seg derfor for å bli i byen litt lenger og lære mer om sin nye tro. Noen hadde ikke de midler de trengte til et slikt forlenget opphold, men andre hadde mer enn de trengte, og derfor ble det en tid samlet sammen materielle ting for at en kunne foreta en utdeling til de trengende. — Ap. gj. 2: 44—46; 4: 34—36.

Det framgår av beretningen at denne hjelpen etter hvert ble innskrenket, men at en fortsatte med å dele ut mat til trengende enker i menigheten. Det står imidlertid at «de gresktalende jøder [ga] seg til å knurre mot hebreerne over at deres enker ble satt til side ved den daglige utdeling». (Ap. gj. 6: 1) For å gjøre slutt på disse uoverensstemmelsene innførte apostlene den ordning som blir omtalt i Apostlenes gjerninger 6: 3.

Menigheten valgte sju menn, og de var mange nok til å ta seg av det arbeid som skulle gjøres. De som ble foreslått av menigheten, hadde godt vitnesbyrd, det vil si at de hadde godt ord på seg, var kvalifisert for oppgaven og var «fulle av Ånd og visdom». Det er interessant å merke seg at alle sju hadde greske navn, noe som tyder på at blant alle dem i menigheten som var kvalifisert, var det gresktalende jøder som ble valgt, foruten en proselytt. Det var slike menn som lettest ville bli godtatt av den gruppen i menigheten som var blitt forurettet. Apostlene tok menighetens anbefaling i betraktning, og etter å ha bedt utnevnte de de sju mennene. — Ap. gj. 6: 5, 6.

De som ble utnevnt til å utføre dette organisasjonsmessige arbeid, sluttet ikke å være aktive forkynnere av Guds Ord. Bibelen omtaler spesielt to av dem. Vi leser om Stefanus, som «gjorde undergjerninger og store tegn blant folket», og om «Filip, evangelisten», som Jehovas engel sendte av sted for at han skulle forkynne for en etioper. — Ap. gj. 6: 8; 21: 8; 8: 26, 27.

I Jehovas vitners menigheter i vår tid blir forskjellige kvalifiserte brødre også utnevnt til å ivareta plikter innen organisasjonen, for eksempel til å levere bibelsk litteratur, føre menighetens regnskap og tildele distrikt til dem som skal ta del i tjenesten fra hus til hus. Den samme framgangsmåte som ble fulgt blant de første kristne, blir også fulgt i vår tid ved at menigheten anbefaler dem som er kvalifisert for slike oppgaver. Avgjørelsen med hensyn til hvem som skal bli utnevnt, blir med rette overlatt til det styrende organ. De som blir utnevnt til å ivareta visse plikter i menighetene, tar i samsvar med det eksempel disse første kristne satte, ledelsen i tjenesten.

Opplysninger

Tjenesten på feltet

Jehova Gud oppfordrer i vår tid alle som ønsker å tjene ham, til å delta i arbeidet med å innby hungrende mennesker til hans gjestebud for alle folk. (Es. 25: 6) For å hjelpe sine medmennesker til å forstå hva denne innbydelsen vil kunne bety for dem, vil Jehovas vitner i juni fortsette å lære dem om dette kommende gjestebud og om Guds kjærlige foranstaltning for frelse, og de vil også tilby dem den nye bibelske læreboken «Det er umulig for Gud å lyve» sammen med en brosjyre for kr. 4,00.

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 26. juni: «Hvorledes kan de høre?» §§ 1—24. Side 269.

Uken fra 3. juli: «Hvorledes kan de høre?» §§ 25—27, og Avlegger du et grundig vitnesbyrd? Side 275.