-
Bør du ha fast følge?Vakttårnet – 1972 | 15. juli
-
-
sies det: «Fast følge i den form vi kjenner det, begynte antagelig etter den første verdenskrig.» Før den første verdenskrig forsto folk, også unge mennesker, å glede seg over mange ting — sannsynligvis i høyere grad enn i vår generasjon. Det kan også du gjøre. Du kan finne sann glede i å snakke med andre, lære nye ting, utvikle dine ferdigheter, legge planer og forsøke å realisere dem, ta del i lek og spill, dra på tur og se forskjellige severdigheter. Dette er alt sammen noe du kan ha stor glede av å gjøre sammen med en av ditt eget kjønn eller sammen med en gruppe. Du vil ofte oppdage at jo flere aldersgrupper som er representert — noen på din egen alder, noen eldre og noen yngre — jo morsommere er det.
Hvorfor ikke bruke ditt livs «vår» på en måte som virkelig vil være til gagn for deg, og som vil styrke ditt hjerte, slik at du kan oppnå et liv i varig lykke? Det er uten tvil det dine foreldre ønsker at du skal gjøre. Og du vet ut fra Guds Ord at det også er det din Skaper ønsker at du skal gjøre. Ta imot deres hjelp.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1972 | 15. juli
-
-
Spørsmål fra leserne
● Hvorfor setter New World Translation et skilletegn etter ordene «i dag» i Lukas 23: 43? — E. D., USA.
I New World Translation of the Holy Scriptures lyder Lukas 23: 43 slik: «Og han sa til ham: ’Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.’» Jesus sa dette som svar på følgende anmodning fra en av ugjerningsmennene som hang ved siden av ham: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» — Luk. 23: 42, NW.
Andre bibeloversettelser har imidlertid en annen tegnsetning i Lukas 23: 43. I den vanlige norske oversettelsen heter det: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
Det er ingen tvil om at skilletegnets plassering forandrer meningen i verset. Når en setter kolon foran ordene «i dag», slik som i den vanlige norske oversettelsen, får det den betydning at Jesus sa til ugjerningsmannen at han skulle komme i paradiset samme dag. Det ville bety at Jesus måtte komme i sitt rike, og at han også ville være i paradiset samme dag som han hadde uttalt disse ordene.
Hvordan er tegnsetningen i den opprinnelige greske tekst? Der finnes det ingen tegn i det hele tatt. Hvorfor ikke? Det er fordi de greske bibelskribentene ikke brukte tegnsetning. The Encyclopedia Americana (1956-utgaven, bind 23, side 16) sier: «Det er ikke gjort noe forsøk på å sette skilletegn i de tidligste greske håndskrifter og innskrifter.» Det var først i det niende århundre etter Kristus at det ble alminnelig med tegnsetning. I senere greske tekster, for eksempel i den som er blitt utarbeidet av Westcott og Hort, finnes det riktignok et skilletegn (et komma) foran det greske ordet for «i dag», men dette har de lærde gjort i overensstemmelse med sin egen forståelse og sine egne religiøse oppfatninger. I de eldre greske tekster fantes det imidlertid ikke noe komma eller noe annet skilletegn.
Hvor skal en da sette inn et skilletegn? Hva er Guds eget Ords vitnesbyrd i denne forbindelse? Hva sa Jesus selv? Trodde han at han skulle arve et rike og være i et slags paradis umiddelbart etter sin død, i den samme 24-timers periode?
Jesus hadde tidligere sagt til sine disipler: «Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slås i hjel, og oppstå på den tredje dag.» (Luk. 9: 22) De to engler ved graven sa til de kvinner som hadde kommet dit: «Han er ikke her, han er oppstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennå var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag!» — Luk. 24: 6, 7.
Jesus ble ikke oppreist den samme dag han døde, men på den tredje dag etter sin død. Han kan derfor ikke ha kommet i sitt rike den dag han døde. Hvor var han i de tre dager som gikk forut for hans oppstandelse? I Apostlenes gjerninger 2: 24 sies det: «Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, ettersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den.» Jesus var altså død i dette tidsrom. I Apostlenes gjerninger 2: 27 sies det videre om ham: «Du skal ikke forlate min sjel i dødsriket [gresk: hades] ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.» Jesus var derfor i dødsriket, i hades, som er menneskehetens felles grav, og Bibelen sier at det er «hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsrike». Da han var i hades, hadde han således opphørt å eksistere, akkurat som ugjerningsmannen. — Pred. 9: 5, 10.
På den tredje dag etter Jesu død oppreiste Gud ham fra de døde som en mektig åndeskapning. Men ugjerningsmannen ble ikke oppreist; han ble i graven. — 1 Pet. 3: 18.
Da Jesus etter sin oppstandelse viste seg for sine disipler i et materialisert legeme, spurte de ham: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for
-