«vilje» ble Jesus Kristus, Guds Sønn, frelsens Hovedformidler for alle mennesker. Det er dette som blir framholdt i Hebreerne 2: 9, 10, hvor det står: «Den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. For det sømmet seg for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennom lidelser å fullende deres frelses høvding [gjøre deres frelses Hovedformidler fullkommen gjennom lidelser, NW].» Og i Hebreerne 5: 9, 10 leser vi: «Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.» Han viste seg således verdig til å tjene som Guds herredømmes Hovedformidler.

Følg Guds herredømmes Hovedformidler

 1. a) Hvorfor hadde ikke den avgjørelse som de kjødelige, omskårne jøders forfedre hadde truffet ved Sinai berg, noen betydning etter at den nye pakt var blitt inngått? b) Hvem måtte jødene etterligne, og på hvilken måte?

SITUASJONEN var ikke den samme for de kjødelige, omskårne jøder etter at Jesus Kristus hadde fart opp til himmelen og framstilt verdien av sitt ofrede menneskeliv for Jehova Gud. Denne begivenheten betydde at den gamle mosaiske lovpakt var blitt opphevet, og at en ny pakt hadde trådt i kraft ved blodet til Guds Sønn, Mellommannen for denne pakten. De kjødelige jøder var de første som fikk anledning til å bli tatt med i denne nye pakten. Femten hundre år tidligere hadde deres forfedre erklært følgende overfor mellommannen Moses: «Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre.» Men dette hadde ingen betydning for deres etterkommere hva deres forhold til den nye pakt angikk, for denne nye pakten ble inngått ved en ny mellommann, som var større enn Moses, nemlig Jesus Kristus. Hvis de skulle bli tatt med i den nye pakt, måtte de si til denne mellommannen, som var bedre og større enn Moses: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre, og vi vil adlyde ham.» I likhet med Guds herredømmes Hovedformidler, mellommannen Jesus Kristus, måtte disse kjødelige jøder framstille seg for Jehova for å gjøre hans vilje, slik den var blitt åpenbart for dem gjennom denne nye og større Mellommann.

 2. Hva hadde Gud gjort med Jesus som betydde at det hadde oppstått en ny situasjon for de kjødelige jøder ifølge det Peter sa på pinsedagen i år 33 e. Kr.?

² Det hadde i sannhet oppstått en ny situasjon for de kjødelige jøder, og de måtte som enkeltpersoner innrette seg i samsvar med dette. Den kristne apostelen Peter påpekte dette for dem på pinsedagen i år 33 e. Kr., etter at Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, Guds herredømmes Hovedformidler, hadde utgytt den hellige ånd over Jesu Kristi trofaste etterfølgere. Etter at Peter hadde forklart de tusener av jøder som hadde kommet sammen, hva dette miraklet var, og hvorfor det hadde skjedd, sa han: «David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren [Jehova, NW] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet [pelfestet, NW].» — Ap. gj. 2: 34—36.