Rikdommer som er innenfor din rekkevidde

HVEM skulle ikke ønske å være rik? Det finnes mange rådgivere som skulle ønske at de kunne få deg til å tro at hvis du bare hører på dem, hvis du bare følger deres råd, vil du bli rik, rik materielt sett. Men kjensgjerningene gjør deres påstander til skamme. Det finnes altfor mange usikkerhetsmomenter — helse, utdannelse, miljø, temperament, talenter og evner og uforutsette omstendigheter — til at de kan forsikre enhver som følger deres råd, om at han vil bli rik.

På grunn av de hindringer de som ønsker å skaffe seg materielle rikdommer, må overvinne, har de som går inn for å bli rike, ofte gjort bitre erfaringer. Apostelen Paulus advarer derfor mot det å være ’besluttet på å bli rik’. Og den vise kong Salomo skrev: «Den som haster etter å bli rik, han blir ikke ustraffet [unngår ikke skyld, MMM].» — 1 Tim. 6: 9, NW; Ordspr. 28: 20.

Hvor sant er ikke det! Har du ikke sett eksempler på det? De som er besluttet på å bli rike, eller som har det travelt med å skaffe seg store rikdommer, er sjelden opptatt av å unngå skyld, og det går ofte galt for dem. Mange pengegriske forretningsmenn gir for eksempel et falskt bilde av sine produkter eller tjenester, noe som ofte gjør det nødvendig for myndighetene å gripe inn overfor dem og ilegge dem store bøter. Politikere tar imot bestikkelser fordi de har det så travelt med å bli rike. Andre gjør seg til butikktyver eller stjeler på andre måter, ja, noen raner til og med banker — en forbrytelse som blir stadig mer utbredt — for å skaffe seg rikdommer på en lettvint måte. Ifølge en av De forente staters ledende skribenter på det økonomiske område blir det «nå stjålet større beløp innen forretningsverdenen i USA enn en kan tenke seg . . . et beløp på anslagsvis 125 milliarder dollar i året». I juli 1976 gravde en gruppe forbrytere en tunnel til et bankhvelv i en bank i Paris og kom seg av gårde med en pengesum som tilsvarte cirka 50 millioner kroner, det største beløp innbruddstyver noen gang har fått med seg. Fikk de noen glede av disse pengene? Nei, flere av dem ble idømt lange fengselsstraffer.

Selv når folk oppnår materiell rikdom på ærlig vis, er dette sjelden noe som gjør dem lykkelige. De som blir rike, mister ikke sjelden sanne venner og nærer ofte frykt for å bli ranet eller kidnappet. En behøver heller ikke å ha materielle rikdommer for å være lykkelig og tilfreds. Og rikdommer kan så visst ikke bevare en person i live, noe Jesus viste da han sa: «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 15) Å jage etter rikdom er derfor absolutt ikke noe anbefalelsesverdig. Det kan være fullstendig forgjeves, bare tomhet og jag etter vind, som den rike kong Salomo så treffende bemerket. — Pred. 2: 4—11.

Det finnes imidlertid rikdommer som er innenfor alle menneskers rekkevidde. Blant disse rikdommene er slike ting som sann kunnskap og visdom. Det er noe en kan tilegne seg ved oppriktig å studere Guds Ord, slik at en får sann opplysning. Det er noe som krever tid og anstrengelser, men det er anstrengelsene vel verdt. Å lære Skaperen og hans regler for oppførsel å kjenne og å følge hans veiledning i sitt liv vil virkelig kunne gjøre en rik, noe Guds Ord også viser. Vi leser: «Det er bedre å vinne den [visdommen] enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.» Hvorfor er det slik? Fordi den har «langt liv . . . i sin høyre hånd» og «dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig». — Ordspr. 3: 13—18.

Det er også en annen form for rikdom som du kan få del i, som er innenfor din rekkevidde. Det er den rikdom som består i å gjøre gode, uselviske gjerninger. De som er rike på materielle ting, blir i 1 Timoteus 6: 18 oppfordret til å «gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende». Jesus Kristus ga uttrykk for en lignende tanke da han i Bergprekenen anbefalte sine tilhørere å samle seg skatter i himmelen og viste at deres himmelske Far ville lønne dem når de gjorde godt mot andre. (Matt. 6: 3, 4, 20) Den som på den måten viser godhet og barmhjertighet, vil oppnå tilfredshet, og andre vil gi uttrykk for at de setter pris på det han gjør.

Som et eksempel kan nevnes en kristen kvinne som selv om hun arbeider 40 timer hver uke, tar seg tid til å sy forskjellige nyttige ting til eldre mennesker og andre som kan trenge litt oppmuntring. Ikke nok med det, men hun har tatt seg tid til å lese hele Bibelen inn på kassettbånd, som hun så låner ut til en eldre, blind kvinne blant sine medkristne, noe denne kvinnen har stor glede av. Hun forkynner også det gode budskap om Guds rike fra hus til hus og leder bibelstudier med interesserte mennesker. Oppnår hun lykke og tilfredshet ved å gjøre dette? Ja, det gjør hun virkelig. Denne kvinnen blir også rikelig velsignet ved at de som hun gjør disse tingene for, gir uttrykk for sin verdsettelse.

Som et annet eksempel kan vi nevne et eldre ektepar som uventet mottok en ganske stor sum penger. Det var ikke nok til å gjøre dem rike, men de brukte noen av disse pengene på en måte som gjorde at de følte seg rike. Hvordan brukte de dem så? De delte gavmildt denne uventede velsignelsen med trengende venner som fortjente å bli vist litt omtanke. Det at de var i stand til å gjøre dette i en slik utstrekning, fikk dem virkelig til å føle seg rike. Og de var naturligvis også rike på gode gjerninger og samlet seg på den måten skatter i himmelen.

Alt dette har tilknytning til den måten Skaperen dannet oss på. Han skapte oss med de fire egenskaper som i første rekke kjennetegner ham selv, nemlig visdom, rettferdighet, makt og kjærlighet. Han ga oss også en samvittighet. Denne samvittigheten advarer oss ikke bare mot å gjøre det som er galt, og den fordømmer oss ikke bare når vi synder, men den gir oss også en følelse av velvære når vi er gavmilde og barmhjertige og følger en uselvisk og kjærlig handlemåte. Dette er i samsvar med det prinsipp Jesus Kristus, Guds Sønn, uttalte da han sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Ap. gj. 20: 35, NTN) Det er også i samsvar med det kong Salomo sa omkring 1000 år tidligere: «Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.» (Ordspr. 11: 25) Apostelen Paulus ga uttrykk for en lignende tanke da han skrev: «Den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.» (2 Kor. 9: 6) Han mente ikke nødvendigvis eller i første rekke at den som gir materielle ting, vil høste materielle ting. Apostelen mente snarere at den som gavmildt gir til dem som trenger hjelp, vil høste åndelige rikdommer — Guds gunst og lykke og tilfredshet. Slike rikdommer er også innenfor din rekkevidde.