i sin egen klasse og i andre klasser. Hva ble resultatet? Tre av dem hun tidligere studerte med, er nå meget aktive i sannheten — én søster er spesialpioner, én bror er alminnelig pioner og menighetstjener, og en annen bror er alminnelig pioner og tilsynsmann. Nå, mange år senere, har denne trofaste søsteren vært i stand til å ignorere motstanden, og er selv fra tid til annen midlertidig pioner.
Jehova velsigner dem som utfører en helhjertet tjeneste.
21, 22. a) Hvorfor frambringer ikke alle som gjør «Guds vilje av «hjerte», like mye frukt? b) Hvorfor bør vi be: «Øk vår tro!»?
21 Da Paulus oppmuntret de troende «som Kristi tjenere» til å gjøre «Guds vilje av hjertet», oppfordret han dem ikke til å gjøre det umulige. Da du innvigde deg til Gud for å gjøre hans vilje, innbefattet din innvielse også dine evner og dine muligheter. Menneskene er forskjellige. Dette blir erkjent i en del av Jesu lignelser, hvor noen blir betrodd mer enn andre, og hvor det blir vist at noen frambringer mindre frukt enn andre, men likevel blir godkjent. — Ef. 6: 6; Matt. 13: 23; 25: 19—23; Luk. 19: 15—19.
22 Måtte du handle i samsvar med dine muligheter og din tro. Når du helhjertet fortsetter å gå på den vei som fører til evig liv, kan du oppnå den tilfredshet og glede det gir i størst mulig utstrekning å ta del i et arbeid som aldri vil bli gjentatt — alt til Jehovas pris. Når du tenker over hvordan du kan gjøre dette, bør du ha den samme innstilling som apostlene hadde da de sa til vår Herre: «Øk vår tro!» — Luk. 17: 5, 6.