på grunnlag av det de selv hørte Jesus si. Bibelens beretning forteller: «De sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nå at han sannelig er verdens frelser.» — Joh. 4: 39—42.

Selv om Jesus vanligvis sa til folk at de ikke skulle bekjentgjøre hans mirakler og si at han var Messias, forteller Bibelen om en unntagelse som vi bør merke oss. Dette skjedde i forbindelse med at han helbredet to demonbesatte menn i gadarenernes bygd. Jesus lot de demonene som han hadde drevet ut av mennene, fare inn i en svinehjord. Dette førte til at hele hjorden på cirka 2000 svin styrtet seg ut over et stup og druknet i Gennesaret-sjøen. De som bodde der, ble så foruroliget over dette at de ba Jesus om å dra bort fra området. (Matt. 8: 28—34; Mark. 5: 11—17) Da Jesus gikk om bord i en båt, ba en av dem som hadde vært besatt, «om å få være med ham. Og [Jesus] ga ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot deg, og at han har miskunnet seg over deg!» — Mark. 5: 18, 19.

Selv om denne befalingen til den tidligere demonbesatte var en unntagelse, tjente den uten tvil Jesu hensikt. Den helbredede mannen kunne forkynne blant folk som Guds Sønn bare hadde begrenset forbindelse med, særlig i betraktning av at han var blitt bedt om å forlate det området. Bare det at mannen var der, ville utgjøre et vitnesbyrd om Jesu makt til å gjøre godt og oppveie den lite gunstige omtale han uten tvil fikk på grunn av den svinehjorden som hadde gått tapt.

Da Jesus hadde fart opp til himmelen, var det ikke lenger mulig for enkeltpersoner å høre hans ord og se hans gjerninger. Nå, da alle bevisene forelå, var tiden inne til å frambære et offentlig vitnesbyrd om at Jesus var Messias. Like før sin himmelfart hadde Jesus selv sagt til sine etterfølgere: «I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Jehova Gud stadfestet disse vitnenes sannferdighet ved at han satte dem i stand til å utføre mektige gjerninger og å tale på fremmede språk som de aldri hadde lært. — Heb. 2: 3, 4.

Med tiden ble begivenhetene i Jesu jordiske liv og mange av de ting Jesus hadde sagt, skrevet ned. I overensstemmelse med det juridiske prinsipp at enhver sak står fast etter to eller tre vitners utsagn, sørget Jehova Gud for at det ble nedskrevet fire atskilte beretninger om hans Sønns virksomhet på jorden. (5 Mos. 19: 15) Det er derfor ingen i vår tid som behøver å basere sin tro på muntlige tradisjoner og ting som er blitt fortalt fra mann til mann i århundrenes løp. Når en undersøker de bibelske bøkene Matteus, Markus, Lukas og Johannes, kan en selv avgjøre om de kjensgjerninger som blir framholdt der, beviser at Jesus virkelig er Messias.

Det er tydelig at Jesu forbud mot å bekjentgjøre hans identitet og hans mirakler var av midlertidig art. Mens Jesus selv var her på jorden, ville han at folk skulle tro på ham som Messias på grunn av det de personlig så og hørte, slik apostlene og disiplene gjorde. Og det viktigste er at Jesus i og med at han ikke ønsket noen publisitet, oppfylte profetiene, noe som i seg selv er et bevis for at han er Messias.

Utallige insekter

Hvert år oppdager forskere mellom 7000 og 10 000 nye insektslag. En kjenner allerede over 800 000 arter, og noen autoriteter mener at hvis en kjente alle insektarter på jorden, ville en komme opp i over en million.