til å bruke mot dem: «Ormeyngel ! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! . . . Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.» — Mark. 6: 18; Luk. 3: 7—14.

Betydningen av Johannes’ dåp

Samtidig med at Johannes forkynte, døpte han også. Hvorfor? Tok denne dåp på noen måte, bokstavelig eller figurlig, bort syndene til de israelitter som ble døpt? Dette er den tanke kristenheten i alminnelighet har, for de fleste religiøse samfunn lærer at hensikten med dåpen er å vaske bort den synd som er nedarvet fra Adam. Bibelen støtter imidlertid ikke en slik slutning.

Legg for det første merke til at Johannes bare ble sendt til Israels folk, for å gjøre dem rede til å ta imot sin Messias. (Ap. gj. 13: 24) Legg også merke til at Johannes’ dåp var noe annet enn og forskjellig fra den dåp som ble utført i Jesu navn, for ellers ville ikke Paulus ha gjendøpt noen disipler i Efesus i Kristi Jesu navn, men ville ha vært tilfreds med at de var blitt døpt med Johannes’ dåp. (Ap. gj. 19: 1—6) Etter som formålet med Johannes’ forkynnelse var å frambringe en forandring av hjertetilstanden, en anger som kunne gjøre israelittene rede for sin Messias, ble de som angret på denne måten og bekjente sine synder, døpt av Johannes som en offentlig erkjennelse av dette. Det var angeren som førte til «syndenes forlatelse,» selve dåpen var på grunn av deres anger, eller betinget av den, et tegn eller bilde på angeren.

Særlig de moderne oversettelser av de kristne greske skrifter gjør dette klart. Ifølge dem sa Johannes døperen i Matteus 3: 11: «Hva meg angår, så døper jeg dere med vann fordi dere omvender dere: (NW) «Jeg døper dere i vann som et tegn på deres anger.» (AT) «Jeg døper dere i vann som et bilde på deres anger.» (C. B. Williams) Ifølge moderne oversettelser sies det i Lukas 3: 3 at Johannes døperen kom eller gikk omkring og «forkynte dåp for dem som angret til syndenes forlatelse» (NW); «forkynte en dåp som var betinget av anger» (Williams); «forkynte en dåp hvorved mennesker angret for å få sine synder forlatt.» — Knox.

Den samme mening kommer klart fram i den måten disse oversettelsene gjengir Paulus’ ord til Efeserne på angående Johannes’ dåp, slik den er omtalt i Apostlenes gjerninger 19: 4: «Johannes døpte med dåpen for dem som angrer [randbm., angerens dåp].» (NW) «Johannes’ dåp var en dåp som tegn på anger.» (AT) «Johannes døpte med en dåp som var et uttrykk for anger.» (Williams) Det foregående viser klart at det var synderens anger, ikke Guds tilgivelse, som ble billedlig framstilt ved dåpen.

At dette var de første kristnes oppfatning, kommer tydelig fram i en fotnote i Williams’ oversettelse som forklarer gjengivelsen av Apostlenes gjerninger 2: 38 som følger: «Dere må angre — og som et uttrykk for det, bør dere alle bli døpt i Jesu Kristi navn — forat dere kan få deres synder tilgitt.» Fotnoten sier at det forklarende setningsleddet «som et uttrykk for det» blir «antydet av sammenhengen og bruken i den første menighet».

Etter som Johannes døpte med «angerens dåp», kunne han ikke forstå hvorfor Jesus kom til ham for å bli døpt: «Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg?» Jesus tok seg ikke tid til å forklare det, men sa ganske enkelt: «La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet.» — Matt. 3: 13—15.

Hvorfor forlangte Jesus å bli døpt, enda han ikke hadde noen synder å angre? Hvilken betydning legger Bibelen i hans dåp? Svarene på disse og lignende spørsmål om dåpen vil bli gitt i etterfølgende artikkel, som vi henviser leserne til.

Betydningen av dåpen i vår tid

VI HAR lagt merke til at Johannes’ dåp bare var for jødene. Vi har også sett at den var en del av hans forberedelsesarbeid for å gjøre jødene rede til å ta imot sin Messias. Vi har også sett at den var et bilde, ikke på det som Gud gjorde når han tilga deres synder, men på det de selv gjorde ved at de angret, og at den var noe annet enn og forskjellig fra den dåpen som ble utført i Kristi Jesu navn.

Hva er betydningen av dåpen i dag? Etter som den utføres i lydighet mot Jesu befaling, er det rimelig å trekke den slutning at den også må være en etterligning av det eksempel han satte. Da dette er tilfelle, må betydningen av dåpen for hans etterfølgere i dag være den samme som betydningen av hans dåp. Og hvilken betydning hadde så den? Den var et symbol eller et bilde, utført offentlig, som viste at han hadde innvigd seg til å gjøre sin Fars vilje, slik denne vilje var gitt til kjenne for ham i hans Fars Ord.

Dette kommer tydelig fram i Salme 40: 8, 9, som Paulus i Hebreerne 10: 5, 7 anvender på Jesus Kristus: «Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.»

Paulus anvender denne profetien på den tiden da Jesus kom inn i verden. Når var det? Var det da han ble