Det haster med å flykte!

1. a) Hva skjedde på det ’hellige sted’ på jorden under den annen verdenskrig? b) Hvilket spørsmål oppstår derfor?

SOM vi har sett, er det sanne ’hellige sted’ å finne i det ’himmelske Jerusalems’ eller Guds messianske rikes maktområde. De «hellige» som gjør tjeneste på dette ’hellige sted’ på jorden sammen med sine medarbeidere, den ’store skare’, ble under den annen verdenskrig tråkket ned, i første rekke i landene i den angloamerikanske verdensmakt. (Daniel 7: 27; 8: 10—12, NW; Åpenbaringen 7: 9, 15) Skal vi da trekke den slutning at Storbritannia og Amerika er «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse»? Nei, for den «overtredelse» som er blitt begått av denne dobbeltmakten, omfatter også et annet trekk. Hvilket?

2, 3. a) Hvordan er det blitt frembrakt en falsk etterligning av Guds rike? b) Hvordan blir dette beskrevet i Åpenbaringen? c) Hva er altså nåtidens motstykke til den «avskyelighet» som er omtalt i Daniel 11: 31 og Matteus 24: 15?

² Den angloamerikanske verdensmakt har også tjent Satans hensikt på en annen måte. Den har frembrakt en falsk etterligning av Guds rike. I Åpenbaringsboken i Bibelen blir «dyr» og deres «horn» benyttet som symboler på verdslige, politiske makter, akkurat som i Daniels profeti. I kapittel 13 i Åpenbaringen blir den sjuende verdensmakt i den bibelske historie, Storbritannia og Amerika, beskrevet som et tohornet dyr som gir liv til et «bilde» av de dyrlignende, menneskelige styremakter. Dette dyrets «bilde» er et sammensatt, ’skarlagenrødt dyr med sju hoder og ti horn’. (Åpenbaringen 17: 3) Det dukket først opp som Folkeforbundet i 1920 og ble senere gjenopplivet i 1945 som De forente nasjoner, fremdeles med Storbritannia og Amerika og dessuten Sovjetunionen som sine fremste forsvarere. (Åpenbaringen 13: 11, 15; 17: 8) Dette var også en oppfyllelse av Daniel 11: 31 (NW), som lyder slik: «Og de skal visselig stille opp den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse.»a

³ Dette er altså nåtidens «avskyelighet», som Jesus talte om i Matteus 24: 15 (NW). Men hvordan er den blitt ’stilt opp på et hellig sted’? Hva viser kjensgjerningene?

4. a) Hvordan kan vi si at Folkeforbundet var en «avskyelighet»? b) Hvilke avskyelige påstander har religiøse ledere kommet med i forbindelse med FN?

⁴ Da Storbritannia og Amerika i 1918 gikk i spissen for et forslag om å opprette Folkeforbundet, gav kristenhetens kirkesamfunn det sin helhjertete støtte. Kristi kirkers fellesråd i Amerika omtalte det begeistret som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». For en blasfemi! Dette var jo ensbetydende med å påstå at en sammenslutning av de politiske nasjoner i Satans verden kunne utgjøre Guds rike på jorden! Dette var avskyelig, ja, verderstyggelig, for Jehova og for dem som står på det ’hellige sted’ som ambassadører her på jorden for det «himmelske Jerusalem», som nå har begynt å herske! Og hva har verdens geistlige sagt om Folkeforbundets etterfølgere, De forente nasjoner? De har beskrevet organisasjonen med forskjellige uttrykk, som menneskehetens ’eneste håp for å overleve’, «det siste håp om å oppnå enighet og fred» og «det fremste forum for fred og rettferdighet». Akkurat som i tilfellet med Folkeforbundet stiller de De forente nasjoner på «et hellig sted» ved å hevde at denne organisasjonen skal utrette det som bare Guds rike kan makte.

5. Hvordan kan vi si at FN ikke hører hjemme på det ’hellige sted’?

⁵ Kristenhetens geistlighet har valgt å stille FN på «et hellig sted» som egentlig tilhører det «himmelske Jerusalem», Guds rike, og de «hellige», som er dets representanter på jorden. Men det er ikke noe «hellig» ved FN. Denne organisasjon har sitt bønnekapell og sin buddhistiske klokke, og på muren ved plassen utenfor dens bygning står følgende innskrift fra Jesaja 2: 4: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» Men disse omstendighetene gjør ikke organisasjonen «hellig». Dens medlemsnasjoner kives stadig med hverandre, og et betydelig antall av dem er nå religionsfiendtlige og gudsfiendtlige. Men også på en annen måte ser vi at ’avskyeligheten står på et hellig sted’.

En iøynefallende parallell

6. a) Hvilke to grupper med vidt forskjellige oppfatninger levde i Jerusalem i det første århundre? b) Hvordan lignet de tradisjonsbundne jøder på sine forfedre?

⁶ Fortidens Jerusalem ble av jødene betraktet som en hellig by, et hellig sted, helt fram til det året da byen ble ødelagt. Omkring år 56 e. Kr. reiste til og med apostelen Paulus opp til templet i Jerusalem for å foreta en seremoniell renselse sammen med fire andre kristne, som hadde avlagt et løfte. (Apostlenes gjerninger 21: 23, 26) Mens han var der, ble han trakkassert av den typen jøder som forfulgte de sanne kristne og beskyldte dem for å ha ’spredt sin lære over hele Jerusalem’. (Apostlenes gjerninger 5: 28) Disse jødene klamret seg til sine tradisjoner og sin tilbedelse, som representerte et frafall. I denne henseende lignet de sine forfedre på Jeremias tid, som satte sin lit til «løgnaktige ord som disse: ’Her er [Jehovas] tempel, [Jehovas] tempel, [Jehovas] tempel!’» (Jeremia 7: 4) De satte sin lit til gale ting.

7. a) Hvordan utgjør kristenheten en parallell til det frafalne Jerusalem? b) Hva er kristenhetens påståtte ’hellige sted’?

⁷ Vi har en lignende situasjon i vår tid, for oldtidens frafalne Jerusalem og dets tempel har en iøynefallende parallell i kristenheten i våre dager. Legg merke til at kristenhetens religion også angivelig har «et hellig sted» — dens påståtte religiøse rettigheter og virkeområder. I århundrenes løp har den bygd opp et skattet maktområde hvor den øver kontroll over de store masser. Den hevder at dette er dens åndelige rettighet. Dens maktområde omfatter også verdifulle katedraler, juvelprydede altre, uvurderlige glassmalerier, jordeiendommer og svulmende bankkonti. Alt dette hører med til dens påståtte ’hellige sted’. Det er hellig for kristenheten, og ingen må driste seg til å trenge inn på dens område. Det er i det minste dens egen oppfatning.

8. a) Hvilket forhold er det mellom kristenhetens religion og «Babylon den store»? b) Hvordan svarer kristenheten til det frafalne Jerusalem?

⁸ Men hva var det som skjedde med fortidens Jerusalem og dets ’hellige sted’ — som en oppfyllelse av profetiene — både i 607 f. Kr. og i 70 e. Kr.? Og hva er det Herren Jesus viser oss i den åpenbaring som han lot apostelen Johannes få? I det 17. kapittel i Åpenbaringen kan vi lese om Guds dom som skulle fullbyrdes over «Babylon den store, mor til skjøgene og de avskyelige ting på jorden». (Åpenbaringen 17: 5, NW) Denne «Babylon den store» er nettopp den falske religions verdensrike, som kristenhetens kirkesamfunn utgjør den mest fremtredende del av. Kristenheten, som utgir seg for å stå i paktsforhold til Gud, er vår tids frafalne «Jerusalem».

9. Hvordan har denne «mor til skjøgene» opptrådt overfor «dyret» i oppfyllelsen av dette synet i vår tid?

⁹ Opp gjennom århundrene har denne «mor til skjøgene», falsk religion, hatt temmelig god kontroll med det som har foregått i de dyrlignende nasjoner og verdensriker. Som Åpenbaringen 17: 9 viser, har hun sittet på regjeringsmaktens «høyder» eller «fjell» (EN), og vers 15 beskriver det slik at hun troner over «vannene», som betyr «folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål». Da det sammensatte, ’skarlagenrøde dyr’ trådte fram i 1920 i form av Folkeforbundet, og da det gjenoppstod i 1945 som De forente nasjoner, fikk «Babylon den store» ordnet det slik at hun kom til å ri på denne internasjonale sammenslutning i den hensikt å oppnå fordeler og vinning. Hun bryr seg ikke om at denne «avskyelighet» av politisk natur står på et sted hvor den ikke bør stå, og derved blir en inntrenger på det ’hellige sted’ som nå er det maktområde som rettelig hører inn under det «himmelske Jerusalem», Guds rike ved Messias.

«Hornene» går til aksjon

10. Hvilken domsfullbyrdelse har falsk religion i vente?

¹⁰ Men se! På en tid da disse nasjonene sier: «Fred og ingen fare», skal «hornene» på det skremmende «dyret» plutselig gripe til vold! De vil ikke lenger undertrykke det hat de lenge har næret til «skjøgen». De vil rive ned den prostituerte, som har sittet så rank på «dyret». De radikale, militaristiske «horn» og «dyret» kommer til å legge «skjøgen» øde og «gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild». (Åpenbaringen 17: 16) Falsk religion kommer til å bli fullstendig forlatt, og dette gjelder også kristenheten, som har utgitt seg for å ha «et hellig sted» for Gud på jorden. Kristenhetens ødeleggelse kommer derfor til å bli like fullstendig som den ødeleggelse som rammet templet i det jordiske Jerusalem i samsvar med Jesu ord: «Det skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.» — 1. Tessaloniker 5: 3; Markus 13: 2.

11. a) Hva skjedde i 1914 i forbindelse med det sanne ’hellige sted’? b) Hva begynte da å trenge inn på kristenhetens påståtte ’hellige sted’?

¹¹ Har denne skjøgen, som består av falsk religion, og som innbefatter kristenheten, noen fornemmelse av hva som er i ferd med å skje med henne? Det burde hun ha hvis hun er i stand til å tolke mønstret i de verdensbegivenhetene som finner sted i vår tid. Og hun ville være skrekkslagen hvis hun var våken for de profetiske sannhetene i Bibelen. Like etter at det «himmelske Jerusalem» ble frembrakt i 1914 som den rettmessige besitter av det ’hellige sted’, begynte også kristenheten å merke presset mot det som den oppfattet som sitt eget ’hellige sted’ — sitt eget virkeområde. I 1917 fant den marxistiske revolusjon sted i Russland. Etter den tiden har de ateistiske, sosialistiske makter overtatt store deler av jorden. Etter den annen verdenskrig har de slått seg fram på en enda mer aggressiv måte. De hevder høylytt at religion er «opium for folket». Kristenheten på sin side beklager at kommunismen har trengt inn i dens angivelig ’hellige sted’, og at den samtidig er blitt tappet for så mange «folk».

En trusel mot kristenhetens ’hellige sted’!

12, 13. Hvordan har nyhetsmeldinger understreket truselen mot kristenhetens ’hellige sted’?

¹² Det som har skjedd i kommunistdominerte land, fremgår av følgende rapport, som ble offentliggjort i Hongkong-avisen Star i slutten av 1981: «Vietnams kommunistiske regjering har innkalt buddhistiske munker til militærtjeneste, fengslet hundrevis av prester og stengt teologiske skoler og kirker ifølge flyktninger, vestlige diplomater og utenlandske prester. De hevder at målet er å få lagt alle religioner inn under myndighetenes fullstendige kontroll. Flyktninger hevder at den romersk-katolske kirke i Sør-Vietnam er blitt utsatt for et spesielt press, og at myndighetene trekker fram urolighetene i det katolske Polen som et bevis for kirkens ’kontrarevolusjonære holdning’.»

¹³ En avis som kommer ut i Atlanta i USA, Journal and Constitution, hadde den 2. januar 1982 en artikkel med følgende overskrift: «Mange av de store nyhetsopplag [i 1981] knyttet til religionen». Avisen omtalte attentatet på pave Johannes Paul II, drapet på Egypts president Sadat, som ble forøvet av muslimske aktivister, politiske mord og massehenrettelser i Iran, dødbringende militære trefninger mellom arabiske geriljastyrker og Israel og bombeeksplosjoner, drap og dødsfall på grunn av sultestreik i Irland. Ja, en stor del av vanskelighetene i verden har med religion å gjøre. Men alle disse nyhetsoppslagene kommer til å virke ubetydelige når de ’ti hornene og dyret’ om kort tid går til aksjon for å gjøre fullstendig ende på falsk religion, innbefattet kristenheten og det den oppfatter som sitt ’hellige sted’.

14. Hvordan vil truselen også bli rettet mot dem som befinner seg på det sanne ’hellige sted’?

¹⁴ Men hvordan kommer det til å gå med dem som tilber på det virkelige ’hellige sted’ — dem som utfører «hellig tjeneste» (NW) her på jorden til støtte for det «himmelske Jerusalem»? Også de kommer til å bli utsatt for angrep fra de militaristiske «horn», som allerede nå utgjør en del av medlemsmassen i FN. Ifølge Åpenbaringen 17: 14 skal denne politiske sammenslutning demonstrere at den ikke har noen rett til å stå på «et hellig sted», for den skal «føre krig mot Lammet».

15. a) Hvem kommer til å være en forgrunnsskikkelse i angrepet på de «hellige»? b) Hvordan «går det mot slutten med ham»?

¹⁵ Daniel 11: 40—45 viser at den kommunistiske «kongen i nord» skal være en forgrunnsskikkelse i dette angrepet på de «hellige», men «så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham».b Dermed blir alle nasjonalistiske «horn» og selve det ’skarlagenrøde dyr’ tilintetgjort av Kristus Jesus og hans englehærer. «Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem.» Ved denne anledning, i Harmageddon, skal den regjerende konge i det «himmelske Jerusalem» vinne den avgjørende seier over alle nasjoner som har overgitt «sin makt og myndighet til dyret». — Åpenbaringen 17: 12—14; 16: 16.

Flukten til fjellene

16. Hvordan og hvor kan Guds folk finne beskyttelse?

¹⁶ Hvordan kan så Guds folk finne beskyttelse? Ved å «flykte opp i fjellene». (Matteus 24: 16) Disse «fjellene» er i vår tid det tilfluktssted som Gud har tilveiebrakt, den foranstaltning Jehova har truffet til beskyttelse for resten av de «hellige» på jorden og for den ’store skare’ av «andre sauer», slik at de kan bli bevart gjennom den «store trengsel». Dette er i tråd med Jesu profeti om at noen mennesker, noe «kjød» (EN), skal bli frelst. (Matteus 24: 22) Fjell virker uforgjengelige og blir i Bibelen ofte brukt som en betegnelse på regjeringsfunksjoner. I overensstemmelse med dette kan vi i dag finne det gudgitte tilfluktssted innen Guds teokratiske organisasjon. Denne organisasjon er representert på jorden ved «den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll», som nå faller sammen med Jehovas vitners verdensomfattende samfunn. — 1. Timoteus 3: 15.

17. Hvilke positive handlinger kreves det av dem som ønsker å flykte og bli brakt i sikkerhet?

¹⁷ Alle som tar sin tilflukt til Jehovas organisasjon, må slutte å gi sin støtte til noen del av Satans ordning på jorden. De må sørge for at de ikke lenger er «av denne verden», og de må fortsette å holde seg atskilt fra den. De må ta avstand fra dens religion, dens politikk, dens voldsbruk, dens materialisme og dens umoral. (Johannes 18: 36) De må innvie seg til Jehova Gud og leve i samsvar med hans rettferdige prinsipper og gjøre andre kjent med hans herlige rikes hensikter. De må aldri bli likegyldige eller vende tilbake til denne verdens «kjøttgryter». De må hele tiden ’kjempe’ for å oppnå Guds godkjennelse og få komme inn i hans nye ordning. — Lukas 13: 24; 9: 23; 2. Timoteus 2: 15.

18. Hvorfor er det viktig at rettsindige mennesker ’begynner å flykte’ nå?

¹⁸ Nå i 1983 er truselen mot kristenhetens påståtte ’hellige sted’ blitt reell. Ja, verdens religioner sitter temmelig utrygt på ryggen av FN-«dyret». Jehovas vitner ’viser klarsyn’. De forstår dette og legger derfor stor vekt på oppfordringen: ’Flykt ut av falsk religion, ja, ut av hele Satans verdensordning — flykt til Guds organisasjon, hvor det er redning å finne!’ I likhet med Jerusalem i det første århundre står kristenheten nå overfor «ødeleggelse . . . og . . . tilintetgjørelse». Og det samme er tilfelle med hele den falske religions verdensrike, Babylon den store! — Daniel 9: 26b, 27b, EN; Åpenbaringen 18: 2, 4.

19. a) Hva sier Salme 72 om «fjellene»? b) Hvordan kan vi få oppnå denne store fred?

¹⁹ Lykkeligvis er det slik at de «fjellene» hvor det er tilflukt å finne, også skal bli ’fjell’ som fører til velsignelse, for Salme 72: 1—8 sier: «Da skal fjellene gi folket fred og haugene rettferdighet. . . . I hans [Messias’, kongens] dager skal rettferd gro, og lykke og fred skal råde så lenge månen er til.» Ønsker du å høre med til dem som får oppleve denne store fred? Da bør du følge denne oppfordringen: «Stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning.» Nå, mens det ennå er tid, er det viktig å anstrenge seg for å hjelpe rettsindige mennesker til å begynne å «flykte opp i fjellene». Og «fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg». — 1. Korinter 15: 58; 1. Timoteus 4: 16.

[Fotnoter]

Kan du besvare disse spørsmålene?

□ Hva er det sanne ’hellige sted’?

□ Hva er «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse»?

□ Hvordan står ’avskyeligheten’ på «et hellig sted»?

□ Hva er kristenhetens formodede ’hellige sted’, som nå er truet?

□ Hvordan følger kristne mennesker i vår tid befalingen om å «flykte opp i fjellene»?

[Uthevet tekst på side 18]

Oktober 1965: Pave Paul VI omtalte De forente nasjoner som den «største av alle internasjonale organisasjoner» og tilføyde: «Jordens folk vender seg til De forente nasjoner som det siste håp om å oppnå enighet og fred.»

[Uthevet tekst på side 19]

Oktober 1979: Pave Johannes Paul II talte i FN’s hovedforsamling. Han nevnte verken Jesus Kristus eller Riket, men sa derimot: «Jeg håper at De forente nasjoner alltid vil være det fremste forum for fred og rettferdighet, et ekte frihetens sete.»

[Bilde på side 21]

Krigerske «horn» truer kristenhetens påståtte ’hellige sted’