Når sorger og bekymringer er borte for alltid

BEKYMRING er blitt definert som «engstelse; uro». Mennesker som er svært bekymret, engster seg i en slik grad at de blir nedtrykt. Og hvem er det som liker å være nedtrykt?

FORSØK PÅ Å OVERVINNE SORGER OG BEKYMRINGER

Mange tyr til beroligende midler for å kunne utholde sorger og bekymringer. I USA ble det for eksempel i løpet av et enkelt år utskrevet cirka 57 millioner resepter på bare et bestemt medikament — et beroligende middel. Den slags er ikke ufarlig. Harriet Van Horne skrev i en artikkel i New York-bladet Post for 26. april 1978: «Om lag 30 millioner kvinner bruker beroligende midler, opplyser [nasjonalrådet mot misbruk av narkotiske stoffer], og 16 millioner tar sovemidler. I fjor ble 200 000 amerikanere lagt inn til avvenning, og de hadde alle tatt medikamenter som de hadde fått på resept.» Men da kan jo forsøket på å bli kvitt bekymringer føre til enda større bekymringer.

Andre prøver å skaffe seg en masse penger for å bli fri for bekymringer. For en tid siden ble en tekniker i elektronikkbransjen i Toronto lokket av annonser til å selge huset sitt og kjøpe loddsedler for hele beløpet (50 000 kanadiske dollar). Han vant bare 1500 dollar samt retten til to reiser, der fristen utløp samme dag som han fikk papirene! Så det er tydelig at det å håpe på at en skal få samlet seg en masse penger, kan gi en bekymringer i stedet for å befri en for bekymringer.

Bekymringer for framtiden er også noe som plager mange. Vi har for eksempel den stadige faren for at sterkt væpnede nasjoner til slutt skal ta i bruk sine dødbringende våpen, med katastrofale følger for menneskeheten. Bladet To the Point International skrev på lederplass: «De fleste vestlige militære observatører tar det for gitt at det er uunngåelig med et oppgjør mellom øst og vest. . . . Det er foretatt svært detaljerte beregninger med hensyn til virkningene av et kjernefysisk angrep som Sovjetunionen måtte rette mot de største byene i USA . . . Teoretikerne leker seg med fantastiske tall, som 70 millioner døde som følge av et enkelt ødeleggende angrep.» Slike betraktninger fjerner iallfall ikke folks engstelse for framtiden.

Ja, slik er situasjonen. Bekymringene på grunn av verdensforholdene øker og lar seg ikke fjerne, og hvert enkelt individ har utvilsomt sine egne bekymringer. Men var det meningen at livet skulle være slik?

VAR DETTE GUDS HENSIKT?

Nei. Det var ikke Jehova Guds opprinnelige hensikt at menneskene skulle bli nedtynget av sorger og bekymringer. Våre første foreldre, Adam og Eva, fant det ikke vanskelig å skaffe seg det de trengte til livets opphold. Menneskenes første hjem var jo et paradis som bugnet av mat! Jehova «lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av». Paradiset kunne ha blitt utvidet så det omfattet hele jorden, og menneskene kunne ha latt sine barn få syndfri fullkommenhet i arv, med mulighet for å vinne evig liv under trygge forhold på en jord hvor det fantes mer enn nok av alle ting. Men det første menneskepar var ulydig mot Gud og gikk derfor glipp av det evige liv og alt det det gav løfte om. — 1. Mos. 2: 9, 16, 17; 3: 1—7, 17—24.

Trass i menneskenes synd og ufullkommenhet sørget Gud likevel for at de fikk det de trengte. Jehova lovte at hvis folket i oldtidens Israel var trofaste mot ham, skulle han velsigne dem med så rik avkastning at innhøstningen skulle vare helt til kornet ble sådd. (3. Mos. 26: 3—5; se også Amos 9: 13.) Og apostelen Paulus kunne si til innbyggerne i Lystra: «Gud . . . lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» (Apg. 14: 15—17) Ja, Gud sørget også for at kretsløpene i naturen ble holdt ved like, slik at jorden aldri ville opphøre med å frembringe nærende føde. (Fork. 1: 6, 7) Under slike forhold ville ingen være bekymret over ikke å få nok til livets opphold.

Jehova sørger ikke bare for rikelig å dekke sine tjeneres behov, men han er også den som «skaffer de undertrykte rett». (Sal. 146: 7) Det var aldri Guds hensikt at ’mennesker skulle få makt over andre, så de kunne volde dem skade’. (Fork. 8: 9) Er det så grunn til å tro at de som elsker Gud, skulle behøve å bekymre seg for hva de skulle ha til livets opphold, eller for hvordan de skulle oppnå trygghet, hvis Guds vilje skjedde på jorden, slik som den skjer i himmelen? (Matt. 6: 9, 10) Nei, det ville de avgjort ikke behøve. Det var ikke Jehovas hensikt at menneskene skulle tynges ned av sorger og bekymringer.

VERDENS VEER — ÅRSAKEN OG BOTEMIDLET

Det er ikke Jehova Gud som er årsak til alle de sorger og bekymringer menneskene har. Årsaken er å finne i den ulydighet som våre første menneskelige foreldre, Adam og Eva, gjorde seg skyldige i. På grunn av sin ulydighet mot Gud mistet de det privilegium å stå i et nært og fortrolig forhold til ham, slik som de hadde gjort til å begynne med, og de mistet også den ro og fred de hadde hatt i sinnet. Synderen Adam kunne bare gi synd og ufullkommenhet i arv til sitt avkom, med alle de sorger og bekymringer det har ført med seg. (Rom. 5: 12) Men bak alt dette igjen stod en åndeskapning, Satan Djevelen. Det var denne «gamle slange» som i første rekke fikk mennesket til å synde. — 1. Mos. 3: 14, 15; Åp. 12: 9.

Den kristne apostelen Johannes skrev at det skulle komme en tid da Mikael, eller Jesus Kristus, og hans engler skulle kaste Djevelen og hans demoner eller onde engler ut av himmelen. (Åp. 12: 7—9) Så hørte apostelen en høy røst i himmelen som blant annet sa: «Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åp. 12: 12, EN.

Ja, det finnes en grunn til de bekymringer og veer som er kommet over verden. Men finnes det et botemiddel? Ja, det gjør det virkelig! Bibelen kommer med denne forsikringen: «Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!» — Rom. 16: 20, EN.

NÅR SORGER OG BEKYMRINGER ER BORTE

Ja, Jehova Gud er i stand til å gjøre slutt på sorger og bekymringer, og han skal også gjøre det. Apostelen Peter oppfordret for 1900 år siden sine medkristne til å ha ’Jehovas dag’ i tankene. Vi må også ha tillit til at det apostelen deretter sier, skal bli oppfylt: «Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» Ja, vi bør oppføre oss slik at vi viser at vi er klar over at ’Jehovas dag’ er nær, at den «står for døren», og vi bør være rede, for den vil bety at den nåværende onde tingenes ordning blir fjernet. I stedet kommer så den vidunderlige nye ordning, som Gud har lovt. — 2. Pet. 3: 10—13, vers 12 fra NW; Matt. 24: 33, 34; Luk. 21: 34—36.

Denne nye ordning vil gjøre slutt på nød og sorger og bekymringer. Uendelige velsignelser vi da tilstrømme den lydige menneskehet ved Guds himmelske rike med den messianske konge, Jesus Kristus, som hersker.

Da Jesus var på jorden som menneske, utførte han ved to anledninger et mirakel med noen få brød og fisker. De ble mangfoldiggjort, slik at tusener ble mettet, og enda var det mye igjen. (Mark. 6: 37—44; 8: 1—9) Så ingen vil være bekymret for hva de skal spise og drikke, under Rikets herredømme.

Hva med klær? Ingen grunn til engstelse hva det angår heller. Det var jo Jesus som sa til disiplene: «Hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere? Så lite tro dere har!» (Matt. 6: 28—30) Svaret er innlysende. Gud kan gjøre det — og han kommer til å gjøre det, i den nye ordning, som han har lovt.

Vil det da være noe problem å få passende boliger? Ikke for Jehova Gud, som gjorde ferdig et paradisisk hjem for våre første foreldre. Det er innlysende at han kan skaffe velegnede boliger for dem som setter sin lit til ham. De som bor på jorden i den nye ordning, vil avgjort ikke få noe mindre enn det som det en gang ble forutsagt at Guds folk skulle få: «De skal bygge hus som de selv får bo i . . . De skal ikke bygge så andre får bo.» (Jes. 65: 21, 22) Når Guds vilje skjer jorden over, vil således ingen behøve å være bekymret på grunn av boligproblemer.

Hva så med dårlig helse, som skaper bekymring hos så mange? Vel, Guds Ord forsikrer oss at Jehova er i stand til å fjerne sykdommer. (5. Mos. 7: 15) I henhold til en av evangelieberetningene helbredet Guds Sønn, Jesus Kristus, «alle som var syke. Slik skulle det bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer». (Matt. 8: 16, 17; se også Jesaja 53: 4.) Det er derfor ingen grunn til å nære bekymring for at ikke sykdommene skal bli fjernet under Rikets herredømme.

Men Jesus helbredet ikke bare utallige mennesker. Han var også i stand til å fjerne den sorg som er knyttet til døden. Hvordan? Ved å bringe døde tilbake til livet. Tenk for eksempel på hvordan bekymring og sorg ble fjernet da han oppreiste sønnen til enken fra Nain! (Luk. 7: 11—17) Og tenk på den glede det vakte at Jesus oppreiste sin venn Lasarus fra Betania fra de døde! (Joh. 11: 1, 30—44) Da Kristus var på jorden, forsikret han at ’de som er i gravene, skal høre hans røst og komme fram’. (Joh. 5: 28, 29) Det er klart at dette løftet vil bli oppfylt, for Jesus var jo i stand til å oppreise døde da han var på jorden. — Apg. 24: 15.

’Jehovas dag’ skal gjøre slutt på ondskap og sorger og bekymringer. For en velsignelse det vil være! Hvor herlig blir det ikke å leve når ingen lenger behøver å ha bekymringer på grunn av mat, klær og husly, når sykdommer viker plassen for sunnhet og kraft, og når oppstandelser trer i stedet for død og begravelser! Ja, det vil virkelig bli en glede å leve når sorger og bekymringer er borte for alltid.